< Tilbake til oversikten

Kostdoktorn på God Morgen Norge

#1

Klådia sa for siden:

Kostdoktorn var på besøk i God Morgen Norge i dag tidlig.

Programmet går i reprise fra kl. 10.00, så da begynner nok innslaget med han ca. 10.30. Innslaget er på rundt 15 minutter.


#2

Klådia sa for siden:

De sender visst ikke innslagene i samme rekkefølge som tidligere i dag. Han er der allerede nå!


#3

Supera sa for siden:

Og så er det denne artikkelen fra nrk.no (Vil slanke Norge gjennom ketose)

Det morsomste sitatet var dette:
- Så lenge man ikke har noe problem, så har man heller ingen grunn til å gå på diett, sier hun. [ernæringsfysiolog Ida Synnøve Grini]
:lol: Kan man ikke kalle statens kostholdsråd for en diett hvis man kaller lavkarbo for en diett? Og er det ikke meningen at statens kostholdsråd skal forebygge sykdom? Så det hun sier er at så lenge du ikke vet at du er syk, så kan du spise akkurat det du vil til du blir syk. :geip: Høres ut som at hun er kjøpt og betalt av Pfizer. :geip:


#4

Carisma sa for siden:

I tillegg til at hun sier at "dagens forskning viser at man får hjerteprobelmer av fett"... Eh, nei, ikke dagens. Og hun blander ketose og ketoacidose.


#5

Supera sa for siden:

Ja, det er skremmende hvor lite "eksperter" egentlig vet.


#6

BenteR sa for siden:

Jeg var snill pike og spiste omtrent etter læreboka til Statens ernæringsråd. Jeg var slank og aktiv og likevel fikk jeg diabetes 1.
Da ernæringsfysiologen forklarte meg at for å kontrollere diabetesen / insulinbehovet skulle jeg fortsette å spise slik jeg har gjort i mange år, klødde jeg meg i hodet.
Etter å ha testet hvordan det er å leve på statens kostråd, fått følinger og altfor høyt blodsukkeri hytt og vær mange ganger til dagen, så slutta jeg å tro på at ernæringsfysiologene vet hva de prater om.
Nå rister jeg på hodet og ler av slike smarte mennesker som faktisk ikke vet hva godt dette kostholdet gjør for kroppen (og så er denne maten myyyyye mer smakfull enn en svett brødskive med syltetøy...:rolleyes:)


#7

Zillah sa for siden:

Ja BenteR, det er ganske meiningslaust.

Om ein person lider av t.d. astma, er det da mest hensiktsmessig å seie "Klart du skal få ha hund som andre folk, det er jo så viktig for trivselen, og for all del hald fram med å røyke vi vil jo ikkje at du skal vere utafor når alle kollegene tar røykepauser. Du kan jo berre ta meir medisin!" eller å seie "Beklager, du må nok halde deg unna det du ikkje tåler for å halde sjukdomen under kontroll" ? Dei fleste vil nok seie at alternativ 1 ikkje er fornuftig.

Men når det gjeld kosthalds-relaterte sjukdomar så stoppar logikken før den kjem i mål. :nei:


#8

Supera sa for siden:

Eller laktoseintoleranse for den saks skyld. "Sorry, du tåler ikke laktose så du må holde deg unna meieriprodukter med laktose." Eller glutenallergi. "Sorry, du er allergisk mot gluten og kan ikke spise gluten." Verden er gal. Vi trenger flere som tenker selv!


#9

taraquin sa for siden:

Mener du ikke diabetes 2? Diabetes 1 er jo en autoimmun sykdom som man ikke helt vet årsaken til ennå. Diabetes 2 kan jeg godt forstå mange kan utvikle om de følger statens råd desverre.


#10

Supera sa for siden:

Kort fortalt kan man si at dia2 er for stor produksjon av insulin mens dia1 er for liten produksjon av insulin. Så hvis man går for lenge med dia2 så klarer ikke kroppen å lage nok insulin lenger. Altså dia1. Så jo, man kan spise seg til dia1.


