Jeg har en sønn med en diagnosen ADHD i bred grad. Han er veldig tynn og har gått ned 2 kg hittil etter oppstart på medisiner ved påsken. Jeg kan ikke ta vekk alle hans karber for dem trenger han veldig i motsetning til meg. Han spiser en del lavkarbo allikevel, mye protein og en del fet og jeg merker kjempe endring på han. Tror virkelig at det er en veldig bra kost for ADHD barn også. De tåler jo dårlig sukker. Hvit brød er heller ikke tingen. Han får fremdeles sine grove rundstykker, brød, og lign. En del frukt og bær. Men det at han ikke spiser sp mye potet, ris og pasta har virkelig gitt en fremgang i tillegg til medisiner. Noen av dere som har erfaring med dette?
Jeg har en på snart 7 som lever på lavkarbo helt av seg selv, årsaken til det er at han hater alt som heter korn, og derav også brød.. Han spiser heller ikke grønnsaker, hater bær og ja.. jo, ganske vanskelig i matveien sånn generelt.
Jeg merker dog ikke mye på adferd og konsentrasjon.. dessverre.
8 åringen som og har ADHD merker vi heller ikke så mye på, men far merkes det meget godt på.. han lever også sånn omtrent på lavkarbo, og har god effekt.
Håper det bedrer seg på guttene også sånn med tiden.
Har en pode med adhd, 16 år. Han fikk diagnosen for et par år siden og har testet ut det meste av medisiner. Han ble bedre av medisinene, men tålte dem ikke. Han ble rett og slett dårlig av dem, men han ble bedre av lavkarbo.
MEN nå skal det i samme slengen sies at adhd er en diagnose som ikke lar seg verifisere av tester... Eller jo, de tester jo, men at det kan være andre årsaker til at testene slår dårlig ut. Alle testene gir en konklusjon, men ingen tester kan verifisere. (Vet for jeg har kranglet om dette selv for mange år siden).
Siden poden min ikke tålte medisinen kuttet vi dem ut, men jeg fortsatte med lavkarbo. Han fungerte bedre, men ikke optimalt.
For to (?) år siden begynte han med et spesialopplegg i kommunens regi og poden gikk opp fra 1-2 i karakterer til 4-6.
Jeg begynner si meg litt enig i at adhd ikke alltid lar seg kurere med medisiner. Medisinene fungerer kanskje slik at læringsterskelen blir lavere... MEN samme effekt kan oppnås ved at læringsmetoden endres slik som i min sønns tilfelle.
Se for deg ei stor forsamlig som skriker og skråler... Det står der som skal forelese.. Ingen følger med fordi at alle skråler og skriker. Gi dem en pille og alle roer seg og klarer følge med.. DA lærer de noe!
Igjen, alle skråler og skriker! Inn kommer det en person som ev. spyler alle med vann eller hva det skulle være. Mye hyl til å begynne med, men etterhvert roer de seg og ser fremover. De fatter interesse, roer seg og klarer følge med.
Etter alle disse år med et barn som har adhd og har selv jobbet med med barn med adhd og og og.. (vi er mange i familien som gjør det og jeg har bare måttet resignere) så tror jeg at mange barn med adhd får den diagnosen fordi at den som skal lære dem ikke har funnet deres læringsinnfallsvinkel. Rett og slett.
Men bevares, maten gjorde alt mye bedre, men lavkarbo gjør jo alt mye bedre for enhver!
Jeg tror av man kan nå 3/4 på denne måten. Det er nok noen som har "ekte" adhd og DE bør få den hjelp de så sårt trenger, men hvordan skille dem ut siden det er så vanskelig??
3 av mine 4 sønner har diagnosen...eller på den tiden het det MBD.
Disse tre er i dag 22, 26 og 27 år. Da de fikk diagnosen som små minimennesker var ikke navnet lavkarbo kjent i det hele tatt.
Jeg opplevde likevel at det å kutte ned på sukker og fint mel hjalp. I tillegg fant vi ut at alle ble helt propell av det oransje fargestoffet som fantes i noen vingummigodterier på den tiden + fargestoffet i toro sin tomatsuppe.
