Jeg har i grunnen alltid slitt med å finne klær som passer. Og passa de, så likte jeg ikke det jeg så i speilet. Jeg har "bodd" i avdelinger kalt XLNT, Generous og BiB, og sjøl om navna er fine, så er det slett ikke sikkert klærne er det. Det eneste positive var i grunnen at str 48/50 ikke hadde en drøss X-er foran L-en
For et par uker sia oppdaga jeg til min store overraskelse at jeg kunne kjøpe BHer på Cubus. -Jeg som har vært avhengig av å reise langt for å finne spesielforretninger som har G-cup og liten nok omkrets. Tror ikke innkjøperne i kleskjedene helt har forstått hvordan forholdet mellom omkrets og cup fungerer, gitt...
I går dro jeg innom KappAhl og fant meg noen kule topper. Raska med meg to stykker i str 44/46 og strena rett mot prøverommet. Men... jeg drukna jo i dem! Jeg måtte ned i 40/42, og gikk rett og slett bananas. Halv pris av rød pris, normal størrelse, og jeg så sjøl at jeg var fin. Jeg husker ikke sist jeg hadde en sånn opplevelse.
I dag har jeg prøvd alle klærne mine. Kasta to utslitte bukser og fylte en IKEA-bag med for store klær, og tok fram alle de fine gamle klærne jeg har hatt liggende på vent. Noen av dem endte i gibortposen også.
Nå sitter jeg her, har ett eneste plagg som er for lite og blåser i grunnen en laaang mars i at vekta har stått stille sia påske og tickeren forteller at jeg har atten kilo igjen. For du gode himmel... Nesten alle klærne mine er i str 40/42!
Det er nesten så jeg bir redd for å gå ned atten kilo til...
Kan jeg spørre om noe?
Er det sånn at du ikke egentlig har gått ned i vekt, men allikevel har minket i størrelse?
Jeg har nemlig litt samme erfaring her... vekta har stått stille i 4 uker og målbåndet har heller ikke noe å snakke om, men fasongen er tydeligvis helt forandret for jeg har gått ned en klesstørrelse:confused:
Noe har åpenbart skjedd ja. Vekta er veldig nær den samme som den var i mars/april, men jeg har nok en annen kropps-sammensetning enn jeg hadde da. Det er offisiell veiing og måling om ei uke, så jeg er spent på resultata da.
-Og så mye bedre som jeg ser ut med klær som passer!
KJEMPEBRA :heia: :heia:
Du må være kjempestolt, og det har du ALL grunn til og være :) Var veldig motiverende og lese det du skrev. og kjenner jeg glder meg til å kunne handle klær i 40/42 (spesielt bukser). Og ble enda mere mortivert når jeg leste herre :)
Og det er jo ikke antall kg som teller, men (i mine øyne) antall ca. Og at man føler seg vell med kroppen :D
Takk til deg også, Chalos :)
Det er alltid gøy å kunne motivere noen, og deilig å bli motivert.
Jeg ser av tickeren din at vi ligger omtrent på samme sted og har samme målsetning. Kanskje klarer vi å holde følge? Masse lykke til på veien mot 70 og 80!
Åh, det er så herlig! Jeg gleder meg sammen med deg! Har selv gått ned ca fem klesstørrelser, enda mer om man ser på ytterpunktene. Det er uttert fantastisk! Jeg gråt faktisk den dagen jeg skled inn i et par olabukser i 30 tommer, tenk det! Det er jo faktisk en "normal" størrelse! :geip: Sist jeg kjøpte meg en olabukse var i 93/94, og den var 36 tommer, og jeg har siden vært større enn det.
Yay you! :heia:
Åja, jeg jubler med deg! Må tenke på det de dagene jeg henger meg opp i de siste 7-8 kiloene som ikke vil forsvinne - jeg har jo allerede gått fra størrelse 48 til 40 i bukser, og fra L til S på overkroppen. Kan jo ikke være så innmari stor da, selv om speilet er fullt av flodhester iblant... :p
Jøss! Fantastisk å lese! Jeg gikk ned en del kilo for noen år siden og jeg shoppet masse klær og følte meg så bra, og den følelsen savner jeg veldig. Har nå gått opp igjen det jeg slanket meg den gangen så jeg håper jeg greier det med lavkarbo. Inspirasjon!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
