Jeg har en jente på snart 2 år, og jeg ønsker å vite mer om hvordan jeg kan legge til rette for et balansert kosthold for henne.
Jeg vet at det er og har vært mange tråder her hvor mange argumenterer for hvorvidt barn trenger karbohydrater eller ei. Det er forsåvidt ikke en slik debatt jeg ønsker i denne tråden også.
Som mor forholder jeg meg til Fedon Lindberg og Sofie Hexeberg sine anbefalinger vedrørende kosthold til små barn i vekst. Her antydes det å ligge på ca 50 - 70 gram karbohydrater om dagen, fortrinnsvis fra lav GI mat.
Vi var på lekeplassen nå, og vi pleier å ta med litt nistemat. I dag hadde vi med kokt egg, noen tomater, vann og en liten pakke med rosiner. På lekeplassen er andre foreldre og barn, og de har sjokoladekjeks og juice i sekken sin. Så jeg tenker det at siden jeg er bevisst lavkarbo og spiser Lindbergs selv er utgangspunktet bra.
Utfordringen er å finne balansen i en travel hverdag.
Hvor trekker man linjen mellom ok mat og ikke ok mat? Når er man for streng og når slakker man strikken for mye? Hvor går grensen mellom å være for streng eller å kose seg med maten?
Her hjemme har vi tatt noen valg, men jeg er slettes ikke sikker på om vi har funnet balansen.
Vi drikker f eks kun vann og H-melk. Men vi spiser frukt.
Vi spiser ikke fruktyoghurt, men yoghurt naturell med en skje syltetøy i.
Vi spiser ikke poteter, men vi spiser pølser med mos av brokkoli og blomkål med ketsjup på. Eller fullkornpasta, byggris eller fullkornris.
Vi spiser ikke risgrøt, men havregrøt m H-melk, cc, litt fruktose, smør og kanel.
Vi har ikke syltetøy eller annet søtt pålegg på skiven, men vi spiser fedonbrød eller annet grovt brød med smør og masse pålegg på.
Vi spiser ikke kake, vafler eller annet her, men kan kose oss med sjokolade f eks i påsken eller is 1. mai.
Jenta er forøvrig veldig matglad. Hun elsker måltider, og liker alle smaker; surt, søtt, salt, strekt, mildt. Grønne oliven er f eks en favoritt hos henne.
Hun er 21 måneder, 90 cm høy og veier 12 kg. Altså helt normal, dvs ganske høy for alderen, og litt lav vekt i forhold til høyden.
Håper dere blir med på denne tråden: hvordan legge til rette for et optimalt kosthold for barn i vekst? Optimalt både med tanke på ernæring, men også optimalt med tanke på tiden vi lever i (altså ikke steinalder-referanser siden det er veldig, veldig lite praktisk, eller inuitt-referanser siden det også er veldig, veldig lite praktisk i vår hverdag)
Hei.
Nå har jeg ikke barn selv, men jeg er jo inne på disse tankene siden jeg sjøl har tenkt til å få barn en gang i framtiden.
Jeg har fulgt med på de tidligere trådene om emnet, og føler det blir veldig sånn enten eller i mange tilfeller.
Jeg synes det du skriver her ser veldig bra ut!! Som jeg har skrevet i endel andre tråder (som ikke handler om barn) så mener jeg at det å være bevisst å gjøre noen endringer uansett er bedre enn ingen endringer. Mange spør om det er bortkastet å leve lavkarbo hvis man skeier ut en gang i uka... og selvfølgelig er det jo ikke det :) Alle endringer er jo positivt! Det er bedre å leve lavkarbo 6 dager i uka og skeie ut 1 dag, hvis alternativet er høykarbo 7 dager i uka ;)
Jeg synes ikke det er noe i veien for at et barn kan ha et generelt lavkarbokosthold, men jeg synes også det et viktig å ha en innstilling om at "ingenting er forbundt". Det som er forbudt blir ofte spennende! Jeg trur også det er viktig å ikke fokusere altfor mye på mat, men prøve å la de riktige valgene bli de naturlige valgene. Dette er selvfølgelig lettere sagt en gjort, men jeg vil tro man er godt på vei hvis man starter med å gi barnet naturlig næringsrik mat i såpass ung alder.
Dette er ikke enkelt! Men jeg mener man kommer langt med å bare være bevisst, og også sakte men sikkert gjøre barna bevisst på hva som er sunt og usunt.
Du er jo veldig heldig som har et barn som liker det meste :D Oliven er kanskje ikke den største favoritten hos de fleste som er så små ;) Niesa til kjæresten min er på samme alder, og er også sånn at hun spiser alt. Da vi spiste frokost med dem engang fikk hun smake på blåmuggost, og hun spurte etter mere.. hehe.. Synes det var et morsomt syn at den lille jente på to år satt å maula i seg blåmuggost ;)
Jeg vil bare ønske deg lykke til :) Jenta di er kjempe heldig!!!
Takk skal du ha knh!
