For et par år siden hørte jeg for første gang om denne dietten, og tenkte "hah, for godt til å være sant - selvsagt funker det ikke".
I løpet av det siste året har jeg hørt om flere som er på den, og som raser ned i vekt. Et par av mine beste venner krymper omtrent rett foran øynene mine, og sverger til mye fett og lite karbo. Jeg ser med mine egne to øyne at det er effektiv.
Likevel har jeg en liten stemme inne i hodet mitt som sier at "men det er DEM. Dette kommer ikke til å virke på DEG. Bare kos deg med iskremen din du, ketolyse vil ikke virke for deg uansett". Så jeg gjør det. Jeg tenker at jeg skal styre unna karboene, men så snart en fristelse viser seg (og det kan være hva som helst; is, pasta, ris, hvitløksbrød, frukt, potetmos ...) ramler jeg rett tilbake til "det virker nok ikke på meg"-holdningen. Jeg har prøvd så mye annet tidligere som ikke har hatt nevneverdig effekt, annet enn å på sikt legge på enda flere kilo. I dag ligger jeg på hele 120 kilo!
Jeg sliter med motivasjonen før jeg i det hele tatt har begynt. Delvis pga. den ovennevnte grunnleggende mangelen på tro, og delvis fordi dietten innebærer at jeg må kutte ut absolutt ALT jeg synes er så godt. Ketolyse er ekstra vanskelig for meg, fordi jeg er ikke så glad i grønnsaker, og de få grønnsakene jeg faktisk liker er selvfølgelig de som man anbefales å styre unna. Jeg er heller ikke glad i dressinger og ting som er rømmebasert, og tåler ikke sterk mat. Dette gjør en ketolysemeny svært begrenset, for min del.
Eller gjør det det? Det er her jeg håper at et kunnskapsrikt forum kanskje kan hjelpe til.
Jeg vet at det finnes mye informasjon. Jeg har skummet gjennom den første nybegynner-tråden som er så stappfull av tips og linker at jeg nesten fikk hodepine. Jeg vet at det finnes en bok jeg burde lese. Jeg vet også at jeg sannsynligvis ikke kommer til å få lest den, eller noen annen stor mengde av nyttig informasjon, fordi det blir for mye på én gang.
Ikke bare er jeg feit, jeg sliter også med depresjon (mye på grunn av vekta). Dette gjør at jeg veldig lett blir sliten og overveldet, og slike store prosjekter som å sette meg inngående inn i en ny diett blir nært sagt umulig. Skulle jeg derimot få presentert de viktigste punktene først, og resten litt etter litt, er det større sjanse for at jeg vil klare å fordøye det, og forstå det.
Jeg vet ikke selv hva som er mest viktig å vite til å begynne med, men det er det kanskje noen andre som vet? Hittil består min ketolysediett av egg og bacon, kjøttdeig med smeltet ost over, og joikaboller. Dette blir veldig kjedelig i lengden, og er en meny som nærmest oppfordrer til at jeg skal sprekke.
Jeg vet ikke engang hva jeg helt konkret spør etter, annet enn hjelp. Kan noen hjelpe?
Ser at du er ganske overvektig og da tror jeg nesten at jeg kan love deg vektnedgang på lavkarbo. Men da må du gjøre det skikkelig, altså stå over høykarbomat.
Kan fortelle deg at jeg selv gikk på Atkinskur for 7-8 år siden. Var da kjempestreng med karboydratene og raus med fettet, og jeg gikk da ned over 40 kilo på vel 1 år.
Hadde mye å ta av da jeg veide 150 kilo når jeg startet kuren. :)
Hei! Jeg tror jeg ville anbefalt deg å lese Skalderman i steden for ketolyse. Han er flink til å forekle og kjører du strikt Skalderman slipper du tenke så mye på grønnsaker ;) Bare et forslag.
