Jeg kjenner ikke denne personen, jeg har faktisk aldri møtt henne, men kjæresten hennes kjenner jeg. Jeg har sett litt på bildene hennes på facebook og får helt vondt inni meg :(
Hun er veldig overvektig. Jeg har så lyst å hjelpe henne, men er usikker på om jeg burde snakke med henne eller ikke. Hadde noen kommet å snakket med meg om min overvekt tidligere (før jeg begynte med lavkarbo ville jeg IKKE snakke om det), hadde jeg blitt veldig fornærmet og trist.
Men innerst inne så tror jeg at jeg hadde blitt glad for at noen ville hjelpe meg.. imo at jeg ikke kjenner denne personen, burde jeg holde meg unna? Hvis jeg hadde snakket med henne, hadde jeg gjerne ville møtt hun og trent sammen med henne og hjelpe henne med kosthold.
Råd :confused: Jeg synes bare det er så trist.. Hun er så ung, og så overvektig. Hun kan umulig være lykkelig når hun går å bærer på så mye ekstra vekt :(
Oj...den der er vanskelig. Når en er så stor er en veldig sårbar, så en må gå forsiktig frem. Du vil jo ikke såre henne. Har ikke andre råd enn å gå forsiktig frem. En annen ting er jo at når en har nådd et visst antall kilo, har en nesten gitt opp, for å slanke bort 50-70 kilo virker uoppnåeligt. Jeg skal gå ned 50, og har gått ned 6. Jeg har lyst å gi opp annenhver dag.
Lykke til, om du prøver å snakke med henne.
Ja, det skjønner jeg veldig godt. Jeg har hele livet tenkt at det ikke er vits å slanke seg, det er en alt for lang vei å gå. Unnskyldninger på unnskyldninger..
Men har tenkt litt, og jeg tenker som så at hun er ung, og allerede så overvektig.. Hvis hun ikke gjør noe med det så vil hun rett og slett dø i veldig ung alder. Det er realiteten. Da er det vel verdt å ta kontakt med henne og riskere at hun blir fornærmet, hvis det er en sjangse for at hun vil la meg hjelpe henne?
Hadde jeg kjent personen godt hadde jeg nok sagt noe og prøvd å hjelpe.Men når en ikke kjenner personen så blander en vel seg oppi ting en ikke har noe med og kan virke veldig sårende ,mener nå jeg da:ja:
Jo, men det kan gjøre henne mer deprimert ang det, og da virker det nok mot sin hensikt. Jeg regner med at hun er fullstendig klar over riskene med overvekt, og er fortvila over det. Men at fremmede poengterer det, sårer noe jævli. Jeg vet at jeg har vært innmari hårsår ang vekta. og så må en være psykisk klar, hvis en skal gå ned, er en ikke det, er det bortkasta. Jeg har de 20 siste årene prøvd å gå ned, fordi folk rundt meg ville det. Først nå, i en alder av 40 er jeg psykisk klar til å ta tak i det.
Skjønner godt at du har vondt av henne og vil hjelpe, men det kan misforståes og såre veldig.
Nå vet jeg ikke hvordan du skal få kontakt med henne. Men det går ann å ta kontakt med noen hun kjenner for å forhøre seg litt... For du kan spille på at dere er i samme båt og at du har hørt om noe som har hjulpet veldig mange. Om hun hadde vært interesert kunne dere gjort det sammen.
Du risikerer noe ved å gjøre det, men samtidig kan du være den personen som forandrer livet hennes:). Slik min venninne gjorde det for meg:D.
Trå varsomt og, men det er lov å bry seg. Vær ydmyk og snar til å be om unnskyldning om ting ikke faller i god jord. Hun vet nok at hun er overvektig, men for å gjøre noe med det skal man innrømme det og.
Vet ikke om dette er til noe hjelp, Synes det er bra du bryr deg:)
Kan du ikke heller snakke med kjæresten hennes? som du hadde jobba sammen med, så kan kjæresten heller prate med hun og fortelle om at du gjerne ville hjelpe henne.
