|Ingrrid sa for siden:
For fullt innlegg med bilder, se her!
Nå har jeg vel snart rundet 4 måneder med LCHF, tjohoi! For å si det sånn, det er definitivt noe jeg kommer til å fortsette med! Både jeg og kroppen har det så mye bedre, og selv nå i eksamenstiden så fungerer kroppen helt normalt, jeg trener til og med, det var det ikke snakk om før. Tidligere har jeg vært så utrolig stresset, at selv om jeg viste at trening sannsynligvis bare var godt for meg, så klarte jeg ikke å sette av tid til det, nå vil jeg trene hele tiden, og har kjempelyst til å være ute å bevege meg. Samtidig spiser jeg ikke som en hamster når jeg sitter og leser, men klarer å holde meg til frokost, lunsj og middag.
Angående vekt og kropp, så har jeg nok funnet nøkkelen, endelig. Jeg har jo ikke gått ned spesielt mye, men en god del i centimeter. Den viktigste endringen jeg har merket er den jeg har sett selv, og spesielt rundt magen er det store forandringer! Nå vet ikke dere hvordan magen min så ut før, men den så ikke sånn her ut: (se bilde i innlegg)
Håhå. Og jeg har ikke trent SÅ mye heller! Jeg har jo alltid hatt muskler da, og det er jo deilig at de begynner å komme frem litt under all polstringa For fett har det blitt mindre av, MYE mindre. Og energi har det blitt mere av, så jeg orker faktisk å trene mer. En stor forksjell fra tidligere ganger jeg har kommet skikkelig i gang med treningen er at jeg har vært så mye sjuk, og når man sitter hjemme med influensa i tre uker så blir liksom den oppbyggingen man har gjort helt borte, og det blir kjempevanskelig å trene igjen. Nå har jeg ikke vært sjuk på FIRE MÅNEDER. Haha, det er siden jeg startet det! Jeg har vært masse med alle barnehagevenninnene mine, kyssa på sjuk kjæreste, og vært masse på skolens betente lesesal, uten å bli sjuk! Jeg var til og med litt sår i halsen en gang, men det gikk over, helt av seg selv!
Nei, når jeg kommer i gang med trening, så vil jeg ofte trene mer, og sånn har det alltid vært. Men dette er første gangen på flere år at jeg har holdt meg frisk så lenge, og det er helt fantastisk. Jeg har riktignok tatt det veldig rolig med trening da, og bygget meg gradvis opp. Jeg har tålmodighet til slikt, det hadde jeg ikke før! Jeg startet med å gå en hel masse og har økt på med hardere trening. Jeg begynte ikke med løping før etter påske faktisk, men har da løpt 2-3 ganger i uka, og det er bare tre uker med løping tilsammen. I sommer blir det også tre uker med hardtrening, 15 kilos sekk og ganske mange kilometer på stumpen, så vi skal ihvertfall ikke ligge på latsiden!
Når jeg sier at jeg har funnet nøkkelen, så mener jeg den beste løsningen mellom LCHF og meg.
I starten spiste jeg alt for mye mat og generelt fikk i meg for mye sukker. For jeg merker nå hvordan det er å ikke ha sukkersug hele tiden. Jeg husker jeg skrev på forumet at jeg lagde meg sjokoladeblandinger av kremfløte, kakao og sukrin, og det var flere som kommenterte, at ja, sånn holdt de også på i starten. Jeg trodde faktisk ikke det var noe jeg kom til å slutte med, men haha, det har jeg! Joda, jeg spiser en muffins i ny og ned, lavkarbo-style selvsagt, men det er sjeldent.
En annen ting jeg gjorde feil, er at jeg har spist for mye mat. Jeg har spist meg mer enn stappmett, og det er jo ikke bra. Dette er noe jeg har hatt en tendens til å gjøre hele livet, så det er jo bare en gammel vane, og det har tatt tid for å klargjøre meg for å bryte denne vanen. Det er jo veldig psykologisk da, det med mat på tallerkenen og spise opp. Jeg har måttet stille om hele hjernen liksom, til å forstå at jeg ikke trenger sååå mye mat. Og da har det vært å trappe ned og prøve seg frem. De siste tre ukene har jeg klart år edusere matmengden ganske mye, uten å merke det på sulten i det hele tatt. Jeg har gått fra to pølser til en, to koteletter til en osv. Bruk av små tallerkener er også et triks. Jeg merket at jeg spiser mye mer hos kjæresten enn hjemme, og jeg tror det er litt fordi jeg er redd for at han skal spise opp all maten (men hallo, han gjør jo ikke det, det er bare en sånn rar ur-greie som sitter igjen i hue, meg like mye mat som deg, uggugg), men han er jo en svær kar og trenger en god del mer mat enn jeg gjør. I tillegg har han kjempestore tallerkener, bortsett fra en, og den har jeg begynt å bruke. Gjett om det hjalp! Som sagt i et annet innlegg, lur deg selv!! It works
Jeg har også fulgt Dr. Dahlquists råd, om at er du ikke sulten, så trenger man ikke å spise bare fordi det er forventet at man skal spise (for eksempel lunsjtid). Jeg har også blitt flink til å slutte med mellommåltider, og prøver å samle alle måltider til tre tider iløpet av dagen. Mellommåltider er ikke noe man trenger på LCHF, og man (jeg ihvertfall), spiser dem enten fordi jeg kjeder meg, eller fordi jeg er sulten, og da burde jeg faktisk spise et skikkelig måltid.
Så oppsummert er mine mål fremover:
- Spis mettende LCHF-måltider 3 ganger om dagen
- Dropp alle mellommåltider
- Bruk mindre tallerkener og spis mindre porsjoner av gangen (ta heller mer, men vent i ti minutter)
- Fortsett med løping og annen trening
Nei, gi meg en måned til, så sitter drømmekroppen! Magen begynner å bli skikkelig fin, så får vi håpe at rumpe og lår henger med, er jo der jeg liker å lagre energi om man kan kalle det det, håhå. Jeg tenkte meg faktisk på Elixia i dag, trener jo aldri på treningssenter, men de skulle ha 1000 kr for at jeg skulle få trene i to uker, haha, jeg er jo bare hjemme hos mamma i to uker. Drop-in koster 215 kr.. Jeg er jo ikke lagd av penger heller, så jeg får vel finne på noe annet spennende… Kanskje jeg skal ta på meg fjellstøvlene og gå opp og ned Vardåsen et par ganger
Hvordan er din opplevelse av LCHF over lang tid?
