Jeg har holdt på med ketolyse nå i 2 måneder og har funnet meg et system for å gå ned i vekt, men desverre innholder det en periodevis faste som går ut på å ikke spise på 15 timer om dagen. Jeg går ned, men jeg innser at det jeg går ned på er gjerne bare vannet som går opp og ned og det faktumet at det blir lavkalori også ved å ikke spise. Jeg er i ketose, men jeg føler jeg svinger litt ut og inn av den og ingenting virker stabilt. For tiden går jeg ned, men jeg går opp og ned den samme kiloen og dette har jeg holdt på med i ukesvis.
Det jeg lurer på er hvordan jeg kan få til et bedre system for å komme inn i ketolyse slik det skal utføres uten å måtte tenke på at 'nå kan jeg ikke spise mer for da går det utover kaloriene' eller 'jeg kan ikke spise før om 5 timer for da slutter fasten' jeg vil kunne føle meg litt friere enn det, men hver gang jeg prøver så feiler jeg, eller jeg blir skremt av vektoppgangen som gjerne følger. Jeg begynte jo i prinsippet med fasten fordi jeg kilte meg fast og vekten stoppet opp eller begynte å gå oppover. Føler jeg må utvide fasten hver dag bare for å se forskjeller på vekta og har vært oppe i 20-21 timer med faste pr døgn bare fordi vekta ikke hadde rikket seg enda og det gjør jo at jeg må gjøre det samme neste dag, hvis ikke så blir det for kort mellomrom mellom måltidene så jeg ikke rekker å forbrenne nok..
Jeg har også tatt meg selv i å la være å drikke, særlig på kvelden eller morgen før veiing, fordi jeg er redd vannet fester seg (selv om jeg vet at vann driver ut vann) eller at det utgjør et høyere tall på vekta enn nødvendig.
Nå spiser jeg 1-2 måltider pr dag og i seg selv så er ikke det ille for å være på lavkarbo, men det er da altså denne frykten for å få opp dersom jeg spiser når jeg er sulten, og jeg er veldig matsyk om kvelden og fyser på alt mulig, og jeg er begynt å blitt sulten tidlig om morgenen også, noe jeg ikke var før jeg begynte med faste. Så jeg tror den sulten kommer av at jeg vet jeg ikke får lov å spise, og da begynner fysingen, ikke fordi jeg egentlig er sulten..
Noen som har noen kloke ord eller gode tips til meg?
Spiser du for lite mat? Drikker du for lite vann? Blir det for lite fett? Spiser du nok karbohydrater?
Jeg ville tatt en uke uten fastingen, og forholdt meg til ketolyse-bokas anbefalinger. Spist når det føles naturlig for deg. Blir du sulten er det ofte tegn på for lite fett.
Stresset ditt hjelper ikke heller, om du hele tiden tenker og gruer for vekta. Du skal jo heller ikke tenke på kaloriene på ketolyse, kanskje du rett og slett spiser så lite mat nå at kroppen tror det er sultetider ?
Veiing en gang i uka kan kanskje avhjelpe litt på stresset også.
Kan du gi oss et bilde på hva du nå spiser om dagene?
Vi har jo diskutert dette litt før, men jeg skal nå gi deg tips utifra Ketolysekuren og hva andre har opplevd, uten at dette går spesifikt på deg.
Ketolysekuren har en veldig enkel regel, som fungerer for de fleste. Spis når du er sulten, til du er mett. Det er mange som har opplevd at stagnasjon i vektnedgang har gitt seg når de har ØKT mengden mat de har spist. Kroppen din kan faktisk tro at det er krisetider, og tviholder derfor på vekta.
Du har nå prøvd i lengre tid med periodisk faste (som ikke har noe med ketolysekuren å gjøre) uten at det har gitt deg de store resultatene. Prøv å spise mer enn du gjør nå i en periode, sånn at kroppen din forstår at det slettes ikke er en krise på gang.
I tillegg virker det som om du stresser veldig med vekta. Legg den vekk og ikke vei deg på to uker. Stress hindrer vektnedgang.