Håper energien og motivasjonen kommer seg etterhvert :)
Hei! Jeg startet på nært 125 kg med kostholdsendring. Etter en halvårsperiode på Reductil kom jeg meg ned til 106. Så ble tabletten forbudt og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Fra februar -10 til juli -10 gikk jeg opp til 111,3 kg, og da tok jeg nye grep. Hev meg på ketolysekuren etter råd fra fastlege, og har aldri angret siden. Med ketolyse har jeg gått ned snart 20 kg, til 92 kg.
De første grepene jeg kan anbefale deg å gjøre er å slutte sammenligne deg med vennene dine som går ned i vekt. Alle er forskjellige og kroppene takler ting forskjellig. Du må stå i mot fristelsene, tenk på helsa!
Fokuser på hvorfor du vil ned i vekt, sett deg små mål underveis som er overkommelige (ikke 5 kg innen 2 uker-typen) og mulige, eks. 115 kg uten tidsfrist. Har du noe du kan belønne deg med? Noe nytt i klesskapet? En tur til frisøren? Massasje? Fotpleie? Gjør dette til noe positivt!
Den maten du refererer til ville gjort meg gal. Det er jo ingen variasjon! Og joikaboller? Fyttikatta. Har du kommet deg inn i en måneds-tråd? Det er veldig hjelpsomt og motiverende å ha noen å snakke med, omså hverdagslige ting som berører deg i kostholdsomleggingen eller bare generelt. I den tråden jeg er har vi nærmest blitt en syforening... ;)
Kanskje du kan lese litt i denne? Har noen oppskrifter også.
Husk at dette skal være noe du kan takle, ikke enda en bekymring.
Enklere kan det ikke bli :)
I tillegg kjøper du ingenting i butikken som har over 5 kh per 100 gram.
Hvor mange kh inneholder joikabollene? Se på boksen.
Tror ikke disse bollene er rent kjøtt, og da betyr det som oftest at det inneholder en del kh.
Begynn med disse enkle reglene. Så er du godt i gang. Da kan du sakte men sikkert lese deg opp på ketolyse, Skaldeman osv.
Start en dagbok her inne. Da kan du skrive ned hvordan det går, samtidig som andre kan lese og gi deg tilbakemeldinger.
Du kommer til å gjøre feil! Det gjør man alltid, eneste måten å lære på ;)
Vær tålmodig! Lykke til, dette kan du OGSÅ klare! :D
Hei! Som "mislykket slanker" vil jeg gi deg et par tips som egentlig ikke har så mye med lavkarbo å gjøre, men jeg ser du er litt i den kategorien jeg føler jeg tilhører, nemlig de som er overvektige mest av emosjonelle grunner og stress.
Det kan være vanskelig nok å motivere seg for å legge om kostholdet i utgangspunktet, men selv om man klarer det og alt går veldig bra lenge, så vil det på et eller annet tidspunkt være noe som gjør at du ikke klarer å holde på motivasjonen lenger. Dvs det er utrolig viktig å ta tak i følelsene som ligger bak!
Jeg gikk ned en god del med Atkins (omtrent likt ketolyse), men etter at ting skjedde i livet mitt som gjorde at det var vanskelig å konsentrere seg om (og praktisk få til) et lavkarbokosthold, gikk jeg opp igjen i en fryktelig fart. Ikke fordi jeg skeiet ut så voldsomt mye, men fordi kroppen da var så lite vant med å forbrenne karbohydrater.
Jeg har vært borte i mange kostholdsretninger, men i dag følger jeg ingen. Jeg prøver bare å ikke få i meg særlig mye melkeprodukter og hvetemel fordi det har vist seg at kroppen min ikke tåler det spesielt godt. Ellers prøver jeg å leve etter prinsippet "best mulig kosthold til enhver tid". Jeg tenker faktisk ikke lavkarbo i det hele tatt, fordi det å forby noen matvarer for meg fører til at jeg får mye mer lyst på dem enn jeg ville fått hvis det ikke var forbudt ...
