Bestemamma sa for siden:
For en tid tilbake (i januar) skrev jeg en tråd her om rastløse bein .
Jeg tror jeg nå har funnet svaret på denne ubehagelige gåten.
I går natt lå jeg våken til klokka 7, da jeg sovnet fullstendig utmattet av disse beina som nektet å holde seg i ro og la meg få sove.
I natt sovnet jeg ved 3.tiden med hoppende bein. Men utslitt etter forrige nattens sparsomme søvnkvote sovnet jeg likevel. Jeg våknet klokka 6 og kjente at nå var det påan igjen med beinhopping og umulig å få sove...Lå slik i en times tid og søvnen nektet å komme til meg. Vet ikke hvor den tanken kom fra, men da kom jeg på at jeg skulle spise litt av den Eischokoladen jeg har hatt liggende i nattbordskuffa mi i ett år. Muligens var jeg litt sulten siden det var lenge siden jeg hadde spist.....Spiste tre biter av sjokoladen og kjente hvordan spenningene i beina liksom ség nedover og forsvant bort gjennom tærne...Det var utrolig deilig. Snudde meg på magen og sovna som en stein uten et eneste bittelite hopp med beina, eller dirring i musklene...Sov til klokka 12....:D
Jeg har jo tenkt på dette en stund og forsket en del på det. Tror svaret ligger i en kombinasjon av overfølsomhet for den nattlige fettforbrenningen og det som kalles futile cell metabolism. Det hjelper overhode ikke med magnesium, den tar bare eventuelle kramper - og da bare ved normal dosering. Jeg har en enorm forbrenning i forhold til det mange andre har. Bare jeg får spise LCHF, brenner jeg over 4000 kcal. uten problemer og uten å bevege meg omtrent...Dette har jeg testet ut over noe tid....
Når jeg legger meg til å sove tidsnok får jeg sove noen timer i et par omganger og kan som oftest slippe denne beinhoppingen. Men så heldig er jeg desverre ikke hver natt - har en sønn som liker å være ute litt sent noen kvelder i uka, og da må jeg vente til han er hjemme før jeg kan sovne....da kommer beinhoppingen som regel alltid og natten er ødelagt.
Teorien min er at om jeg legger meg såpass tidlig at jeg rekker å sovne før jeg er for hyper og før det har gått for lang tid har ikke fettforbrenningen rukket å komme i gang ennå. Den starter ikke før etter at jeg er sovnet og forstyrrer da bare med livlig drømming.....:p
Jeg sier hyper, for det er det jeg blir når fettforbrenningen kommer riktig i gang. Det kjennes som om kroppen er full av energi og jeg kunne løpe marathon eller hoppet utfor fjell av purt energioverskudd......
Før jeg legger meg om kveldene har det har gått mange, mange timer siden jeg spiste. Dette fordi jeg hater å legge meg når magen kjennes full - og det gjør den nesten uansett hvor lite jeg spiser for jeg er magesover.
Det er dermed kort tid fra energilageret i magen er tomt og fettforbrenningen min starter.... Jeg rekker altså ofte ikke å sovne før dette skjer.......
Futile cell metabolism er enkelt sagt energi som blir forbrent ved at energi blir brukt ved å sende den mellom cellene uten at den blir brukt til annet enn varmeproduksjon og forbruk som ikke har noen annen hensikt enn å bruke opp overflødig tilført energi.
Jeg behøver altså ikke å spise så mye kcal., men kan gjøre det om jeg ønsker det, og det uten å legge på meg.....:)
...Energien som bir løst fra fettcellene om natten blir sendt rundt i kroppen i en futile cell metabolism-prosess som virker svært sterkt på meg nå når jeg har så lite igjen å miste av fett. I begynnelsen av slankeprosessen kjente jeg ikke dette, men da jeg hadde gått ned rundt 20 kilo startet det så smått med beinhopping. Og da jeg hadde mistet over 30 kilo ble det riktig ille.
Nå har jeg altså funnet en slags løsning på hvordan jeg skal slippe unna beinhoppingen. Men å spise sjokolade midt på natten er hverken sunt eller bra for tennene så jeg må nok finne en annen tilnærming til problemet.
Så er spørsmålet er det økning av karbohydrater som må til, eller kan problemet løses med protein/fett ?????? Jeg tror jeg har svaret selv...Må nok øke karbohydratinntaket på kvelden for å få sove om natten.....
Her må det forskes i lett mat å innta på sein kveldstid....:D