Ja jeg er veldig heldig med en datter som liker alt. Det er utrolig vanskelig med kresne barn, men hvorfor blir noen barn kresne? Det hadde vært interessant å vite noe om! Alle mine 3 barn har likt all type mat (og de to eldste levde ikke på lavkarbo, siden jeg ikke ante noe om dette dengang), kan det ha noe med innstillingen til de voksne å gjøre? Vi spiser sammen til måltider og koser oss med maten. Vi snakker, diskuterer og ler, men har få regler på bordskikk når de er så små. Matglede er viktigste, og raper hun høyt ler vi heller høyt av dette enn noe annet.
Eller er det fysiske årsaker til at noen er kresne?
Jeg tenker at jenta di er heldig, hun har et flott kosthold som ser veldig balansert ut og jeg synes det ser ut som du gjør det beste ut av kostholdet.
Jeg har en tenåring og han har egne lommepenger og jeg vet han kjøper seg mat ute noen ganger. Derfor er jeg opptatt av å servere det jeg mener er sunn og næringsrik mat her hjemme og tenker at det da ikke er så farlig om han innimellom spiser junk ute. Jeg har og tro på at selv om ungdommer skeier ut noen år så vil de fleste gå tilbake til det kostholdet de har hjemmefra og jeg håper i hvert fall at han som voksen vil se verdien av å gi kroppen riktig mat.
Jeg tror det aller viktigste er å lære barna om mat og lære hva som er bra for kroppen slik at de ikke vokser opp helt bevisstløse på hva man trenger for å holde seg frisk. Nøyaktig hvor grensen går i antall karbo har jeg egentlig ikke så mange meninger om, jeg er mer opptatt av at maten skal inneholde nok og god protein og fett og at karbohydratene får en underordnet plass. Og så tenker jeg at på 17. mai er det lov spise is og pølse med brød og det er hva man gjør i hverdagen som er viktig og at man må passe på at det ikke blir kosedag for ofte.
Jeg tviler på at det er noe med innstillingene, jeg har tre barn med forskjellige matvaner. Den ene liker ingenting, den andre spiser det meste og den tredje elsker mat. Men jeg skulle godt likt å vite hvorfor den ene ikke vil ha noe som helst annet en pølser, fiskekaker og annen type barnemat, selv etter mange års iherdig prøving.
Jeg synes det virker som du har et fornuftig syn på det med lavkarbo og barn. Jeg tror det er viktig å gi barnet litt forskjellig, selv om det er høykarbo innimellom, for å få de til å bli altspisende. Likevel tror jeg og det er vitkig at hverdagsmaten og den vi spiser mest av er renest mulig og med lav gi.
Det er et interessant tema! Jeg aner ikke hvorfor det blir sånn at noen er kresne og andre ikke. Men det første jeg tenker er jo at det må ha noe med hva man får å spise når man er liten. Men samtidig er det jo veldig vanskelig dersom barnet er ett år å nekter å spise! Dette ble jo tatt opp i den tidligere tråden.. Men blir jo desperat, og alt man vil er jo at barnet skal få i seg næring! Nei det er et vanskelig tema det der altså :P
Jeg og broren min er ganske ulike der. Jeg har stort sett spist det meste opp igjennom årene... det har vært ting jeg har vært mindre glad i (pasta og ris bl.a;) ), men har spist det jeg har fått servert, og ikke vært redd for å smake på ting! (litt i overkant innimellom.. smakte på maur og fiskeøyne da jeg var mindre av ren nysgjerrighet). Broren min derimot er veldig kresen, og der er det pasta som alltid har vært favoritten! Han var også av den typen som bestemte seg for at han ikke likte maten før han hadde smakt på den :p men det skal sies at han har blitt noe bedre med årene (han er 4 år yngre enn meg). Noe av det jeg var litt mindre glad i var løk, paprika og tomat, spiste det når jeg fikk det, men var ingen favoritt! Da jeg begynte å studere bestemte jeg meg for at dette SKULLE jeg like, og begynte å innføre det i litt kamuflerte former, og det tok ikke lang tid før jeg synes det var snadder :D Nå er disse matvarene alltid i hus!! Samme med oliven, det er en ting jeg faktisk syntes var helt forferdelig da jeg var yngre... men smakte om igjen og om igjen, selvom jeg nesten brakk meg :p så bestemte jeg meg igjen for at dette SKAL jeg like... begynte å hakke de opp smått og ha i pizza og salater.. og nå synes jeg det er kjempe godt :)
Jeg tror det meste er en tilvenningssak, og jeg tror jo tidligere man blir introdusert for nye matvarer, jo mindre kresen blir man:) men som nevnt over er det jo ikke alltid så lett!
Men jeg tror også det er andre faktorer. Jeg og broren min har jo fått den samme maten, men allikevel er han mye mer kresen enn meg.
Kjæresten har alltid spist alt, bortsett fra ananas (av alle ting!), og han sier selv at han alltid måtte spise det han fikk servert da han var liten, selvom han ikke alltid var like begeistra for det... men han er glad for det den dag i dag ;) han har til og med begynt å like ananas... hehe...
