Siden jeg skrev introduksjonen min, og fikk så gode tilbakemeldinger fra dere, har jeg ikke gått på vekta..
Det har vært så vanskelig å beholde motivasjonen før når jeg har sett at tallene har gått oppover eller i beste fall stått stille, og denne gangen har jeg ikke villet ødelegge dette...
Jeg har villet gi det en skikkelig sjanse, for jeg har tross alt merket andre gode helseeffekter av å holde meg unna karbohydrater (færre antibiotikakurer), og selv om vekta tidligere ikke har rørt seg i riktig retning tenkte jeg at jeg må gi det en sjanse over en lengre periode av rent helsemessige årsaker for å se om det kunne bli noen bedring...
Jeg har lang vei å gå med tanke på helsa også, men denne gangen lovet jeg meg selv å tenke grundig over hvor lang tid kroppen min har slitt også, og at jeg skal la den få tid til å jobbe seg gjennom dette.
Jeg reduserte derfor karbohydratene ennå mer, og økte på inntaket av fett gjennom laks, ørret, egg, rapsolje bl.a, og minsket litt på melkeprodukter litt mer tilfeldig... og da jeg skulle prøve nå for å se om jeg hadde gått oppover på vekten hadde jeg gått ned 1,8 kg!!
For meg er det enormt, for jeg sliter sånn med veien ned i vekt, og jeg tør nesten ikke å tro på det en gang...
En del av meg holder nemlig fast på det at jeg sovnet tidlig i går, helt utslitt, og da fikk jeg jo ikke spist det siste måltidet jeg pleier, så kanskje jeg bare har mindre mat i magesekken på tidspunktet jeg veide meg... men uansett ville vel ikke den kveldsmaten veid 1,8 kg...
Så kanskje jeg faktisk kan tillate meg å bli litt rørt?
I så fall betyr det så mye...
God morgen :) Du har vert kjempeflink :suss:
Syns godt du kan tillate deg å tro på vekta. Og tenk på helsegevinsten ellers da. :heia: :heia:
Ønsker deg en super dag, Restart.
Av og til skulle jeg ønske at dette ikke var anonymt heller, for jeg ville gjerne sendt en mer personlig takk i posten til noen av dere som har gjort dette mulig, for det er dere som har hjulpet meg på så mange måter nå...
Men samtidig ser jeg jo at det er viktig at det er anonymt på mange måter for at man lettere skal kunne være helt ærlige om de tingene som er mer sårbare også, og nettopp den delen av prosessen hadde jeg nok ikke klart hvis det ikke var anonymt.
Men vit at det er et menneske bak denne anonymiteten som er så utrolig takknemlig for dere...
Det er snakk om et menneske som har slitt på veldig mange områder i mange år, og som nå plutselig har merket et par drømmer...
Drømmer som hittil har vært utenfor rekkevidde i mange år fordi helseproblemene har begrenset mulighetene, og tårene trillet fordi jeg plutselig tok meg i å (i et par sekunder) drømme om noe med et visst håp i det...
Det håpet har jeg ikke hatt på veldig mange år, og det rørte meg å oppleve det...
Jeg har veldig lang vei frem, så denne prosessen må få ta tid, men det er en så stor motivasjon i seg selv å ha fått oppleve at jeg kanskje faktisk kanskje kan tillate meg å drømme noen små drømmer...
Så takk...
Takk for at dere hjalp meg så mye rundt introduksjonen min, for jeg trengte dere så veldig over den kneika..., og det er godt å vite at dere finnes her.
Vær så snill å takk dere selv for meg for at dere nådde frem.
:klem: Det er godt å vite at en ikke er aleine. Anonym eller ei. Dette forumet har hjulpet meg utrolig mye. Både når det gjelder å face problemet og ikke minst å holde mot og motivasjon oppe. Vi får bare fortsette å stå på.
Herleg! :heia: Gratulerer! Det er DU som har gjort jobben, så ver for all del stolt av det! :heia: Dette forumet ER verkeleg god hjelp! Men hugs at det er DU som har gjort jobben! :ja:
Men et tips, vei deg på samme tid på morgenen, en gang i blant om du vil, men da vet du at magen er tom;)
Kjenner meg igjen i det du skriver, har aldri før fått slik bedring som nå helsemessig, og bieffekten med vektnedgang føles som en bonus:D blir av og til litt opphengt i vekta, men selv om jeg nå nesten står stille, så endres målene!
:o Takk...! Det er i så fall helt utrolig hvis jobbingen min med å komme hit har hatt noe for seg, for det har vært en lang prosess, men jeg tror...hmm... hvordan skal jeg få forklart det..
Jeg tror mye av det har med viljestyrke og tro på at man må holde på en stund, men så er det akkurat som om kroppen hjelper til etterhvert ved å balansere seg bedre...
Abstinensene blir lettere å takle, suget mindre, og det er tydelig at det er en fysisk prosess i kroppen...
Jeg har bivirkninger, og mange rare reaksjoner, men det er akkurat som om kroppen jobber ..riktigere.. mot målet...
At noe renses opp, og er på vei fremover...
Og det gjør det så mye lettere å stå på videre...
Og det hadde nok vært en god ide det der å måle seg, men jeg synes buksa hadde blitt litt større...
Er bare så vant til å stagnere at jeg automatisk trodde jeg hadde "gått den inn"...
Men det er tydelig noe som skjer...og det er en utrolig følelse hvis det stemmer...
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
