Jeg har så riktige intensjoner, og så er det ikke under kontroll likevel...
Har klart å holde meg unna absolutt det meste av karbohydrater i dag, men likevel er det jo altfor mye mat...
Innser vel fortvilet at jeg ikke kommer til å gå ned hvis jeg fortsetter som dette!
Skal prøve å se om jeg husker alt....
2 Ryvita knekkebrød med 1 porsjonspakning (de runde boksene) makrell i tomat på hver og salatblader. 2 Omega3 piller.
Omelett med 2 egg, et par ss melk, salt og pepper (stekt i margarin. Leste nå etterpå at det burde vært smør) og spinatblader, bønnespirer og pinjekjerner ved siden av.
Mer salat (spinat, bønnespirer og pinjekjerner)
En pose rå brokkoli og blomkål buketter som snacks.
En pose frosne grønnsaker (blomkål og brokkoli) kokt med 4 skiver Synnøve Finden lett gulost. (Må spise opp det jeg har i kjøleskapet. Klarer ikke å kaste det).
Resten av salaten (m/pinjekjerner, spinat og bønnespirer igjen) og en halv kylling (u/skinn siden jeg ikke visste om de krydderene var feil)
2 hardkokte egg og 100 g kokt skinke.
Og ved siden av har jeg drukket 4 l vann og to kopper koffeinfri te.
Jeg er jo ikke god nok på rent fett, men det har jo blitt 4 egg, Omega3 piller, 2 bokser makrell i tomat,30 gr pinjekjerner (med 50,3g fett per 100 gr), 4 skiver ost, 100gr kokt skinke, en halv kylling, 2 Ryvita og en hel haug grønnsaker. Virkelig en hel haug spinat, brokkoli, blomkål og bønnespirer!
Og da har jeg vært så disiplinert som overhodet mulig for meg...
Det ser kanskje ikke så mye ut skrevet ned, men det var seriøst 7 måltider, for det var store porsjoner, og dette skal liksom være en dag med full kontroll etter en dag i går da det virkelig gikk skeis. (Da snakker vi 10 kylling og kalkun grillpølser i tillegg til mange måltider i går... sukk).
Trodde derfor jeg skulle klare å leve mer kontrollert i dag med verdens beste motivasjon.
Men hvorfor trenger jeg da 7 måltider...
I dag skulle jeg jo hente meg litt inn fra i går som var en så vond dag.
Jeg synes ikke dette hørtes så fryktelig mye ut, nå vet jeg jo ikke hvor høy/tung du er, men kanskje du trenger såpass. Har du lagt inn på diett.no og fått en oversikt?
Lindberg anbefaler jo små hyppige måltider (5-6 til dagen) og begrensninger i fett. Vil bare nok en gang minne deg på at såpass med kh som Lindeberg anbefaler såkan du ikke kjøre på med ubegrenset fett. Ligger du over ca 70 g kh daglig (jmf "Bedre uten brød" av Lutz) må fettet reduseres, kommer du under det kan du øke på med fett og metthetsfølelsen blir større. Det er også viktig å få i seg ca 1 g protein per kg kroppsvekt, f.eks har kylling filet ca 24 g proten per 100 g. Dette finner du lette på næringsinnholde.no, matvareguiden eller diett.no.
Prøv å ikke fokuser så mye på hvor mye du spiser nå i begynnelsen (det er ikke så nøye), fokuser heller på å spise riktig mat og kjenn på hvordan du føler deg, finn ut når du er sulten og når du fyser. Når de gode vanene er på plass og evt vektnedgang uteblir kan du begynne å se på mengder, men det er i såfall langt frem i tid. Det er også viktig å fokusere på alt du kan spise fremfor alt du ikke kan spise. Lite tips kan være å kutte ryvitaen og heller lage Nannahs supergode knekkebrød, da er du enda et lite steg videre i nedtrappingen din av kh.
Stå på dette klarer du og husk å fokuserer på det positive. Ikke tenkpå mengder, tenk heller hva. Og fortsatt lykke til :)
Det virker som om du bruker mat som trøst eller substitutt for følelser? Jeg har vært der selv og det er en ond sirkel som det er vanskelig å komme ut av. Kanskje spiser du ikke bare når du er sulten, men også når du bare har lyst på noe eller har det vondt? Og kanskje lager du deg alt for mye mat også spiser du alt selv om du egentlig er mett, blir litt småkvalm og føler deg ekkel? En form for avstraffelse. JEg sier ikke dette for å være ekkel, men bare gjøre deg oppmerksom på at det kanskje er noe du bør tenke på og kanskje jobbe med og kanskje få hjelp til å jobbe med det.
Uansett et lite tips er å planlegge litt på forhånd. Planlegg 5-6 fornuftige måltid ut i fra Lindberg sin bok (har du den ikke skaff den) følg dette slavisk et par dager og se hvordan du føler deg. Kanskje du trenger mindre mat enn du tror? Vær uansett nøye med å loggføre det du spiser.
Jeg er absolutt oppmerksom på det med følelsesmessig spising, og forsøker å se om det er grunnen, men selv om det til tider kan være noe i det jeg må være oppmerksom på virker mye av dette faktisk fysisk...
Mer som om det er en ubalanse som må rettes opp.
Der man skulle skrive en introduksjon skrev jeg litt om hvordan jeg har levd på et ekstremt høykarbokosthold over mange år, og det virker som kroppen jobber hardt nå for å omstille seg i en ganske lang periode etterpå..
For, det er rent fysiske reaksjoner som jeg selv ikke ser har noen psykisk grunn der og da også.
Jeg mener ikke at man skal undervurdere psyken, for det er en alvorlig ting å vurdere, men det er en fysisk del av det her som jeg tror kroppen jobber hardt med å balansere.