Det er en prosess man må igjennom for å komme igang og lykkes med vektnedgang. Jeg ville nok ikke tatt kontakt direkte med en ukjent, MEN istedet ville jeg anbefalt bøker/informasjon til kjæresten hennes slik at disse kan ligge tilgjengelig for henne. Temaet slanking trenger ikke komme opp en gang. Feks en kokebok fra Hexeberg, eller bedre "Bedre uten brød" av Lutz. Kanskje kan du heller alliere deg med kjæresten - også har jo han mulighet til å ta opp tema kostholdsendring på generelt grunnlag - samtidig som han kjenner deg som har erfaring med lavkarbo :)
Jeg ville blitt lynforb... om en fremmed dame hadde kommet og fortalt meg om lavkarbo og hvor bra det kunne vært for meg... jeg liker og finne ut ting selv - og ikke bli fortalt det av andre, da går jeg i vranglås en stund hehe... Så om man kan få tilgang på informasjonen uten at det nødvendigvis vises at det er ment for henne og hennes overvekt - så slipper hun og føle seg presset opp i et hjørne? :)
Jeg er nemlig helt enig at hun er nok meget klar over overvekten og de negative konsekvensene...
Må bare poengtere det.. Jeg føler så sterkt at jeg burde ta kontakt med henne fordi hun er såpass overvektig, og om hun fortsetter i sine vaner vil det garantert snart handle om liv eller død, det er det ingen tvil om.
Jeg skal kontakte henne og se hvordan det går. Jeg tror det er verdt det, selv om hun kanskje blir såret, så vet hun at det er noen i samme båt som vil hjelpe henne, hvis hun vil det.
Jeg har alltid følt meg alene med overvekt, og det gjør det bare så mye vanskeligere å gjøre noe med. Alle vennene mine er slanke.. Jeg har alltid ønsket at jeg kjenner noen i samme båt som vil - sammen med meg, gjøre noe med det :) Men alle are jo forskjellig, er ikke sikkert hun føler det samme, men jeg tar sjangsen.
Ja, det er klart hun vet hvor overvektig hun er og konsekvensene av det, men å gjøre noe med det, er ikke alltid like enkelt. Jeg er ikke helt fremmed for hun, hun vet hvem jeg er og jeg vet hvem hun er, til tross for at vi aldri har møtt hverandre. Jeg tar sjangsen.
Jeg mener jo ikke man skal gå bort til henne og be henne slanke seg, men ha en litt mykere tilnærming og fortelle hva men selv gjør, Om man synes man er på nett, så kan man gå videre.
Min venninne sa jo bare hva hun gjorde (da var vi knapt bekjente) slik at jeg kunne hive meg med. Hun våget noe og forandret mitt liv.
Men føler man at denne jenta ikke er klar for dette, skal man selvførgelilg ikke tvinge dette på henne.
Vet ikke hva jeg ville syntes om man gikk bak ryggen på meg og diskuterte strategier for at jeg skulle ned i vekt.
Jeg ville ikke gjort det. Jeg ville regnet med at hun viste hvor overvektig hun selv var og jeg regner også med at hun er klar over hvordan man går ned i vekt. Hadde noen kommet til meg for å "slanke meg" hadde jeg gått rett i kjelleren, og det unner jeg ikke andre.
Håper for all del det går bra og at du ikke gjør ting verre for denne jenta.
Prøve å snakk litt med kjæresten og få han til å sørge for at dere møtes i en sosial sammenheng eller lignende? Da kan du jo bli litt kjent med henne og kanskje vinne hennes fortrolighet, før du kommer inn på temaet. Kan jo begynne å snakke om din egen situasjon og etter hvert forslå om hun har lyst til å være med deg å trene / lage noe sunn mat, eller lignende..
Det er ikke du som bestemmer at hun desperat trenger slanke seg vel?? Det er det kun, utelukkende, only, bare, enestående HUN som gjør. Ikke bland deg, er min mening.. Bry seg kan man gjøre når noen inviterer til det, evt når man minst kjenner dem.
Jeg forstår dere som fraråder meg å kontakte henne, men som sagt så ville jeg ta sjangsen.
Nå har jeg vært i kontakt med hun og hun ville gjerne snakke med meg på telefonen, hun ringte meg og vi snakket en stund. Nå har jeg fortalt henne litt om lavkarbo og har avtalt å treffe henne neste helg.