Jeg er en person som lider av mange mange typer angst, og derfor er det viktig for meg å ha en kontroll over noe, som da gjerne blir sånt som vekta mi og matinntaket. Derfor har jeg kun hatt negative opplevelser ved å legge vekk vekta, sånn som at det går utover psyken. Jeg vet jeg burde legge den vekk å slippe det stresset, men jeg opplever et ENORMT stress og panikkangst dersom jeg prøver, så det kan virke mot sin hensikt, selv om jeg vet jeg burde.
Jeg spiser nok karbo, enkelte dager har jeg havnet oppe i 20g karbo, i stedenfor 15g som jeg følger med ketolyse. Som regel ligger jeg rett under 10g på en vanlig dag uten noe særs god mat. Jeg følger med fettprosenten sammen med proteinet og karboprosenten, og jeg følger 75% fett, 20% protein (men går gjerne litt over) og maks 5% karbo (ligger gjerne under).
På en vanlig hverdag starter jeg kl 06.30, drikker 1 kopp med grønn te rundt kl 9, så spiser jeg omelett av 2 egg, 2 ss fløte,gressløk og av og til litt ost, sammen med noen baconskiver til frokost når fasten er over (varierer mellom kl 10 og 13). Så spiser jeg ikke før middag som er mot kvelden og da har vi gjerne noe med rundt 4-6g karbo (min posjon) hvor karboene kommer fra grønnsaker. Jeg prøver å drikke 3L vann hver dag, men enkelte dager blir dette helt borte for meg og jeg ender med å drikke for lite. Jeg drikker gjerne et par små glass med pepsi max, da jeg vet jeg tåler søtstoffet i akkurat den brusen (jeg tåler derimot ikke den som er i red bull sugarfree så jeg vet forskjell på hva jeg tåler og ikke).
Jeg er god og mett etter alle måltider og er mett i flere timer, så matmegden tror jeg ikke det er noe feil med.
Dere sier jeg skal holde meg unna vekta i 1-2 uker og i tillegg kutte ut fasten, hvordan foreslår dere at jeg får til dette? Blir angsten for gæli så ender det i depresjon og den sosiale angst hindrer meg i å gå utenfor huset, noe som går utover familien her hjemme også, så jeg trenger evt en svært rolig overgang.
Jeg skjønner du har mye mer og forholde deg til i hverdagen enn jeg først ante. Kan jeg spørre om du har noen du snakker med om angsten din? Hvis ikke kan det være et forslag?
Angst er jeg kjent med, den tar ofte over og bestemmer hvordan du har det. En del terapi dreier seg mot å få kontroll over angsten - slik at man føler seg litt friere i livet.
Jeg tenker at du kanskje bør vurdere å utfordre deg seg litt etter litt når det gjelder dette.
Om det er veiingen hver dag - kan den skje annenhver dag? Hvilke følelser opplever du hvis du ikke kan veie deg? Klarer du kanskje og "leve deg gjennom" disse følelsene uten at angsten tar helt overhånd?
Siden du legger inn denne meldingen antar jeg at du ser at du må gjøre ting litt annerledes for å få det resultatet du ønsker deg, og jeg er faktisk også OVERBEVIST om at du vet hva du må gjøre ;)
Dermed er det angsten som hindrer endring i atferd.
Veiing, fasteperioden, vanndrikkingen. Kan du lage deg en liste over hvilke av disse som gir minst angst og endre? Hvis du legger en langsiktig plan etter hva som stresser minst først - og mest etterhvert - som kan endres og hva du ønsker å endre til - kanskje det kan hjelpe?
Du sier at du må ha kontroll over noe, klarer du å tenke deg at du kan overføre kontrollen over vekta til å ha full kontroll på ketolyse-kostholdet?
Du viser stort ønske om endring i atferd, så du må kjenne etter selv om du er motivert for å justere litt for å komme nærmere målet ditt :) Det vil nok bety at du i større grad må konfrontere angsten din må noen områder, og det tror jeg du vil klare også :) Er det feks vanninntaket som gir MINST angst, kan du begynne med det. Litt mer hver dag over en uke eller to. Jo mer mestring du får i forbindelse med angst, jo mer "løsner" inni deg (egenerfaring, jeg klarte ikke gå utafor døra noen dager, selv om jeg hadde handlelista klar, sto med ytterklær og sko på... kunne stå LENGE innenfor døra... før jeg gikk og kledde av meg...)
