FrkMarge sa for 13år siden:

..Jeg sikter til:
Kafébesøk, arrangementer på skolen for ungene (der det vanligvis er bare kaker), når man blir sulten på handletur eller egenerellt ute og bare "må ha litt mat"....
Eller når man er gjest et sted og får servering...

Eller hva med oss som har med seg niste på jobb/skole og ikke har tid til å lage salat og omelett osv på morgenen før man drar og ikke orker tanke på å skulle spise "salatrester" eller dvask salat...(ja den blir det om den blandes ferdig dagen før)

Føler meg helt rådvill i slike situasjoner... aner ikke hva jeg kan kjøpe, hvilke alternativer jeg har????
"Alt" har jo masse karbohydrater i seg, brød, baguetter, pasta... også har vi frukt... grønnsaker frister lite å gå å gumle på synes jeg, ei heller kalde pølser, karbonader eller annen "ferdig" mat fra matvarebutikkene.
Der man er heldig å finne en velassortert butikk med ferskvare og varmmatdisk er det jo litt bedre; grillet kyllinglår er jo ikke så verst som "take-away", men jeg finner liksom ingen alternativer til det...:(

Carisma sa for 13år siden:

Hvis du har en type bolle med rist i bunnen blir salaten mye bedre.
Ellers duger en pakke ost+ en pakke skinke finfint som krisemåltid :ja:

Charlott sa for 13år siden:

Har levd lavkarbo i snart 2 år, og det er veldig sjeldent jeg ha hatt slike problemer :D

Løsninga mi er i såfall burger med ost&bacon hvor jeg kaster brødet, en pose paranøtter/valnøtter eller rett og slett ferdig skåret ost :D

Det blir fort en vane å feks lage litt ekstra middag til matboksen, lavkarborundstykker, kokte egg/majo, en boks ferdig rekesalat/Skagensalat - event med avocado i, omeletter, ulike typer muffins...... osv osv.

Carisma sa for 13år siden:

Og Nannahs vaffler med smør og gulost! :sikle:

Camomilla sa for 13år siden:

Alle disse situasjonene du ramser opp er vanskelige - til man har møtt dem noen ganger, mestret dem og kan møte dem neste gang litt bedre forberedt :) Dersom jeg ikke har mulighet til å lage mat/ta med mat gjør jeg det beste utav det. Jeg rører ikke de verste kh-fellene som brød/kornvarer, potet, pasta, ris, sukker eller frukt. I krisetilfelle spiser jeg pålegg (har faktisk pilt pålegget av en baguett ved et par anledninger). Eller så kjøper jeg en pakke roastbiff og en tube remulade - snadder mat i farta. Marinerte osteterninger eller fetaost er godt og trenger ingen tilberedning. Ikke annen ost heller. Kaffe med en fløteskvett eller to metter godt, og med etpar suketter eller annen søtning er det rene godteriet for meg. Makrell i tomat eller tunfisk på boks vet jeg mange spiser med litt majones og krydder (jeg er ikke så glad i dette). Grønnsaker kan fint dyppes i aioli og bli litt mer måltidsaktig - alene metter ikke grønnsaker stort (kanskje bortsett fra avocado). Spekeskinke/fenalår med filadelphia eller Creme fraiche, snadder og veldig lavkarbo og fint. Og så er det kjapt å koke egg kvelden i forveien - disse taper seg ikke etter en natt i kjøleskapet. Jeg baker også av og til lavkarboknekkebrød eller -rundstykker dersom jeg vet jeg går en hektisk tid i møte. Veldig greit i matpakke :)

Slapp av - etterhvert får du mer under huden hva som er greit og ikke greit og hvordan du forholder deg til sosial spising. Jeg synes det var vanskelig til å begynne med, jeg også, men etter å ha oppdaget at de aller, aller fleste har forståelse for et slankeprosjekt/kostholdsomlegging er det mye lettere. Det er jo uansett MITT valg hva jeg putter i meg - jeg og bare jeg kan ta ansvar for kostholdet mitt :)

Edit - og der så jeg at du allerede har fått mange bra tips :)

AntoniaM sa for 13år siden:

Jeg har et lite lager av "lunsjpakker" i fryseren - enten hel- eller halvfabrikata.

