Hei! Nå trodde jeg at jeg hadde funnet et bra svar som kan få vekta til å gå nedover igjen,det er nå snart et halvt år siden jeg har gått ned:eek: eller jeg går ned et-to kilo også kommer de på igjen senere,uten at jeg gjør noe annerledes. Jeg går nå på Skaldemann,men heller ikke det hjelper og det er skikkelig frustrerende. Så plutselig en dag fikk jeg en god ide,trodde jeg,hva om jeg meldte meg inn i helsestudio og gikk dit ca.3 dager i uken? Det måtte da få i gang noe. Så i dag leste jeg i både Skaldemann sine bøker,I LCHF boka til Dahlqvist og en annen lavkarbo bok at det rett og slett er ikke vits i å trene for å gå ned i vekt,for det har ingen effekt.
Hva mener dere? Er det noen som har erfaring med det forresten? Jeg vet jo at når du trener så bygger du muskler og går ikke ned i kilo,men på lang sikt må man da vel gjøre det? Eller er jeg helt på jordet og litt stuck i karbo verden når jeg tror det? Jeg har jo faktisk endel å ta av også,men jeg har ikke gått under 130 kg de siste 6 mnd...bare bikket rundt. Nå takker jeg jo gud for at jeg ikke går OPP,men likevel. Hva tror dere?
Trening alene hjelper dessverre ikke på vekta. Kostholdet er nok det viktigste.
Når du spiser lavkarbo og samtidig trener, vil du kanskje gå litt opp i begynnelsen, enten fordi kroppen bygger muskler eller fordi den nye "påkjenningen" får deg til å samle vann. Dette går over etter noen uker!!
Ikke gi opp; det er ingen grunn til å la være å trene, med mindre du blir syk. Har ikke lest skaldermann-boka, så jeg kan ikke kommentere det du har med derfra. Imidlertid har jeg virkelig lest mye teori om trening ;) og hvorfor det er viktig for å holde kropp og sinn frisk og sunn.
Men trening er mye mer enn å løfte vekter på et studio; trapp ikke heis, gå ikke bile, kveldstur ikke sofa... gratis, overkommelig og dersom du har med en venn å skravle med = livskvalitet!!! Lykke til!
For noen gir trening vektnedgang, enten ganske raskt eller over tid. For min del gir trening ingen vektnedgang foreløpig :)
Du har spis-deg-slank som kostholdsfilosofi, spiser du ferdigmaten eller lager du maten selv? Jeg gikk også ned på spisdegslank ferdigmat, og noen uker etterpå da jeg laget maten selv etter spisdegslank-boka. Nå er det ganske mange mnd siden jeg har hatt reelt vektnedgang også - jeg har prøvd "det meste" - og er frustrert fordi jeg forstår ikke hvorfor kroppen ikke forbrenner kroppsfett. Mulig jeg må kutte ALL kunstig søtning, og spise kalorinivå på spisdegslank-nivå for å få effekt... akk ja, vi får se :)
Har du spurt litt her inne, delt dagsmenyer osv for å få tilbakemeldinger?
Kanskje et par uker på "Nillekur" kan hjelpe? Bruker det hver gang jeg har skeia ut og vil komme meg skikkelig igang igjen. Kan ikke skryte av at kiloene fyker av, men det tikker nå sakte rett vei.
Tidligere i vår var det en hel gjeng som "Nillet", så dere kan jo lese hvordan det gikk med dem?
(Kan dessverre ikke lime inn linken, men det er bare å søke på Nille)
Tusen takk for svar! Da kan jeg vel egentlig spare de kronene litt til ihvertfall :) Jeg hadde spis deg slank,gammel info,men det stoppet liksom litt der også,så jeg gikk over til Skaldemann,som gjorde at jeg gikk ned vel 3 kilo,og ble liggende der jeg er nå. Jeg har egentlig ikke snust så mye her inne,jeg har vært litt vel optimistisk og tenkt "det ordner seg" ,men den gang ei. Jeg kan jo prøve å nille da,å se om det hjelper..nå er jeg villig til å prøve hva som helst!