Jeg pleide å si når de var yngre at det er ingen sak å leve med MBD-barn; problemet er å få resten av verden til å godta at de bl.a. lærer i et annet tempo. F.eks er 26-åringen eneste jeg har hørt om som har blitt utvist fra søndagskolen fordi han ikke klarte å sitte stille :eek:
Mine har ikke blitt medisinert (fikk tics og ble skikkelig deprimerte når ritalin ble blindtestet). I stedet har vi jobbet og trenet og aktivisert så godt vi har kunnet. Sykdommen forsvinner ikke med årene, men i dag har de alle greie liv der de godtar seg selv fullt ut.
Ble diagnosert AD(H)D sommeren i fjor, men fikk ikke medisiner siden jeg var "for gammel" så ble helt rådvill og fant noe stoff om at lavkarbo + gluten/kaseinfri mat er bra for de med adhd og andre adferdsvansker.
La om kosten med engang og aldri har jeg hatt mer konsentrasjon og selvdidiplin enn jeg har nå. Og har fått en mer roligere energi(tenker på "aura" liksom) og folk sier til meg at jeg er fremdeles den samme, bare mer behagelig å være med etter jeg skifta kosthold. Så tror det er skikkelig bra å ha unger med adferdsproblemer på lavkarbo, manga som har kunna droppa medisin etter å begynt på det og. Så er jo absolutt en invistering og sunnere for ungen å spise lavkarbo enn å ha i seg medisiner(hvis det funker så bra at medisiner ikke trengs lenger da)
Ja, man har sett mye bra med kostholdsendringer og adferds/ konsentrasjonsproblematikk. Men jeg klarer ikke følge det konsekvent her hjemme. Laktosfri/ glutenfri/ fargestofferfri/ sukkerfri- kost blir bare litt for mye for meg. Spesielt når barnet sliter generelt med spising, er på grensen til undervektig og målet er bare å få inn mat. Barnet er jo temmelig rigid også, så det er ikke bare bare. En liten feil klumt, et frø (grove brød går IKKE), en feil farge, feil blanding.......
Det positive er at egg og bacon er godt, så vi deler frokost. Og jeg er ikke bekymret for mye mettet fett lenger, og det liker barnet...rømme-fløtesauser er godt. Noen ganger en bitteliten bit brokkoli (:o)
Har dere testa ut eye-q?
Hvis hjernen ikkke kan dra nytte av fett, hvorfor skal det være så bra da?
( mulig det står mye om dette rundt her, har ikke lest meg opp om alt ennå...synes selv det er et godt spørsmål akkurat nå)
For øvrig så er jeg veldig glad for medisiner. Vi har ikke fått det ennå, har veldig mye tilrettelegging som fungerer (liten kar, ikke helt samme diagnose, men mye lik problematikk). Men jeg synes det er fantastisk når disse barna klarer å samle tankene og fungere sosialt. Det er bare så innmari viktig!!
Men tilrettelegging er alfa omega!!!
(og du verden så mye man kan gjøre)
Så flott at du har funnet det som virker for deg, ingenting er bedre enn det.
Barn med ad/hd er like forskjellige som barn som ikke har ad/hd, samt at det finnes grader av diagnosen.
Noen er aggresive og oppfarende, andre er stille, innesluttet, engstelig, noen har alt. Og det er forskjell på gutter og jenter.
Noen reagerer voldsomt på sukker og e-stoffer, andre reagerer overhodet ikke, akkuratt som med andre barn.
Her er det viktig å prøve å feile å se hva som fungerer for akkuratt sitt barn.
Man kan heller ikke bruke samme metoder på ad/hd barn, man må bli kjent med personen akkuratt som med andre barn og finne ut av hva de reagerer postitivt og negativt på.
Noen tåler medisinene godt andre ikke, noen virker de ikke på andre virker de utmerket på.
Akkuratt som ved andre typer medisiner, vi er alle forskjellige.
Ritalin vil virke som speed på barn som ikke har ad/hd eller null virkning i følge bupa og legene hans. Men ved et barn med ad/hd vil det hjelpe barnet med å få bedre kontroll på kroppen, tankene og konsentrajson, hvis de responderer som de skal på Ritalin, eller de vil overhode ikke merke forskjell.
Mange som responderer på ulike dietter, både med og uten medisiner.