Jeg er så glad for at hun tok det så fint!! og det blir kjempe bra for meg også å bli kjent med noen i samme båt som kanskje vil sammen komme i bedre form!! :)
Synes det er direkte frekt og uforskammet å ta kontakt med henne fordi hun er så feit.
Du har overhodet ikke noe med det!!
Å ta kontakt med en feit person du ikke har møtt bare fordi du synes synd på henne utfra hennes bilder og overvekt, det er et stort overtramp inn i andres liv.
Jo, hun er 150+ kg og det er KLART at hun DESPERAT trenger å slanke seg! Hun er VELDIG ung og hva for et liv er det å leve med så mye ekstra fett på kroppen, for ikke å snakke om alle helserisikoene. Klart hun trenger desperat å slanke seg, hvis hun ikke endrer sitt kosthold og vaner så vil hun miste mange, mange år av sitt liv. Hun er sykelig overvektig!
Og etter å ha postet innlegget mitt så ser jeg at du allerede har vært i kontakt med henne.
Og da blir jeg rett og slett nysgjerrig på hvordan du gikk frem "jeg ser du er svær, jeg vil redde deg???"
Jeg forstår ikke hvorfor du tror jeg gikk frem på den måten. Kort fortalt sa jeg at jeg håper hun ikke blir fornærmet, at jeg er i samme båt, og gjerne vil hjelpe hun hvis hun trenger det.
Enig der. Jeg skulle ønske noen brydde seg nok om meg til å snakke med meg om min overvekt tidligere. Jeg vet ikke hvordan jeg ville tatt det om en fremmede kontaktet meg, men hadde personen gått frem på en fin måte og vist at h*n vil hjelpe, så hadde jeg nok satt pris på det. Det handler nok mye om hvordan man går frem..
Jeg sa det egentlig med spøk da, men det er aberet med forum, man hører ikke tonefall ;)
Skjønner jo selvfølgelig at du ikke sa det på den måten.
Men som jeg skrev i et innlegg på den andre siden, så synes jeg det er veldig frekt å kontakte noen man ikke kjenner på den måten. Du har flaks at hun tok det så pent. Hun kunne blitt skikkelig fornærmet og sunket dypt ned i depresjon. For alt du vet så kunne overvekten være traumatisk nok i seng selv, og det at fremmede sier noe kan gjøre ting mye verre.
Derfor jeg mener at man ikke skal trø inn på andres liv når man ikke kjenner personen.
Det mest naturlige hadde vel vært å snakke med kompisen din, altså hennes kjæreste. Og så kunne han tatt det videre?!
Jeg kunne godt ha kontaktet kjæresten, men konkluderte med at det ikke ville vært noe bedre enn at hun hørte det direkte fra meg. Jeg vet at det var en risiko for at hun ville ta det tungt, kanskje det er "frekt" av meg men jeg ville ta sjangsen.
Jeg leste innlegget ditt i morges og tenkte nei, nei, ikke gjør det - som flere her tenkte jeg at dette har du ikke noe med, men så tenkte jeg meg litt om, lot være å si noe, og ville se hvordan denne tråden utviklet seg. For det er bestandig sånn at det ikke er ett fasitsvar, og jeg syntes det kom frem etterhvert at du virket genuint engasjert i henne og hadde en intuisjon på at det ville falle i god jord om du kontaktet henne. Og det gjorde det jo! :heia:
Ingen er like, jeg ville nok også blitt lynforb.... ;), men det kommer også veldig an på tilnærmingen og hvem det er som sier noe og på hvilket tidspunkt. Jeg tror den indirekte strategien med å snakke med kjæresten og legge frem bøker osv hadde såret meg mest. Klar tale er som regel enklere å forholde seg til, synes jeg, og da har man muligheten til å svare direkte også, og si fra hvis man føler seg tråkket på tærne, det er ikke så lett med et "skjult" forsøk på påvirkning, som lett kan føles ganske guffent.
Dessuten, om man blir forbanna sånn med en gang, så trenger ikke det bety at det var feil å kontakte vedkommende. Når man blir veldig sint for noe handler det jo ofte om at et ømt punkt er truffet, og ofte kan det sette i gang en prosess om man får fred og tid på seg ... enten det da blir med eller uten den personen som sa noe.