Omletter holder seg bra i fryseren - jeg deler en 5-eggs omlett i 4 og fryser det jeg ikke spiser med en gang. Supplerer med skinke og ost, ev røkt laks og så vips har jeg en rask lunsj.

Porsjonspizzaer er også greit å ha i fryseren (det minner meg om at jeg må produsere noen nå - det er tomt på lageret).

Ellers er kyllingvinger/kyllinglår en alternativ løsning hvis du har tilgang på en delikatessedisk (eller som jeg: Har mikrobølgeovn på jobben).

Hamster59 sa for 13år siden:

Mitt tips er at du ordner matpakka kvelden før istedenfor om morgenen, det gjør alltid jeg. Jeg tar ofte med middagsrester i lunsjboksen (har mikrobølgeovn på jobben).

Glorfinia sa for 13år siden:

Det er i disse situasjonene jeg har slitt mest. For min del er kosthold en privatsak, så jeg gidder ikke å forklare (og eventuelt forsvare) det til alle. Jeg ser an hvem det gjelder, og synes jeg det er greit, så forteller jeg at jeg spiser lavkarbo og at jeg ikke kan spise det som er der. Er det alternativer, så spiser jeg det jeg kan. Ofte spiser jeg på forhånd sånn at jeg ikke er sulten i alle fall. I de situasjonene hvor jeg ikke vil dele, så sier jeg at jeg har spist og ikke er sulten, at jeg ikke har lyst på, eller at jeg ikke tåler. Ja, jeg ljuger innimellom, men jeg vil heller det enn å diskutere. Det er visse folk som alltid skal protestere/omvende meg, og det gidder jeg ikke. Noen vil sikkert synes det er teit at jeg ljuger, men dem om det. :)

BenteR sa for 13år siden:

Siden jeg er så "heldig" å ha diabetes, ser jeg ikke disse problemene siden jeg ikke kan falle for fristelsen til å "glemme" at jeg går på lavkarbo hverken når jeg er på besøk, handletur eller kafèbesøk.
For meg er altså disse problemene ikke-problem, og jeg tror det hele har med innstilling å gjøre. Man må bare være fast i holdningen, og da vil man helt naturlig bli flinkere til å planlegge.
Jeg passer på å ha lavkarboknekkebrød tilgjengelig (har en box stående i bilen og en hjemme). I krisefall kan jeg gnafse i meg noen slike helt tørre, eller jeg kjøper meg ei tube ost og bruker det på knekkebrødene.
På kafèbesøk spiser jeg av og til en omelett uten brød, eller så drikker jeg bare kaffe med fløte.
Er jeg på besøk, drikker jeg også vanligvis bare kaffe med fløte. Er det middagservering på gang spiser jeg kun det som er bra for meg og hopper galant over poteter, pasta, ris og dessert/kake.

mysil sa for 13år siden:

Hvis jeg veit at det blir hektisk en periode, eller f.eks legges inn på sjukehus, så steiker jeg opp osteknekkis og har med meg i veska. Da er det bare å bytte pålegg over fra brødskiver, eller å kjøpe ei pakke pålegg på butikken å slenge på knekkisen. Jeg har også tatt med meg knekkis når jeg har dratt på besøk der jeg veit det blir eting. Nå har familien en pakke fiberrik stående i tilfelle jeg skulle dukke opp :)
Blir jeg sulten når jeg er ute på shopping og sånt så kjøper jeg omelett eller kjøttkaker i varmmatdisker, salater eller omelett uten brød, egg og bacon uten brød på kafe.
Skal jeg reise langt så passer jeg på å eta en kraftig frokost som metter i 6-7 timer.
Siden jeg har en mage som klikker fullstending (diare) om jeg eter høykarbomat og har insulinresistens så opplever jeg ikke dine situasjoner som problematiske, må bare planlegge litt for å unngå å bli dårlig :) Jeg har holdt på i 7 mnd og har enda ikke kommi opp i en situasjon der jeg MÅ ty til høykarbo, det finnes alltids et lavkarboalternativ i en eller anna form :)

Ninisen sa for 13år siden:

Grillet kyllinglår og BabyBel! Evt noen cherrytomater eller paprika til.

mayeliz sa for 13år siden:

