< Tilbake til oversikten

Vanlig kost, ingen diett, ingen utskeielser

#1

BitTorres sa for siden:

Personlig har jeg i de siste mnd tenkt over noe jeg leste på bloggen til fotballfruen, av alle steder. Hun svarte en leser med at hun slett ikke var på noen diett, hun spiste helt vanlig mat.
Noe som er riktig. Her i huset spiser vi maten vi får kjøpt i butikken, Rema, Mega, Maximat, whatever. Helt vanlig mat, altså.

På samme måte som de som spiser "vanlig, sunn Norsk kost". Vi spiser derfor også "vanlig, sunn Norsk kost". Vi bare bytter ut mengde mat med mer næringsriktig mat. Med vekt på mindre karbo og mer fett, istedenfor det motsatte. En og annen gang, i selskap eller lignende, kan det slinke ned et kakestykke eller noen twistbiter. Det er ingen utskeielse, det er et tillegg til maten. Blodsukkeret går mye mer opp enn vanlig, og insulinet får det ned igjen etterhvert, og man kan oppleve sultfølelse, men det er ingen grunn til å tenke negativt, at man har "driti" på draget, skeiet ut osv. En slank person som spiser vanlig mat tenker nemlig ikke sånn. Og siden lavkarbo er helt vanlig mat, ingen diett, skal vi heller ikke tenke sånn.

Nå er jeg klar over at hos en med kraftig overvekt, så er tankemønsteret ofte endret. Og det er en kamp i seg selv, å få vridd om den bryteren. Der kan det være at det etter middag av gammel vane havner en skje med potetstappe i munnen (fra barnas tallerken f.eks.) så er helvete løs i hodet. Kroppen svulmer opp, alt er bortkastet, du vagger fra bordet og alt er bare dritt. NEI!!!!
Du spiser helt vanlig kost, er aldri, og skal aldri på en diett, og en skje med potetstappe kan ikke bli lagret som fett, men som glukose i leveren og den gis til hjernen som føde ved behov. Bankers!

Lett å snu om i tankegangen er det ikke, det tar tid, men det går litt etter litt. Og etter hvert blir det lettere å forstå at du som spiser LCHF, Atkins eller lignende, spiser "helt vanlig, sunn og variert norsk kost". Hører du en 10 åring si at hun skeiet ut med en kakebit i et fødselsdagselskap? Jeg har ikke hørt det. Tror heller ikke at noen andre har hørt det. Og vi bør heller ikke tenke at vi "skeier ut". En diett som varer i 100 år, tåler litt høykarbo nå og da. Det gjorde vår huleboerstamfar, og det dør ikke vi av heller. Faktisk.


#2

Rin sa for siden:

Fint innlegg!

Jeg spiser også aldeles alminnelig mat fra Rema 1000, om enn med en annen sammensetning enn hva statens ernæringsråd antyder. :rolleyes: Og jeg synes dette er et viktig poeng å få frem når folk spør "hva trenger man for å leve lavkarbo", "er det ikke vanskelig", "er det ikke dyrt", etc.

Jeg har jobbet aktivt med egen vektnedgang i snart to år, og har ennå en liten vei å gå før jeg når normalvekt - men jeg har i det siste gjort meg mer og mer bevisst budskapet ditt; at det ikke er normalt å slå krisealarm og bli lei seg om noe ikke optimalt blir spist. Det er et tankemønster jeg ser verdien av å begynne å jobbe med - for slike endringer tar tid, sannsynligvis lenger tid enn det tok å endre vaner og valg i forbindelse med den første kostomleggingen. Strenghet, resultater og mestringsfølelsen av eventuelt vekttap blir med tiden en tett knyttet liten bylt av atferd-mål-følelse - som jeg håper at jeg finner ut av hvordan man rydder opp i, når tiden er inne. :)

Takk for en fin påminnelse!


#3

Vhanja sa for siden:

Jeg er helt enig med deg, TS. For meg er kake eller sjokolade enn del av mitt kosthold. Men siden jeg skal ned i vekt og vil spise sunt, så spiser jeg slikt i begrensede mengder av og til, og fokuserer på sunne måltider i hverdagen. En sjokolade på lørdagskvelden er en del av mitt kosthold og en del av min livsstil. For meg (og nå snakker jeg kun for meg selv) ser jeg ikke hensikten med å kutte ut slikt fullstendig. Nettopp fordi dette er en livsstil, og ikke en slankekur eller diett, så er søtsaker en del av livsstilen. For meg handler det om moderasjon, ikke enten/eller.


#4

kennygirl sa for siden:

Kjempefint innlegg!
Det tok meg ca ett år å snu om min tankegang.
Først nå har lavkarbo blitt en livsstil - ikke en slankekur!


#5

bevaremegvel sa for siden:

Flott innlegg som jeg hadde godt av å lese!

Nå spiser ikke jeg lavkarbo for å slanke meg, men pga diverse livstilsykdommer som blir mye bedre på lavkarbo, og dermed så er det ikke en diett nei, det er ett kosthold jeg skal leve på resten av livet.
Jeg har absolutt tenkt at jeg skeier ut når jeg en sjelden gang har spist ett kakestykke eller en bolle etc på besøk, men det skal jeg jammen meg slutte med!


#6

TrillTrall sa for siden:

Jeg spiser lavkarbo fordi jeg tror det er sunnere i lengden enn masse karber + at jeg merker at kroppen liker det bedre. Men av og til ramler det ned litt høykarbomat også - i helgen var vi på hytta og feiret Lille Gubben og jeg klarte å holde meg til lavkarbomat hele tiden, helt til det siste måltidet - da trynet jeg så det sang i et fat nystekte vafler med smør og hjemmerørt jordbærsyltetøy med masse sukker i! :sikle: Det var utrolig godt da!