Kanskje hun var veldig klar for dette nå og sendte ut signaler om at hun trengte litt hjelp som du oppfanget - hvem vet?
Det aller verste man kan gjøre er å be kjæresten hennes snakke om det! Hvis min samboer kom og ga meg slanketips ville det knust meg. "Er jeg ikke tiltrekkende for deg? Vil du ha en tynn jente istedet for den kua jeg er?" osv. Ikke bland han oppi dette!
Det jeg ville gjort isåfall, var å kontaktet henne og snakket om noe annet. Kanskje hvis dere alle møttes, og du og henne ble alene, og så begynt å fortelle litt om hva du går på. Og sett an hvordan hun reagerte. Alle reagerer forskjellig, det ser du også på svarene du får. Noen ville blitt forbanna, noen ville likt det.
Hvis det virker som hun unngår temaet, så lar man det gå og snakker om noe annet istedet. Hvis hun spør og blir nysgjerrig - vel så har man allerede fått en veldig god start.
Man skal aldri tvinge på en person en livsstil, men er fint å samtidig vise sin interesse på en forsiktig måte.
Jeg ser at du har snakket med henne, men jeg måtte svare likevel, si min mening. :p
Og det er supert at hun ville snakke videre om dette, kanskje hun blir et nytt medlem på forumet. ;)
Det er ALDRI lett å slanke seg alene. Og nå kan både dere hjelpe, støtte og motivere hverandre. :heia:
Hvis jeg har oppfattet noe som så åpenbart galt så hadde ikke jeg heller klart å la være. Blir på mange måter det samme som å sjekke når noen faller om på gata. Og det er jo ikke snakk om å fortelle henne at hun er feit og tar helserisiko, det vet hun helt sikkert, men at du vet hvordan du kan hjelpe.
Hvor grensa går for å handle når man ser andre har problemer er individuelt - men utifra trådstarters beskrivelse av hvordan h*n oppfatter situasjonen vil jeg altså være helt enig: Ta kontakt!
Forstår ikke hvordan man skal la være og bry seg når man vet om noe som kanskje kan hjelpe.. Når det er snakk om et liv må man da drite i om det kan hende man sårer noen. Det kan jo hende de ikke har så mye peiling på f.eks lavkarbo og er det en liten sjanse for å redde et liv mot en stor sjanse for å såre noen så tar man den sjansen.
Jeg mener det eneste vi kan gjøre (vi som allerede vet effekten av lavkarbo), er å være med på å spre informasjon om LCHF på et mer profesjonelt nivå, i stedet for å presse det nedover ørene på folk. Har prøvd det også og det er en utrolig dårlig fremgangsmåte. Jeg tror ikke jeg er den eneste som har gjort det før heller, for det er ikke uten grunn enkelte kaller LCHF for en sekt... noe jeg faktisk forstår.
Og jeg skjønner også entusiasmen til lavkarbere som ofte reagerer først med forundring over at dette faktisk virker, og så med sinne fordi ingen har fortalt dette før. Vi har blitt fôret med løgn hele livet, og nå vil vi fortelle sannheten. Når vi preker om sannheten til folk som fremdeles er inne i glassklokken, vil det selvfølgelig ha en negativ effekt.
Meld dere inn i foreninger, vær med på å spre informasjon på en skikkelig måte. Foreningen KOSTREFORM trenger aktive og entusiastiske medlemmer som kan være med i lokallag, holde kurs osv.
Og hva om man sender denne personen utfor? Hva om man faktisk ødelegger livet til denne personen? Det er ikke sikkert det er snakk om å "såre" noen, men å sende dem inn i en dyp depresjon.
Jeg vet med meg selv at jeg nok ville gått rett i kjelleren, hadde nok ikke kunne gått på butikken, sett meg selv i speilet, jeg hadde nok sluttet å spise osv.. Er det å hjelpe noen?
