Dolly sa for siden:
Det utbrøt 3-åringen min i dag i det en veldig overvektig ung gutt som bor i blokka vår kjørte avgårde i dag på den elektriske rullestolen sin.... Han hørte det garantert...
Hva gjør man da? Tenker det var sårende ord for gutten...
TigerTove sa for siden:
Det er vel ikke stort å gjøre med, annet enn å prøve å forhindre at det skjer igjen. Gutten din mente det jo ikke vondt, men han trenger å få vite at å si sånne ting høyt kan gjøre andre lei seg. Hvis gutten i rullestol er syk på noen måte går det jo ann å forklare at hvis man sitter stille hele tiden er det naturlig å legge på seg.
Vibeke-67 sa for siden:
Tja, det var jo sant? Du kan jo forklare for gutten din at det kan være sårende for andre å høre sånt. Men ikke lett.
Cassiopeia sa for siden:
Det er kanskje rette dagen for å lære 3-åringen at alt man sier skal være sant, men man trenger ikke si alt som er sant?
Det er ei lang lekse å lære, men man kan ikke starte på den læringa før man har en situasjon å ta utgangspunkt i. -Og da må man gjøre det der og da, på en måte som ungen forstår.
Okie sa for siden:
:o mine to på 3 sto og lo av en gutt på besøk i nabohuset. "han er rar" sa de igjen og igjen. Prøvde å si at det ikke er pent og greier, men fy å flaut.
Hva annet kan en gjøre enn å forklare til de og spørre omde syns det er ålreit om noen hadde gjort det samme til de. Mine er nå bare 3, men jeg håper de lærer etterhvert :o
Dolly sa for siden:
Heh rart å se at alle tar utgangspunkt i at 3åringen min er en gutt... Men hun er jente altså... Ikke at det har noen betydning... Hun er netopp blitt 3 og har bedre språk enn forstand... Ser ut som hun er knapt 2, men sier alt hun tenker på der og da... Og har ikke antenner på det området... Jeg sa at det ikke er fint å si det og at han blir lei seg når du sier sånn, som jeg har gjort alle de gangene hun spør folk om de har baby i magen... Og sier du har stor mage til de med helt flate mager bare for de har større kropp og mage enn hun... Hun har også spurt folk om hun kan se puppå deres...
Håper det bedrer seg med tiden.. Sukk
Vibeke-67 sa for siden:
Interessant ja, at vi alle trodde det var en gutt!
Det er litt vanskelig med barn som har så godt språk men ikke forstår. Men at det bedrer seg, det kan du være trygg på.
Synes det er helt naturlig å ville se puppene til folk:p hvorfor ikke?
Snuppa mi er snart 2 år og kan finne på å stirre måpende på svarte mennesker, virkelig stirre! Men for henne er det jo ikke snakk om å være slem eller noe, det er jo bare helt naturlig for henne. Selv om vi bor på en plass som er veldig flerkulturell omgås hun jo mest med hvite, så da blir det noe annerledes for henne, som jeg tror hun fasineres av. Antenner får de tidsnok.
Echo sa for siden:
Jeg fortalte mine barn at man ikke snakke høyt om "sånne ting". Personen det gjaldt kunne bli lei seg. Vi kunne heller snakke om det når vi kom hjem hvis det var noe. Det resulterte i en høy og klar barnestemme som utbrøt "Mamma, han der, han skal vi snakke om når vi kommer hjem"
Skal ikke være lett, gitt:D
MarTar sa for siden:
Dette minner meg om en bok jeg leste av Per Solvang, "Annerledes" (2002), hvor han blant annet forteller om sitt eget hårtap i ung alder (pga sykdom). Et barn hadde kommentert en gang til moren sin at han ikke hadde noe hår, hvor moren hadde svart barnet "Ja, tror du ikke at han vet det?". Ikke sarkastisk på noen måte, men bare lett irettesettende og spørrende. Og han hadde iallfall satt veldig pris på den måten som moren håndterte den kommentaren på. :)
Men det er neimen ikke lett å vite hva man skal svare i slike situasjoner. Men jeg tenker at barn gjerne vil ha en enkel og grei forklaring, og det vi "normaliserer" for dem, er jo det de lærer som normalt. Altså at det er variasjon og at folk er forskjellige. :)
ElisaT sa for siden:
Tenkte i mitt stille sinn, er det ikke fra barn og fulle folk man får høre sannheten?
Når det gjelder fedme er det aldri hyggelig med bemerkninger, og jeg synes det er viktig å gjøre barna klar over dette. Men jeg har en kompis med bare ett ben som synes det er befriende med barn som tør å spørre kontra voksne som bare tenker sitt. Vanskelig balansegang!
Datteren til venner av oss var veldig opptatt av hekser som barn, og alle med krokete nese var potensielle hekser. Og hun var heller ikke redd for å spørre om de var hekser heller. For å si det pent satte hun sine foreldre i endel pinlige situasjoner :D
Hvordan lære barn takt og tone på en enkel måte? Jeg har alltid prøvd å prente inn at "har du ikke noe pent å si trenger du ikke å si det".
Cyan sa for siden:
Men så var det dette med å vite hva som er pent og si og ikke da. Jeg har fått en sånn "Hun var stor"-bemerkning en gang. Det var en kvinne som hadde med sin lille sønn på ca 3 år i svømmehallen. I dusjen sto han og så på alle damene rundt seg, så pekte han på meg og sa høyt "Hun der har større mage enn deg, mamma". Moren ble veldig flau, men jeg syntes jo bare det var komisk for det var åpenbart at dette barnet bare konstaterte fakta uten å tenke så mye på om det var greit å si eller ikke. Denne ungen pekte også på andre og sammenlignet kroppene deres med mammaens sin.Jeg innbiller meg at det kan være vanskelig å lære små barn at alle kropper/utseende er forskjellige og at det er helt normalt og samtidig få dem til å forstå at noen kan bli lei seg dersom man f.eks. sier at noen har stor mage (hvis det er normalt hvorfor blir man lei seg for å høre det?).
Fruitdrops sa for siden:
Hehe, har blitt fortalt at jeg gjorde akkurat det samme når jeg var liten :rolleyes:
Men små barn sier bare det de mener, og må rett og slett læres at det er ikke pent da personen kan bli såret. Må sikkert igjennom flere sånne episoder før de skjønner det
Kanutten sa for siden:
Sant og sant... Som jeg har sagt tidligere, alt er relativt! Det spørs hva man har som utgangspunkt.
Kanutten sa for siden:
:love:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.