Eg har god erfaring med trening kombinert med lavkarbo. Eg ligg på rundt 30 gr kh pr dag dei dagane eg ikkje trenar og rundt 50 gr kh pr dag dei dagane eg trenar. Prøvar å trene 3-4 gongar på Spenst + fotballtrening og kamp. Er faktisk i ketose opp til 50 gr kh (har ikkje testa over) og eg går raskare og meir ned i vekt så lenge eg trenar mykje. Kroppen blir raskare stram og eg må sei at musklar er finare å sjå på enn fett ;)
Jeg har ikke lest studier ang. lavkarbodietter kombinert med trening- men generelle studier på dette med trening og vektnedgang jeg har lest konkluderer med at de fleste som trener spiser mer, gjerne hele kaloriunderskuddet de har trent seg til, og ender opp med å "gå i null" Nå vet jeg at kalorier ikke er noe vi fokuserer på her inne, referer som sagt til vanlige høykarbodietter og trening- jeg, som spiser moderat lavkarbo, opplever at å passe kaloriene er essensielt, så jeg teller kalorier- og jeg kan jo si at fra et "kalorisynspunkt" vil ikke tre treningsøkter i uka, der du forbrenner kanskje 400-700 kcal pr. økt, utgjøre noen dramatisk forskjell på vekta- iflg. "klassisk kaloriregning" må du gå i underskudd med 7000 kcal for å gå ned en kg fett, hvis man forbrenner la oss si 1500 i uka på trening, vil det utgjøre under en kg fettnedgang i mnd. Den ekstra "kaloriforbrennende effekten" som man får ved at man bygger muskler er ikke så dramatisk at den vil gjøre store forskjeller på en "normal kvinne", gjennomsnittkvinnen på standard diett med mye protein kan bruke måneder på å bygge en halv kg. muskler.
Tilgi meg for kaloritalen, men skulle jeg uttale meg måtte det bli om det jeg kan noe om, og ketogen lavkarbo/trening er noe jeg ikke har belegg til å uttale meg om- virker som de færreste har det, annet enn å fortelle hva de har opplevd med egen kropp. Om trening i kombinasjon med ketogent kosthold har effekt, er visst noe man må erfare selv- men hvorvidt trening hjelper på vektnedgang og å "forme kroppen", er ikke det viktigste her- effekten av trening på psyke og generell helse er for meg det essensielle. Jeg trener fordi kroppen og hodet mitt har det mye bedre når jeg trener enn når jeg ikke gjør det.
Så, til ts: Se an over tid om treningen kanskje funker, men tren uansett, for det er viktigere grunner til å trene enn å gå ned i vekt. Og siden du meldte deg inn på treningsstudio har du vel bindingstid i et år, så du kan like gjerne bare trene. :D
Jeg har god erfaring fra at trening hjelper, hvis du samtidig legger om kostholdet litt! For 7 - 8 år siden gikk jeg ned fra 117 til 97 i kombinasjon trening m/gåstaver og Grethe Roede_nett.
Etter år i dvale er det nå et must å starte opp igjen for meg. Noen bilder fra en sydentur i april levnet liten tvil! :(
Har nå tatt frem stavene igjen og satser lavkarbo.
" Fedme og diabetes er ikke noe som rammer alle, selv om kostholdet i mange tilfeller er tilnærmet likt. Mangel på fysisk aktivitet sies å være hovedgrunnen til økningen av fedme, og selv om dette virker på en annen måte enn folk flest tror, så er det mye sant i dette. Mange tror at grunnen til at trening forebygger fedme er at vi forbrenner mye energi under trening. Dette er av mange grunner feil. For det første, så forbrenner vi langt ifra så mye som vi tror når vi trener. Vi blir også mer sulten når vi trener, og dette gjør at vi automatisk inntar mer energi enn vi hadde gjort ellers, noe som langt på vei oppveier effekten av den ekstra forbrenningen. Heldigvis har fysisk aktivitet flere andre fordeler som har mye større innvirkning:
· Belastningen vi får under trening, stimulerer kroppen til å øke muskelmassen sin. Økt muskelmasse gir kroppen et økt energibehov, og basalforbrenningen øker, noe som resulterer i at du forbrenner mer energi ved å ligge helt i ro enn du gjorde før!· Fettforbrenningen er en aerob prosess, altså avhengig av oksygen. Ved å øke ditt oksygenopptak (kondisjonstrening), kan du effektivisere fettforbrenningen din.· Under og rett etter fysisk aktivitet kan cellene ta opp glukose uten insulinproduksjon, så dette forklarer i stor grad hvorfor en person som trener mye kan tåle høyere innhold av karbohydrater i kosten.· Fysisk aktivitet øker cellenes insulinsensitivitet. Dette vil si at du trenger mindre insulin for å senke blodsukkeret, og kan dermed fortere komme ut av lagringsfasen når du har spist!De to siste punktene er hovedgrunnen for hvorfor fysisk aktivitet er viktig for diabetikere, og sammen med et karbohydratredusert kosthold er det faktisk mulig å bli symptomfri. Flere pasienthistorier kan leses i Sofie Hexebergs bok: Frisk med lavkarbo [6]Lavkarbo og trening
Det er en kjent sak at dersom du trener, så trenger du masse karbohydrater. Det finnes likevel mange eksempler på det motsatte. Det er mange toppidrettsutøvere, fortrinnsvis i utholdenhetsidretter, som spiser lavkarbo. De mest kjente eksemplene er Bjørn Ferry (OL-gull i skiskyting, gav nettopp ut boken Ferry Food) og triathlonutøveren Jonas Colting. Her til lands er det kjent at tippeligaklubbene Odd Grenland og Strømsgodset praktiserer et lavkarbokosthold. Jeg er helt enig i at karbohydrater er fordelaktig i eksplosive idretter, da dette tross alt er en raskere energikilde enn fett, men at man trenger masse karbohydrater fordi man trener er rett og slett en feil påstand!
