Altså, jeg er jo ny på lavkarbo, og den helga her kommer til å bli den verste prøvelsen. Er hos svigers i helga, og her er det deres regler som gjelder. Hvordan har deres familier og svigers taklet det? Jeg vet ikke engang hva jeg skal si, fordi jeg har jo prøvd å gå ned i vekt før og jeg har jo ikke klart det.. Men jeg er så motivert nå, og nå har jeg det så mye bedre..
Har tenkt masse, men jeg vet ikke helt hva jeg skal si.. De kommer til å være så skeptiske... I tillegg kommer det "hyggelige" søskenbarnet til samboern, og da blir det bare verre.. Uff.. Måtte bare få ut alt nå!
Vel, jeg dukket opp med matpakke hos svoger og vi spleiset på grillmat etter vårt forslag. Funket godt det. Fikk masse backup på forumet her da først. Vet ikke helt med svigerforeldre, men tar det når behovet melder seg.
Min svigermor tar det veldig pent, hun misforstår litt lakarbokonseptet innimellom, men prøver virkelig å gjøre meg til lags! Men jeg har måttet takke pent nei til poteter x antall ganger, man må bare være mild, men bestemt.
Jeg vil ikke være en sånn gjest som ikke forsyner meg av maten som blir servert, så jeg spiser som alle andre når jeg er invitert bort på middag. Det skjer tross alt ikke hver uke!
Jeg har PCOS så om jeg får tilbudt noe, så sier jeg at jeg må takke nei av medisinske årsaker. Ikke helt 100% sant, men da gir som regel de fleste seg med maset om "bare et lite stykke kan vel ikke skade!".
Syns ikke det skal være noe problem å si at man må takke nei pga. diett. Det er et livsstilsvalg som jeg syns andre skal kunne respektere, man prøver tross alt å gjøre noe med sin helsesituasjon! På den annen side er det heller ikke hyggelig med gjester som kommer på besøk og bare er kresen og forventer at alle skal ta hensyn til deres valg, så jeg pleier å ta med min egen mat eller spise før jeg kommer på besøket, og takke høflig nei til det som blir servert. Men nå er egentlig min familie og mine venner vant til mine "sære" matvaner, så de er faktisk så trivelige at de tilpasser seg veldig for meg, og serverer mat som jeg også kan spise, gjerne med annet tilbehør til de karbo-spisende gjestene. Kaker og slikt takker jeg bare nei til :)
Var ikke så lett å møte svigers som aldri har hatt behov for å bytte kosthold, og fortelle hva jeg nå gjør.. Joda, ble kebab til kvelds, uten brød og mye annet :P Men i morra blir det spennende, for svigermor skal lage spaghettilasagne, jeii :P
Takk for alle gode tips, jeg tar til meg alt! Skal lese denna tråden når jeg sitter med pc imorgen, dumme mobil :)
"Jeg tåler dessverre ikke sukker og mel lenger." Og så legger du til det andre de serverer.
Ikke lett hvis hun serverer spaghettilasagne...kanskje spaghettien ligger slik at du kan spise bare kjøttsausen? Spørs om det er mel i ostesausen da. Det er ikke lett nei. Men hun serverer vel noe salat til? Kanskje du bare kan ta med en liten boks med noe selv. Du kan jo ringe og spørre hva hun har i den lasagnaen så er du helt sikker.
Er det ikke bedre å snakke med dem om det på forhånd? Så kan du jo spise det som blir servert. Forklar at du kan spise kjøtt og grønnsaker, så da lager hun mer av grønnsakene. Det er jo mye enklere enn å sitte der med ei halv kjøttkake og en liten potet du egentlig ikke kan spise. Kom med forslag til hva du kan spise som du vet alle kan spise som er lavkarbo:) Er jo masse godt der ute dem kan spise, også bare kutter du ut potiten eller andre karbohydrater og pøser på med ekstra grønnsaker:)
Hva med å si at du er på slankern og at du ikke spiser, potet, pasta, mel o.l. Sier de noe så poengter at du er tjukk/overvektig/har noen kg for mye og at dette er ditt valg. Dropp snakk om lavkarbo, det er min erfaring. Ingen som tør protestere når jeg sier det slik, hvertfall ;)
De fleste aksepterer at folk vil slanke seg, spesielt om man har en del valker for mye, mens lavkarbobegrepet kan være ukjent og skummelt.
Jeg møtte litt sånn, aahhhh, du kan jo ikke sise noen ting lenger fra min mor. Men hun sa ikke mer enn det og jeg forsynte meg av det jeg kunne spise og lot det andre ligge. Var jeg invitert så forhørte jeg meg på forhånd hva hun skulle lage og var det noe jeg ikke kunne spise så tok jeg med meg egen kjapp mat så jeg kunne spise sammen med dem.