Detta blei mye babling! Tastaturet mitt har visst fått skravlesjuka i dag :P hehe... Men veldig interessant tema da:D
Et av de viktister rådene man får her inne er å finne det som fungerer best for sin kropp, enten det er helse eller at man skal ned i vekt. Dette gjelder jo også for barn, ikke at de skal ned i vekt, men at man må se barnet som en helhet og behandle det deretter.
Gud forby at jeg behandler gutta mine helt likt, de er to forskjellige individer i utseende, kropp og temperament. Noen barn har særskilte behov, andre igjen sliter med maten og her tror jeg det er viktig å understreke at det er like mange løsninger som det er barn.
Før jeg fikk barn var det veeeldig viktig for meg at deres kosthold skulle være riktig etter det jeg tror på. Åh, så flott det skulle bli liksom! Helt perfekt, ingenting utenom planen.
Men når man får barn så finner man jo fort ut at dette ikke er realistisk. Barn har egne meninger, egen smak, egne preferanser, og er man heldig passer disse til det man mener er optimalt. Man kan ikke trøkke i ungen sin biff og blomkål til hvert måltid, hvis den ikke vil ha det. Man kan gjøre sitt beste, lage ren, god mat, sørge for at barnet får i seg godt med fett, at den ikke får i seg raske karbohydrater støtt og stadig, osv osv.. Men til syvende og sist så er det vel ingen som vil sulte ungen sin om det kun er flatbrød den liker?
Jeg synes selv jeg gjør en jækla god jobb! Selvfølgelig ikke perfekt, men vettu hva? Jeg har bedre ting å gjøre enn å kaste bort livet mitt på noe som er såpass lite viktig. Perfeksjon er ikke et mål på hverken hennes kostholdt eller mitt. Hvorfor? Fordi at det ikke har noe som helst å si om hun spiser 50 karbohydrater om dagen eller om hun spiser 20. Hun er frisk, rask, aktiv og smart, så nei, det har ingen betydning. 50 karbs inn om dagen er ikke ødeleggende, forferdelig eller noe enkelte måtte mene, for en sunn, frisk unge. Det er jeg 100% overbevist om.
Jeg er som sagt heldig og slipper å bruke så mye energi på å få henne til å spise det jeg mener er sunt. Hun elsker makrell i tomat, tran, ost, skinke, smør, mandler, chili con carne, andre kjøttdeigretter og spesielt middager med sterk/mye smak, fullkornspasta, egg, grov leverpostei, avocado, majonessalater, fisk, hjemmelaget tomatsuppe, havregrøt med masse cottage cheese.. Egentlig så elsker hun det aller meste.
"Mmmm, namnam"
Men SELVFØLGELIG hadde hun spist sjokolade til frokost, lunch, middag, mellommåltider, kveldsmat og nattmat hvis hun fikk lov til det. Det hadde jammen jeg også..
Det er tydeligvis veldig viktig blandt LCHF-tilhengere å få frem at barn ikke TRENGER karbohydrater. Neivel. Hva så? Det blir som eventyrfortelling for min del. Totalt uinteressant informasjon. Jeg har troa på lavkarbo og til og med ketogent kosthold for de som trenger det, så jeg trenger virkelig ikke overbevises om at karbohydrater i mengder ikke er bra for oss.
Jeg lever i den virkelige verden og her er det jenta mi som bestemmer om hun vil ha middagen hun får servert eller ei. Ikke Gary Taubes, Lutz, Atkins, Fedon eller noen som helst. Hun spiser det hun får, men hadde hun ikke gjort det, så skulle hun nok fått noe annet.
Da hun ble født var jeg ille opptatt av å gjøre det "ekspertene" mener er viktigst; den livsviktige ammingen. Det funka overhodet ikke pga KISS og endte med en tre måneders gammel snuppe på 4 kilo (hun veide 3.6 når hun ble født), som så ut som et lite spøkelse. Jeg holdt meg unna helsestasjonen for det var så fælt, flaut og forferdelig at jeg ikke var noe god mor for jenta mi, pga dette. Jeg ble en mor som var totalt nede i kjelleren, deprimert, gråt hver dag. HELE dagen min, hver dag handlet om håndmelking og pumping ogogogogogog. Alt for at jeg skulle ha mitt på det rene og for at jeg skulle få nære henne sånn som alle messer om at er viktigst i hele verden, i starten på livet. Aldri igjen om jeg skal la andre få bestemme hva som er best for mitt barn. Jeg bruker mitt skjønn og min kunnskap og det fungerer helt flott.
Noen dager er helt uten "feil". Ikke noe stivelse, ikke noe sukker, bare ren mat og nesten ikke noe utenom "planen". Andre dager: Not so much. I dag f.eks har hun drukket 2 glass med smoothie. Noe jeg ikke synes er helt topp, men hun elsker det, så derfor får hun det, INNIMELLOM.