Om det hadde vært en syltynn, hyperaktiv treningsnarkoman med gulrøtter og vita hjertego som favorittmat ville dette helt klart vært nedverdigende og sårende for de fleste, men i dette tilfellet er jo vedkommende som gjerne vil hjelpe også ganske overvektig? (det sto at hun skulle ned 40 kg til?) Blir det ikke da lettere å identifisere seg med vedkommende og tenke at her er vi to i samme båt og kanskje vi kan hjelpe hverandre?
Nå virker det jo som trådstarter også klarte å nærme seg denne unge jenta på en fin måte og kanskje er dette starten på et fint og livslangt vennskap? :) Synes det er fint at folk tør å bry seg jeg! :ja:
Jeg ville vært veldig forsiktig med å gå via kjæresten når det gjelder sånne ting som dette. Man vet ikke hva slags forhold de to har, hva de to snakker om og hvor åpen hun er omkring vekten/problemet sitt. Det er slett ikke alle som vil ta det fint at kjæresten bringer dette opp, eller (ikke minst!) at kjæresten har snakket med andre om hennes overvekt bak hennes rygg. Det er forskjell på å ha en kjæreste som støtter og backer opp hennes initiativ, og det å ha en kjæreste som tar initiativ til at hun skal slanke seg.
Av erfaring vet jeg at dette temaet ofte blir mye mer touchy når det er partneren som tar det opp. Hadde min mann snakket med en utenforstående og relativt fremmed om mine problemer og min overvekt så hadde jeg blitt kjempesint og såret! :mad:
Mitt råd: spør vennen din om samboeren ønsker å slanke seg, isåfall kan du trå hjelpende til. Noen overvektige er fornøyd som de er, andre er overspisere (spiseforstyrrelse) og bør ha samtaleterapi, noe som kan løse vektproblemene, mens slanking ikke vil fungere.
Jeg bare tenker hvordan jeg selv ville reagert, hvis en bekjent hadde ringt og tatt opp temaet overvekt(i utgangspunktet hadde jeg blitt fornærmet og lei meg pga det, men jeg er litt hysterisk) og en eller annen diett(regner med jeg hadde tenkt sånn om lavkarbo) og anbefalt meg dette forumet, så hadde jeg blitt både sint og lei med hvis jeg hadde oppdaget denne tråden..
Ikke sikkert jeg hadde sett på meg selv om i desperat trang til å slanke meg? Selv om jeg sikkert er klar over min overvekt er det vondt når andre påpeker det. Det er bare meg selv som får lov til å kalle meg feit. Gjør noen andre det så blir jeg fornærmet med en gang, men det er meg.. Uansett, lykke til! :)
Jeg mente at kjæresten kan begynne med lavkarbo og kalle det å ønske seg en sunnere livsstil.....trenger ikke nevne ordet slanking i det hele tatt....Og han trenger ikke involvere henne i det hele tatt - bare legge det frem at det er ham som ønsker seg en endring......hennes interesse vil komme naturlig etterhvert....
Jeg syns det er flott at du bryr de, jeg, Anos, - og vi som er overvektige vet alle sammen hvor hårsåre vi kan være på grunn av vekta. Selvfølgelig er vi fintfølende og selvfølgelig tar vi kontakt på en ordentlig måte.
Og så bra at hun ble glad ! Det hadde jeg også blitt ! Alt kommer an på hvordan ting blir fremlagt . . .
Har ei meget overvektig venninne. Hadde noen nærmet seg henne for å "redde" henne hadde hun smilt, svart høflig og ramlet så langt ned i kjelleren når hun ble alene, at det tar uker for henne å komme seg opp igjen.
Har en datter som er overvektsoperert, hadde noen tatt kontakt med henne i et slikt ærend hadde hun blitt fly forbannet for så å deppe totalt og kutte seg.
For meg spiller det liten rolle hvordan hun tilsynelatende tar det, er hun så overvektig er garantert ikke du den eneste som har kommentert det og gitt råd for å "redde" henne.
VIL hun slanke seg, om hun virkelig er klar for det rent mentalt, finner hun hjelp og informasjon. At man er blant de som kan hjelpe, med bla kunnskap om lavkarbokosthold, finner man alltid måter å fått formidlet.