Har ikke vært sammen med svigers etter jeg startet på dette for 9 mnd siden, men min egen familie er vant til at jeg ikke spiser samtidig og den samme maten som dem lenger. Holder dem med selskap, men jeg spiser når jeg selv er sulten. Og når vi er sammen med svigers så kommer jeg til å gjøre det samme. Der spiser de middag tidlig på dagen, samt kaffe og kaker på ettermiddagene.... Kommer ikke på tale. Jeg kommer til å kjøre mitt eget løp og kjøpe inn min egen mat og lage det når jeg er sulten, så får jeg heller holde dem med selskap når dem spiser. Hvis de har mat jeg kan spise, så kan jeg spise litt om jeg er sulten. JEG føyer meg ikke til andre når jeg har funnet ut hva som fungerer for meg og jeg akter ikke å skli ut , få magesmerter for å føye andre. Glem det. Gjør som du vil og det som fungerer for din kropp og helse.
Svigermor sier nok ingenting, hun er ikke vrang, men jeg forventer ikke at de skal føye seg meg heller, så da ordner jeg maten min selv.
Så mange gode tips! :) Nå har det seg slik at jeg spiste mye mindre mat både fredag og lørdag, mens jeg var hos svigers! :) Svigermor hadde masse egg, så ble et par omeletter på meg! :) På lørdag skulle hun servere spaghettilasagne, men så oppdaget hun at det var tomt for spaghetti, og dermed ble det pastaskruer! Så jeg sparte hele "kvota" karber til kvelden, og pelte ut alt av pasta. Tror det gikk bra, i alle fall sier vekta mi det :P
Svigers er naturlig tynne, spiser knapt grønnsaker - har derfor LITE av det i hus. De synes det var et veldig spesielt valg av meg å begynne på lavkarbo, spesielt siden alt de vet om det er "farlig", så jeg og sambo prøvde å forklare det til døve ører.. De er jo vanligvis veldig snille og greie, men når det gjaldt dette var de liksom litt satt ut...
Det er vel naturlig at man respekterer hverandres kostholdsvaner, spesielt når de vet hvor mye problemer jeg har hatt med stivelse! Er jo flaut å gå fra bordet for å gå på do, fordi jeg får så problemer pga poteter.. Men nå har jeg ikke hatt NOE problemer siden jeg begynte med lavkarbo, så det er jo et tegn på at det virker, og jeg har IKKE lyst til å skeie ut, hvis jeg ikke må!
Skal en uke til Roma i juni, og regner med at det blir mye pizza og pasta da, så jeg sparer meg til det! Må prøve å være forsiktig da, men da skal jeg og sambo ferie 5 år sammen, og det er unntakstilstand ;)
Håper at svigers lærer noe nytt om lavkarbo neste gang de kommer til helgeopphold hos oss! Da skal de virkelig få smake!! :)
Er nok en stoooor fordel å kunne skylde på medisinske forhold i tillegg. De fleste rundt meg vet at jeg har slitt lenge og aksepterer nok kostholdete lettere fordi jeg sier det er anbefalt i forhold til psykisk sykdom/depresjon/angst el.l... Har vel ikke direkte fått det oppfordret fra leger rundt meg, men i debatter og alternative syn, men de jeg har sagt det til innen det offentlige helsevesenet respekterer mitt valg, så da tar jeg det som støtte og bruker det for hva det er verdt.
Ganske dårlig egentlig. Første gang jeg var der og skulle spise lavkarbo så var jeg relativt fersk i mitt nye kosthold, og det var viktig for meg å være nøye. Gruet meg en del på forhånd, og ikke så rart... for i svigermors hus gjelder hennes regler. Ikke engang på kjøkkenet helt på egen hånd får jeg komme inn... Jeg hadde med meg eget brød da jeg kom, og ble virkelig uglesett og fnyst til. Og til middag presterte hun og si høyt og tydelig til alle rundt bordet at man rett og slett vil DØ av å ikke spise potet :rolleyes:... så den uken vi var der gikk ikke så veldig bra.
Men, det kom seg litt etterhvert. Nå har jeg riktignok falt av og på lavkarbo enkelte år, og for det meste spist vanlig når jeg har vært hos dem (bor 70 mil unna så er jo ikke så ofte vi er der). Men drar jeg dit nå som jeg er ganske nøye igjen, så tror jeg det skal gå bra. Jeg har lært mye (kunnskap er makt ja!) og føler meg mer selvsikker. At jeg har blitt eldre hjelper også på (var bare 20 år første gang og følte meg ung og naiv når svigermor irettesatte meg).
Det er en SUPER idè å servere lavkarbo til folk som tviler. Vise hvor mye god, og naturlig mat man kan spise. Sånn bortsett fra at skulle jeg ha servert min svigermor lavkarbo, så måtte jeg ha holdt meg unna de mest fetende rettende, ellers kommer kommentaren at for mye fett... det dør man av :rolleyes:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