#11

BenteR sa for siden:

Jeg har diabetes 1 (og har da antistoffer mot bukspyttkjertelen), og har hatt problem med blodsukker max ett år før sykdommen ble oppdaget.
Det ble tatt blodprøver året før, og da var alle verdier helt fine. Jeg var dårlig to-tre måneder bare før sykdommen ble oppdaget.
Diabetes 1 gir kjapt så sterke symptomer, så det oppdages veldig fort.
Diabetes 2 har et mye mer snikende forløp, og man kan gå med uoppdaget diabetes 2 i lang tid, dessverre.
Jeg har allerede en auto-immun sykdom, lavt stoffskifte og Hashimoto (dvs antistoffer mot skjoldbruskkjertelen), og er dermed lettere disponert for å samle til meg slike sykdommer.
Nå sjekker de jevnlig for cøliaki, da dette visst også er lettere å få når man har auto-immune sykdommer i kroppen.


#12

taraquin sa for siden:

Så enkelt er det ikke, diabetes 1 handler om at cellene som produserer insulin ødelegges og dør (autoimmun sykdom på lik linje med MS, RA etc), til slutt har man ingen egenproduksjon. Ved diabetes 2 produseres for lite ift at cellene har dårlig insulinfølsomhet. Dette er en arvelig disposisjon, men går man ned i vekt, begynner å mosjonere og\eller spiser lavkarbo etc kan man bli symptomfri, men man vil alltid ha en disposisjon som kommer igjen om man spiser mye karbo og\eller blir overvektig (som regel betydelig overvektig). Ved diabetes 1 har man null egenproduksjon når sykdommen når siste stadie og man må tilføre insulin selv om lavkarbo, trening og vektreduksjon her kan redusere insulinbehovet :) Ei av mine brukere ble kvitt (gjort symptomfri) sin diabetes 2 ved økt fysisk aktivitet, kraftig redusjon i raske karbs og reduksjon i totale karbs, mer egg og fisk, fiber som hemmer karboopptak etc. En jeg jobber med har diabetes 1 og kan spise ketogent, trene som en gal og er tynn som en tråd og allikevel må han få tilført insulin, men i langt mindre doser enn en karbojunkie som ikke trener og er overvektig :)


#13

Supera sa for siden:

Insulinfølsomheten går ned når vekta går opp og omvendt, ja. Og trening gir også høyere insulinfølsomhet. Men dia2 er for mye insulin, ikke for lite. Cellene har nedsatt insulinfølsomhet, så derfor spys det ut mer insulin enn det som trengs for å få sukkeret inn i cellene. Man produserer mye insulin, det sliter bare med å gjøre jobben sin siden insulinfølsomheten har gått ned. Men på ett stadie når man fortsetter å belaste "insulinfabrikken" så begynner den til slutt å gå i stykker, altså går mot dia1. Kroppen er ikke laget for å spy ut enorme mengder med insulin hver dag i hele livet.

Og angående dia1, ja cellene som produserer insulin har blitt ødelagt altså klarer man ikke å lage nok insulin. Ser ikke helt hvor forenklingen min var feil der?


#14

lifejack sa for siden:

Jeg tror dere egentlig er enige, bare at dere ordlegger dere litt forskjellig, og da blir det fort litt misforståelser/tvetydigheter;)


#15

BenteR sa for siden:

Jeg har aldri hørt om noen som har fått diabetes 1 som en følge av å ha fått diabetes 2?:confused:
Slik jeg har fått det forklart, og jeg hadde garantert ikke diabetes 2 først, så har kroppen min av en eller annen grunn bestemt seg for at bukspyttkjertelen er fienden, og jeg har danna antistoffer mot den. Siden kroppen min allerede har danna antistoffer mot andre organ, i mitt tilfelle skjoldbruskkjertelen, så var jeg mer disponert for å få diabetes 1, cøliaki, MS eller en av de andre auto-immune sykdommene.
Etter hvert som antistoffene øker, så vil bukspyttkjertelen gradvis svekkes, og den vil kunne produsere mindre og mindre insulin, noe som får blodsukkeret til å stige farlig høyt.
Jeg er fremdeles i det de kaller remisjon; dvs bukspyttkjertelen produserer fremdeles litt insulin, men ikke nok. Før eller siden dør kjertelen og da har jeg fullt utviklet diabetes 1, altså null produksjon av insulin i kroppen.


