Jeg har forsøkt meg på ketolysekuren, men slik det ser ut for meg pr idag så må jeg ligger på under 15 kh for å klare å være i ketose, om jeg nå klarer overhodet.
Jeg har kartlagt maten min i flere dager og har ligget jevnt på under 20 kh daglig, men mistet motet i dag når jeg veide meg og hadde gått opp 800 gram.
Jeg har gått ned fra 99,2 til 95,1 siden påsken, men jeg er ikke fornøyd!
Ikke når jeg nå i 2 uker bare vipper mellom 95 og 96 enda jeg slavisk har vært flink.
Jeg var på 30 årslag i helgen og spiste lavkarbo, hadde en helt bedriten kveld etter vi reiste fra laget da vi mistet bilnøkler og brukte mange tiiiimer på å komme oss fra Oslo og hjem. Vel, jeg gikk enormt langt og når jeg kom hjem var jeg SUR og spiste noen skruer med potetgull trukket i sjokolade.
det var ALT jeg inntok som ikke var lavkarbo, og sum a sumarum var altså 800 gram opp... med all gåingen, OG lavkarbo under 20 kh.
Da mister jeg motet!
Jeg gikk opp i forbindelse med mens til 96,2 noe som er helt ok, og ned igjen til 95,4 like etter mens.
Nå er jeg på 96 kg.. Og jeg mister mot, tålmodighet og lyst.
Hva er det å kjempe sånn for når vekten ikke går ned?
Jeg jobber virkelig for å holde kosten, og jeg er så streng med meg selv.. også blir det ikke mer resultat enn som så.
Nå undres jeg på om jeg rett og slett skal prøve meg på generell lavkarbo i stedet.
Jeg har ikke såå mange kg overvekt som skal av nå, så jeg skjønner at det sikkert vil gå litt tråere enn det har gjort hittil.. men noe for å holde motivasjonen må til.
Jeg skal veie meg i morgen å se om jeg har gått ned, har jeg ikke det så tror jeg jeg må revurdere ketolyse for min del... Kanskje det ikke er noe for meg..
Hei, skjønner frustrasjonen din veldig godt, som du sier opplever du å ha vært så streng med deg selv. Dersom du tenker at lavkarbo er noe du ønsker å følge over tid så kan det jo være bedre for deg å øke antall gram karbo per dag så du ikke føler at det er sååååå strengt (at det blir vanskelig å gjennomføre)og samtidig få erfaring de gode effektene av en slik kostholdsendring. Håper det går seg til :) Mvh Lise Marie
Det har jeg tenkt mange ganger også. Brukte 6 år på å ta av 17 kg.
Men så viste det seg at kroppen hadde fokusert på å blir frisk før den ville slippe vekta :o Plutselig ble jeg gravid, etter å ha fått beskjed om at jeg ikke kunne bli det f.eks.
Uansett, prøv å eliminere alle stressfaktorer. Det hjelper ikke hvor flink du er om kroppen er i stressmodus.
Kroppen min er nok i konstant stress modus, men jeg er ikke syk på noe som helst måte.. jeg har født barna jeg skal, og har ingen problemer der.
Ei heller psykisk.
Jeg har derimot to funksjonshemmede barn, men de får jeg gjort lite med annet enn å leve i den stressende hverdagen det er å ha to barn med spesielle behov.
Jeg har holdt meg til lavkarbo, og fortsetter med det.. men slacker opp LITT på karbene, som feks i dag hvor jeg tillot meg selv 4 knekkebrød til frokost da jeg var ulvesulten.
Fører det til oppgang, så javel... da får jeg kutte inn på noe annet.
Bakt meg LCHF pizza i dag og har da mat ett par dager.. :)
Vi får se, jeg bare ønsker meg så veldig under 95 kg nå, og syntes det tar så aaaalt for lang tid :p
Takk for råd alle 3, jeg gir ikke opp riktig enda.
Er forresten ikke E.L som er årsaken, er omlag 1 uke til den håper jeg..
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