Hovedpoenget blir at man utvilsomt kan trene og oppnå gode resultater på lavkarbokosthold. Om det er optimalt eller ikke får bli en annen diskusjon."
Så bra at flere svarer. Nå har jeg ikke meldt meg inn i treningsstudio enda,det var bare en ide,men nå tviler jeg litt. Er egentlig villig til å prøve hva som helst nå,men kanskje jeg bare skal ta noen turer i skog og mark først? for å se...
Forresten den nille kuren dere snakket om,er det den som er klistret når man søker på postene hennes? hehe,det var en del så jeg ble litt overveldet :)
Min erfaring er at trening får fart på vektnedgangen. Jeg trener ikke mye, men tar på joggeskoa og går en tur nesten hver dag. Alt frå 20 minutt og oppover. I perioder uten aktivitet har vekta en tendens til å stå still. Og så godt som det gjør da!! :)
Jeg synes negliseringen av trening av Dahlqvist, SKaldemann m.fler er svært uheldig. På vekta gjør ikke trening underverker (selv om det for noen kan funke som f..., sambo og ei vennine gikk ned 7 og 4 kg på 6 mnd trening uten noen kostendring, de var i utgangspunktet helt normale, nå er de slanke med betydelig mer muskulatur på f.eks armer), men trening kan endra dramatisk på fett\muskelfordeling, redusere kraftig på midja og lår osv og kan faktisk visuelt gi inntrykk av større vektnedgang enn f.eks 5-10 kg. Trening er meget fornuftig ved vektnedgang og det hjelper, men ikke helt der man tror ;) Man beholder dessuten mer muskelmasse, noe som er svært viktig når man går ned i vekt. Finn noe som er lystbetont og gjerne kombinert noe styrkeretta med utholdenhetsaktivitet så du får det beste fra begge verdener :)
Ingen er vel uenige i at trening er bra uansett - og såvidt jeg husker snakker ikke skaldeman negativt om trening - tvert i mot. Det han sier er jo at for mange svært overvektige er det å komme i gang med trening lettere når man har mistet noen kilo, og det å gi svært overvektige som ikke klarer og trene og dermed kanskje også lar være og endre kosthold støtte og motivasjon anser jeg som svært positivt.
Hexeberg sa også dette i en debatt på tv, ikke stress med treningen i starten, endre kostholdet FØRST, og så kan man konse om trening.
For de som alltid har trent - er det kanskje vanskelig og forstå de som enten aldri har trent, eller får smerter når de trener - eller som opplever det som så ubehagelig på så mange måter at de gir opp hele vektnedgangprosessen. Litt ydmykhet overfor at vi er forskjellige gjør de som sliter mest med å komme i gang med trening bare godt :)
Jeg begynte ikke trene ordentlig før i 2009. Før den tid ga trening så ekstreme smerter i flere dager i ettertid, i tillegg til at det stjal alt overskuddet mitt at det var uaktuelt. Jeg var svært misunnelig og frustrert på alle med overskudd til å trene ofte og hardt. Etter bedring i helse den gangen, klarte jeg og komme i gang, men det tok et par mnd før jeg kjente "godfølelsen" med trening. Nå etter 6 mnd sykmeldt og åndenød etter å gå en etasje opp i trapper savner jeg å trene mange ganger i uka, både kondisjon og styrke - men jeg ER ikke frisk og må spare på energien for å komme meg gjennom en noenlunde hverdag.
