Roadie sa for 13år siden:

I helgen skal jeg bo hos svigers, og gruer meg voldsomt til både middagsbordet og frokostbordet. Vil for all del ikke falle ut av ketose(sist gang jeg gjorde det gikk jeg opp to kg), men vil ikke være uhøflig, vanskelig og tverr heller.:o

Noen som har noen gode råd når potetene kommer på tallerkenen min, og andre utfordringer?

christinal sa for 13år siden:

Forsyn deg selv, start med salat/grønnsaker deretter kjøtt og send glatt potetene videre eller ta en bitteliten bit.
Tilby deg å lage maten den ene dagen

Gerd sa for 13år siden:

Til middag: Forsyn deg med en liten potet. Del den i biter på tallerkenen, men spis den ikke... Det har jeg gjort mange ganger :ja:

Frokost: Brød? Si at du får vondt i magen. Lag f.eks osteknekkis og ta med: forum.lavkarbo.no/album.php?albumid=327&pictureid=1876

Dolsi sa for 13år siden:

Ta med deg lavkarboknekkebrød eller lavkarbobrød. Og foryn deg ellers av det du kan spise på lavkarbo. :)

Roadie sa for 13år siden:

Tusen takk for gode råd! Og for noen geniale osteknekkis, måtte prøve de med en gang:p

Gerd sa for 13år siden:

Ikke sant :D

LilleFly sa for 13år siden:

Gode tips! Trengte det jeg og :p

LibraGirl sa for 13år siden:

bare å si at du er blitt allergisk, d funka for meg :D

Annne sa for 13år siden:

Det er egentlig rart at man ikke bare kan si at "Jeg har valgt å slutte å spise brød og potet og sånt" uten å blir flau eller at det skal sette i gang en hel diskusjon. Selv ønsker jeg heller ikke å rope ut om mitt lavkarbokosthold i frykt for å måtte forvare meg mot "Men du trenger da ikke å slanke deg du", eller å måtte gi seg i kast med å forklare alt som ligger bak dietten..

ElisaT sa for 13år siden:

Synes du skal kjøre ditt løp, gi beskjed om hva du ikke spiser. Og ikke snakk så mye om alt du ikke spiser, mer om hva du kan spise. Legg vekt på at kroppen din har det så mye bedre nå, og klarer de ikke ta litt hensyn får du ha noe på lur. Er de ikke "familie" da? Og hvis man ikke kan gjøre som man pleier med familien, hvem kan man gjøre det med da?

Var en langhelg hos mine foreldre, de vet hva jeg spiser og ikke spiser. Faren min klarte å diske opp med kjøttgryte med MASSE rotgrønnsaker jevnet på potet.... Jeg har aldri spist potet før, aldri likt det, og han ble tilsynelatende så forbauset da jeg ikke spiste, synes jeg var litt vanskelig.

Men jeg er 40 år gammel nå, vet veldig godt hva kroppen min vil ha og ikke vil ha, og gir rett og slett beng :D!

ElisaT sa for 13år siden:

Må bare legge til at faren min synes jeg er veldig rar som trener hver dag. En morgen var jeg ute og løp før frokost, og det har han enda ikke kommet over. Vi er vel alle barn for alltid i våre foreldres øyne :).

Cherry sa for 13år siden:

Før var jeg sånn at jeg ville ikke si det, nå driter jeg en lang masj i hva andre mener, for jeg spiser ikke MYE karber, som jeg pleier å si. Jeg sier aldri at jeg ikke spiser karber.

Hadde forresten en diskusjon med elevene mine i går om banan, for den er jo sååå sunn. Ikke sant! Men de ble litt spake etter å blitt fortalt om fettløselige vitaminer, at det er pisslite kalsium i den etc.

monja sa for 13år siden:

Jeg synes og det er merkelig at man hele tiden skal forsvare hva man spiser. Mine foreldre og svigerser har akseptert at både jeg og mannen er lavkarbere, så de prøver å legge ting til rette for oss. Synes du bare skal si at dessverre spiser du ikke brød eller potet lenger. Det er da ikke uhøflig?

annex sa for 13år siden:

Potettrikset til Gerd er genialt, da reagerer ingen på hva du forsyner deg med, og ingen reagerer på at det ligger litt potet igjen på tallerkenen. Da slipper man å ta hele diskusjonen.

Uansett så tror jeg nok svigers og folk generelt bare vil deg vel og vil støtte deg. Gi dem f eks brosjyren LCHF på 3 minutter, så skjønner de prinsippene, og at det ikke er så vanskelig og sært med ketolyse eller lavkarbo.

Jeg kan ikke så mye om Atkins, det er vel kanskje strengere i perioder.
Men selv sier jeg bare (som sant er), at jeg lett blir dårlig i magen av å spise ting som f eks brød, kake, vanlig is eller andre høykarboting. Og det er sant, for da risikerer jeg å bli et gasskraftverk som ikke kan være i nærheten av andre mennesker resten av dagen, får luft og løs urolig mage.