Noen fungerer veldig godt med tilrettelagt læring og en til en uten medisiner, andre MÅ ha medisiner i tillegg.
Min sønn er av den sistnevte. Han må ha begge deler, vi har prøvd det meste.
Har lyst til å la han prøve lavkarbo, men hittils har han blånektet.
Dette er også en gutt som har vært underærnert fra han var 1.2-3 år, gikk gradvis, siden han ikke ville ta til seg fast føde. Legene tok meg ikke alvorlig inntil en lege på helsestasjonen tok grep etter å ha hørt på meg og undersøkt han. Han var altfor tynn og utstående mage. Endelig hjelp å få. Så jeg kødder ikke med maten hans om han ikke vil selv.
Han har et lite variert kosthold, det går i de samme matvarene, men det inneholder grønt, kjøtt, ris og pasta og han er normalvektig og hans verdier som blir sjekket en gang i året er fine.
Så jeg stresser ikke med han ang. kosthold og kan ikke tvinge han. Han ser hva jeg spiser og får hetta av alt fettet. Han er nysgjerrig ofte, hvis det kommer gode lukter etc... Og han smaker, men ender med å spytte det ut.
Har tenkt å snikinnføre der jeg kan, men å ta fra han polarbrødet (som er det eneste brødet han vil ha) kommer ikke til å skje i følge han, hehehe.. Ikke får jeg ta bort risen og pastaen heller, da dette er det beste han vet, ei heller lefsa til tacoen. :rolleyes: Han får nestne panikk ved tanken. ( vi snakket om det hva det ville innebære) Håper jeg får det til etterhvert, som ett supplement til medisiner og eget læringsopplegg (det han får, pga budsjettet i kommunen)
Man må prøve å feile å finne ut av hva som passer for seg hvis man har diagnose eller for sine barn, for ingen med ad/hd er like.
Dette hørtes veldig rart ut at du er for gammel...
1 av 4 insatte i fengsler får diagnosen og blir medisinerte.
Kjenner flere som har fått diagnosen som godt voksen og fått medisiner. De har fått en helt nytt liv.
Men er utrolig bra at du har funnet noe som virker for deg. Hvis du vil prøve Ritalin så ville jeg tatt tak i det, for det høres tullete i mine ører i hvertfall at du er for gammel for det.
Jess, driver å jobber med saken ;p Skal til psykiater 1 juni, og får se hva han finner ut. Har jo fått diagnosen av nevrepsykolog og ble anbefalt å prøve medisiner, min fastlege i Trondheim som jeg har hett hele livet var enig i at det var verdt å prøve ut, ble henvist til en lege i Oslo(siden jeg bor her) og skulle la han ta det derrifra, men han sa at siden jeg var over 18, ble det hans ansvar om jeg ble avhengi av "amfetamin" som han kalte det. MEd andre ord, så ville han ikke ha det på seg hvis noe skjedde, så han nekta meg medisin, og nekta og henvise meg videre til psykiater, og ba meg om å gå til psykolog nårjeg spurte etter alternativ behandling.
DRITT LEGE
At du er for gammel har ingenting å si så der er du feil informert :(
I forhold til trådstarter så ville jeg sett litt mer på en gluten/melkefri diett. Evt tatt en peptid prøve for å se om barnet bryter ned gluten/melk.
For de som er i autisme spekteret er ofte gluten verst men de som er i adhd spekteret sliter mest med melk/soya.
Noen reagere også på fenoler og salisylater.. (inkludert meg selv..)
Vist hode er "ruset" på opiode peptider av melk og gluten så vil hode helst bare ha den maten og da blir man særspist og litt kresen.
Når man får vekk den maten så blir mange ikke så kresne :)
På www.wendel.no/ADHD%20og%20Ritalin.html finnes mye informasjon. Det virker som om vedkommende som er ansvarlig for siden har referansene i orden. Food for thought...
Diagnosen oppstod ved håndsopprekking på årsmøtet 1987 i den amerikanske psykiaterforeningen. Det finnes ingen fysiologiske bevis. Diagnosen settes ut fra observasjon og er en subjektiv betegnelse på atferd som finnes hos mange barn, som f.eks. uro og manglende konsentrasjon.