I tillegg, lavkarbo tærer i mindre grad på muskelmassen enn et lavkalorikosthold gjør. Dette fordi det siste er en sultekur uansett hvordan du vrir og vender på det, mens på lavkarbo spiser man gjerne greit med kalorier, masse fett og kroppen har i tillegg kroppsfettet å ta av. Jeg ble veldig mye sterkere i løpet av 6 mnd lavkarbo UTEN å trene (testet på treningssenteret med PT), slik at igjen vil jeg bare si til de som sliter med stor overvekt, sykdom, handikapp, bevegelsesproblemer osv at de skal ikke gå rundt å ha dårlig samvittighet om de ikke klarer å trene. Noe bevegelse er alltid bedre enn ingenting, men de aller fleste er voksne nok til å finne et nivå som passer deres kropp og hverdag - UTEN at andre skal påføre dårlig samvittighet pga manglende treningsevne :)
INGEN tar skade av å komme i bedre form - men veien til bedre form er for noen veldig mye mer kronglete enn for andre - og det mener jeg man bør respektere :)
Som vanlig har du helt rett Nerthus :):) Skaldeman er langt fra negativ til trening og det var faktisk daglige gåturer som fikk han ned de siste kiloene. De aller fleste anbefaler vel daglig aktivitet eller trening om du vil, men mener at man først og fremst skal fokusere på et riktig kosthold også kan treningen komme når helsa begynner å bli bedre. Trening eller fysisk aktivitet er jo så mangt, for noen er en liten gåtur til butikken trening nok og for andre, som meg selv, er det minst en time knallhard trening på treningssenter som gjelder, men jeg begynte jo i det små jeg også. Har en løype som jeg brukte neste 1 1/2 time på og gå da jeg begynte å trene for en del år tilbake, nå jogger jeg den på ca 40 min.
Selv liker jeg og trene hardt og jeg er avhengig av det for at kroppen skal fungere. Går litt ned i vekt, men det som betyr mest er at kroppen endrer seg noe helt voldsomt på kort tid. Jeg begynner å få definerte armer og bein og nå begynner jeg faktisk å like det jeg ser i speilet. DET betyr enormt mye mer enn noen tall på vekta, blir alt for ofte for mye fokus på de talla på vekta i stedet for det som målebånd, speil og klær viser.
Trening handler om så mye mer enn bare vektnedgang og bygge muskler. Det handler om både psykisk og fysisk velvære, og jeg blir ihvertfall veldig glad og energetisk av å trene.
Jeg vil anbefale en eller annen form for fysisk aktivitet dersom man har helse til det. Trenger ikke å melde seg inn på treningssenter eller får PT til og begynne med. Gjør sånn som jeg finn ei løype og gå tur så raskt som man klarer, ta tiden og se om du kan forbedre den tiden med f.eks 1 min hver uke. Hvis man i tillegg kan gå i naturskjønne opplevelser får man det på toppen av det hele. Dessuten finnes det en del lette øvelser som man kan gjøre hjemme og Zumba er veldig enkelt (finnes dvder og på WI).
Det jeg vil frem til er at så lenge man har helse til det er det bare gevinster med trening. Husk bare å starte ut veldig forsiktig og øk sakte på, gode sko er også viktig. Man må regne med å bli støl underveis, men det går over.:)
Og til dere som ikke har helsa til å trene slik som dere ønsker, gjør det dere evt kan. Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet eller la noen gi deg det for det om du ikke trener en time til dagen. Det viktigste er å ha det godt med seg selv eller prøve å komme dit hen at man kan ha det godt med seg selv om det er med eller uten trening, det frå bli opp til den enkelte å finne ut av.