Jeg vet hvordan det kan være, selv om jeg har snakket om lavkarbo siden i fjor sommer, og om at jeg ikke spiser brød osv, så da vi kom hjem til jul fikk vi servert nybakte rundstykker av farmors oppskrift og masse godt pålegg. De ville gjøre det hjemmekoselig og ta i mot oss etter en lang kjøretur med farmors rundstykker og hjemmekos. Vanskelig å si nei når folk har gjort noe for deg, og forventer at du skal sette pris på det. Litt av et dilemma.

Men prøv den LCHF på 3 minutter-brosjyren, så slipper svigers å tro at ditt kosthold er så innviklet. Da kan de lage vanlig mat, og legge til litt ekstra av det du vil ha. Legg heller vekt på alt du KAN spise.

Var jeg uklar nå, mon tro? Det jeg tenker er bare at det kan kanskje være litt vanskelig for andre å vite hva man vil og ikke vil spise, de vil please alle, så hjelp dem litt på veien. Tror i bunn og grunn at folk er positivt innstilt.

Edla sa for 13år siden:

Hvorfor skal man lyve på seg magetrøbbel og allergier? Det er vel bare å si at man ikke VIL spise ting med karbo? ta mere av den maten man vet er med lite eller ingen karbo og bare ikke lage et nummer? Si at du VIL ha egg og bacon til frokost også handler du og lager det selv.

Det er jo din kropp, ditt liv og dine valg uansett hvor du er!

rava sa for 13år siden:

Jeg ville vært helt ærlig og sagt hvilken mat du foretrekker og hvorfor... I fjor sommer var vi på sommerferie hos svigers i over en uke. JEg ba mannen min om å gi et lite hint i forhold til hva jeg spiste og ikke spiste. Som den mannen han er klarte han å si at jeg ikke spiste "hvetemel og sånn" Det endte opp i at svigermor trodde jeg hadde fått cøliaki og hadde bakt ett lekkert brød til meg med glutenfritt mel... :o Kan tro jeg følte meg teeeiiiit da jeg måtte si at jeg ikke spiste dette heller........... Jeg ordnet meg for det meste selv med osteknekkis og knekkebrød. Egg hadde de jo så jeg lagde omelet. JEg bad svigermor om ikke å stesse med "min mat"

annex sa for 13år siden:

Enig. Fokuser heller på alt man KAN spise, enn å gjøre det vanskelig. Da kan svigers eller andre lage maten sin slik de pleier uten å bli usikre og stressa, mens de skjønner at de kan tilby deg noe ved siden av som passer for deg på lavkarbo. F eks en salat i stedet for potet. Vi lavkarbere kan spise masse godt, jeg tror litt at folk rundt oss kan bli litt stressa fordi de ikke helt vet hva de skal servere oss. Men alle rundt bordet trenger jo ikke spise det samme, eller? Det skader vel ingen om vi ikke tar poteten? Eller at det er lov å spise en omelett eller laks og eggerøre uten brød???

Imp sa for 13år siden:

Jeg sier bare at jeg ikke tåler det. Og så ramser jeg opp, sukker, mel, poteter, ris, pasta. Det oppsummerer det meste folk serverer som jeg ikke kan spise. Blir sjelden noen rare blikk ut av dette.

Tiki sa for 13år siden:

Selv så velger jeg å ta med meg noe som jeg kan spise, så slipper de å stresse. Og hvis jeg tilfeldigvis kan spise det de serverer så gjør jeg det.

Jeg tar med meg f.eks. litt brød, knekkebrød, så er frokostene skjelden nnoe problem, eller jeg koker meg et par egg.

Som hun med glutenfrittbrød over her, der de virkelig har prøvd og så blir det feil, så er det jo ekstra vanskelig å si nei takk.

Min svigermor, prøver veldig, pisker krem uten sukker og sier at jeg også kan spise, men ofte blander hun inn litt appelsin og frukt da, slik at det blir feil likevel.

Hun bruker bare litt gjevning osv. Men hun koker ofte grønsaker jeg også spiser ved siden av, så da hender det nok jeg ser igjennom det med sausen.

Men vanskeligere å avvise når de prøver, men så er det ikke lavkarbo likevel. Det resulterer jo ofte at de blir mere usikre. Men min familie og min svigerfamilie, blir ikke fornermet når jeg har med noe selv. Jeg ønsker minst mulig oppmerksomhet da, men det hender jo at noen ikke skjønner eller ikke forstår at jeg heller ikke kan spise gullerøtter og kålrot for det er jo grønsaker.

Men jeg forventer ikke at andre skal lage mat tlpasset meg, det for jeg ordne med selv.