Jeg pleier ikke å si dette her inne, for det er på en måte litt å banne i kirka - dette er jo et lavkarboforum og svært mange her mener at det er det eneste sunne kostholdet. Men jeg tror man skal være positivt innstilt og motivert for dette kostholdet hvis man skal ha suksess med det - og selv da må man jobbe mye med seg selv underveis hvis man har utfordringer av typen du og jeg har. Man kan gå ned mye, men man går fort opp igjen dersom ikke det andre er på plass :)
Jeg tenker litt når jeg leser innlegget ditt, at du må ta ordentlig fatt i dette med en kostholdsendring og jobbe for å få det til. Det virker som om du vil på en kur som ikke krever så mye arbeid av deg og der du fremdeles kan spise alt du synes er så godt... Men det vil jo aldri virke! Du er nødt til å sette deg ordentlig inn i opplegget, du kan ikke lenger spise alt som er godt og du må kanskje venne deg til noen nye smaker og prøve nye matvarer med åpent sinn. Lag grønnsakene på en ny måte - most/gratinert/revet/blandet? Venn kroppen og hodet ditt til "nye" gotterier! Du er nødt til å ta et oppgjør med det kostholdet du har hatt for å få til endringer!
Og ja, det krever litt innsats og viljestyrke. Men det klarer du om du vil! :-)
Kanskje du ikke er HELT klar enda? Jeg anbefaler og stresse ned, og sette som første mål og bare forstå hvordan lavkarbo virker. Samtidig kan du vurdere om du skal sette en dato litt fram i tid (om en mnd eller to?) der du skal spise lavkarbo i feks fire uker, og så ta en status om hvordan det oppleves og hvordan vekta ser ut. Et prosjekt altså, et kortvarig i første omgang - men jeg aner meg jo at når du har kommet så godt i gang og ser så gode resultat, vil motivasjonen komme ;)
Gå og få tak i boka du mener du burde lest NÅ - bestill den, lån den, kjøp den - og sett deg som første mål og LESE om lavkarbo :)
All endring er vanskelig - en dag av gangen, en time av gangen - du må ikke gape over alt på en gang ;) Sett deg små mål - så blir de lettere og nå også ;)
Jeg begynte da jeg var på din vekt, nå er jeg minus 8.4kg. Jeg føler virkelig at dette hjelper, spesielt dersom en har noen som en kan snakke med, heie på og samarbeide med. Dette forumet+diett.no har vært veldig viktige faktorer for meg.
Jeg er også helt åpen med alle rundt meg om at jeg spiser lavkarbo - mannen min, mora mi, de på jobben. Kollegaen min har stående beskjed om å klaske til meg hvis han ser jeg skjener mot en fredagskake eller brødskive. Og overraskende nok er alle hjelpsomme og positive! Svært få spør om lavkarbo virkelig er sunt, det er jo så mye info om det nå om dagen at jeg tror det meste av kritikken er borte.... jeg gruet meg ihvertfall til ingen nytte...
Jeg kan ikke spise for mye egg, spesielt om morgenen. Og jeg tåler ikke maltitol. Så jeg spiser ca. som dette på en typisk dag (kanskje det hjelper deg?):
Frokost - "Skyr" med noen paranøtter eller reker i majones (eller andre majonessalater, mange med ca. 2 kh/100g) på en Fiberrik eller hjemmebakt "brød" (oopsie-roll, lavkarbopolarbrød, ostechips). Eller noen skiver stekt Kavliost med salatblad, majones og pålegg. Kanskje bacon?
Lunch: Tar litt salatblader og agurk nederst og topper med reker, fetaost eller skinke, gulost, kanskje et egg + majones eller rømmedressing. En kaffe med Sukrin og kremfløte.
Middag: Det meste av kjøtt eller fisk/ skalldyr + litt grønnsaker, f.eks. bakt fenikkel, stekt nykål, kokte asparges eller blomkål i fløtesaus med bacon.