Beste hun vet hvertfall;)
Det høres kanskje ut som at jeg er skikkelig slapp og uten tæl når det gjelder å kjempe for at hun skal ha et optimalt kosthold, men visse steder går grensa. Hun får IKKE kunstig søtning på noe slags nivå. Brun/svart brus er strengt forbudt. Samme med juice og selvfølgelig saft med kunstig søtning. Hun har enda ikke fått smake brus av meg, men jeg VET at foreldrene mine og faren hennes er tilbøyelige til å gi henne sånt innimellom. Det er helt greit for meg, så lenge ikke det er noe av det overnevnte som blir servert. Det vet jeg at de respekterer.
I barnehagen har jeg kun gitt et par beskjeder og det er at hun ikke skal ha melk hver dag og at hun helst ikke skal ha søtt pålegg på brødet. Hun er i barnehagen åtte-ni timer om dagen (desverre) og det er sikkert fint å leve i troen på at de skal følge alle regler, alle foreldre måtte ha, men nei.. Det tviler jeg på at de gjør altså. Heldigvis så har de et nogenlunde greit kosthold der, med mye egg, grønnsaker, leverpostei og annet sunt pålegg, og ikke minst; veldig mye aktivitet.
Er glad jeg ikke er såpass fanatisk på kostholdet hennes at dette berører meg noe særlig, for da måtte jeg i tilfelle slutte å studere, slutte å jobbe og være hjemme med henne 24/7 for å sørge for seg at kosten er perfekt. Måtte også ha gått i fra samboeren min og hvertfall ikke sendt henne til besteforeldrene sine, for de handler IKKE bestandig slik jeg mener er riktig, på dette området.. For å si det mildt:o
Jajja. I dag skal vi lage pølsegryte med grove pølser, blomkål, sellerirot, fløte, bacon og ost, noe jeg er helt sikker på at hun kommer til å like:)
Høres ut som at den lille har en helt optimal oppvekst hos deg Nellie! Kjempesøt :ja:
Og tenk å få to smoothie :sikle:
Jeg skjønner litt hvot du vil hen Nellie, og det er dette stresset man kan oppleve pga messingen til enkelte her inne om hvorvidt barn trenger karbohydrater eller ei. Det er derfor jeg stretet denne tråden.
Du opplevde dette meget sterkt i forhold til amming. Den beste ernæring, og huff a meg hvor galt det vil gå om man ikke ammer! Kun den som har prøvd å få til å amme men ikke fått det til vet noe om denne nederlagsfølelsen (jeg har ikke opplevd dette). Men så ser du at småen har det jo helt ypperlig! Hun vokser bra og utvikler seg helt flott.
Det er nettopp dette jeg ønsker å formidle her.
En optimal ernæring er mer enn det man ernæringsmessig bør få inn i løpet av dagen.
Å se jenta spise fløteis på pinne, lukke øynene når sola treffer øynene, slurpe i seg isen og si - mmmmmm - det er en god opplevelse for henne. Og meg.
Noe jeg har lært etterhvert er at barn faktisk ikke er dumme. Var jo i en periode veldig bekymret for Emma fordi at hun ikke gikk opp i vekt. Hun spiste veldig lite og ble veldig tynn.. Etter noen måneder begynte hun å spise som en hest og er nå oppe på et helt normalnivå med vekta. Som jeg har sagt et annet sted her: noen ganger spiser hun bare brødskiva, noen ganger vil hun bare ha pålegget. Nå om dagen spiser hun det jeg anser som "fornuftige" mengder, bortsett fra hvis hun får lindbergskive med makrell i tomat:p Da er det ingen bunn.
Jeg fikk ikke barn for å ha noen å kontrollere og for å få styre noen sitt liv. Man må gi barna sjanse til å ordne opp litt selv også.. La naturen gå sin gang.
Jeg var også en av de som måtte slenge en del av forestilingene og idealene mine om hvordan ting skulle bli da jeg fikk barn. Alt skulle bli så flott vettu, her skulle det ammes og det skulle innføres ren og naturlig lavglykemisk mat fra 6 måneders alder og poden skulle selvsagt spise all den deilige hjemmelagede babymaten med stor apetitt. Det ble ikke sånn, gitt :p
For det første gikk det en måned før jeg fikk til å amme. Da jeg først fikk til ammingen ble jeg en melkeku av dimensjoner, men jeg var veldig plaget med tilbakevendene brystbetennelser (med over 40 i feber og antibiotikakur og alt som følger med), og selv om jeg fulgte alle råd for å unngå brystbetennelse og satt nesten hver dag og masserte klumpete bryst kom de stadig vekk tilbake. Så da guttungen rundet 4 måneder bestemt jeg meg for å begynne nedtrappingen, men det var jo ikke han enig i, han elsket puppen. Så tilvenningen til mat har gått veldig tregt med ham, han har vært veldig kresen, og han har vært svært sensitiv for klumper og biter i maten.