Paris sa for 13år siden:

Det er faktisk ikke alle som godtar at du spiser lavkarbo... Mange rundt meg reagerer svært negativt - og de gjør ikke noe for å skjule det heller!! Jeg for min del er en person som kan bli nokså lei meg - fordi jeg må argumentere og de står på sitt at dette ikke er bra for meg.

Overfor mine foreldre har jeg måtte begynne med den "hvite løgnen" at nå når jeg spiser så mye fett er det farlig for meg å spise feks en bolle, en potet eller you name it hva de vil ha meg til å spise. Før jeg kom på dette, har de alltid sagt at jeg kan jo spise litt. "Jeg som har laga mat!" og "det er så kjedelig å ha deg på besøk når du ikke spiser noe av det jeg lager"... Istedefor å prøve å skjønne meg og heller tilby meg feks et egg... Eggerøren lager hun feks med melk - tross av at eg sier at eg ikke vil ha melk i den... Har begynt å ta med egen mat dit.

Ja det ble mye klaging - men poenget mitt er at jeg syns det er trist at man skal måtte argumentere så sterkt for alt man vil spise?

puh - et hjertesukk:o

ElisaT sa for 13år siden:

Kjenner meg igjen, skrev om det over, men jeg tenker som så at det er så viktig for meg at jeg lever på lavkarbo at jeg rett og slett må være hard og egoistisk og kjøre mitt eget løp. Har sett diverse slanke/kostholdsprogrammer på tv, og det er når deltakerne kommer hjem at ting skjærer seg. Velmenende foreldre/ektefeller som skal være "snille".

Tror forslaget om å vise fram brosjyren LCHF på 3 min er lurt. Selv pleier jeg å bunkre opp med mine knekkebrød, nøtter og kokte egg, finner alltid et eller annet spiselig i kjøleskapet :).

Snuppeline74 sa for 13år siden:

Dette her har jeg også opplevd. For tre uker siden var jeg på helgebesøk. Da vi kom frem klokka seks på kvelden hadde ikke fruen i huset lagd noe mat eller handlet inn noe, for det var jo så vanskelig med meg og kostholdet mitt. Sliten og sulten som jeg var (hadde spist lunsj 1030) turte jeg ikke si så mye. Så vi dro til butikken og handla, og jeg følte jeg fikk bare en masse akking og ojing (huff for et ord) over hva hun kunne kjøpe eller ikke kjøpe til mat. Jeg prøvde flere ganger å si at hun ikke skulle ta hensyn. Var det noe jeg trengte så kunne jeg handle det selv. Nå skal det sies at jeg hadde sørget for å ha med meg knekkebrød i sekken. Da jeg prøvde å slå an med en spøk om at jeg var vanskelig, så fikk jeg som svar at ja det var jeg. Da hadde jeg mest lyst til å dra hjem igjen:(.
Neste uke så skal jeg på seminar med jobben, med tre retters to dager i strekk hvor maten allerede er bestemt. Prøvde iherdig å si i fra om at det er visse ting jeg ikke kan spise, men da fikk jeg beskjed om at det bare er vegetarianere eller diabetikere som blir tatt hensyn til. Tror jeg må sørge for å ha med meg en del lovlig mat i kofferten.
Sukk - er ikke alltid enkelt dette :rolleyes:.

silje21 sa for 13år siden:

Kan ikke skjønne at folk skal være så vanskelige!! sukk

aatinka sa for 13år siden:

Denne reagerte jeg på - OK med diabetikere, det er jo en "offentlig godkjent" diagnose, men vegetarianere? De har jo også tatt et valg i forhold til kosthold uten noen medisinsk diagnose. Hvorfor er det mer godtatt at man velger å være vegetarianer, men ikke at man velger lavkarbo? Tror jeg ville blitt hoppende forbanna av en slik forklaring.

Du kan jo velge å være skikkelig drittsekk og si at du er vegetarianer med diabetes... :eek:

Roadie sa for 13år siden:

Oj, her var det kommet masse svar!

Jeg har nå kommet frem til svigers, og i det vi kom inn døren sto bordet dekket og klart med - lasagne, fruktsalat og nybakte, hvite horn. Krisen var nærmest et faktum.

Heldigvis har jeg flotte svigers. Jeg tok litt lasagne, spiste kjøtt og ost, men lot mannen min ta seg av pastaen. Og ja, jeg dro en hvit løgn om at jeg ikke tåler pasta. Svigers tok det kjempebra, men jeg vet at min egen mor hadde blitt så fornærmet at hun hadde sett rødt.

Jeg synes dette er et kjempedilemma, jeg har ikke noe lyst at folk skal synes det er stress at jeg kommer på besøk, men jeg vil ikke være uhøflig heller.

Det er litt godt å se at vi er flere i samme båt, selv om det er kjempedumt at det skal være sånn.

I morgen lager jeg og mannen middag til svigers - takk for kjempegodt tips!!!
:D
For øvrig har jeg med mat til meg selv, så jeg kommer uansett ikke til å gå sulten:)