Snacks: Ostebiter, gele av Funlight og litt hvitvin!
Jeg kjenner meg selv og vet at : A: Jeg vil ha resultater NÅ. B: Går jeg "hardcore" uten kunstig søtning eller snacks så sprekker jeg. Så jeg drikker litt Fun light og spiser en rute 86% sjokolade og er glad og fornøyd! Og går ned sånn passe. Etterhvert blir det lettere å kutte "søtsakene".
Jeg kjenner meg igjen i måten du tenker på ang det å klare å gå ned, og spesielt skremmende var det for meg å tenke på hvor mye som måtte endres i kosten fra høykarbo til lavkarbo. Det føltes nesten uoverkommelig for meg, mye pga at jeg ikke eier tålmodighet og vil se endringer med en gang.
Jeg fikk tips om å prøve lavkabo pga mageproblemer, visste ingenting om det fra før og syntes det hørtes helt bortinatta at fett skulle få meg ned i vekt :) Jeg starta med å søke på lavkarbo på nett, fant raskt dette forumet, og leste og leste og leste i 3 mnd føre jeg starta ordentlig opp. Kjøpte også frisk med lavkarbo av hexeberg og kjente meg igjen i flere av pasienthistoriene hennes og blei veldig motivert til å prøve lavkarbo :) I leseperioden begynte jeg å gradvis kutte ned på karbene, kutta ut pastaen til middag en dag og erstatta det med mer grønt, kjøtt og litt saus. Lagde meg omelett til frokost noen ganger i stedet for brødskiver. Testa ut noen oppskrifter som jeg fant her inne, måtte venne meg til smørsmaken da jeg ikke har brukt margaring på brødskiver siden tidlig barneskole fordi jeg ikke likte smaken. De små endringene jeg gjorde i løpet ta "leseperioden" gjorde at det var veldig lett og gå helt over på lavkarbo den dagen jeg følte at jeg hadde nok kunnskap til å begynne :) Jeg leste om feil og fallgruver andre hadde vært borti, leste journaler og blogger bare for å kunne være forberedt på nybegynnerfeil og fallgruver for å prøve å unngå de. Det viktigste jeg leste var at de færreste raser ned i vekt på null komma niks. Jeg hadde lest og hørt om flere som gikk ned masse på kort tid, så skuffelsen hadde blitt gedigen om jeg ikke visste at det faktisk bare gjelder et fåtall.
Jeg har holdt på i 7 mnd nå med et gjennomsnittvekttap på ca 1 kg i mnd, og jeg syns det er såpass lett å leve lavkarbo at jeg ikke kommer til å gå tilbake til det gamle høykarbolivet. Sjøl om vekta ikke går så fort og mye nedover så har helsa blitt desto mye bedre, og det er det viktigste for meg :)
Vær også obs på at diverse sjukdommer kan gjøre at vekta går saktere nedover enn hos friske.
Jeg vil ønske deg lykke til om du kaster deg uti lavkarboverdenen :)
Jeg råder deg til å prøve, og ikke stoppe deg selv.
Jeg surfet masse her på lavkarbo.no før jeg begynte med ketolyse, har lært enormt mye her fra andre brukeres tips og historier, og ikke minst alle oppskriftene som legges ut her. Fant masse inspirasjon, og var ikke i tvil om at jeg ville prøve lavkarbo.
Kjøpte også ketolyseboka, og leste den med stor iver.
Og når resultatene kom, ble insipirasjonen enda sterkere.
Har lånt andre lavkarbobøker på biblioteket, og lærer stadig nye ting gjennom diskusjoner på forumet.
I begynnelsen var det litt vrient, for jeg var ingen stor kokk, og ikke spesielt flink til å lage ordentelig mat.
Men jeg kom fort inn i det, og nå gleder jeg meg over alt det gode man KAN spise, og finner stadig nye, spennende mattips, som jeg gleder meg til å prøve ut. Skal kjøpe Hexebergs kokebok nå for å få mere inspirasjon.