Som et lite apropo, jeg pleide og drikke svært lite pepsimax, men hver dag så godt som. Selv med små mengder KAN noen få vektstagnasjon ved inntak av lettbrus, så det kan være noe å ha i bakhodet :)
Jeg ser av det du skriver at du er et sterkt og oppegående menneske - så dette har jeg STOR tro på at du klarer og endre til det positive!
Her gir du meg mye å tenke på, Nerthus!
Jeg går til behandling 2 ganger hver måned hos psykolog så dette er noe jeg virkelig prøver å ta tak i, men så langt er jeg ikke blitt noe 'bedre' av terapien, men jeg er friskere nå enn når jeg var 14 år så sånn sett er jeg mer oppegående nå enn før og det har jeg kun min sønn å takke for!
Jeg bor sammen med pappan hans (min forlovede) og også han lider av sterk angst av forsjellige slag, så dette er noe vi prøver å tak i sammen og hver for oss, så vi snakker om dette ofte og prøver å hjelpe hverandre så godt vi kan.
Du sier at jeg kan prøve å veie sjeldnere og det kan jeg kanskje klare uten at jeg tør å garantere, så om jeg begynner med annenhver dag framover så kan det være en grei start.
Når jeg ikke får veie blir jeg amper og irritert, rastløs og har en følelse av å ha gått glipp av noe veldig veldig viktig. Jeg sitter å tripper omtrendt om morgenen, men jeg gir opp tanken på veiing så snart jeg får mat eller væske i meg for da føles ikke det tallet vekta gir meg ekte nok til at jeg gidder å tro på det. Det er dette som har hjulpet meg til å ikke veie når jeg virkelig bestemte meg for det, men dog det gikk bare for 1 dag, neste dag ga jeg etter før mat. Det hender jeg veier etter å ha spist også, bare for å se, og jeg veier som regel 2-3 ganger i løpet av morgenen for å finne det laveste tallet for den dagen.
Selve veiingen er angstbefriende for meg så det i seg selv gir minst angst, men å drikke vann før veiingen gir angst for vekta igjen så dette er surret litt om hverandre. Under fasten så føler jeg en trang for å spise samtidig som jeg liker å kjenne at jeg er sulten, gjerne så sulten at jeg blir kvalm, for å så kjenne at kvalmen og sulten gir seg. Men jeg får angst for å begynne å spise igjen i tilfellet det ikke har gått lang nok tid, derav mange veiinger. hmm ja jeg kan jo prøve å lage en liten liste for hva som gir mest angst å endre da, da er fasten verst å endre, deretter veiingen og lettest av de å endre er nok vanndrikkingen. Jeg skal nok greie å drikke nok i løpet av dagen og jeg skal nok få til å drikke tidlig på dagen også..
Jeg har lenge hatt lyst til å gi slipp på brusen, men da jeg kuttet ut alt annet og sukkerholdig så tviholdte jeg litt på det lille jeg hadde igjen og det var da pepsi max, hvordan kan man slutte med det? evt hva kan man bytte det ut med? Jeg liker det pga koffein (ikke at det er så store megder men..), det er søtt, men ikke mektig og at det er drikkbart.
Håper det ikke ble ALTFOR mye og tenke på på en gang Hvis du ikke blir bedre av terapien, kanskje du kan si noe om dette til psykologen? Eventuelt vurdere og komme inn til en annen? Det er mange måter til målet - også når det gjelder angst.
Jeg gikk i terapi i over 2 år pga depresjon da jeg var litt eldre enn du er, og hans måte og tilnærme seg var veldig direkte og praktisk, ikke bare prating liksom som jeg hører av et par andre jeg kjenner også det blir mye av.