Som nevnt, sønnen min er kresen, og det er han på tross av at han har fått smake på mye forskjellig mat. Han elsker tran (kunne sikkert tatt hele flaska om han fikk lov), avokado, smoothie og Spaghetti med kjøttsaus (på glass, noe jeg i hvert fall ikke skulle gi ham :rolleyes:) og grøt spiser han. Alle mine forsøk på å lage gode og næringsrike lavglykemiske middager har falt til jorden og fryseboksen er full av deilig, hjemmelaget barnemat som han ikke vil ha ... Vi er opptatte av at det ikke skal være tvang, men at hyggen ved måltidet skal være det viktigste. Vi tilbyr ham mye forskjellig mat å smake på, og han smaker på alt. Liker han det ikke så viser han det ganske tydelig og nekter å spise noe mer av det. Vi prøver aldri å tvinge i ham det igjen. Apetitten hans er også veldig varierende. Noen ganger spiser han nesten ingenting, andre ganger er han et skikkelig marvrak. Han får stortsett det han liker (men blir tilbydt alt mulig som han smaker på)
I det daglige starter han dagen med velling laget av MME, holle havregrøt og en god dæsj rapsolje. Den går ned på høykant. Til frokost får han brød (grovt pågenbrød, for det er ikke så mye frø i det, og frø takler han ikke) med leverpostei eller makrell i tomat som han bruker å spise ca halve av, og så får han most avokado til, evt en hjemmelaget bærsmoothie med rapsolje eller grøt. Så får han middag som stort sett er dette spagetthiglasset da (etter at han har spytta ut den hjemmelagede maten :o) og til kveld er det havregrøt med smør, frukt- eller bærmos (hjemmelaget) og kanel (han elsker kanel). Ikke optimal kost, men likevel ikke så verst for en kresen unge syns jeg ... Vi jobber i hvert fall med å få et balansert kosthold etterhvert, og til middagen i dag spiste han 4 fullkornsmakaroni med smør og 1/2 bukett kokt brokkoli, og det så vi på som en liten seier (alt som ikke er dette spagettiglasset er en seier for oss :p).
I morgen begynner han i barnehagen, og da kommer vi til å gi beskjed om at han bare skal ha vann som tørstedrikke og at han ikke skal ha søtt pålegg som brunost/prim. Grøten han får servert er sikkert Nestle tenker jeg, men det får bare være. Han begynner å bli såpass gammel nå at det sikkert blir mer og mer brød i stedet for grøt likevel (Han er 10 måneder).
Idealet vårt er omtrent som det Nellie og Vibeke har. Et godt og lavglykemisk kosthold i bunn med rene råvarer og med minst mulig ferdigmat. Litt poteter kommer det nok til å bli fordi faren spiser poteter, men det er maks 1 gang i uka det er snakk om. Ellers spiser faren fullkornpasta og fullkornris, så det blir nok litt av det også. Men jeg vil prøve å begrense dette og heller fokusere på gode protein- og fettkilder og grønnsaker. I barnehagen (den han starter i til høsten) kommer jeg til å be om at det ikke gis fruktyoghurt, juice og søtt pålegg og regner med at de kommer til å stort sett holde seg til det. Besteforeldrene hans kommer sikkert ikke til å gi ham så veldig optimal mat, men det er ikke så ofte han treffer dem likevel, så det får gå syns jeg. Og så blir det vel en is i ny og ne i sommervarmen, litt kakestyr ved bursdager og etterhvert lørdagsgodter.
Det er sikkert mange her som mener at dette er et helt horribelt kosthold å gi sine barn, men det er fortsatt uendelig mye bedre enn å fostre opp ungen på Toro-poser. Jeg kan jo nevne at det er ingenting som tilsier at overvekten og insulinresistensen min er genetisk betinget. Pappa'n er høy med normal kroppsbygning og jeg er den eneste overvektige i familien min.
Utrolig herlig :heia:
Jeg elsker å se Stella løfte opp suppeskålen og slurpe i seg suppen :ja:
Cyan, jeg er overbevist om at kresenheten til Trym snart går over. Stella begynte jo ikke å spise skikkelig før hun var over året, jeg nærmest fullammet henne i 11 mnd. Det viste seg at hun var plaget av hovne mandler, så når det gikk over ordnet det meste seg.
Jeg tenker at noe av det viktigste er å hjelpe ungene å få et normalt forhold til mat. Slik Georgine sier noe om, hun håper tenåringen har noe grunnleggende med seg i sin ferd mot voksenverden.
I går hørte jeg at noen foreldre hadde gått inn på helios og spurt om de hadde slankepulver til spebarn, babyen hadde blitt så tykk av morsmelk...
Jeg har jobbet i barnehage og opplevd foreldre som var syklig opptatt av at barna skulle være syltynne, dvs de hadde med seg minimalt med mat i barnehagen, og var veldig tynne.
Man må være våken som foreldre når barna vokser til. Det handler om andre ting enn karbohydrater eller ikke ved snakk om ulike spiseforstyrrelser f eks. Og dette er ikke enkelt. Min eldste datter begynte å legge endel på seg i tenårene. Det var vel da jeg besøkte lavkarbo for første gang, kjøpte Fedonbøkene og begynte å lage lavkarbomat. Hun var 13 år og vi satte en grense ved å spise en porsjon til middag. En frukt om dagen osv. Også begynte hun å trene og bevege seg. Dette gikk kjempebra i en periode, så ble hun ganske opphengt i dette, og som 16 åring var hun veldig tynn.