Jeg har hatt perioder med ketolyse, og perioder med mer "avslappet" lavkarbomeny, men da står vekta mer stille. Så jeg har tilpasset lavkarbostilen litt til livet mitt ellers.
Jeg sliter med depresjon og utbrenthet, har i mange år hatt urolig og dårlig mage, men nå på lavkarbo er magen mye bedre, og jeg føler meg generelt bedre og mer fornøyd med meg selv for hvert kilo som forsvinner.
Lykke til !
Og når du har bestemt deg for å begynne med lavkarbo- kast all is og annet du ikke har godt av i søpla eller på annen måte få det ut av huset og tankene.
Mange som har sagt mye vettugt her, men jeg vil gjerne legge til noe. For et par måneder siden var jeg i så og si samme situasjon som deg. Feit og deprimert. Ikke bare "deppa", men virkelig alvorlig deprimert. Orka ikke tanken på å åpne ei bok, bestemora mi hadde mer energi enn meg og jeg var overvelda av frykt for nok en gang å mislykkes med noe. Men nå sitter jeg her, sju uker ut i prosjektet, seks kilo lettere, jeg har en følelse av mestring, og energi til å faktisk orke (og ville) gjøre noe annet enn å ligge i senga. Det har ikke gått feilfritt akkurat, men det er på alle måter verdt det. I tillegg til at kroppen min har det mye bedre nå, så er huet i bedre balanse også. Jeg sier ikke at lavkarbo er noen mirakelkur for alt og alle, men det er virkelig verdt et forsøk.
Mitt råd er å bare hoppe i det. Du må ikke ta master i lavkarbo før du kan begynne. Les brosjyren som noen over her nevnte, LCHF på 3 min. Det blir en omstilling i matveien, ja, men det er ikke så veldig komplisert. I løpet av et par uker vil du antagelig være mye mer komfortabel med hva du spiser, og det vil være lettere å gå forbi høykarbomaten i butikken. Og når du i tillegg begynner å kjenne det på kroppen vil du få et skikkelig dytt til å fortsette.
Dette er forøvrig et flott forum, det er lett å få litt oppbacking hvis det skulle trenges.
Vil bare ønkse deg masse lykke til! Jeg håper du tar steget helt ut og prøver - du kommer garantert ikke til å bli skuffet. Hva har du å tape på å prøve? Bare muligheten til å spise vanlig sjokolade og potetgull, fråtse i pasta, pizza, loff og poteter.... Det finnes lavkarbovennlige alternativer til det aller meste :)
Potetstappe - Blomkålpure, smaker nydelig (litt søtt)
Fløtegratinerte poteter - bruk sellerirot i stede for potet (blir mildere på smak jo lengre den får stå)
Pommes Frites - kan lages av sellerirot
Sjokolade - finnes både helt uten sukker og 70%-86% kakao
Potetgull - Bacongull (tror det er Maarud sin) er utrolig lav på karboinnhold
Brød/knekkebrød - bak selv, jeg hadde ikke overlevd uten mine lavkarboknekkebrød.
Jeg er på mitt 3. forsøk med lavkarbo. Siden de to forrige forsøkene har jeg jobbet endel psykisk med meg selv. Prøvd å programmere hjernen til at jeg faktisk ikke har det værre enn andre, mange har det mye værre enn meg, det er ikke synd på meg. Jeg fortjener å være tynn og å ha det bra!