Det er utrolig mye du kan gjøre selv i en slik situasjon, atferden din blir til tvangshandlinger for å få utløst stresset du kjenner (som når du ikke har veid deg - eller er i faste osv). Jeg er ingen ekspert, og har ingen utdanning innen faget, men jeg har jo litt egenerfaring da
For min del hjalp det at min terapeut stadig vekk sa "hva er det verste som kan skje da?" når jeg sa - det MÅ jeg gjøre eller det KAN jeg ikke gjøre. Vi gikk gjennom alt det "verste" som kunne skje, så på det, kjente på det, og kjente at for hver gang vi snakket om det så ble det LITT mindre overveldende Jeg sier ikke at dette er en løsning for deg - men min erfaring er at det finnes mange veier til Rom, og det viktigste er kanskje å finne en terapeut som kan hjelpe deg på den måten som passer DEG best
Det er så flott at du har en ved din side som kan støtte deg og som ikke minst forstår deg! Sammen kan dere jo overvinne det meste
Det er ikke meg du skal overbevise, det er deg selv :) Sett deg lave mål i starten, og kjenn at du tøyer grensene dine bittelitt mer for hver gang. For å ta et "dumt" eksempel, så bruker de jo mot edderkoppfobi det at man først ser de på en skjerm som tegning, så som bilde, så en plastedderkopp på bordet, så på hånden, og først DA når man har jobbet seg gjennom det å senke angstnivået fra MAKS til "kontrollerbart" så går man videre... de fleste klarer faktisk tilslutt å holde en edderkopp. Du trenger ikke klatre mount everest første dagen på klatrekurs heller ;) Jeg er så engasjert i temaet fordi jeg vet hvor begrensende angst kan være for ellers oppgående, smarte, flotte mennesker. Man opplever angsten om noe man vil skjule, fordi man skjønner at mye av den oppleves irrasjonell for andre, mens for en selv er den det som bestemmer hvordan livet skal være akkurat nå...
Klarer du for deg selv og beskrive hva dette veldig veldig viktige du går glipp av består i? Skriv det ned på et papir for eksempel? Det å bli bevisst på HVA som ligger bak, kan hjelpe deg til å sakte men sikkert få kontroll selv.
Flott, da vet du jo at du KAN klare og ha en dag uten veiing i mellom. Det er jo en kjempefin start - om du klarer og bli komfortabel med bare å veie annenhver dag.
Uff, dette høres kjent ut - selv om jeg heldigvis har brukt litt energi på å IKKE la resultatet bestemme hvordan jeg skal føle meg den dagen... dessuten er de lusne vektene så ustabile innimellom at man ikke kan stole på de...
Da synes jeg du bare skal stå opp, gå på do og veie deg før du rekker noe annet. Hvis du klarer og redusere veiingen til EN gang om dagen har du jo også kommet et stykke på vei! Kjenn at det er litt jobb, men at det er "greit nok" i forhold til stresset du opplever :) Man går jo ikke raskere ned i vekt av å veie seg mange ganger om dagen heller.
Se det! EN ting av gangen! Hvis du skal gjøre noe med fasten MÅ du ikke kutte den ut med en gang, trekk heller fra feks en halvtime i lengde på fasten pr 3.dag (eller andre intervaller) eller pr uke. Ser du at du kan ta dette i ditt eget tempo?