Hun er nå 21 år, har PCOS som meg, og var overvektig. I høst gikk hun til Lindberglegen, la om kostholdet -igjen - og er nå kjempeflink. Hun har gått ned 20 kg, og har vel 10 kg igjen til normal bmi, og veier vel 20 kg mer enn da hun var 16 år. Jeg synes kommentaren hennes er veldig beskrivende: Jeg trives mye bedre nå med min egen kropp, enn da jeg var 16 år og veldig tynn.
Min sønn på 19 år er veldig tynn (60 kg på 83 cm) og spiser mye junk. Jeg undres hvordan det vil gå når han flytter hjemmefra til en annen by til høsten, selv om jeg nå ikke styrer kostholdet hans nevneverdig. Men et par ganger i uka får han jo næringsrik middag her, samt at vi har annet en sjokopålegg. Men vi får bare håpe han har lært noe her hjemmefra.
Det der er for meg den aller viktigste biten, for jeg har aldri hatt et normalt forhold til mat. Jeg ble satt på slanking av min mor veldig tidlig (rundt 4-5 år), da hun så at jeg hadde lett for å legge på meg (selvsagt med mager mat, i tillegg var vi vegeterianere), og hun var over meg som en voktende hauk ved hvert måltid. Hun er og har alltid vært opptatt av at man skal være slank, og det virker nesten som hennes største skrekk nå er at barnebarnet hennes skal bli like tjukk som dattera :rolleyes: Trym er forøvrig så gjennomsnittlig som mulig på både høyde og vekt.
Etter å ha vokst opp under slike forhold som etterhvert utviklet seg uheldig for min del med bulemi og binging er jeg fryktelig opptatt av at sønnen min skal få et naturlig og bra forhold til mat :ja:
Så nydelig datter du har Nellie:) skikkelig skjønn!
Min sønn er prematur født (24+6), så for meg er det utrolig viktig at han får den ernæringen han trenger. Som så enormt mange andre barn har han en stor personlighet, å det er enkelte ting jeg bare kan glemme å få i han, slikt som tran:rolleyes:
Men, jeg har klart etter mye prøving og feiling, å finne et kosthold som han liker, å som han trives med. Han spiser masse makrell i tomat, kjøtt av alle slag, melk, masse frukt og bær, egg og bacon er en stor favoritt, å han elsker alt med mye smak!
Han må alltid ha med seg vellings flaska i senga når han legger seg, å i den er det masse næring! Han får d vitamin dråper i vellingen, pluss at han får sana sol, å det er topp! Jeg tenker at så lenge vekten går fint oppover, å han trives, så er det det som teller:)
Veldig skjønn gutt! Men det er en utfordring med premature!
Jeg har en venninne som var født prematur. Hun var veldig liten da hun ble født, så moren foret henne og var redd hun ikke skulle legge på seg. Men det ser jo ut til at dere har et flott og balansert kosthold :ja:
Ville kansje ha passet litt på denne vellingen på kvelden? Jeg tenker på tenner og slikt. I alle fall passe på at det ikke varer til han er mange år?
Vi er veeeldig nøye med tannpussen;) Både morgen og kveld.
Ja Lars-Emil var bare 670 gram når han ble født, å de første 3 månedene var kritiske, men han har kommet seg over all forventning! Men vi har jobber knallhardt både med opptrening, kosthold og stimuli:) Å det har heldigvis gitt resultater:)
Min spiser ikke selv enda, så her går det på mating fortsatt. Vi bruker å legge små brødbiter på bordet foran ham for at han skal lære seg å plukke det opp selv og spise, men han skjønner ikke helt konseptet. Enten feier ahn det på gulvet, plukker opp en bit og skviser den mellom fingrene eller han legger hele hodet ned på bordet og spiser på den måten :lol: Merkelige greier altså, for han skal jo putte alt mulig annet han finner i munnen, bortsett fra mat da tydeligvis :p Å drikke selv klarer han heller ikke enda. Han holder i koppen/flaska og suger for harde livet på tutten, men han forstår ikke at han må løfte opp flaska også, og når jeg prøver å hjelpe til blir han skikkelig sinna. For han vil veldig gjerne klare det selv :p
Han bruker å få pære og eplebiter i en sånn babysafe-feeder, og den har han endelig skjønt konseptet med. Den har jo et fint håndtak å holde i, så han sitter der og spiser frukten sin selv som om det skulle være en is :)
Jeg har to barn, ei på 4 og ei på 1,5 år. Hele familien får det samme, men de spiser ulike utvalg av maten. Dessuten får eldstejenta mat i barnehagen. Hun spiser mer karbohydrater enn yngstejenta.