Her var det mange nyttige tips :-) Tusen takk for at det deles; som nybegynner i dette er slike tråder flotte :-9
Jeg skal på jentekveld med ost og vin i morgen, og da kommer min første kveld, på denne kosten, hvor jeg ikke kan stryre alt selv... Blir spennende å se hva jeg kan spise. Jeg er i ketose og vil så gjerne beholde denne tilstanden :)

mysil sa for 13år siden:

Du kan jo lage deg osteknekkis og ha med i stedet for å bruke kjeks under osten :)
Og det er enkelte vintyper som er lave på karber, jeg veit ikke hvilke da jeg ikke er noe glad i vin. Men veit det står noe om det her i forumet en plass. Kan jo ta med egen vin, så slipper du ratt å gå ut av ketose :)

mayeliz sa for 13år siden:

:-) Akkurat det jeg hadde tenkt meg til.. Bortsett fra vinen. Den står jeg over, fordi den forsinker fettforbrenningen. Vin får jeg heller kose meg med senere ,-)

Rin sa for 13år siden:

Dette er ikke et råd, men kanskje en trøst: Jeg kan ikke huske sist jeg ble "akutt-sulten" ute i byen eller annetsteds. Med lavkarbo er blodsukkeret mitt så jevnt, og mettheten så langvarig, at det rett og slett ikke er et tema lenger. :cool: Man kan altså "risikere" å bli aldeles immun mot sånne måååhamat-situasjoner...

FrkMarge sa for 13år siden:

Carisma sa for 13år siden:

Eller så kan du jo velge å se på det som "hvordan skal jeg kunne dra på middag til folk som ikke respekterer at jeg blir syk av visse typer mat?"
Hvis du fikk besøk av noen som var allergisk mot egg, ville du blitt sur om de ikke spiste omeletten?

MAR sa for 13år siden:

Jeg skjønner tankegangen ift. at det kan bli leit for verten å ha laget masse mat når du ikke kommer til å spise den uansett - selv om jeg er helt enig i at det burde være opp til en selv hva man spiser og man ikke skal trenge å forklare seg osv, så har det hendt at jeg syntes en situasjon ble litt mer ubehagelig enn nødvendig. Dette er altså mine forslag:

Hva med å nevne når du svarer på invitasjonen at du ikke kommer til å spise noe/kommer til å ta med egen mat pga. helsen, men at du veldig gjerne kommer likevel? Avhengig av hvor godt du kjenner verten kan det jo gjøres på forskjellige måter (de fleste av mine bekjente blir glade for å ha muligheten til å gjøre enkle tilpassinger slik at jeg også kan spise. Å servere risen ved siden av er jo et godt eksempel på en enkel og effektiv endring).

Eller hva med å tilby å ta med noe å sette på bordet som du selv kan spise? Så lenge man tar med nok til alle vil det neppe bli sett på som noe uhøflig, tvert i mot :)

BenteR sa for 13år siden:

Jeg innrømmer glatt at jeg er en rendyrka egoist; i mange år har jeg takket nei til kaker, godteri og slikt rett og slett fordi jeg ikke liker det spesielt og har ikke lyst på det.
Etter at jeg fikk diabetes gjør jeg det samme, men nå gjør jeg det med all karborik mat.
Skjønner absolutt ikke hvorfor jeg skulle ha dårlig samvittighet fordi jeg unngår visse matvarer? Jeg spiser av det jeg kan, og er det foreksempel kylling og ris som serveres med en liten salat, så spiser jeg litt salat og litt kylling, sånn ca det som regnes som en porsjon bår man serverer det med ris. Jeg konker altså ikke verten med å holde meg til min diett.

karodukken sa for 13år siden:

Når det gjelder mat generelt, om du går på lavkarbo, lavkalori, er vegeterianer, har allergier eller er syk så er inntak av mat en privatsak og noe man velger selv. Litt som om man er kristen eller ikke eller stemmer venstre eller høyre, det er ingen som kan tvinge deg til å spise karber liksom... I mange tilfeller (eller stortsett alle) har sosiale sammenkomster den utingen at de som regel alltid innebærer en eller annen form for mat. Men det å velge å enten avstå eller si ifra til personen som inviterer og forklare at man spiser lavkarbo er i nesten alle tilfeller en smal sak og de problemene det medfører er som regel noe man klarer å lage helt selv. Det sitter mest i hodet, det kan jeg love deg.. Hadde du opplevd det som uforskammet eller sårende om du hadde invitert og vedkommende du inviterte hadde sagt at hun/han ikke spiste kjøtt om det gjorde noe om han/hun bare spiste tilbehøret eller om han/hun evt kunne tatt med en salat som tilbehør gryteretten? Trolig ikke, for det spiller jo ingen rolle! Det er det mennesket du inviterer og det menneskets sosiale samvær- ikke magesekken som er viktig..