#16

taraquin sa for siden:

Ved diabetes 2 ødelegges ikke cellene (Vis meg isåfall kilder da jeg har vært på flere diabeteskurs og dette aldri har blitt nevnt), men de hemmes av bl.a amyloid, forandrede reseptorer på mottakerceller osv. Det kan både være for mye og for lite insulin, ved f.eks opphopning av amyloid er det for lite, ved forandrede cellereseptorer som gjør at insulinet ikke virker som det skal er det for mye. Cellene blir ikke overarbeidet og dør, det blir de heller ikke ved diabetes 1, der er det kroppens eget immunforsvar som dreper betacellene. Hadde det vært sånn at celler dør om de hadde blitt overarbeidet så ville bl.a muskelsvinn, hjerneskade etc hvert langt vanligere. Det eneste som ødelegger celler i kroppen er naturlig celledød, ulike giftstoffer som alkohol, autoimmune reaksjoner osv, ikke overarbeiding. Om man går ned i vekt (øker insulinsensitivitet), kutter kraftig ned på karbs\tenker GI (reduserer blodsukkerfellene) og\eller blir mer fysisk aktiv (øker insulinsensitiviteten) så kan man bli kvitt diabetes 2 og endel får det aldri igjen :) Betacellene er ikke døde, men de er hemmet pga ulike faktorer, bl.a noen genetiske, andre pga overvekt, inaktivitet etc. tidsskriftet.no/article/182744 du kan evt lese denne artikkelen hvor det står mer om temaet :)


#17

Photobscura sa for siden:

Det finnes i alle fall to typer diabetes 1. Jeg fikk selv oppdaget via blodprøver og utredning på Lovisenberg at jeg er sterkt disponert for LADA, som er autoimmun diabetes hos voksne, men den forløper noe likt som dia2 i begynnelsen, det vil si at jeg fikk insulinresistensdiagnosen før jeg fikk vite at jeg videre ville kunne utvilke LADA. Dette bl.a ut fra blodprøver på anti-gad. Heldigivis har jeg holdt det i sjakk, og prøvene er relativt uforandret, og langtidsblodsukker og c-peptid er greit etter oppstart av metformin for å få bukt på insulinresistens.
Jeg har også lavt stoffskifte, selv om det ikke lenger er betennelser i skjoldkjertelen. Jeg har fått struma også, så det tyder kanskje på at kroppen fikser opp ganske mye takket være kosthold! :)


#18

taraquin sa for siden:

Jepp, finnes mange typer diabetes, noen er dog svært sjeldne som MODY, diabetes CF og noen få til. Selv ved LADA vil cellene ødelegges, men det går svært tregt og om du skulle være uheldig å få det etterhvert vil lavkarbo, trening og optimal vekt gjøre at du kan ha mange gode år framover :)

Av og til forsvinner antistoffer av seg selv, sambo har RA\rheumatoid artritt og fikk skyhøye utslag da hun fikk diagonsen, pluss lupus\antifosfolipid-utslag, fikk en andrevalgsmedisin pga graviditet, men vi la om kostholdet: Mer grønnsaker, mer omega 3 i kosten, d-vitamintilskudd, mye mer fett, ut med margarin, det meste av sukkeret osv og de siste prøvene har alle antistoffene vært negative. Vi tror nok at både medisinen og de andre endringene har gjort det så bra som det har blitt :) Hun kan imidlertid få det tilbake senere, selv om alt ser bra ut nå. Uansett lurt av deg Photo å ta dine forholdsregler. Kan virkelig anbefale høydose d-vitamin om du ikke står på det i tillegg til å fortsette lavkarbon, da nær sagt alle immunceller har d-vitaminreseptorer og vitaminet (hormoet) kan virke immunregulerende\dempende, noe som motvirker ødeleggelse av betaceller. Lystbetont trening vil også være fornuftig om diabetesen skulle utvikle seg etterhvert.