Jepp, ikke sikkert Skaldemann er så gal ift trening, men både Dahlqvist, Taubes og Eenfeldt uttaler seg på en sånn måte at det virker som om trening ikke virker inn ift livsstil\slanking i det hele tatt selv om det i enkelte tilfeller kan gjøre mer positivt for kroppen enn kostholdsendring. For mange vil nok det å starte med kosten være best, dog bør man begynne å trene så fort som mulig (og da spesielt styrketrening). Lavkarbo holder brukbart på musklene, men med mindre man trener i tillegg vil man miste en god del mer enn om man ikke trener. Unntaket kan være noen ekstremt overvektige eller spesielle tilstander ift sykdom, hormoner etc som kan holde på muskler til en viss grad uten trening selv om vekta raser ned. Hos noen av de jeg har fulgt opp begynte vi med trening, etter kort tid ytret de selv ønske om kostholdsendring og flere har begynt med lavkarbo\karboreduksjon med godt resultat :)
De som ikke har helse til å trene det de vil bør prøve noe annet. Med 2 unntak (en med quadrippel CP og en med langkommen MS) har jeg og mine kolleger greid å finne treningsformer som folk trives med til alle vi har hatt til vurdering\oppfølging og vi har hatt inne mange med særdeles dårlig helse. Er man kreativ og prøver ut mye forskjellig finner man som regel noe man liker og som ikke ødelegger helsa :)
Jeg er fysioterapeut, der jeg jobber nå er en tverrfaglig klinikk med lege, psykolog, jeg som fysio og sosionom samt andre ved behov, hvor vi har gruppetilbud ift stressmestring, psykologtimer, timer hos meg osv som behandling, henvising videre og så tilbake etc. Ofte setter vi opp ulike rekkefølger ut ifra hva vi anser som best og vi samarbeider alltid med NAV og fastlege. Kan sende deg PM hvis du ønsker å vite hvilket sykehuset jeg jobber på da jeg foretrekker å være anonym for flertallet her inne og det bare er noen få andre som har samme jobb som meg ;)
PS: de to jeg nevnte som ikke fikk til å trene jobbet jeg med tidligere sammen med ergoterapeuter, miljøarbeidere og sykepleiere, ikke i min nåværende jobb.
Neida, det trenger du ikke - jeg bare lurte på i hvilken situasjon du traff kunder/pasienter/brukere :) Er man jo først henvist er det nok lavere terskel for å komme i gang med trening, spesielt når man kanskje er henvist pga sykdom/overvekt mm.
Jeg synes det er kjempebra at dere klarer og hjelpe mange - tenker samtidig på de som må sette igang "på egen hånd" uten slik fantastisk hjelp som sånne som du og dine kolleger kan tilby :)
Jeg vil bare skyte inn at man ikke må kjøpe medlemsskap på treningsstudio for å få trent.
Går fint med treningsmatte og eventuelt et par enkle manualer i stua hjemme. Det gjør jeg. Mye fordi jeg gjør det etter at barna har sovnet, og det er en praktisk måte å få tid til å trene, men det blir også god styrketrening.
Ellers finnes jo også turgåing, gjerne med bratte oppoverbakker og litt småklatring hist og her.
Begge deler er enkle å tilpasse til egen form.
Jeg trente i treningsstudio før jeg fikk barn, men jeg klarer fint å være aktiv uten!
Vi utreder egentlig bare på oppdrag fra fastlege\NAV, men de fleste som ramler innom får et tilbud og mange av de får hjelp. Vi har desverre endel som ikke er villige til å endre på noe av det de gjør selv om livet går i dass og da får vi ikke gjort noe som helst. Andre mener de har prøvd alt og ikke gidder mer, de har egentlig bare hatt en arbeidspraksisplass gjennom NAV etter at de mista forrige jobb, slike funker det som oftest dårlig med og. Er en god del vi ikke kommer så langt med, men får heldigvis hjulpet noen :)
Jeg skal drodle litt her - fordi jeg tror ikke helt at det er som du sier at endel ikke er "villige" til å endre på ting. Tar man utgangspunkt i den enkelte, kan det være mange årsaker til at det er vanskelig og gjøre endringer, mangel på kunnskap feks om hva trening faktisk kan bidra med, både fysisk og ikke minst psykisk kan være en av de. De har kanskje forsøkt, og blitt "sykere" dvs fått mer smerter, og igjen vil da manglende kunnskap gjøre at man ikke "holder ut" denne overgangsperioden. (Litt som ved start av lavkarbo, er du ikke klar over abstinensproblemene i starten, kan man lett gi opp). I tillegg så har du den gruppen av mennesker som har problemer med og "bli fortalt" hva som er det beste for dem :) - det vet gjerne at de er på vei til dårligere helse, dette er ofte vanskelig å innrømme (at man gjør feil, eller tar feil) - og ingen utenforstående skal komme her og fortelle de hvordan ting skal gjøres...