alexsandra sa for 13år siden:

Til uken kommer jeg nok i en litt vansklig situasjon ang jobb. Det er lunch og jeg kan ikke si så veldig mye til vedkommende,men jeg sier bare at jeg har tatt noen prøver hos legen for og finne ut om jeg har allergi mot (brød,pasta,poteter osv) Så jeg må unngå det en periode.:D
Takker jeg nei til lunch så blir hun veldig lei seg.
Eller så er det meste ganske smertefritt. Mine nærmeste vet om det så når de servere så legger de bare det jeg ikke kan spise ved sidna så er det ikke så mange som legger merke til at jeg ikke spiser det. Hvis det er andre som kommer som jeg ikke har lyst til og si noe.
hvis jeg skal på lang tur ordner jeg alt kvelden før og putter i en kjølebag så slipper svett ost og mindre delikat salat.
Veldig greit med en som er liten og ta med seg.

Glorfinia sa for 13år siden:

Jeg har vel ikke opplevd at noen andre enn den eldste generasjonen (type mine besteforeldre i 80-åra) har blitt fornærma, og de blir det nettopp fordi de tror det de serverer ikke er bra nok for meg. Da har jeg forsøkt å forklare, og det har vel ikke egentlig trengt inn, men jeg kan ikke spise for deres skyld uansett. Alle andre jeg har delt det med, har forstått og godtatt, og gjort tilpasninger for meg. Det er ikke all verdens som skal til alltid. Hvis du allikevel er superredd for å fornærme noen, så foreslår jeg at du sier du er allergisk. Ingen blir fornærma av det. :)

Carisma sa for 13år siden:

Jeg har heller opplevd at de har blitt nysgjerrige jeg, hvertfall over tid. De fleste andre også forsåvidt. F.eks er vi 5 veninner som samles en gang i mnd. De andre syns det var litt vanskelig med denne maten min i begynnelsen, men nå er vi 3 av 5 på LK kost :D

Glorfinia sa for 13år siden:

Noen er heldigere enn andre. Den eneste som har vært nysgjerrig er mamma. Men det kan ha noe med at jeg bare har slanke venninner som helst spiser snop til middag. Da er jo ikke lavkarbo så veldig spennende. ;)

FrkMarge sa for 13år siden:

jammen det er netopp her problemet er.... Svigerforeldre fx...:(
De er riktignok ikke 80, men svigerfar er 70 og svigermor noen år yngre, men veldig gammelmodig akkuratt på den måten. (ellers kan hun være veldig ungdommelig i hodet, men akkuratt på dette punktet er alt annet enn å "spise det man får servert og gjøre så godt man kan for å si at det er det beste man noensinne har smakt" frekt... :(
og mine egne foreldre er 70 og 77...

Carisma sa for 13år siden:

Svigers bor på andre sida av landet, så vi er der ca 3 ganger i året. De helgene lar jeg middagen stå til, men har med eget lavkarbo brød o.l. Har sagt at jeg ikke tåler f.eks gluten så godt, og de vet at jeg ble gravid pga lavkarbo. Men de forstår ikke helt konseptet. Dessuten tilbyr jeg og sambo oss som regel å lage mat en av dagene, så da blir det en eller to feil-middager og det lar jeg som sagt gå og spiser det de har, men kanskje i mindre mengde.

EmilyB sa for 13år siden:

Planlegging er stikkordet for det meste. Jeg lager ofte ekstra middag, slik at dette kan brukes til lunsj dagen etter. Jeg baker også lavkarbobrød og har dette med masse pålegg på.