Så, vær varsom! Ikke alltid så lett å vite hvordan vedkommende egentlig har det på innsiden, når dere ikke kjenner hverandre vet du :)
Hvis min samboer hadde gått bak min rygg for å få hjelp til å slanke
meg, så hadde han havna på hue å ræva ut før han viste orde av det! :P
Er det noen som er klar over overvekten, så er det gjerne den som er overvektig.
Er både for å imot det som er blitt gjort her, delvis fordi at siden du ikke kjenner
henne så er det gode muligheter for at hun spiller skuespill til deg å sitter
hjemme å har det forferdelig :( La åss nå virkelig håpe at hun
tar d så fint som hun viser til deg å at hun etterhvert blir en god turkamerat for deg kansje? :)
Jeg tror ikke det, LibraGirl. Hun var den som foreslo at vi skulle treffes en helg og snakke mer. Hun virket veldig intressert og klar til å gjøre noe med det, noe hun tidligere har sett på som umulig.
Ja, jeg ville ikke snakke med kjæreste om det, det er mye bedre at det kommer direkte fra meg.
Til dere som hele tiden argumenterer med at hun muligens vil bli såret eller deprimert, så fatter jeg ikke hvordan dere kan tenke sånn. Altså, det er klart det kanskje kom til å skje, MEN når man er så overvektig så er det rett og slett verdt å risikere å såre noen, hvis man kanskje kan hjelpe.
Hun er 145kg og 154cm... Det sier seg selv.. Det er ganske alvorlig og hun trenger desperat å slanke seg. Det sa hun mer eller mindre selv.
Jeg skjønner veldig godt hvorfor mange argumenterer med det. Overvekt kan ha mange årsaker, og jeg tør påstå at over halvparten av de sykelig overvektige har kommet dit de er pga. psykiske tilstander. Mat er trøst når man er deprimert, og jo tyngre man blir, jo større blir den onde sirkelen. Jeg håper det virkelig er så rosenrødt som du tror, og at du ikke har tatt på deg mer enn du klarer å bite over. Ikke for å være ekkel, men du minner meg litt om en nykristen som vil frelse folk som ikke har innsett det du har gjort.
Uansett, det er jo ikke tvil om at jenta trenger hjelp, og jeg håper virkelig for hennes del at dette går bra.:)
Håper virkelig det går bra med dere og at hun tok det så bra som det virker som utfra det du sier. Ønsker deg og henne all lykke til!
Sånn generelt sett så er jeg enig med dem som mener at det er en meget privat sfære å tre inn i og at man ikke bør gjøre det før man kjenner vedkommende godt og har et gjensidig tillitsforhold (og kan forutsi reaksjonen). Det er ofte så utrolig mange andre faktorer i et sånt problem, utover vekten i seg selv.
Jeg tror ikke jeg under noen som helst omstendighet hadde tatt kontakt med en jeg ikke kjente, som hadde et stort kviseproblem, og fortalt henne at jeg hadde hatt det før og at jeg visste om noe som KANSKJE kunne hjelpe henne... Og da er, for meg iallfall, kviser ikke på langt nær så touchy som overvekt (selv om det er ille nok det også).
Jeg reagerer på at du har lagt ut personlig informasjon om denne unge kvinnen her på forumet; du har jo opplyst hennes høyde og vekt, samt hva hun selv har sagt til deg om situasjonen sin + dine vurderinger av hennes framtidsutsikter basert på bilder fra FB.
Å legge ut slik personlig informasjon om andre på et medlemsforum som hvem som helst kan lese i, det mener jeg er et overtramp og en krenkelse av denne personen.
Vi må selvfølgelig bare komme med opplysninger om oss selv her på forumet, ikke om andre!
Norge er et lite land, og det er fort gjort at noen kan identifisere henne på bakgrunn av det du har skrevet. Eller at hun selv går inn på forumet via Google-søk og havner akkurat på denne tråden.
Jeg anbefaler at hele denne tråden blir slettet så fort som mulig.
Krenkelse? Jeg vil anbefalle deg å sette deg bedre inn i lover, rettigheter og personvern på nettet. Jeg er den siste som kommer til å henge noen ut på nettet og legge ut uønsket informasjon om noen på nett. Jeg er ikke dum - jeg har anbefalt henne lavkarbo. Et google søk på lavkarbo vil gi henne tusener av treff fra akkurat dette forumet.