Litt menneskekunnskap og psykologi kan være til hjelp ved at man benytter a la coaching-metoder som får folk til å tenke selv - og etterhvert ØNSKE endring, deretter vil de søke opp kunnskap og så ta en avgjørelse på egen hånd om at dette er noe de vil forsøke. Det må komme utifra et ønske fra den det gjelder SELV - og er ikke det tilstede blir man ikke særlig lydhør for råd fra andre, uansett hvor gode disse rådene er.
Jeg er feks slik at jeg liker best og lese om eller høre om andre i noenlunde samme situasjon som har blitt bedre, og så finne ut hva de gjorde - for så å kunne skape et ønske om å nå det samme målet selv :) Kommer noen og forteller meg entusiastisk om noe de mener vil være bra for meg går jeg tvert i vranglås, og tidligere kom jeg meg ikke utav den heller. I senere tid klarer jeg og prosessere denne informasjoen på en annen måte, lese meg opp litt selv - og deretter gjøre det om til et ønske jeg har selv. Ikke alle klarer og løsrive seg fra den vranglåsen dessverre... men sånn er vi, forskjellige - og vi må derfor møtes på forskjellig måte for å skape den beste kommunikasjonen.
Det er alltid noen som ikke gidder - men med min naive tro på det gode i alle mennesker tror jeg at de punktene jeg nevner ovenfor ofte er årsak til at mange "sitter fast" i mønster som gjør at endring er uaktuelt - dette i hovedsak fordi det kjente - selv om det ikke er det optimale - ofte blir valgt framfor det ukjente som man ikke vet resultatet av...
Ta med igjen at jeg synes det er kjempeflott med den jobben du og dine kolleger gjør, du får jo stadig bevis på at det GÅR an og endre helsetilstanden bla ved trening, men også ved kostholdsendring. Flott at slike som deg kan bidra positivit i så mange menneskers liv - jeg antar at du selv også får god motivasjon ved og se hva trening og kosthold kan gjøre - og ikke minst antar jeg at du får mange positive direkte tilbakemeldinger om det samme :) DA er det godt og gå på jobb!
Ift trening og kosthold er de fleste med på endringer, ikke der problemet ligger, selv om de ofte trenger motivasjon for å begynne der. Mange har timer hos meg og de er svært villige til å komme igang og mange følger opp bra både ift kost og trening :) Jeg har ei som jeg prøvde å få over på lavkarbo men som er livredd fett og nekta det, hun endte på statens anbefalinger etter egen ønske, men hun raser ned i vekt, er kjempefornøyd, spiser seg mett og da kan jeg nesten ikke fortsette å presse henne over på lavkarbo ;)
Ift villighet og endring mente jeg på det psykologiske\sosiale plan, det er der de ikke fungerer, når vi etter x antall runder har kommet med en rekke forslag som personen selv vedgår er store problemer og disse kan ordnes opp i og personen nekter å gjøre noe med dem selv etter flere runder med mestringsgrupper, psykologtimer (meget dyktige psykologer, bl.a annet en professor som er internasjonalt kjent), familievernkontor, arbeidsutprøving osv så vil jeg si det er sånn. Kan nevne noen eksempler da, f.eks ei som stadig kommer med kritiske og sårende kommentarer mot kolleger og kunder der hun er på arbeidsutprøving samt at hun bruker det meste av dagene på å sutre over egen helsetilstand selv om brukerne har det langt værre enn henne, f.eks på et eldresenter hun jobbet, hun får gjentatte korreksjoner ift at det er umulig å fungere i jobb om hun holder på slik både fra flere arbeidsgivere, oss, andre behandlere, NAV osv. Får oppfølging på alle tenkelig mulige måter og ender allikevel opp med å mene at hun vet best og at ingen skal få endre på henne. Sånne har vi endel av desverre, men heldigvis mange som ikke er sånn :) Noe av grunnen til at endel er låst er som følger: De har bestemt seg for å få uføretrygd, noen sier det rett ut. De har på forhånd bestemt at de ikke vil prøve noe av det de foreslår, men er tvunget dit av NAV som mener de ikke har rett på uføretrygd. Sånne dager er jobben skikkelig utakknemlig :(
Jeg uttrykte meg litt uklart ift at det kunne høres ut som jeg snakke om endring ift kost og trening og tenker nok mye likt som det du gjør :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