I vesken finnes det alltid Atkinsbarer og små poser med usaltede nøtter om jeg skulle bli sulten. Det har hendt at jeg har blitt sulten og ikke hatt med meg noe slikt, nødløsninger er da å kjøpe nøtter og/eller babybel i en butikk eller kiosk, kjøpe en pølse uten lompe, eventuelt en proteinsmoothie om det er noe slikt i nærheten (jeg tåler litt frukt).

I selskaper spør jeg på forhånd hva de skal servere, er det noe jeg ikke kan spise, tar jeg med mat selv. Jeg lager også egne kaker og tar med. Følte det også litt vanskelig i starten, men folk venner seg fort til det. Jeg sier bare som sant er at jeg ikke tåler sukker og blir dårlig av det. Av og til skeier jeg ut med sukker, men da trener jeg endel på dagtid først. Da tåler jeg det bedre.

bliss sa for 13år siden:

jeg har ca 50 års erfaring med 'problemet' :) siden jeg som multi-allergiker med mye matallergi/intoleranse nesten daglig kommer i situasjoner som kan være litt vanskelige. mitt beste råd er snakk med de/den som inviterer og si det som det er OG tilby å ha med egen mat ! Opplever veldig ofte at folk syns det er helt greit at jeg har med noe hvis jeg syns det er lurest ... eller de forteller hva de har tenkt å servere og da kan man jo velge selv, men syns det er enkelt og greit (og høfligst) å si fra på forhånd.

emblue sa for 13år siden:

Jeg synes du har fått utrolig mange gode tips her, typisk forumet. :) Ut fra det du skriver og dine svar, tror jeg egentlig det hele bunner i din egen motivasjon og tanker rundt det. Du har funnet ut at du vil leve lavkarbo og det er utrolig flott gjort! Jeg tror du kan gjøre lurt i å sette deg ned å tenke igjennom hvorfor, alle de gode grunnene som gjelder for deg. Du trenger på en måte å bygge opp selvtilliten for kostholdet ditt. ;) Så kan du tenke videre på hvordan du vil presentere dette til svigers, foreldre og andre i ulike situasjoner.

Jeg vil ikke lyve til folk, og har funnet noe jeg synes fungerer. Hvis jeg ikke vil/orker/gidder å forklare så mye, sier jeg at jeg tåler karbohydrater dårlig og derfor velger å spise minst mulig av det. Ellers opplever jeg at de fleste er forståelsesfulle om jeg forklarer litt. Noen ganger virker det som om folk får dårlig samvittighet fordi de forstår at kostholdet mitt faktisk er bra men ikke er villige til ha det selv, og da kan det komme mindre hyggelige kommentarer. Da pleier jeg å si at enhver får finne det kostholdet som passer for seg, vi er jo forskjellige. Men JEG har funnet ut at lavkarbo er veldig bra for MEG, og så får andre gjøre som de vil.

Allikevel blir jeg fristet noen ganger, og da tenker jeg: Er det verdt karbohydratene (altså er det godt nok?)? Er det verdt å komme ut av ketosen for? Hvis svarer er nei, minker straks fristelsen. Ting virker ofte ekstra godt eller fristende hvis man skal holde meg unna det... Og da hjelper de spørsmålene meg. Noen ganger er svaret faktisk ja. :eek: Og da velger jeg å spise litt med GOD samvittighet. Skal man først skeie ut er det best for kroppen å tillate seg å gjøre det ved å ha god samvittighet sånn at stressnivået i kroppen ikke øker unødvendig. Velger jeg å skeie ut skal det være fordi JEG velger det fordi JEG har lyst på det, ikke fordi noen andre har mast om det.

Carisma sa for 13år siden:

Dessuten, det er en livsstil ikke en kur. Da må man lære seg å tilpasse det til livet sånn litt etter litt :ja:

Jeanikee sa for 13år siden:

Om jag vet om att jag kommer att få svårt att äta brukar jag ta med/köpa grädde och blanda med kaffe om det finns, i värsta fall dricka den som den är, du står dig längre än man tror...

littleme sa for 13år siden:

Akkurat det samme hos meg faktisk! :D

Cyan sa for 13år siden:

