Har en del "problemer" med å få familie og venner til å fatte lavkarbo-kostholdet. Fett vs sukker, insulin, osv... At det ikke er en syk og farlig diett jeg går på noen uker for å gå ned i vekt, men et kosthold jeg velger å ha både mtp vekten og helsen. Har gitt litt opp og holder stort sett kjeft, men prøvde forrige helg å vri fokuset over fra bare snakk om vekt til helsegevinsten ved lavkarbo. Jeg forklarte blant annet at jeg hadde fått en mye bedre hverdag uten den vonde og oppblåste magen, noe jeg har slitt veldig mye med tidligere. Jeg fortalte også at jeg nå kjenner det veldig fort i magen hvis jeg spiser noe med med hvetemel, eller for mye karber generelt. Kommentaren jeg da fikk: "Er det så bra da, da er du jo bare blitt enda mer følsom for de tingene. Og da kan du jo aldri spise normalt mer..." :eek: Går det an!?
Sammen med et dårlig skjult sukk over at jeg ikke spiser det normale og fornuftlige og sunne som alle de andre spiser (rundstykker med brunost og syltetøy og pastasalat og vafler m iskrem).
Jeg tilter snart nå tror jeg! :mad: Nesten så jeg vurderer å holde meg hjemme en lang stund fremover, og kose meg lavkarbo-mat helt og holdent for meg selv :rolleyes:
Du kan jo svare at: nei, du har ikke blitt mer følsom. Det betyr at før var du konstant dårlig. Nå er du faktisk frisk, derfor merker du når du fortere når du blir dårlig igjen. :ja:
En svært effektiv måte å få min omgangskrets til å slutte å bry seg, er å invitere dem på mat her (eller ta med).
De fleste får hakeslepp når de opplever hvor godt maten smaker:)
Blir møtt med misunnelse, både jeg, gubben og sønnene våre.
Jeg merker at det hjelper med alle artiklene som komemr i ukeblande rundt omkring jeg. De er som regel litt mer utdypet enn avisenes sjokk-artikler. Så kanskje du kan la noen slike balder ligge og slenge?
Hei,
Mange som møter motstand når de sier de spiser lavkarbo har omformulert ördet ’lavkarbo’ til:
[color=#000000][/color]
”Jeg spiser bare ren, uprosessert mat som kjøtt, fjærkre, fisk, skalldyr, grønnsaker, noe bær, egg og meieriprodukter.”
Vanskelig å komme med motargumenter eller negative kommentarer på den formuleringa…
Dette er i alle fall 100% sant i mitt tilfelle, og det er som regel sånn jeg formulerer meg om jeg må avverge forsøk på å servere meg ting jeg ikke tåler - nøkkelordet er jo tåler. Hvis jeg opplever at mel/stivelse/sukker gjør meg kvalm og døsig, samt at det trigger leddsmerter, så lar jeg ingen fortelle meg at dette er irrelevant fordi det ikke foreligger en allergitest. :rolleyes: De fleste er også helt ok med det når de skjønner at jeg vil bli skikkelig dårlig om jeg tar "bare en bit, bare denne gangen".
Ellers så, tja, jeg hadde nok gjort som du (trådstarter) tenker i siste avsnitt, og rett og slett unnlatt å omgås noen som ikke kunne godta hvilken mat jeg synes det er ålreit å spise. Det er invaderende og kontrollerende oppførsel, og HELT I ORDEN å ikke tolerere. Faktisk!
Ja, eg synest også dette kan vere vanskeleg, men som det vart påpeikt her, så hjelper faktisk dei reportasjane i vekeblada! Eg får gjerne spørsmål som er slik: "synest du det har nokon effekt då?" og så måler dei meg opp og ned... Og på vekta, vel..ikkje hatt den store effekten, nei, men eg har jo blitt kvitt hovudverken og magen min er ikkje ein einaste stor ballong lengre. Men dei der granskande blikka er ikkje kjekke!