Hvis hun virkelig vil sette seg inn i dette så vil hun garantert se dette forumet, og kanskje til og med lese denne tråden. Jeg var klar over det, så jeg klarte å skvise inn i samtalen at jeg hadde skrevet om dette på et forum. Jeg følte at det var ok å si det, da jeg tidligere hadde fortalt hun at jeg stusset veldig på om jeg skulle kontakte henne eller ei.
Vi hadde en samtale om dette, og om man burde gripe inn i lignende situasjoner eller ikke, når man ikke kjenner personen man vil hjelpe. Vi snakket lenge tidligere i dag. Jeg ville aldri skrevet noe jeg følte var upassende. Hun tar det med en god latter og synes det var helt ok.
Hun og jeg er helt anonym. Jeg legger ikke ut noe som helst slags personlig informasjon om meg selv på nettet. Ikke engang navn eller by. Pga det er hun også helt, helt anonym.
Hei.
Jeg synes det er flott og helt utrolig modig av deg:)
Men du kunne IKKE gjort det om du var en sylfide selv:).
Det måtte være et tilbud om fellesskap og ikke en moraliserende pekefinger. Og jeg tenker at du kjenner deg selv godt nok til å vite hvordan mennesker reagerer på deg. HVilke gjorde at du hadde en trygghet og evne til å tilnærme deg en "fremmed" på en riktig måte.
Sterk overvekt er tungt å leve med psykisk og fysisk.
Det er det overhodet ingen tvil om.
En med så stor overvekt er ikke fornøyd med det innerst inne, det vet vi alle.
Det betyr ikke at man ikke kan være glad og fornøyd mye av tiden, fortrenging er en kjent og sterk mekanisme i oss, men overvekt er ikke bra for hverken selvbilde eller selvtillitt. Det kan gjøre en deprimert, selvfølgelig. Det kan skyldes psykiske vansker, selvfølgelig.
Og kan være dødlig....
Jeg er imponert!!
Nå tenker jeg at du er klok og sensitiv for måten du snakket med henne på. Bare det at du vil diskutere det her inne viser at du har reflektert mye rundt dette. Her har du blitt møtt med mange meninger, hvilke har bidratt til at du har tenkt frem og tilbake for derpå ha tatt et valg.
Det er få som tør å rekke ut en hånd.
En selvskader vil skade seg pga den indre smerten som kan føles noe lettere med litt fysisk smerte. Det er et problem som ikke du har startet, og det er litt drøyt å si at ditt initiativ kan få en annen til å kutte seg. Det kan jo føre til noen ekstra kutt fordi det ble litt mye følelsesmessig å deale med, men jeg tenker jo mer at det ble en unnskyldning til å kunne kutte seg igjen, enn årsaken (for det ligger inni kutteren).... Man kan jo ikke være redde for å bry seg fordi det kan føre til flere kutt. Kanskje litt omsorg fra noen etterhvert vil begrense kuttene?? Det er da ikke slik i psykiatrien at fortielse om problemene løser psykiske vansker. Og man vet da veldig godt at et fellesskap rundt problemene sine, være på likefot, er det som er løsningen....
Skal man f.eks få hjelp hos en psykolog så må man føle at man virkelig blir forstått.
Gruppeterapi er vel anvendt som behandling.
Dette forumet er jo en form for gedigen gruppeterapi hvor man anonymt kan være personlig innenfor et begrenset område. Vekt og kosthold på godt og vondt. Jeg vil ikke kjenne igjen noen av dere selv om dere har sagt høyde og vekt, såpass stort er da Norge, og nok folk med mye overvekt...
Du har tilbydt et menneske et fellesskap som hun kan klare å ta imot. Kanskje er hun ikke rede, men jeg er helt sikker på at hun vil ta det som en omsorgsopplevelse fordi du er du:)
Jeg håper dette er starten på et fantastisk vennskap:)
Og ønsker henne hjertlig velkommen hit til dette utrolige forumet.