#19

Photobscura sa for siden:

Takk for utfyllende info! Ja, er klar over at cellene vil ødelegges, det er vel uansett en forutsetning for en autoimmun sykdom, ville bare poengtere at kroppen så ut til å gå mot dia2 (og jeg ville ha fått den diagnosen om prøvene hadde blitt gjort før 2001, just saying. :p), med tanke på at insulinresistensen kom først.
Disponeringa ble oppdaget tidlig i 2008, og det har vært under kontroll siden dess. Insulinresistensdiagnosen fikk jeg i 2006, og prøvde å regulere det alene med kosthold i tre år før jeg ble satt på metformin ettersom prøvene ikke endret seg tross nitidig lavkarbokosthold. Men det å holde en sykdom i sjakk har jo stor verdi i seg selv.

Ser jeg uttrykte meg litt uklart i forrige innlegget mitt, som om at strumaen er et utslag av at jeg ikke har antistoffer i forhold til skjoldkjertelen lenger, det var altså ikke det jeg mente. Jeg har nok hatt struma i flere år, men den er oppdaget først nå, og legene er usikre på hvorvidt den er betennelsesindusert (det er funnet tegn på hashimoto på UL, men antistoffnivået er for lavt nå), eller om det er jodmangelindusert. Jeg står på på sterke joddråper, hvilket i hvert fall har fått opp kroppstemperatur og håret mitt har begynt å tyknes til etter jeg mista brorparten av det for flere år siden. Jeg går på 1000 ug d-vitaminer ettersom jeg har mangel på både det og kalsium. Her er det tiltak i øst og vest! :D

Ja, nå ble dette mye om meg og lite om Kostdoktorn. Jeg har ikke tv, og fikk dessverre ikke sett det. Men leser mye i bloggen hans!


#20

taraquin sa for siden:

Fint å høre at det meste er under kontroll da :) Har du virkelig 1000 yq eller mener du 1000 UI? Forskjellen er så stor som hav og dråper da 1000 UI tilsvarer 25 yq. En huskeregel kan være at du kan ta 70 UI pr kg kroppsvekt. Om du f.eks veier 60 kg blir det da 4200 UI. Ved mangel kan det hende du proffiterer på enda høyere dose. Nå er det heldigvis sommer og "sol" innimellom, korte runder midt på dagen uten solkrem kan gi kroppen så mye som 20000 UI :) Magnesium, sink og litt A-vitamin (de fleste får nok) hjelper på opptak av d-vitamin.


#21

Photobscura sa for siden:

Med ug (u i stedet for det merkelige tegnet som jeg ikke husker hvordan jeg finner igjen) så mener jeg microgram. Jeg veier litt over søtti kilo, btw. Fikk et tips om å holde meg på denne dosen til skyggen er kortere enn meg selv, eller no! :p
Er en del ute i solen også.


#22

taraquin sa for siden:

Det var en heftig dose, men vil tro du får opp nivåene ganske kjapt da :) Jeg står på ca 3000 UI om dagen pluss litt sol og fikk såvidt over referanse på kalsium, noe som kan tyde på litt høye d-vitaminnivåer, og jeg veier 93 så skal egentlig ha større behov enn deg, men leser at mange med autoimmune sykdommer har lave nivåer, mulig pga høyt forbruk siden kroppen prøver å dempe immunforsvaret som løper løpsk?

Ble lite kostdoktorn og mye annet her. Liker han godt, han er diplomatisk sammenligna med mange andre, noe som gjør at han favner bredere og får flere tilhengere enn f.eks Annika Dalqvist som også er dyktig, men oppfattes som userøs av mange, ble f.eks meget skuffet over henne på debatten for noen måneder siden på norsk TV hvor alt var "skrãp". Kostdoktorn hadde nok gjort en langt bedre og saklig figur. Det hjelper også at han er over 2 meter og, virker mer autoritær da :)


#23

Photobscura sa for siden:

Ja, det er dessverre ikke alle som i utgangspunktet har et flott budskap som egner seg på tv, alltid ... Men til Dahlquists forsvar så har de kommet en del lenger i Sverige. Anbefalningene er mye nærmere lavkarbo der, og nesten en fjededel av den voksne befolkninga følger et lavkarbokosthold! Heia Sverige! :D¨Til og med søstra mi (bosatt i Sverige) som har sverget til Viktväktarna i fem seks år nå, har lagt om til lchf med utgangspunkt i kokebøkene til Dahlquist.