Hele livet har jeg vært overvektig, og det å skulle gå ned i vekt var skremmende fordi jeg har bestendig vært den fete. Den siste tiden har jeg veid ett sted på 90-tallet, og med 2 dager trening hver uke + å kutte ut godis hver dag, bare i helgen, har jeg gått ned 5,8 kg på 4 måneder. Da jeg kom ned på 80-tallet ble jeg så skremt at jeg startet å spise igjen... jeg hadde da ikke veid noe på 80-tallet på maaaaange år. Så kom skuffelsen igjen.... Derfor valgte jeg å forsøke på lavkarbo igjen nå, med oppstart 13. juni. på disse 9 dagene har jeg gått ned 5,6 kg, så i dag veide jeg 85,4 kg - og er utrolig fornøyd med det. Om 3 dager reiser jeg til pizza/pasta landet Italia, og nå har jeg bestemt meg for at denne vektnedgangen skal jeg ikke ødelegge. Jeg skal ikke "kose" meg med Pizza og Pasta, jeg skal KOSE meg med karbovennlig mat!
Mitt beste tips: Finn en frokost du liker og som du greier å spise hver dag (for meg ble det et lavkarboknekkebrød med to kokte egg og masse majones). Da slipper du å tenke og fortvile rundt for å finne ut hva du skal spise og kanskje ender opp med en helt vanlig brødskive. Kos deg litt hver dag, f.eks cottage cheese eller pisket krem m/søtningstoff og litt kakao. Middag går som regel greit hvis du greier å spise rent kjøtt, koke ut panna med fløte og greier å få ned litt grønnsaker ved siden av. Så kan du etterhvert utforske nye oppskrifter og se om du finner noen nye favoritter ;-) Etter en liten stund i ketose mister jeg lysten på mat - finnes ikke sulten og må "tvinge" i meg to måltider om dagen....
Tusen takk for masse gode råd og flott støtte! Bare av å lese gjennom svarene her føler jeg meg mer optimistisk, og sitter her og tenker at "ja, dette her kan jeg faktisk klare, hvis jeg bare står på litt".
Dette med å skrive blogg her inne hørtes innmari lurt ut. Det skal jeg absolutt gjøre. :)
Jeg begynte så smått å kaste meg i det allerede i går (med unntak av utskeielsen med iskremen ...), og tenker å fortsette i dag. Jeg er en sånn "må sette i gang NÅ"-type person, så å vente i et par måneder mens jeg leser meg opp på ting vil neppe fungere på meg - da kommer jeg nok til å være lei av temaet før jeg begynner, med litt for høy risiko for å faktisk miste motivasjon underveis i stedet for å få. Jeg vil heller gjøre i stedet for å lese, men er forberedt på at det da vil dukke opp fallgruver underveis - de får jeg ta som de kommer. ;)
Igjen, takk for støtte og masse gode råd! Jeg setter veldig stor pris på det, og dette virker som et supert forum å være på. Jeg gleder meg!
Det er bare å hoppe i det. Ikke sammenlign med andre slankekurer, de blir man bare deppa av. Sulten, irritabel og lei. Med ketolysekuren kan man spise vanvittig mye god mat, og man har det bra når man spiser. I alle fall har jeg alltid slitt med dårlig samvittighet i forhold til hva jeg har spist. Å spise uten å føle at man ødelegger kroppen sin er for meg en ny opplevelse.
Når det gjelder boka, er jeg uenig med veldig mange her inne. Jeg hadde ikke tenkt til å kjøpe den, men det står så mange steder at man må lese den. Derfor kjøpte den i går. Leste hele, og sitter igrunn ikke igjen med noe nytt. Det meste står i disse trådene, det eneste jeg fikk ut av det var at jeg ikke må spise tyggegummi. Jeg har spist tyggegummi i forbindelse med jobb, føler jo at jeg lukter som en neglelakkfabrikk.
Hiv deg rundt, snart er det rutine. For meg er det virkelig lett, og jeg har spist sjokolade hver dag i mange år. Bortsett fra når jeg har hevet meg på den ene idiotiske slankekuren etter den andre, selvfølgelig.
LYKKE TIL!
Ps; jeg var litt sulten i starten. Spiste for lite grønt. Nå har jeg funnet ut at det som holder meg aller mest mett (og minst fysen) er en svær bolle med salat. Salat med avocado, skinke (eller sprøstekt bacon), masse olje, feta, aioli etc. Nå spiser jeg salat til lunsj hver dag, og når middagen står på bordet er jeg ikke i nærheten av å være sulten.