Lag en plan og sett opp LAAAAANG tid for endringer. Det kan faktisk hende at ting føles ok kjappere enn du tror i utgangspunktet, men kanskje kan noen endringer og det at du utfordrer angsten din og tar kontroll selv hjelpe deg med å løsne en del ting ubevisst :)
Det er mange - inkludert meg selv hehe - som har tenkt "det klarer jeg ALDRI få til"... fordi man ofte tror man må kunne gjøre ALT på en gang... man må ikke det, man kan ta babysteps, kjenne på hvert trinn, og så gå et lite trinn videre. Du skal kun forholde deg til deg selv, dine følelser, din atferd, dine ønsker og dine mål. Dette er nemlig noe du gjør for DEG og for at DU skal få en litt mindre stresset hverdag enn du har i dag ;)
Jeg drikker vann istedet. Jeg synes ikke du skal kutte pepsimax om det oppleves som en liten trøst for deg akkurat nå. Du kan feks drikke noe annet en dag innimellom, men pepsimaxen er nok den minst viktige tingen for deg akkurat nå :)
Håper du vet og kjenner at du faktisk i deg HAR alt du trenger for å gjøre endringer til mindre stress... du er så sterk, bare du har trua på det :)
Jeg er som sagt ingen fagekspert, har lang livserfaring med bla angst, og jeg håper du ser at jeg bare ønsker og hjelpe ved og dele av mine erfaringer, backe deg opp fordi jeg VET du er like sterk som jeg var, og motivere slik at du ser at faktisk kan du selv bestemme hvor stor grad av kontroll angsten skal ha over livet ditt! :D
PS la meg bare for si at grensen for antall smileys i et innlegg er ALTFOR LAVT! smilefjes
Jeg har lest hva du skriver her Nerthus og jeg har tenkt en del nå. Så jeg er litt mer motivert til å gi det et skikkelig forsøk å redusere timene med faste, drikke fra morgenen av og jeg skal ikke veie i morgen (hadde veiedag i dag så det er greit å skippe 1 dag). Jeg føler meg avslappet over planen min, men jeg avbryter nok om angsten blusser opp. Så jeg spiser så snart jeg får lyst på mat og jeg setter fram vannflaska med en gang jeg står opp så den står tigjengelig i såfall, jo raskere jeg drikker av den jo lettere er det å legge ifra seg tanken om veiing. Alt dette fungerer litt som domino for meg føler jeg, det er en viss rekkefølge. Greier jeg den første 'brikken' så følger resten på.
Men jeg kjenner angsten og nervøsiteten bygger seg opp når jeg tenker litt fram i tid om dette med å kutte ut fasten. For dersom jeg spiser kl 8 eller tidligere, så vil jeg jo mest sannsynlig bli sulten igjen til lunsj, så da blir det jo fort 3-4 måltider i løpet av dagen, og jeg lurer da på om vekten vil øke når jeg i utgangspunktet allerede er i ketose og forbrenner riktig, altså jeg bruker fett som energi? og hva da? Hvis jeg veier igjen om ei uke og jeg har gått opp 2-3 kg, hva da? Jeg kan vel ikke bare fortsette om vekten fyker opp sånn som det der? Selv om jeg øker antall måltider så holder jeg jo meg så godt jeg kan til prosentene, men jeg vil prøve uten å bruke diett.no en stund, så det blir bare sånn cirka da.. Men er redd jeg legger på meg jeg da, det er vel det jeg frykter aller mest i alt dette, jeg vil på død og liv IKKE opp igjen det lille som jeg har gått ned.
En annen ting som du nevner der, er at jeg gjerne vil veie rett etter å ha vært på do etter å ha stått opp, men vekta står på soverommet pga mer stabilt gulv, og der er samboer siden jeg står opp mye tidligere enn han, og jeg liker absolutt ikke å kle av meg i nærheten av han (eller noen andre for den saks skyld) så jeg finner det vanskelig, prøvde det i dag, men fikk panikkangst og glemte resultatet så jeg måtte veie igjen når han hadde gått ut av rommet. Jeg står opp som sagt 6.30 og han står opp rundt kl 8, jeg er dagmamma og er hjemme, så jeg har forsåvidt god tid på meg til å veie da, så nå bruker jeg å veie rundt kl 11 når alle er oppe og er på jobb eller bare opptatt med noe, også slik at fasten har fått tatt de par ekstra hundre grammene før jeg veier.
Planen for maten er som sagt å holde prosentene, men jeg tror jeg skal bli flinkere til å legge til grønnsaker for opp mot 10-15g karbo, og resten i karbofattig mat sånn som kjøtt, fisk osv. Forutenom egget da som er til frokost. Pepsien beholder jeg litt til, selv om jeg får en del pes fra samboer om at jeg kjøper det ofte, såpass vil jeg ha som kos når alle de andre her i huset spiser sukker og andre fristelser! Men når jeg blir flinkere til å drikke nok vann så dempes forhåpentligvis suget etter brus også. Første gangen jeg gikk ned 20kg (når jeg var 14år) så var det ved å kutte ut pepsi max, så jeg håper jeg kan nå dit igjen, men det var på lavkalori da så dette blir jo noe annet.
Kanskje jeg skal legge til at grunnen til at vanndrikkingen er et problem for meg! Ikke bare truer det vekta, men jeg liker det ikke heller. Vann smaker grusomt!
