I morgen er det sommer faktisk. Ifølge kalenderen hvertfall. Og da er tid for å kle av seg og møte sola.
Noen har et par strekkmerker her eller der. Noen vet ikke hva det er. Og så er det sånne som meg, med strekkmerker over alt. Legger, lår, hofter, mage, pupper og overarmer. Jeg er ikke alene om det, men det har føltes sånn. De forsvinner desverre aldri, men blekner med tiden.
Ikke gjør som meg. Ikke la gode år bli gjemt bort under klær. Alt for lenge lot jeg meg hemme av dette. Følte kroppen var ødelagt for alltid. Fikk ikke til å slanke meg heller, etter svangerskap. Ga litt blaffen, jeg ble jo aldri fin igjen likevel. Det er psykisk tungt. Hver sommer være sår fordi jeg savnet å bade og ligge på stranden.
For et par år siden var jeg endelig modig nok til å tenke, jeg vil nyte sommeren! Bikini, shorts og singlet....offentlig! Kroppen fikk sol, jeg fikk bade, jeg hadde det kjekt sammen med familie og venner.
Jeg prøver å nå ut til dere som sliter med dette eller andre ting. Ingen er perfekte. De fleste har noe med kroppen som de er misfornøyde med.
Hev hodet, rett opp ryggen, lev livet!
Ta imot og nyt alt det gode livet har å by på. Du vil ikke angre.
Ønsker dere en fin og solrik sommer!
Når det er "sagt" (ja, jeg har strekkmerker), så vil jeg gjerne si at jeg har opplevd noe av det samme som trådstarter! På sydenturer har jeg alltid hatt lyst til å bade, men har jo ikke turt å vise meg oppreist i bikini! Bare kledt av meg, helst liggende på solsenga, og liggi musestille (sånn at ingen skulle se meg :lol:). Men i vinter var vi i Thailand, og jeg har jo en aktiv sønn på 5 som hadde veldig lyst til å bade. Da måtte jeg ta valget mellom å "gjemme meg" og angre som en hund etterpå, eller gi f*** og bade og ha det gøy med sønnen min! Jeg bada, og vi hadde det så gøy!! Det var utrolig herlig å gi f i hva andre måtte synes! Det er nok den beste ferieturen vi har hatt tror jeg! Herlig!
Bryr meg ikke strekkmerkene mine jeg... Har vel forsåvidt aldri gjort det da, slik jeg ser på det så " om noen på død og pine skal se på kroppen min så får de tåle det de ser"... Er ikke mitt problem om de ikke kan holde øynene sine for seg selv :)
Bra for deg:) Jeg har hatt problemer med å godta dem..De er så dype, og når huden trekker seg sammen blir det rynker på kryss og tvers. Men som sagt - nyte sola skal jeg ja. Har endelig lært:ja:
Alle er forskjellige vettu. Mine er og dype og de synes fortsatt uansett hvor mye jeg har gått ned i vekt. Har hatt de ihvertfall 10år og jeg ser ut som ei gammal dame på magen :o
Du er en av de heldige. Ikke alle er disponert for det. Hormonelt betinget om jeg ikke tar feil. Kjenner slanke personer med strekkmerker. Man kan få det ved å vokse fort over kort tid og.
Men gratulerer så mye med baby i magen!! Nyt tiden som kommer og kose deg masse:) Lykke til for deg og den lille:)
La meg få se dine strekkmerker, celluitter, hengerumpe, keisersnitt, hengepupper, kvisete rygg, legger en ikke rakk å barbere og kropper som ikke ser ut som en solbruningsreklame!
Vi har alle noe vi sliter med, noen kan rynke på nesen, men det er gjerne dem som enten ikke har levd eller som er for flaue til å vise frem sine skavanker. La oss gjøre det enklere for andre med lignende problem å vise seg frem, vise en ikke er alene!
