Forrige gang jeg gikk på ketolyse, så gjorde jeg det skjult, og hadde mange unnskyldninger for å ikke spise ute med andre, og generelt være "vanskelig" i matveien.
Denne gangen prøver jeg å fortelle at jeg går på ketolysekur når noen inviterer på pizza, alkohol, brus og annet som jeg ikke vil ha i kroppen akkurat nå. Det fungerer faktisk mye bedre enn jeg trodde, da lavkarbo og ketolyse er blitt mer allment akseptert de siste årene, virker det som. Det er ikke like omstritt lengre, og de fleste kjenner noen som har fått ned i vekt ved å "spise masse fett og lite karbohydrater".
Jeg er på lavkarbodiett sier jeg, ketolyse regner jeg med at de fleste ikke skjønner så da tar jeg det enkelt. Til nå har det ført til at de nøder meg med sjokolade, chips, sukkerbrus o.l så enten har de misforstått lavkarbo-begrepet eller så er de bare teite.
Jeg sier også jeg er på lavkarbo - til alle som ikke kommer unna raskt nok når jeg setter i gang hahaha! Neida, spøk til side - jeg har vært svær åpen - fordi dette er viktig for meg. Dessuten er misunnelse svært påtakelig i lunsjrommet :D
Besøk får også lavkarbomat - tidligere har jeg jo laget høykarbo-ekstra til besøket - men det slutta jeg med - de spiser jo uansett opp MIN lavkarbo-mat FØRST ... :rolleyes:
Eks: kjøttsaus med spaghetti til gjestene - og etter å ha lært - et TONN med kokte grønnsaker - som ble oppspist mens det var spaghetti igjen... MAKAN!
En annen gang - godt kjøtt og saus - MASSE kokte grønnsaker til meg - og poteter og gulrot til de andre - jepp, grønnsakene ble VEKKE og potetene lå mye igjen..
Grillmiddag - med blomkålsalat til meg og potetsalat til resten (salat i tillegg da) - vel... gjett hva som forsvant og hva som ble igjen?? :rolleyes:
Så nå er det slutt - nå er det lavkarbo uansett hvem som kommer på besøk - til og med sambo (som IKKE trenger miste vekt) er kjempebegeistret for salatene, blomkålsalaten, fetaostkrem, coleslaw osv - han får potet og gulrot en gang i blant - men det går alltid hardest utover MINE grønnsaker ;)
Jeg sier det til noen (les; nærmeste familie og venner)..men ikke til alle. Får litt prestasjonsangst jeg da,tenker de har forventninger om at jeg skal raaaaaase fort ned i vekt og bli supertynn fort liksom..og tenk om denne kuren ikke funker for meg på den måten :D
Nei, jeg forteller bare folk at jeg har diabetes og ikke kan spise den og den maten dersom jeg kommer opp i en situasjon som gjør det nødvendig for meg å forklare meg, f.eks. når det er bursdag og kake på jobben. Ved forrige kakedag fikk jeg forresten en egen liten tallerken med egg og litt blandet salat (pluss en brødskive, men den lot jeg jo bare være å spise), syns det var fint og omtenksomt :)
Det er ikke sånn at jeg nødvendigvis skjuler kostholdet mitt for folk, det er bare aldri noe tema. Ingen som spør meg om hvorfor jeg ikke spiser som de gjør, og jeg tror ikke det er noen som oppfatter meg som vanskelig heller når jeg ber om å få grønnsaker i stedet for poteter når jeg spiser ute. Men det har kanskje noe med at de jeg omgir meg med generelt ikke er redd for å spørre om å få ting på sin egen måte selv når man spiser ute :p Men om noen spør meg, så forteller jeg at jeg går på ketogent kosthold. Er de interressert spør de om hva det går ut på, men erfaringsmessig er man mest opptatt med seg og sitt og bryr seg ikke om hva jeg velger å putte i munnen :p
Jeg sier fra at jeg lever lavkarbo og takker pent nei til kaker og andre søtsaker. Når folk synes synd på meg for dette, sier jeg at jeg tross alt har valgt dette selv og at det ikke er synd på meg.