Og så får eg stadig spørsmål om kva i all verden EG kan ete då... :) Skal innrømme at det kan vere litt meir krevjande dei gongene eg er på tur og sånn, men det går om ein vil! :)
Trådstarter: dette har jeg også fått høre av min samboer. En gang blåste magen min seg opp nærmest en ballong på et par minutter etter jeg spiste to stykker med BigOne (som forresten ikke skjer igjen). Er ganske slank så jeg gikk fra 0-5 mnd gravid på noen minutter - så ihvertfall slik ut :P Respons fra samboer: Å herregud, det kan da ikke være sunt for deg å drive med denne lavkarboen!!! jeg bare lo, han fatta tegninga etter litt. Det kommer fortsatt noen små bekymringsmeldinger av og til, men men
Kjenner jeg er glad for at folk stort sett ikke bryr seg om hva jeg spiser :rolleyes: Når jeg en sjelden gang får spørsmål sier jeg bare at jeg er prediabetisk og spiser derfor diabeteskost for å slippe å bruke medisiner. Kaller det ikke lavkarbo, for det er ikke alle som skjønner linken mellom lavkarbo og blodsukkerregulering. Dog får jeg en del spørsmål fra spesielt eldre (les: bestemor) om når jeg kan begynne å spise normalt igjen og da svarer jeg jo bare at det kan jeg aldri for da får jeg fullt utviklet diabetes. Folk slår seg til ro med det. Nå sier jeg forsåvidt til enkelte (f.eks. kollegaer) at jeg har diabetes (hvilket er nesten sant etter forrige måling) bare for å gjøre det hele enda enklere :p
Å jadda, sambo sa nøyaktig! det samme, etterfulgt av oppgitt himling med øya :rolleyes:
Og nå har han spist lavkarbo siden nyttår ;) Overhørte dustekommentarer og fortsatte åspise slik det var best for meg og min kropp, folk rundt meg har sannelig sett at det fungerer, på både vekt og helse, og plutselig er lavkarbo helt greit.
I allefall for de fleste, resten driter jeg i :p
Fikk lyst til å dele en litt artig opplevelse i helga: Var på tur med ca 20 andre, bekjente av kjæresten min. Han fronter lavkarbo til alle uten sjenanse (i motsetning til meg som stort sett ikke snakker så mye om det hvis ikke folk spør), og det vises godt at han har gått ned og kommet i form.
De fleste skjønte at han hadde "lært" dette av meg, og i løpet av turen kom det mange bort til meg og ville høre mer om dette. Hva de skulle gjøre, hvordan det virker, hvorfor, hva de kan og ikke kan spise etc. Ikke en negativ eller kritisk kommentar, men alle ville ha råd:-) Og det morsomme var at dette er mosjonister som er opptatt av trening og helse, det er jo vanligvis en kultur som er preget av "mest mulig karbohydrater" for å prestere.
Virker som om folk er mindre og mindre skeptiske:-)
Jeg opplever heller ikke så mye skepsis lengre (men jeg snakker i grunn ikke så mye om kostholdet mitt). Det er mest fra eldre som ikke skjønner at man kan leve et liv uten poteter og brødskiva.
Jeg har en mor som jobber på apotek og hun vet "alt" om slanking! (i følge henne selv) Etter at jeg og min mann har begynt på lavkarbo og fått en helt ny og god hverdag, gjør hun hva hun kan for å få oss til å slutte med det. Det er nemlig livsfarlig fordi vi kommer til å få så høy kolesterol av dette. Jeg prøver å forklare og ber henne om å lese litt om lavkarbo, men hun har tydeligvis bestemt seg. Vi har derfor bare besluttet å la være å snakke med henne om dette, men jeg kjenner at det gjør meg både såret og sint!
Don't argue with an idiot - he'll drag you to his level and beat you ...
Jeg svarer bare ja og ha og bytter samtaleemne dersom noen er i mot lavkarbo, de fleste er heldigvis bare nysgjerrige og det er trivelig. Da kan jeg gjerne forklare og diskutere, men mot de innbitte motstanderne lukker jeg bare ører og munn :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