Hvis barnet ditt har fått diagnosen ADHD, får du høre at det er viktig med "tidlig behandling", hvis ikke risikerer barnet ditt å bli kriminell eller rusmisbruker. Det forholder seg faktisk stikk motsatt. De som siden barnealder er blitt satt på Ritalin, har større risiko for å bli avhengig av amfetaminpreparater og for å havne i kriminalitet. Dette sier dommer Paul Conlon til avisen The Daily Telegraph (26.04.2007). Han har sett utallige eksempler på ungdommer som er blitt gitt Ritalin siden de var små og deretter utviklet kriminell løpebane.
Dagbladet har hatt to reportasjer i februar i år (2011) om to ungdommer som begge har gått på slike midler (Ritalin, Concerta). Den ene ble psykotisk og fikk livet ødelagt. Norsk Pasientskadeerstatning innrømmet at det kunne skyldes medisinene. Den andre unggutten døde etter hjerteinfarkt, en mulig virkning av metylfenidat. Flere tilsvarende eksempler finnes. Tusener er døde av hjertesvikt på verdensbasis etter foreskreven bruk av metylfenidat.
Likevel fortsetter BUP, skole, leger og helsemyndigheter å anbefale det de kaller medisinering av ADHD.
Man kan finne forskning for sin side av saken som man brenner for, samme om man er for eller imot medisiner...
Og det må vurderes hva som er fordeler og ulemper her.
Man kan dø av paracet, ibux, og panodil også.. skal man da ikke ta det, fordi det er en viss risiko for å dø?
Og for å ikke snakke om andre antidepressive, eller antipsykotikum... Medisiner for epilepsi..
Jeg kan fortsette i det ustanselige.. men har det noen hensikt?
nei... det har i grunn ikke det.
Man må forsøke, og finne sin sti når det kommer til disse diagnosene, og utfordringene som følger med.
Det er uansett ikke fastleger som forskriver medikamenter for disse diagnosenei starten, det er en medisinsk lege ved ett DPS eller lignende (psykiater feks.. ikke psykolog)
Fastlege kan så søke dispensasjon til utskrivning til akkurat deg.
Så du bør nok først og fremst inn på ett slikt behandlingssted før du kommer noe som helst vei, og det skal du jo da 1 juni og jeg er helt sikker på at du får mer svar da ;)
Min samboer er 28 og har brukt ritalin, han begynner på medisiner igjen om 1 mnd.
Ja, men han legen nekta å henvise meg engang så:p måtte gå gjennom fastlegen min i trondheim, så har jo fått plass nå så får se hva dem finner ut :-)
Jeg satt og gråt forran legen da han sa at han ikke ville hjelpe meg (fordi han ville ikke ha ansvaret hvis jeg ble avhengig av medisinene) ..jeg hadde nådd bunnen, og når jeg spør han hva jeg skal gjøre siden jeg ikke får medisiner, så sier han bare at jeg skal ha meg til psykolog og at dette ikke er hans fagfelt. Som om å gå til psykolog og prate med han i en time mnd skal trylle fram konsentrasjon, selvdisiplin og rydde opp i hode mitt...
Det var ikke hans fagfelt så han kunne ikke hjelpe meg, men å ta en avgjørelse om resten av livet mitt det kan han.
Blir så overrasket over at jeg i det heletatt måtte finne ut at jeg burde ha helomvending i kostholdet mitt på egenhånd, at legen ikke vet/ikke gidder å informere om at det er alternativ behandling som er mye mer effekivt enn psykolog?!
Det kommer av at det er altenativ-medisin, noe som ikke er anerkjent hos de aller fleste allmennleger i norges land, det kommer dog mer og mer forskning på at nettopp alternativ-medisin kan være løsning på så mangt, både i forhold til autisme-spektere, og andre bokstavdiagnoser.
Jeg personlig har ikke diagnose, men jeg har samboer, og to sønner med ADHD, den ene gutten utredes også for tourettes og diagnose innenfor høytfungerende autisme-spekteret.
Man blir jo ikke avhengig av medisinsk bruk av disse stoffene, da amfetamin-innholdet er så lavt at det verken gir rus, eller avhengighet.. men det finnes mange vrangforestillinger i samfunnet i dag, som for mange år siden.