Et tips til - kjøp og spis en god multivitamin. De fleste av oss - iallfall de som kommer fra "et godt norsk kosthold" har behov for tilskudd. En bredspektret multivitamin + omega3-tilskudd kan hjelpe å gi puff og overskudd over tid.
De multivitaminene man får i norge er såpass svake at man godt kan ta dobbel dose en dag eller tre i starten.
Jeg tror også tipsene over med å finne en filosofi og så begynne med å følge den er lurt. Da får man også gjerne måltidsforslag i starten. Disse er gjerne gjennomtenkt med hensyn til både mengde og innhold. F. eks har Lena Beatrice en Atkins-introduksjon gående. lenabeatrice.net
Hei - her kommer mit lille tips.
Da jeg startet med Lavkarbo virket det som en jungel av innviklede regler og jeg syntes det var veldig komplisert. Jeg vil anbefale deg å starte enkelt og gjøre som jeg valgte å gjøre; kutt ut potet, ris, pasta, brød og sukker sakte men sikkert. Jeg tenkte ikke så mye lavkarbo i starten men fulgte disse enkelte rådene.
Jeg startet på 115 kilo og er nå nede i 94 siden i høst og er veldig fornøyd. Det finnes så mange fine blogger med gode tips til oppskrifter og blir du først gearet på dette er det jo også lidt morsomt å eksperimentere og finne på nye oppskrifter. Jeg opplever ikke at jeg savner noe i kosten, jeg må ha lidt søtt hver dag men da går det mer i lav-karbo muffins gjerne med lidt bringebær og cremefraiche eller hjemmelaget is.
Jeg selv fikk veldig gode tips av en veninde som også lever på samme kosthold, kansje du også kan "bruke" dine veninner lidt for tips. Desuten kan det også være motiverende å slanke seg sammen med andre.
Lykke til
Spiste to speilegg og tre baconstriper til frokost. En porsjon fløtegrøt til middag. Har nok ikke drukket så mye vann, når du nevner det. Skal prøve å bøtte innpå litt og se om det hjelper - sammen med et par ingefærkapsler.
Er litt småsulten igjen nå, men er for kvalm til å spise noe som helst. :kadetgaar
Om man blir uvel av rømmegrøt og andre produkter med mye rømme KAN det være en indikasjon på redusert laktosetoleranse. (Det er mye laktose i rømme og melk, mindre i ost og smør og noe mindre i fløte)
Datteren min har laktoseintoleranse, og selv om det står på melk.no nettsidene at yoghurt f-eks inneholder mer laktose enn melk så tåler hun faktisk yoghurt og andre syrnede melkeprodukter bedre fordi melkesyren hjelper til med å spalte laktosen. Dette står det også om øverst i linken.
I følge linken er det like mye, eller lite, laktose i seterrømme som i kremfløte, men datteren min tåler allikevel rømme litt bedre enn fløte. Fløte må vi styre langt unna om hun ikke bruker tablett med laktase da. Kjekt i bursdager og i is-sesongen :)
Foksy: Nå har det kommet laktoseredusert kremfløte, og jeg som har levd på den laktosereduserte matfløten til nå er overlykkelig :D
Jeg har også laktoseintoleranse. Den var kraftigere som barn, men n¨tåler jeg mye mer så det er definitivt noe man kan vokse av seg. Jeg tåler i hvert fall yoghurt, ost og rømme ganske greit (i fornuftige mengder da, kan ikke kaste innpå), men vanlig melk og fløte må jeg styre unna.
Vidundra: Det er ikke så uvanlig å bli kvalm i begynnelsen. Det kan lønne seg å trappe opp på fettet gradvis. Jeg har gått fra en helt strait ketogen diett og over til mer Skaldemansk (mer fett og mindre grønt), og måtte selv trappe gradvis opp på fettet for å ikke bli kvalm og få fettdiare. Det selv om jeg har levd relativt fettrikt ganske lenge.