Jeg merker godt at eldstejenta blir irritabel når blodsukkeret går ned. Det skjer aldri med yngstejenta (jeg kan jo ikke vite om det ikke ligger i personligheten hennes å kunne bli irritabel, eller om det skyldes lavkarbomaten). Hun nekter å spise brød, potet og slikt. Aldri spist babygrøt, det ville ikke eldstejenta heller spise.
Vi nekter ikke barna å få noe, slik at det ikke skal bli veldig spennende (forbudt) med godteri og slikt. Men vi prøver å holde oss til sunnere alternativer, de liker for eksempel sjokolade med 70 % kakao. Vi kjøper aldri gelegodt med azofarger, cola eller annen brus. Lager heller hjemmelaget sjokolademousse etter Fedon-oppskrift, den liker alle.
Middager er lett, de liker mye forskjellig. Varierer hva og hvor mye de spiser, men det jevner seg ut, tenker jeg. Iblant vil yngstejenta bare spise grønnsaker til middag, og da tilbyr vi noe med fisk eller kjøtt til kveldsmat. Ikke noe å stresse med, iallfall.
Vi tilrettelegger for at de skal ha et bra kosthold, men de må jo velge selv blant det de får. Vil de spise makrell i tomat med gaffel til kvelds, får de lov. Har vi is en lørdag, får alle.
Høres ut som dere har en god løsning på lavkarbo for hele familien, og at dere har funnet en fin balanse. Man må jo finne en naturlig og praktisk måte å løse dette på. jeg liker spesielt godt dette med å tenke på middag/måltid bestående av ulike matvarer, slik at man kan plukke det man selv ønsker. Ikke nødvendigvis tenke alt i en rett på en måte. Merker at snuppa mi liker det best også. Og her er kvelds ofte en skål med litt av hvert; tomat, agurk, ost, eple, skinke.
Jeg har også tro på å ikke ha "forbudte" matvarer. Husker så inderlig vel en jente som var i bursdagsselskap til min eldste datter. Hun fikk ikke sukker eller snop. Hun var vel 5 år da. Vi hadde sjokoladekake i langpanne, og gjorde ikke annet enn å spise hele selskapet igjennom, helt utsultet på sjokolade!:D
Ikke det at snuppa var veldig mye bedre i et bursdagsselskap for litt siden. Det var vel nesten første gangen hun fikk smake på sukker, og hun stjal alle seigmennene på kaka:rolleyes:
Barn er jo ikke noen maskiner som er programmert slik og slik og bare man trykker på de rette knappene så vet man utfallet.
Men denne jenta jeg beskrev over her gjorde det fordi hun ikke fikk det hjemme. De andre gjorde det ikke, de ville ikke ha så mye kake de, de ville mye heller leke.
Det er vel å forenkle det litt vel mye?
Om du har et barn som er veldig, veldig glad i kake, men det spiser man ikke her hjemme, for det er ikke bra, så er det jo store muligheter for at dette barnet benytter seg av sjangsen når kaken står på bordet og moren ikke er der.
Om du har et barn som er veldig, veldig glad i kake, og av og til så får man litt kake, også er det ikke så spennende likevel, og man er ikke redd for aldri å få kake igjen for det har man jo av og til, og derfor kan man gjøre annet enn å spise kake når det er kake på bordet, ja så får man kanskje fokus på noe annet da?
Akkurat her syns jeg at det var du som forenklet problemstillingen fordi du hevdet at det var en sammenheng mellom barnets abnorme kakebehov og det faktum at barnet ble nektet kake hjemme.
Jeg derimot, kompliserte problemstillingen ved å referere til flere barn jeg vet om som har praktisk talt ingen begrensninger i hverdagen når det gjelder usunne søtsaker - som bl.a. sjokolade - og allikevel er kakemonstre i selskaper hvor det er fritt frem.
Jeg opplever ofte noe tilsvarende her i heimen, bare omvendt. Jeg lager stort sett lavkarbomat og jeg har ikke tall på hvor mange ganger ungene har med seg venner hjem fra skolen fordi det "går rykter om" at vi alltid har så god middag. :p
Mye kjøtt, mye bacon, gode sauser og ingen som tvinger en til å spise grønnsaker eller poteter. Unger ser ikke på salat som grønnsaker, det er salat det. :ja: :o Jeg tenker ofte at i lengden så får kanskje de andre ungene litt for mye fett og proteiner med tanke på hvor mye karbohydrater de spiser hjemme??
Kula, er det så fryktelig vanskelig å tenke seg at det som er forbudt frukt for barn er ekstra forlokkende?
men vær så snill Kula, ikke la denne tråden her bli en av kveruleringstrådene. Det er ingen av oss som skriver her inne som lar ungene ha fritt tilgang til sukker, sjokolade og hvetemel. Såpass har du vel lest det fram til i innleggene? Noen mener det er greit at ungen får litt av dette, mye pga at vi vil at barna skal ha et naturlig forhold til mat, og også fordi vi mener at barna våre, som er friske og fine, ikke tar noen som helt skade av det.