Og en siste ting er at jeg tisser meg ihjel omtrendt, jeg kan ikke gå ut av huset om jeg har drukket vann førut! men kanskje det går over når jeg er mer vandt til å drikke store mengder vann?
Prøv og smakssett vannet, drikke feks også urtete, eller lag deg iste. Ingen skal måtte presse i seg vann om de ikke liker det. Smaker flaskevann bedre enn springvannet ditt så drikk heller flaskevann. Tissing i tide og utide er for MEG bare positivt, jeg tenker at det 1) hjelper på fettforbrenningen og 2) renser kroppen for avfallsstoffer. For meg varierer dette, jeg drikker ofte litt mindre før jeg skal ut på noe :)
Ikke glem og spis fett, fett avhjelper forbrenning av kroppsfettet ditt... hvis du nå spiser lavkarbo OG lavfett kan jeg nesten garantere at du ikke vil gå ned i vekt.
Når det gjelder angst vedrørende framtidig stans i fasten har jeg et godt råd jeg har prøvd selv. Du trenger ikke leve gjennom følelsene vedrørende fastestans NÅ - siden du fremdeles faster... hvis du kan skyve den angsten fram til det punktet den vil gjelde - altså angst pga stans i faste trenger du ikke egentlig forholde deg til FØR du faktisk skal til å stanse fasten, ikke sant? Det er som å grue seg til tannlegen 2 uker før man faktisk skal dit...jeg var livredd tannlegen og fikk flyttet denne gruingen fram til dagen før, så samme dagen, så når jeg satt på venterommet... mer sånn " jeg er jo ikke hos tannlegen akkurat NÅ - så da kan jeg vente litt til med å grue meg". Ser du hva jeg mener? Dette er en enormt befriende teknikk så du slipper å forholde deg følelsesmessig til en situasjon som ikke er virkelig akkurat i dag :)
Ellers vil jeg bare gi deg masse kudos for motivasjonen til å ta fatt på små endringer som kan gjøre hverdagen bedre, jeg vet hvor tøft det er - men du vil føle deg uovervinnelig for hvert lille steg i riktig retning, uansett hvor lang tid det måtte ta!
Hva med å starte med å finne frem til små måltider du blir mett av, men som hver for seg ikke er høye på kalori? Sånn at du vet at det totale kaloribeløpet? Muligens vil det stresse deg mindre?
F.eks dele opp omeletten din i to måltider og spise det ene måltidet tidligere. Lage til et annet lite måltid med ost og bacon osv... sånn at du faktisk KAN spise oftere uten å føle at du spiser for mye... Om du skjønner tankegangen. :rolleyes:
Forresten mener jeg at Anna Dahlgren mener at for noen så er faktisk frokosten tidlig på dagen viktig...noe med å få senket insulinet osv. At faste faktisk ikke er noe som passer for alle. Skal forsøke å finne frem til hvor jeg leste det om ingen andre stepper inn og husker hvor.
Jeg liker idéen som Manne kommer med her, å dele opp ett måltid til å bli to. Men jeg er redd det blir for lite til å bli mett? Kanskje jeg er litt rar, men jeg skal ha en del mat før jeg blir mett og det er nettopp derfor jeg tar f.eks bacon ved omeletten eller osteknekkis med smør på. Det må liksom bli noe ekstra og en god størrelse på måltidet, men dette kan selvsagt endres på ettersom magen venner seg til det. Så kanskje jeg skal prøve det i morgen. Laget frokost slik jeg vil lage den, men spise halvparten da og resten til lunsj.
Jeg fikk nettopp vite at jeg har fri i morgen, så jeg sover nok et par timer lengere også så det er ikke sikkert jeg trenger frokost i morgen og i helga, men på mandag igjen kan jeg prøve å få til dette skikkelig.