Selv om jeg er junior..:)
Jeg vil bare påpeke at kutting er ikke det samme som suicidalitet. Selv om noen også kan bli/være det. Det er forferdelig å leve tett på mennesker med alvorlig psykiske vansker, en stor stressfaktor (som også kan være en årsak til overvekt hos de pårørende...kremt..jamf. stress og overvekt.) Selv om man er i kronisk stress for at det skal gå gæernt med de man er glad i, så vil jeg likevel mene at å møte noen som forstår, er det viktigste man kan møte når livet er utfordrene. OM man selv er syk eller pårørende.
Og en ting til..
Her inne vil hun også kunne møte mange hun vil kjenne seg igjen i.
Selv synes jeg det er fantastsik med alle seniorenes kunnskap, trygghet og kontroll over livet. Det gir håp!!! Kanskje jeg også kan bli slik en dag:))
å kjære vene, formulerte meg dumt om kutting "litt omsorg kan føre til mindre kutting"..jeg mente IKKE at en som kutter seg mangler omsorg, men at det noen ganger er andre enn man tror (heller enn en selv, som man håper) som er riktig hjelp. Det er ikke alltid de nærmeste får det til selv om man gir alt og mer enn alt!!!
...får jo inderlig håpe at det ikke er slike ting i denne saken da:)
Jeg er enig i at det var et gedigent overtramp du gjorde der.
Men jeg er også veldig enig i at man er nødt til å bry seg. Det er jo et evig tema at her i norge er vi så kalde, vi sitter alle på hver vår tue og tør knapt invitere naboen på en kaffe. Kanskje det er bedre å være litt upolitisk og uhøflig, i bytte mot en ærlig håndrekning og ønske om å hjelpe.
Jeg har litt samme dilemma selv, ettersom min svigermor er sykelig overvektig. Der har det føltes helt uakseptabelt å blande seg inn, men jeg er enormt frustrert på min kjære og hans familie som møter saken med en "det er hennes liv, vi vil ikke prate om det"-innstilling. Jeg føler veldig at hun ties rett i grava. :_oppgitt:
Hva slags forhold har du til din svigermor da? Er dere såpass nære at du kan gi henne f.eks. Sofie Hexebergs bok, på tomannshånd og si at dersom hun vil snakke med deg om kosthold så er du der for henne? Eller vil hun bite hodet av deg om du gjør det?
Dama vet jo med all sannsynlighet at hun er helseskadelig overvektig - hun er jo ikke så dum!
Hva er galt med tråden? Synes dette er et tema som trenger å bli diskutert, dette er plassen å gjøre det på! Alle kjenner seg litt igjen i det TS lurer på. Hvordan går man frem, og skal man i det hele tatt gjøre det? Meningene er mange og delte. At TS deler sine erfaringer er positivt.
Å angi høyde og vekt på en person ingen vet hvem er, hvor krenkende er det? Og før den jenta kommer seg på forumet, er sikkert dette glemt for lenge siden.
Jeg har kolleger og bekjente på forumet, men de vet ikke hvem jeg er. Jeg vil være annonym, og jeg legger ut personlig informasjon om meg selv som jeg ikke vil de skal lese eller vite. Selv om de vet at jeg er her, er vi litt for mange brukere til at man stikker seg ut så veldig. Og man viser ulike sider med seg selv.
Det er ingen som kan ordne opp i andres promlem eller overvekt, men å rekke ut en hjelpende hånd, slik at man kan dra "lasset sammen" er medmenneskelighet.
Jeg reagerer litt på hvorfor helsevesenet ikke er koblet inn i denne saken? For å screenes for fedmekirurgi må man ha en BMI på over 40. Hvis denne jenten virkelig har en BMI på 61, så skjønner jeg ikke at hun kan fungere i det daglige. Kroppen må rett og slett være for tung for beina hennes.
Med så mange problemer en så voldsom overvekt bringer med seg, så MÅ hun ha vært i kontakt med lege på et eller annet tidspunkt. Eventuelt så MÅ familien/kjæresten på et eller annet tidspunkt ha kontaktet lege.
Trådstarter: Dette er IKKE et menneske du skal ta med deg på trening. Fysisk aktivitet med en så høy kroppsvekt vil gjøre med skade enn godt. Det er heller ikke din jobb å "redde" henne. Hør med kjæresten om noen har vært i kontakt med lege/sykehus, og hvis ikke så må de kontaktes ASAP!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