F.eks begynner jeg ofte å skjelve lett på hendene ca 15-20 min etter jeg har spist middag. Som om jeg må roe kroppen med noe karbohydrat...og det trenger ikke å være noe stort...
Det holder med en bit sitron Fox, en brødskive e.lign. Selv om jeg ikke er sulten.
Hvis jeg ikke spiser først har jeg ikke behov for noe karbohydrat da, så det virker som kroppen er helt i ubalanse...
Kanskje den bare krever en lengra periode på å få omstille seg, men hadde jo håpet at den ville roe seg så lenge den får tilført riktig og god næring i store nok mengder nå...
Dette er virkelig vanskelig.
Men jeg har absolutt respekt for alle sider ved dette, og skal absolutt være oppmerksom på det og loggføre som du foreslo.
Har du vært hos legen og blitt sjekka? Nå er ikke jeg noen ekspert men det er mulig at det kan være andre bakenforliggende årsaker enn bare kostholdsomleggingen. Tar du noen kosttilskudd?
Jeg vet mange leger ikke er så lavkarbo vennlige, men kanskje du skulle prøve allikevel å få tatt en del prøver?
Først og fremst, jeg vil anbefale deg en tur til legen hvis du allerede ikke har vært der. Hadde litt av de samme symtomene som deg og fikk da målt langtidssukkeret, det var på grensen til hva det burde være, altså for høyt til å være normalt, men såvidt under det de ville kalt diabetes. Der og da bestemte jeg meg at diabetes ikke var et alternativ, hadde tenkt å henge meg på Lindberg, men valgte i stedet LCHF, det gjorde susen.
Blodsukkeret er normalt og ikke minst jevnt, kiloene har forsvunnet(-22,5 kg, har 6,5 igjen) siden september.
Med tidligere spiseforstyrrelse, dvs perioder helt uten mat før perioder med overspising, som igjen førte til null mat igjen, gjorde til at jeg ikke må tenke slanking overhode. Derfor har jeg nektet å begrense grønnsaker som vokser over jorden. Grønnsaker er sundt, ferdig diskutert:)
Med noen få justeringer ser det ut som du er på god vei, bare kutt ut alle lettmat-greier(+margarin), der er fettet fjernet/minket, men mer karbo/sukker i stedet:(
Gubben min var som deg før kroppen hans hadde omstillet seg til lavkarbo. Før, da han spiste potet/ris/pasta som tilbehør, var det ganske ekstremt. Han kom såvidt inn i stua etter middag før han MÅTTE ha noe søtt.
Jeg målte blodsukkeret hans flere ganger og det viste seg at middagen fikk blodsukkeret hans veldig kjapt opp og så datt det veldig kjapt ned igjen, og da kom søtsuget. Han har ikke diabetes, men blodsukkeret reagerer veldig kjapt på maten han spiser.
Nå er kroppen hans blitt vant med lite karber og mye fett, og skjelvingen er nå borte. Behovet for å stappe noe i seg etter middag er der fremdeles. Men nå holder det at han tar seg f.eks. noen peanøtter, og så gir det seg.
Det er faktisk rart! Men i dag har jeg holdt meg helt unna karbohydrater bortsett fra det som er i spinatblader, kylling og egg, mens jeg har passet på å få i meg pinjekjerner i salaten i tillegg, og godt fett gjennom olje (i tillegg til det som er i eggene), og jeg har en helt annen kontroll i dag...
Kan jeg være så overfølsom for karbohydrater at suget påvirkes i så stor grad...?
Nå har jeg jo en overraskende bra dag matmessig....
Dette er jo helt utrolig...
Takk for at dere svarte.
Legen har ferie nå, men jeg skal til en sjekk om en måneds tid, for å få sjekket ut alt ordentlig..
Kommer ikke over dette... Det er faktisk en annen ro i kroppen i dag...
Det kan høres ut som om det er blodsukkeret ditt som erter deg ja, rask opp og raskt ned igjen, da føler man seg enten veldig sulten igjen eller man har lyst til å robbe sjokoladeskåla.
Det skal jeg absolutt gjøre, og det er nok et eller annet med blodsukkeret.. for jeg har overraskende like reaksjoner til tider som når venninnen min med Diabetes 1 har føling.
Hun har ment i alle år at jeg må ha sukkersyke, men jeg har jo aldri fått påvist det, men skal absolutt lese mer om dette og spørre legen min om mulige undersøkelser...
Herregud, der er jo svaret på hva det er som feiler meg...:eek:.. kanskje jeg burde si feilte meg, da mange av symptomene har blitt borte med et ketogent kosthold....:)
Er vel ingen vits i å ta prøver og slikt nå når jeg har endret kostholdet...?
Sukkerbelastning er i alle tilfelle helt forhakkandes j@vlig å ta.
Er det ikke fint å vite at du ikke har hatt diabetes, men omtrent det motsatte? :) Det kan være et forstadie for ingen tvil om at det sliter på kroppen, men diabetes er ikke den eneste sykdommen det kan være. :rolleyes:
Jo, men min mor som er 91 har hatt de samme symptomene i alle de år, og hun fikk diagnosen aldersdiabetes som 80-åring... Bra jeg slipper det.... Takk for at du la inn tipset....hadde aldri kommet på det selv.... :DKlem:D
Nå skal jeg si fra til en av mine søstre som jeg mistenker kan ha det samme..... :)
Når jeg leser om det har det alle symptomene jeg har slitt med så lenge, helt ned til skjelvingene og anfallene der jeg har besvimt, og de kommenterer til og med melkeallergi som en ting de er oppmerksomme på, og for å ikke gå for mye inn på alle enkeltsymptomene må jeg bare si at det var utrolig...
Tusen takk... Det er spennende lesning...
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