Her var det mange flotte ord fra flotte damer :D
Jeg sliter oxå med det samme. og har i tillegg arr på kryss og tvers.. Men kom til den anerkjennelsen for to år siden at det dri... jeg i! ;)
Kroppen min bærer preg av det jeg har gått igjennom i livet, og sånn er det bare.. Så på med bikinen, løft hodet, og nyyyt sommeren som de vakre herlige kvinnene vi er :suss:
[color=#800080][/color]
Ååå, skulle virkelig ønske at jeg klarte å gjøre det som dere gjør!! Men det værste av alt for meg er ikke å være i bikini foran fremmede, men min egen mann!! Jeg er så redd for at han skal sammenligne meg med de andre lekre snellene.....sukk. Han ser meg jo når vi har sex, men lyset er alltid slukket gitt, så mye skjules....Hater kroppen min , men hater at jeg hater kroppen min!! Jeg kunne VIRKELIG trengt et gi-faen-kurs:)
Jeg var nok litt som deg, men etter snart 20 år og 2 fødsler har han jo sett det meste uansett!
Dessuten må han gjerne titte på de lekre snellene. Gå ut og bli sulten, kom hjem å spis! er et fint ordtak i så måte! Tror heller ikke de lekre snellene vil ha han. Er ikke bare min kropp som har forandret seg siden den aller første forelskelsen!
Han elsker meg ikke fordi jeg er så lekker, jeg er lekker fordi han elsker meg!:love:
Ja jeg vet jo at du har rett Kitt, mannen min har også vært med på to fødsler, men det har liksom skjedd så mye rart med kroppen ETTER disse fødslene at jeg ikke lenger trives med meg selv. Men jeg vet jo at HAN elsker at jeg har gitt ham to sunne jenter! Det sitter mest i mitt eget hode, man blir jo helt tullete av dette kroppsidealet som finnes i vår tid!
Skal liksom ikke være lov til å bli eldre og bære spor etter svangerskap og fødsler. Ikke lett for oss med døtre heller syns jeg. Vil jo ikke at hun skal bli tykk(mine anlegg skinner gjennom bigtime), men tør jo knapt nevne noe som har med vekt å gjøre selv om hun og venninnene på 12 år allerede er helt klare på at tynn er idealet!:(
Jeg er gammel nok til å gi blaffen for min egen del til en viss grad, men kjenner veldig på slankehysteriet på min datters vegne, ja!
Jeg er snart 44 år gammel, har en BMI på 37, har arr etter bukplastikk og andre operasjoner, hengepupper og ødelagt, tykk ankel. Jeg har psoriasis og rosacea, bruker briller og farger mitt grå hår!
Likevel finner min mann meg attraktiv og sexy! :eek::w00t:
Bare fordi jeg er meg!:heia:
Er det rart jeg elsker den mannen?:love::love::love:
Neida, man blir tullete av Å BRY SEG OM kropsidealet... :D
Jeg gir blanke i det, de damene er da totalt uinteressante på innsida. Hvis mannen din vil ha en av de hadde han vært sammen med en av de. Det er deg han konmmer hjem til ikke sant? De fleste menn blir faktisk veldig såra over at jenter tillegger dem å være så overfladiske. Har du snakket med han om det?
Da jeg endelig våget meg på stranda, ble jeg overrasket over alle ulike fasonger som spradet rundt. Jeg var da ikke alene!! Og full av respekt for de som var enda større enn meg.
Og en annen oppdagelse var at det ikke nødvendigvis er en likhet mellom slank kropp og fin kropp. Hva som er fint er jo en smaksak da, og ikke min sak heller.
Jeg hadde nok med meg selv - satt ikke å glante på andres kropper - trodde bare at andre gjorde det med min....
Skal ikke påstå at det er så veldig kjekt og at jeg føler meg komfortabel akkurat. Men å oppleve det samme som andre og følge barna sine på strand og bading er viktigere! Og livet blir rikere.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