Det jeg ofte har opplevd når det f.eks. gjelder middagsinvitasjoner er at det kan bli ganske ubehagelig dersom jeg ikke har gitt beskjed på forhånd at det er enkelte ting jeg ikke kan spise. Ikke fordi verten blir fornærmet, men fordi verten blir litt lei seg fordi h*n ikke visste det på forhånd og derfor ikke fikk muligheten til å ta hensyn. Jeg har derfor i den siste tiden vært flink til å spørre om menyen på forhånd. Jeg sier at jeg har diabetes og derfor må holde meg unna enkelte ting og spør derfor om hva som blir servert på forhånd slik at jeg kan planlegge og evt. ta med noe eget. Det virker som de setter pris på det, fordi det blant annet gir dem muligheten til å selv kunne tilpasse maten (som regel er det ikke noe mer enn å koke litt ekstra grønnsaker som skal til). Dersom jeg er bedt på type kaffebesøk med kaker eller noe sånt tar jeg bare med meg en pose nøtter og serverer det.

I de situasjonene man kommer opp i som man ikke har muligheten til påvirke så mye selv gjør jeg bare det beste ut av det :)

Lissi80 sa for 13år siden:

Som mange har skrevet så går dette seg til.. Jeg spør også stort sett om hva som serveres, og enkelte ganger har jeg tatt med mat selv -dette er i situasjoner hvor det er veldig vanskelig å "plukke" ut det jeg kan spise... Stort sett er det jo NOE man kan spise, men ikke alltid :) Folk rundt meg tar dette veldig forskjellig.. Noen himler oppgitt med øynene, mens andres synes det er helt greit! Tror ingen blir lei seg for at JEG ikke spsier karbohydratene i ett selskap -stort sett er det jo flere tilstede som gledelig spiser det :p

Skal jeg på cafebesøk med venninner passer jeg på å spise før jeg drar -så sier jeg at jeg spiste hjemme og bestiller kun kaffe.. Fløteskvett har jeg med medbragt i veska ;)

Akkutt sult ute på handlerunde løser jeg som regel med en Atkins bar + vann eller jeg kjøper skinkepakke og ost og ruller sammen. Dette skjer heldigvis ikke ofte, for jeg passer på å spise godt før jeg drar noe sted slik at jeg er mett lenge :)

kveita sa for 13år siden:

ENIG!! :) På "normalt" kosthold er blod sukkeret mitt stadig i bunnen og da eter jeg alt jeg kommer over- er som hjernen kobler ut og ingen fornuft er å spore.. :(
Dette er og en viktig grunn for lavkarbo kost!!! Svært lite sulten og om jeg ikke har noe mat tilgjengelig hjelper det med vann eller kaffe og jeg holder ut en time eller to til! Og det er fantastisk til å være meg!
:p Men jeg tar i krise noen nøtter, bær, ost, pålegg, pølse uten brød... :rolleyes:

lavkarbo er flotters!!:D

suverene severina sa for 13år siden:

Mange gode svar på lavkarbo-on-the-go, og omtrent sånn jeg gjør det selv. Og så irriterer jeg meg over at 7eleven/delide luca, narvesen etc, stort sett bare har søppel.......:mad:Det er ikke rart vi blir stadig feitere.

Men - jeg er åpenbart sinnsykt asosial, ettersom jeg egentlig syns det er såpass skjeldent at sosiale situasjoner blir noe problem. Det er jo mulig det er forskjell hvis man er i ketose, noe jeg ikke har noen ambisjoner om, men mitt utgangspunkt er at jeg spiser det jeg får.
Jeg har ingen allergier eller intoleranser, jeg har ikke diabetes eller annet. Ergo syns jeg ikke at jeg skal lyge det på meg heller.
Jeg syns heller ikke det er så ofte at jeg havner i sånne situasjoner - og jeg tenker at det da heller ikke er så farlig om jeg spiser det jeg blir servert. Jeg kan godt modifisere, f.eks. spiser jeg svært skjeldent brød som serveres til middag, tar bare litt ris/pasta hvis det er tilbehør, er ganske grådig hva gjelder grønnsaker/salat.

For meg så handler det om å ikke bli fanatisk. Jeg ønsker å leve mest mulig lavkarbo, pt er det ganske strengt, men jeg ønsker samtidig ikke at det sosiale skal bli et problem. Og det er mange jeg rett og slett ikke gidder diskutere kostholdet mitt med, da spiser jeg heller det jeg får. Men i små porsjoner!