Godt du har blitt henvist til psykolog da, du får spørre ham om hans kunnskap opp i mot diett og ADHD.
Ellers er det Holistisk klinikk i Oslo, som er racere på dette området! :D
eller 4m klinikken/balder klinikken..
De har peil på andre behandlinger enn kun ritalin/concerta.
Jeg kjenner at jeg er ikke for medisinering av adhd lenger men jeg er heller ikke i mot. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg mener.
Jeg er mot fordi medisinene har bivirkninger og at mange kan åpnå like god effekt uten.
Jeg er for fordi jeg vet hvor utrolig godt de kan virke..
Jeg brukte 140mg ritalin/concerta i døgnet en periode og det hadde god effekt. Problemet var bivirkningene. Jeg ønsket egnetlig ikke å ta ritalin i så høye doser men virkningen var så god. Det var så ro inni meg og alt var bare mye bedre.
Så måtte jeg begynte jeg med gluten/melk/egg/soya fri diett og plutselig så fungerte jeg like bra uten medisiner.
Nå bruker jeg kun ritalin når jeg har vert uheldig å eks fått i meg noe egg eller melk. Fordi det "hjelper meg opp". (Jeg blir nesten litt dopet, andre vet jeg blir hypre av det).
Jeg syns det er en vanskelig sak.. FOrdi det kan ta lang tid å finne ut av hva som gjør barnet/ungdom/voksen urolige og ukonsentrerte.
En gluten/melkefri diett kan ta opptil 6 mnd før man ser effekt, men de fleste ser det tidligere. I forhold til fenoler så kan det også ta litt tid.
Ved ritalin ser man effekten med en gang.
Det er mye lettere å svelge en liten tablett enn å kutte ut 4 proteiner fra kosten, eller redusere alle fenoler.
Så derfor skjønner jeg at mange veldig medisiner, jeg gjorde det jo selv også.
Min konklusjon er at noe er bedre enn ingenting.
Om ikke foreldre/du selv ønsker å gjøre endringer i kosthold så er nok medisinering den beste løsningen, fordi noe bør gjøres.
Det er ingenting jeg syns er verre enn foreldre som har fått diagnose adhd på barnet sitt og som nekter å gi det medisiner men som heller ikke ønsker å prøve andre behandlinger, hvor barnet har store problemer.
Noe må gjøres..
Ritalin er det enkleste, men kosthold er det avgjørende tror jeg..
Jeg fikk selv diagnosen for noen år siden og tar Ritalin, når jeg begynte lavkarbo kuttet jeg medisinene i en periose, men merket ingenting hverken ene eller andre veien... Min konklusjon er at det kan nok funke på de som blir "høye" på sukker ol. men de som har Stille ADHD som meg har det ingen effekt på..
Har heldigvis tålt ritalin veldig bra
Ja vel, deg om det.. ;) Og meg om mitt, jeg akter ikke diskutere det mer... Som sagt, så kan man finne forskning, og undersøkelser som peker i akkurat den retningen man ønsker.. uten at jeg gidder å bruke masse tid og energi på nettopp det.
Noe fasit finnes det vel ikke før om mange mange år uansett, når man ser senvirkninger og konsekvenser av det forskjellige.
Om du fremmer en påstand, for deretter å ikke ville diskuterer riktigheten av den, få bli ditt valg.
Men, spør deg selv om det er logisk at et sentralstimulerende middel som metylfenidat (virkestoffet i Ritalin) tatt i stor nok dose til å gi terapeutisk effekt ikke kan skape avhengighet?
Det er et kraftig virkestoff, som blant annet ikke er godkjent for voksne med diagnosen ADHD. Heller ikke for barn under 6 år. Statistikken ser også forferdelig ut for Ritalin-brukere når det gjelder amfetaminavhengighet senere i livet. Dette er ikke sukkertøy.
Jeg trekker altså ikke konklusjonen at det i enhver sammenheng er galt å gi barn denne medisinen, men avhengighetsrisikoen kan man altså ikke se bort ifra.
Det du skriver er ikke helt riktig Kula, men jeg er ikke interessert i å diskutere saken så veldig mye videre og det kommer av at du har tydeligvis er oppfatning av denne saken som etter min mening ikke stemmer overens med det som er opplyst av psykisk helse rundt i Norge, og som ikke stemmer overens med informasjonen man mottar fra alle hold når det kommer til medisinbruk.