Jeg blir beklemt når folk prøver å tilby meg det ene og det andre, eks. frukt og kjeks, og at jeg dermed også må avslå. Jeg liker ikke å være til bry for noen pga. maten jeg har valgt å spise.
Mange som er skeptiske til annet kosthold enn det "normale" for Kari og Ola Normann. Hva jeg sier til de som ikke alt vet det...... kommer helt ann på dagsformen. Sier bare at jeg ikke tåler sukker og hvetemel ( er ikke løgn heller det) poteter, ris og pasta spiser jeg heller ikke. Eller enkelt forklart, jeg spiser kun ren mat laget fra bunnen. Da synes mange synd på meg og spør..... HVA SPISER DU DA:confused::confused: Ikke mye igjen å ta av da mener de:D ha,ha de skulle bare vist hva de går glipp av:D Om jeg er i humør til å forklare litt mer utfyllende, så sier de ÅJA.... er du også på den fettkuren:rolleyes: Fettkur.:confused::confused: Jeg er ikke på noe kur, jeg lever slik 12 mnd i året jeg:D
Greit at vi blir fler og fler lavkarboere her i landet.
Jeg sier at jeg ikke tåler å spise noe særlig sukker og stivelse, jeg. Om noen prøver å nøde med "bare litt, vel?!" så gjentar jeg bare at det er fælt for magen min, og jeg blir dårlig av det.
Nå har jeg jo hatt dette kostholdet så lenge at det uansett ville føles misvisende å kalle det en kur eller diett. :cool: Men det er min erfaring at de fleste slår seg til ro med "tåler ikke". Og det er på ingen måte løgn - når man har det bedre uten en matvare enn med den, så er vel det grunn god nok til å ikke spise den...
jeg verken skjuler eller fronter at jeg har lagt om til lkhf. Jeg er åpen og forklarer for de som er interessert, men det er ikke noe jeg snakker mye om lenger. Da jeg begynte å gå ned i vekt var folk rundt meg veldig nysgjerrige på hvordan jeg klarte det, så da fortalte jeg. Nå er jo folk vant til det, så det er ikke vanligvis noe tema.
Forteller de som spør eller lurer... Hvis vi blir bedt bort på middag, forteller jeg i forkant, og enten blir vi enige om at jeg tar med egen mat eller så tilrettelegger de måltidet. Og jeg blir like rørt hver gang jeg kommer et sted og de faktisk har funne fram en oppskrift og laget noe jeg kan spise. Da føler jeg at jeg blir respektert for mine valg! Når vi var på vei til Bergen, så skulle vi spise et sted på veien. Gubben valgte hamburgertallerken, og jeg tok det samme, bare med salat og kjøtt. Hun som tok bestillingen lurte om jeg hadde gluten allergi, men jeg sa nei. Isåfall, når maten kom hadde de laget en nydelig tallerken med grovt hamburgerkjøtt, salat, rømmedressing og blokkål og sellerimos!!! Ble rørt atter en gang jeg, og skjønner at lavkarbo livsstilen øker, og flere begynner å vite hva det går ut på! :) Alle må finne hva som passer for seg og sine, men for meg personlig er lavkarbo best:)
Jeg sier at jeg spiser ikke karbohydrater. Og er åpen om det. Synes det er bedre- ingenting å skjemmes over. Snakker mest om det dersom jeg blir spurt.
På jobb spiser jeg ofte pizzamuffin eller pizzasnurr til lunsj, mens andre sitter med de tørre matpakkene sine og misunner meg., og alle vet at jeg ikke spiser brød eller kake, så derfor er dette min mat.
Nå har jeg spist lavkarbo så lenge (snart fem år) at jeg ikke har så mye forklaringsbehov lenger, og om jeg kommer i situasjoner hvor det blir et tema, så er jeg helt ærlig og sier at jeg ikke kan spise det og det, for jeg blir dårlig av det, at jeg er disponert for diabetes og unngår mat som gir meg høyt blodsukker. Det har aldri noen krangla med meg på.
Og så hender det jo at noen sier "ja, er du fortsatt på den dietten din", da bare ler jeg litt tørt og spør om vedkommende ville ha gått tilbake til å spise matvarer som de er allergiske eller har en intoleranse mot.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