Ja, heldigvis!! :heia:
Men når hun skal i barnebursdager og sånt, så har jeg ikke hjerte til å be andre foreldre handle inn masse laktosefrie produkter for å bake :p Da funker det fint å ta med en Kerutabs. Samme gjelder softis eller kule-is om sommeren. Det er fint å kunne spise noe "vanlig" en gang i blant også. Det er forresten halve prisen på disse tablettene i Sverige :D
Så fint å høre at du har vokst det litt fra deg, håper det samme skjer for henne også.
Hei, og masse masse lykke til. Dette klarer du fint. Noe som har hjulpet meg masse, er å være litt streng mot meg selv. Jeg hadde også lett for å skeie ut i starten - spesielt hvis jeg hadde en dårlig dag. Nå tenker jeg at NEI SØREN HELLER , jeg er ikke noen søppelkasse for rester og "dårlig" mat. Jeg er et verdifult menneske som fortjener å ha det bra. Jeg har selv gått ned 50 og 22 kilo etter 2 svangerskap, og har igjen 8 kilo.
Ikke gi opp. Du fortjener å ha det bra med deg selv .
Bare innom for å backe deg opp litt :heia:
Bruk forumet aktivt og se igjennom bildetrådene. Skal finne linker til deg. Det er så utrolig motiverende.
Tenk at du er igang :D:D :heia:
Enn at jeg har vært på lavkarbo i to døgn allerede. Det har egentlig gått veldig fort. Heldigvis.
Bildetråder er supre ting, og jeg kan gjerne sitte i flere timer og kikke gjennom slike. Det gjør underverker for motivasjonen, og jeg blir så glad og stolt på vegne av de som har kommet så langt! :)
Og tenk, om to, tre måneder så har du sikkert rast ned en god del!
Hvis du ser på bildene så er mange av de med korte mellomrom, så det kan skje mye på kort tid :smile:
Kjære nybegynner (Vidundra) og alle dere andre :-)
Fy søren så flinke dere er og har vært!! Jeg har bladd kjapt gjennom trådene her inne, sett på bilder/bildetråder og tenker med meg selv at jeg er mektig imponert...
Litt om meg.. Jeg registrerte meg her inne i sted - er en dreven slanker - såpass dreven at jeg ligger nå på ca 120 kg - 30 kg over den gangen jeg virkelig begynte å slanke meg. Har et mål om å lande på ca 68 kilo - har en laaaaaaaang vei å gå - jeg vet det. Og er i utgangspunktet fornøyd om jeg treffer 80. Derfra kan alt ta den tiden det tar :-) Regner med noen og enhver kjenner seg igjen ;) Har prøvd Atkins, Grete Roede, tallerkenmodell, Skaldeman, streng-mot-meg-selv, ja i det hele tatt. Streng-mot-meg-selv er det eneste som har funket (det har vel vært en liberal Grete Roede). Men når det er sagt, nå har nok kroppen min fått nok. Den nekter å gå nedover når jeg er streng - og er jeg streng i to uker, for så å unne meg et par pølser på tur (type grillpølser på hyttetur med ungene), så er alle de to kiloene tilbake til neste dag.
Personlig kjenner jeg at jeg heller mot Skaldeman eller Atkins. Begge deler kjenner man på kroppen at fungerer - faktisk så godt at linfrø blir en del av ens daglige diett...hehe. Kort oppsummert så har jeg planer om å begynne igjen - blir en nybegynner jeg og, men med nok tidligere tryninger til at jeg sliter litt med motivasjonen. Ser flere av dere har anbefalt Skaldeman - tankene hans har jeg sansen for som sagt, så jeg går nok i den retningen i forhold til kosthold - eller en mix..
Nei, dette blir bare rot - MEN - jupp. Har lyst til å si at nå er jeg i gang igjen :-) Noen kjekke forum å anbefale?
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