En annen ting er at de som er allergiske for virkestoff i amfetamin blir avhengige, ikke alle... og det er da snakk om amfetamin tilsatt andre ting, og som ikke kan sammenlignes med Ritalin, conserta, strattera osv.
Man oppnår knapt nok RUS av å ha i seg ritalin for de som ikke har adhd.
Og du skriver om metylfenidat tatt i stor nok dose ikke kan føre til avhengighet, joda HELT sikkert, men det er ikke det det er snakk om når man snakker om medisiner for ADHD... da snakker man om små doser virkestoff, ikke 4-500 mg av dette stoffet alene..
En vanlig brukerdose på amfetamin på gata er 250 mg (altså PR inntak! og da gjerne inntak hver 3-6 time i døgnet).. en vanlig dose for de med adhd er som regel under 200 mg pr dag!. (Iflg felleskatalogen er 60 mg inntil 3 ggr daglig høyeste dose)
De som erfarer å bli giret av medisinen vil jeg jo påstå er feilmedisinert, og muligheten er tilstedet for at det ikke er ADHD...
Alt du skriver, strider i mot all min medisinkompetanse.. og jeg er derfor heller ikke intressert i å diskutere det så mye mer ;)
Jeg, min bror og andre voksne jeg kjenner tar ritalin, hvor har du det fra at det ikke er godkjent fra voksne?? Jeg har gått på Ritalin i 2 år og har ikke noen avhengighet av det, når jeg er på ferie tar jeg det ikke, og noen ganger glemmer jeg det... Aldri følt meg avhengig av det..
Min mann jobbet mange år i kriminalomsorgen og har hatt tett kontakt og oppfølging av de ansatte. Veldig mange har fått diagnose i fengeselet og har fått et nytt liv. Samtlige sier at hadde de fått diagnose og hjelp som små så er de sikker på at de ikke hadde havnet der de er i dag. De søkte etter selvmedisinering, havnet på skråplanet, ble alltid sett på som et problembarn i skolen og familien, ikke fullført skolegang. Undersøkelser viser som sagt at 1 av 4 insatte blir diagnotisert og medisinert.
Bupa prakket aldri på oss medisiner, men de sa at når vi ser at det vi selv prøver ut ikke virker, så må vi se forbi vår egen overbevisning og la barnet prøve. Noe vi måtte, vi prøvde uten medisiner i 1 år og gutten vår ble verre og verre. Vi bet i det sure eplet og startet med lave doser med ritalin og vi fikk en total ny og lykkelig gutt. Vi måtte øke litt og litt ettersom han ble eldre. Nå er han 12 år og når han ikke er på skolen, så er han med å bestemme om han vil ta medisinen selv etter hvordan han føler seg og hva planen er for dagen. I hverdagen er siste dosering kl 12.00 på skolen, da holder det akkuratt til han er ferdig med leksene. På ettermiddagen får han ingenting, så her tar vi det kun ved behov, som da er skoledagene. I ferier er det hipp som happ og vi kutter ned på dosen enn når han går på skolen om han vil ha medisiner.
De er på årlige kontroller med EKG, blodprøver, blodtrykk etc nettopp for å fange opp uregelemessigeheter. De fleste som har omkommet ved bruk av ad/hd medisiner har vist seg å hatt en hjertefeil som de ikke visste om. Derfor er denne årlige sjekken viktig og obligatorisk.
Før i tiden så trodde man at man vokste ad/hd fra seg og barn ble tatt av medisiner når de var ca 16. Det sier seg selv at det vil gå galt. Da søker de etter selvmedisinering og havner på skråplanet. Ifølge de leger og spesialpsykologene vi har hatt kontakt med på sykehus og bupa bekrefter dette.
Et annet stort problem de slet med var at barn fanges for sent opp og kommer i behandling for sent. Ofte i ungdomskole årene og de har da "mistet" mange år på skolebenken.
De forklarte også grunnen til at det er oppblomstring av ad/hd.