Dere sier at å ha litt kontroll er bra, og da lurer jeg på hva dere mener om å fintelle kalorier og karbohydrater med diett.no og / eller planlegge på forhånd for å vite at alle prosentene blir riktige? Er det å være for kontrollerende? Jeg tenkte i grunn å slutte med det og jeg har ikke brukt det i dag heller, men jeg føler mer engstelse nå enn om jeg faktisk teller med diett.no. Jeg har ikke kontroll og sånt er veldig skummelt, nesten slik at det er like greit at jeg ikke skal veie i morgen da jeg forventer oppgang av stress og for mye karber osv. Æsj, jeg har heller ikke drukket vann i dag, men får nok noe ned i løpet av kvelden :)
Jeg må få takke dere alle for noen fine ord dere kommer med! Jeg føler meg virkelig ivaretatt og rørt. Tenk at dere gidder å ta dere tid til meg! Det er helt utrolig og det føles godt :D Sånt løfter dagen! :roert:
Ang. det å bli mett... Lag maten og før du spiser drikker du et stort glass vann. Da fyller du opp magen + at du får drukket vannet som du har problemer med... og siden du VET at du snart skal spise igjen er det jo ingen krise at du ikke blir veldig mett. Tror det er en tilvenningssak, ja. :)
Jeg tror nok det er greit i en overgang å regne litt på hva de ulike måltidene og dagene blir totalt... sånn til å lære deg hvor mye ting faktisk er - sånn med tanke på å bli trygg på maten. Etterhvert sitter det i fingertuppene og man trenger ikke lenger finregne.
Ah! supert! Hvorfor tenkte jeg ikke på det? å drikke vann førut er jo kjempesmart!
Da gjør jeg det, og da fortsetter jeg å bruke diett.no en stund til :)
Hei Regret
Jeg kjenner lite til angst og sånt og virker som du har fått masse gode råd, så der har jeg ikke så mye og komme med. Vil bare slenge meg på de som sier du virker til å ha god selvinnsikt og stå på vilje, så dette klarer du:)
Men når det gjelder pepsi max kjenner jeg meg veldig igjen. Jeg var heller ikke noe storforbruker, men det var liksom "kosen" min. Og jeg liker heller ikke vann. Takler det nesten ikke, og gruer meg til å drikke. Men en dag bestemte jeg meg bare, ut med pepsi max'en og inn med vannet. Passer på at det er skikkelig kaldt og har som regel at jeg skal styrte (lettere å få i seg da) et stort glass vann før hvert måltid. Og det funker! Vekta har så smått begynt å gå litt ned også. Om det kommer av at jeg kuttet ut pepsi max'en vet jeg ikke, men føles som en stor seier å ha sluttet å drikke pepsi max ihvertfall:)
Da har jeg begynt å ant meg et system på alt dette. Jeg veier kun annenhver dag, jeg spiser litt grønt til hvert måltid, jeg drikker en flaske vann før hvert måltid, mer om jeg gidder det. Jeg spiser kveldsmat om jeg er sulten uansett tidspunkt, jeg spiser så snart jeg er sulten om morgenen, men jeg sitter fortsatt i noen timer å venter. Når jeg veier så skjer det kun 1 gang og jeg hindrer fler ved å drikke vann. om jeg står opp tidlig så deler jeg frokosten opp slik at det er nok til lunsj også av den samme maten. Jeg teller fortsatt med diett.no når jeg føler for det.
I dag veide jeg meg for første gang på 2 dager og jeg hadde gått ned 200g :) dette er minimum hva jeg går ned med fasten pr.dag så det er ikke så mye, men jeg håper den ikke går opp igjen slik som det gjør med faste. Jeg er allikevel fornøyd fordi jeg veide rett etter at jeg hadde stått opp og jeg følte meg hoven av vann og tung i beina etter treninga i går, og forventet oppgang. Dessuten spiste jeg ALT for mange karber i går og kaloriene sprengte vekk taket.. Egentlig rart at jeg gikk ned i det hele tatt..
Herlighet så flink du har vært! Kjennes det håndterbart? Håper du er litt stolt av deg selv, for det er jeg! Vet dette gir litt ekstra stress, men kanskje bedre med selvvalgt og kontrollert stress enn det motsatte? Håper ihvertfall dette blir en rutine du føler deg komfortabel med etterhvert så du slipper og bruke så mye energi på kosthold/vekt, og istedet bruke energien på positive ting som gjør deg glad :)
:klem:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