Og da jeg kom gikk på vekta i morrest viste den en halvkilo ned i løpet av helga. :D


#7

BitTorres sa for siden:

Ikke sant :) Også vafler som er (var) så godt :D

Artig at flere likte disse tankene da :)


#8

petite fleur sa for siden:

Liker denne tankegangen! Skal adopteres sporenstreks :D


#9

Lillemy71 sa for siden:

Kjempeflott innlegg og så sant så sant, men som du skriver det tar tid for en som har vært overvektig i mange år å snu tankegangen. Ofte fortsetter man å være "feit" (tjukk) i hodet (sorry klarte ikke å dy meg :D) lenge etter at man har gått ned i vekt.

Jeg har gått på lavkarbo siden november 2009 det tok meg ca et år (etter ferien i fjor høst) og komme til slutningen at dette er en livsstil og ikke en livslang diett. Jeg har enn å noen kilo igjen, men er nok mer overvektig i hodet enn kroppen og det gjør det til tider at den dårlige samvittigheten kommer snikende når jeg spiser noe jeg ikke burde. Ta f.eks når jeg skal kjøpe klær, jeg plukker fortsatt alt for store klær når jeg skal ha nye klær. Jeg får stadig komplimenter over at jeg ser flott ut og er blitt så slank. Jeg ser det ikke like godt selv, men merker det jo på klærne og enkelte dager synes jeg at jeg er utrolig feit og slapp - feitedager som jeg kaller det, mens andre dager føler jeg at jeg ser fantastisk ut, selv om vekta/cm er akkurat de samme :p

Foreløbig "skeier" jeg ikke så mye ut (bortsett fra i mengde mat - fråtser av og til om enn i lavkarbo) og bruker helst cola zero, atkins og div lavkarbokaker som snop siden jeg fortsatt skal ned i vekt, men jeg har hedligvis lært meg å ikke ha dårlig samvittighet for dette så lenge det skjer i ny og ne. Måtehold er fortsatt viktig for meg og jeg har innført lørdagsgodt igjen (akkurat som i barndommen), ellers er det ikke lov.

Livet er blitt så mye bedre nå som jeg er på lavkarbo, selvfølgelig pga av vekttap for jeg har bedre selvtillit, men også pga av atskillig bedre helse. Lavkarbo (i en eller annen form) er for resten av livet og i det livet vil jeg gjerne kose meg og ta f.eks et kakestykke av og til uten at jeg ofrer det en tanke. Nå har jo jeg glutenintoleranse, samt at jeg synes alt er for søtt etter så lang tid uten kaker/godis så akkurat det er ikke det største savnet. Får for meg at jeg savner chips innimellom, men etter å ha smakt et par flak her for ei stund sia fant jeg ut at jeg ikke liker det heller lengre :rolleyes:

Nok en gang, takk for at du minner oss på og ikke tenke på dette som slankekur/diett. La oss kose oss mens vi kan :)


#10

babydoll sa for siden:

Supert innlegg synes jeg. Så lenge man er i en aktiv slankeprosess er det jo viktig å ikke 'skeie ut' for ofte, da det forstyrrer ketose-tilstanden osv, men etter det er det jo en livstil. Det finnes da knapt nok noen, som du sier, som aldri fraviker sitt normale hverdagskosthold ved noe anledning.


#11

Lilleslem sa for siden:

Jeg oppdaget at jeg ble frisk for første gang på over 20 år, ved å kutte ut høykarbomat. Derfor er dette et livslangt forhold for meg. Det er ikke noe etterpå, men før..... Det beste synes jeg er at jeg ikke tåler pulverdiettmat, barer og slikt, men vanlige råvarerfra Coop og Rema 1000.


#12

knh sa for siden:

Utrolig bra innlegg :)
For å kunne ha et kosthold som varer er det viktig å tenke at ingenting er ulovlig :)


#13

MissTail sa for siden:

Hør - hør! Flott innlegg!


#14

Lykkekula sa for siden:

Et kjempeflott innlegg som jeg allerede har brukt et par ganger i diskusjon om lavkarbo: Vi spiser vanlig mat som vi kjøper i dagligvarebutikken og maten skal være ren og naturlig! :) Da blir det tvilerne til lavkarbo litt spakere og jeg føler meg faktisk kjempebra:D



#16

sistegang sa for siden:

Takk for flott innlegg. "Dytter" på denne så flere blir oppmerksom på denne tråden. Huet mitt er min "verste fiende" stadig vekk.


#17

Bombus sa for siden:

Jeg har ei bok av Ian Marber; The Food Doctor Ultimate Diet, changing the way you eat for good! Prinsippene er ganske Fedon-aktige. Ett av ti prinsipper i boka er at man skal følge kostholdsprinsippene 80 prosent. Så lar man neimat fylle de 20 prosentene ved fester, reiser kos mm. Da kan livsstil og kostholdsprinsipper holde livet ut, og man trenger ikke miste fatningen om det vanker en is eller et kakestykke. Dette funker for meg.


#18

Klara sa for siden:

Topp innlegg, mange gode tanker! Jeg har, i motsetning til mange her, kanskje, aldri gått på diett (før), så for meg kjennes det veldig uvant. Særlig denne skal jeg tenke mer på:

:stortsmil Veldig god idé!


Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.