Saken er at de har alltid vært der, men at man nå har mer kunnskap og er flinkere til å fange opp de som sliter, men ennå er det mange som blir fanget opp for sent, noe pga de ikke er lett å fange opp, da spesielt jenter og så er det foreldre som ikke vil ha diagnose på barnet og det hjelper ikke barnet overhodet.
Mange typer medisiner kan man dø av eller få alvorlige bivirkninger fra. Wafarin (Marevan) er en av disse. Dette redder flere liv hvert år, men tar også liv. Dette er en livsviktig medisin, men fjerner de denne fordi det er noen som dør hvert år, så kommer flere til å dø pga de ikke får den.
Jeg er overhodet ikke glad i medikamenter, verken paracet eller ritalin. Brukes kun når man må. Men jeg tar paracet når smertegrensen min er nådd, jeg må ta blodfortynnende medisiner ved lange fly/bil reiser, selv om jeg ikke vil, men jeg vil heller ikke ha blodpropp, sjansen for å få blodpropp er større enn at det skal skje noe med at jeg tar sprøytene. Finnes det alternativer så prøver man det, men er ikke alltid man har alternativer, og der det er alternativer er det ikke hos alle det fungerer,selv etter å ha prøvd det meste.
Men at mange mennesker med ad/hd har større utfordringer enn vanlige barn både psykisk og sosialt er det ikke tvil om og mange vil falle utenom fordi de føler seg annerledes og kan da lettere velge feil valg. Lett å skylde på medisinen da. Medisinene er der til å dempe symptomene, de fjerner dem ikke.
Til deg som er over 18 år og bruker Ritalin, Medikinet eller Equasym i behandling av ADHD. Fra 1. februar 2011 gjelder nye blåreseptregler for voksne som bruker metylfenidat (Ritalin, Medikinet eller Equasym) i behandling av ADHD:
· Blåresepter på metylfenidat som legen skriver etter 1. februar, er bare gyldige dersom du har fått innvilget individuell refusjon fra Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). (Blåresepter som er skrevet ut før 1. februar 2011, kan brukes så lenge resepten er gyldig).
<strong>Hva betyr dette for deg som pasient?</strong>
Dersom du er over 18 år og bruker metylfenidat (Ritalin, Medikinet eller Equasym), bør du kontakte legen din og drøfte om du skal fortsette med metylfenidat.
Dersom du og legen er enige om at du bør fortsette med metylfenidat, må legen søke individuell refusjon.
Legen sender søknaden til HELFO og HELFO sender brev til deg om avgjørelsen de har tatt.
Alle leger kan skrive søknad om individuelle refusjon, men det må stå i søknaden hvilken
spesialist som har startet behandlingen med metylfenidat.
Behandlingen må være startet opp av spesialist innen psykiatri, nevrologi eller tilsvarende sykehusavdeling. (Behandlingen kan også startes av spesialist i barnesykdommer eller barne- og ungdomspsykiatri når pasienten er under 23 år).
<strong>Bakgrunn
</strong>De europeiske legemiddelmyndighetene har vurdert nytte og risiko ved bruk av metylfenidat til behandling av ADHD. Det viste seg at Norge var det eneste landet i EU/EØS som hadde godkjent bruk av metylfenidat (Ritalin) til voksne. Siden det er begrenset dokumentasjon med hensyn til sikkerhet og effekt hos voksne, bestemte EUs vitenskapelige legemiddelkomité (CHMP) at metylfenidat ikke lenger skal være godkjent fort behandling av ADHD hos voksne.
<strong>Mange pasienter berøres
</strong>Tall fra Reseptregisteret viser at 8000 personer over 18 år behandles for ADHD med Ritalin, Medikinet eller Equasym. Dersom slik behandling skal videreføres og betales av det offentlige, må det søkes om individuell refusjon for den enkelte pasient.
<strong>Overgangsordning
</strong>Forhåndsgodkjent refusjon oppheves 1. februar 2011. Dette innebærer at blåresepter som er skrevet ut før denne datoen kan ekspederes så lenge reseptene er gyldige. Blåresepter som er utstedt etter 1. februar 2011 er ikke gyldige uten at det foreligger vedtak om individuell refusjon.
Jeg forstod det bare var en formalitet å få sendt denne søknaden og den ble uten spørsmål innvilget..
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