Det er en heftig dose, ja, men nødvendig ettersom jeg ligger litt lavt på d-vitaminer, og som du sier er det spesielt viktig for meg, da d-vitaminer i all hovedsak er et hormon som er med på å regulere mye av metabolismen, og med dårlig insulinrespons, skjoldkjertelsykdom og pcos så er det ikke lite som skal holdes i vater heller. I tillegg har jeg tilløp til grå stær, mest sannsynlig på grunn av for mye insulin i omløp over lengre tid, og der er d-vitamin helt essensielt. Jeg går i tillegg på progesteronkrem.
Stoffskiftet, strumaen og de andre verdiene følges tett, og jeg føler jeg stadig blir bedre. Kommer snart til å halvere d-vitamindosen min, men vil nok øke den til høsten igjen. Jeg spiser knapt meieriprodukter på grunn av kaseinintoleranse, så det jeg får i meg av kalsium trenger litt drahjelp.


#24

taraquin sa for siden:

Ja, Sverige har virkelig blitt verdensledende! Annika var jo en av de beste drivkreftene bra LCHF så synd hun har havnet i skyggen egentlig, men ser hun har beklaget seg og moderert seg den siste tiden så håper hun kommer tilbake for fullt snart :) Spent på hvor lang tid det tar før dietisterne følger etter. Ser at mange av de har begynt å forbanne raske karbs og sukker nå så det er en start, selv om fettfobien sitter langt inne. Men for min egen del hadde jeg fettfrykt for inntil 2 år siden, nå er derimot livet fett!

Kjipt å høre at du sliter med såpass mye, føler meg priviligert med bare 4 diagnoser selv ;) Men noen må vell få alt for at andre skal gå fri?


#25

Supera sa for siden:

Hm, jeg kan ikke finne noen gode kilder nå, men det er slik jeg har blitt fortalt eller lest det. Hm, ble plutselig usikker på om jeg har rett nå... Jeg husker ikke en gang om jeg har hørt eller lest det... Det var bare en "sannhet". Jeg mente ikke at dia2 BLIR til dia1 hvis den blir dårlig regulert men at den kan bli. En ekskollega opplevde det. Hun levde med dia2 i mange år og til slutt så måtte hun ha insulin for å få blodsukkeret ned. Mye insulin. Og fikk påvist dia1. Men hun har kanskje LADA da?

Jeg leste litt i Bedre Uten Brød og fant dette da:
"I det store helsebildet tyder en nærmere granskning av mange sykdommer på at insulinresistens er det første stadiet i en rekke fysiologiske ubalanser som i siste instans fører til nedbrytning av celler."

Bare en "tyder på", men likevel...


#26

Photobscura sa for siden:

Haha, ja, jeg får se på det som veldedighet! :p

A. Dahlquist ble jo faktisk saksøkt på grunn av diettrådene hun ga pasientene sine med overvekt og diabetes, og fra der begynte snøballen å rulle!


#27

taraquin sa for siden:

Jeg synes det høres ut som LADA siden den først ble diagnostisert som diabetes 2. Det er jo egentlig bare en forskjell på dem og det er at hos den ene dør betacellene, mens hos den andre virker de ikke som de skal (lager for lite eller for mye) eller insulinets virkning i kroppen er ikke som det skal :)

Når det er sagt kan mange med diabetes 1 leve mange år om de tar sine forhåndsregler. For ca 90 år siden ble de jo behandlet med fett, litt protein og grønnsaker med lite karbo og kunne leve i flere år lenge før insulin ble oppdaget :)


Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.