I denne tråden ønsker jeg at vi foreldre skal ha en mulighet til å fortelle hvordan vi løser dette i våre hverdag med våre barn. Hvor er balansen, hvor ligger utfordringene? Håper du respekterer dette Kula.
Jeg har noen slike erfaringer her fra både barnebursdager og i bhg jeg jobbet i. Det er ikke mange mange men noen få jeg har opplevd som er helt maniske når det gjelder kaker. Jeg vet at hjemme fikk de ingenting slikt men jeg vet også at foreldrene er veldig opptatt av at de ikke skal spise for mye til hvert måltid fordi de ikke skal bli tykke. Eks, de hadde to brødskiver i matboksen - en til hvert måltid og det ble altfor lite. Det hjalp ikke å si ifra til foreldrene for de mente at de skulle klare seg på de to brødskivene. Disse barna var maniske når vi hadde kake. Var det pga det var godt på grunn av sukkeret eller fordi de ikke har lært seg å kjenne etter når de er mette fordi de har oppmålte mengder mat hjemme og ikke får lov å spise mer enn det. Når det da blir tilgjengelig for mere så overspiser de på en måte. Ikke vet jeg altså.
Jeg innbiller meg at barn som får sitte å plukke ulike matsorter og som får spise seg mette på god mat ikke har det behovet for å trykke i seg når det er kake. Nå har jeg store barn så jeg har ikke noe erfaring med lavkarbo og små barn så dette er bare noen tanker jeg hadde som kansje ikke stemmer.
Vi hadde ofte grønsaker og dipp i tilegg til kake på barnebursdagene. Første gangen var det ei som grein på nesa og syns det var utrolig teit å få grønnsaker i bursdag. Kakene ble nesten ikke rørt men grønnsakene ble spist opp og jeg hadde mange poser med gulrøtter og flere agurker.
I det året jeg jobbet i barnehagen min mor jobber som førskole lærer, var dette noe vi så ofte! De barna som ikke får noe særlig med sukker hjemme, kaster seg over kaker og snop når det kom frem i for eksempel advent, rundt påske, osv.... Så på dette innlegget kan jeg ikke gjøre noe annet enn å signere!
Syns det høres ut som dere har et flott balansert kosthold. Håper du klarer å holde barna unna kjeks og andre søtsaker, for det er jammen ikke bra å proppe i seg, men lettvint....:(
Jeg hadde nok holdt et lignende kosthold til mine barn, hadde jeg fått barn nå. Keep up the good work.
Nei her har du helt rett! Det er så utrolig lett å belønne med for eksempel kaker eller snop, også er det jo så lettvint å ha med seg en kjekspakke i veska! Min sønn elsker lefser! Så han får det på lørdager:) Jeg er veldig redd for hull i tenner og slikt jeg da:(
Som ung og uerfaren mor gjorde jeg den mega bommerten å begynne å gi Lars-Emil frukt pure før jeg ga han grønnsaks pure. Vi har streva LITT for at han skulle begynne å spise grønnsaker:p
Nei, absolutt ikke! Det jeg ville frem til var at man også kan få kakemonstre til barn selv om man er svært liberal med søtsaker og kaker. Og hva er da fasiten? Det syns jeg er interessant å diskutere.
Jeg syns det er unødvendig å beskylde meg for å kverulere i denne tråden. Jeg har kun gitt uttrykk for at situasjonen - etter min mening - ikke er så opplagt og enkel som du ga uttrykk for.
Forundrer meg ikke at også denne tråden måtte bli OL i usakelig kverulering. "Gir du ungen din litt av alt? Litt vin, litt sprit, litt sjokolade, litt frukt" blablablaaaaa. AKK altså. Hva er vitsen??
Jeg kan godt utdype hva mitt formål med denne tråden er: en ganske praktisk tråd hvor vi kan diskutere hvordan få dette til.
Altså, om noen skriver at de lar sine barn få litt av alt og at dette funker for dem, så er det faktisk et nyttig tips å få.
Å da få inn tilbakemelding fra Kula om :litt av alt? Ja da er det kverulering, det ødelegger nok en tråd om kosthold for barn.
Jeg vil ikke ha slike diskusjoner i denne tråden. jeg vil ha EN tråd hvor dette blir holdt utenfor.
Er det forresten noen av dere mødre som har noen tanker rundt dette med melk? Jeg gir Lars-Emil lett melk, men de på helse stasjon insisterte på at det er H-melk som er tingen! Hva gjør dere?
Syns dere kan respektere TS ønske for tråden. ikke alle kan være enige i alt andre sier, men sånn er vi mennesker. Kan vi ikke la dette være en praktisk tråd, med råd og tips for kostholdet?
Mine barn har heller ikke fått melk som drikke hjemme, bortsett fra kakao da de ble eldre. Astma- og allergi- barnelegen(jada, han er ekspert i alt:p), mener kumelk er for kalver og siden mine barn i tillegg hadde barneastma, var melk som drikke "forbudt!"
Melk gir ofte problemer med slim i tarmer og hals/lunger, min astmatiske mann kan ikke spise melkesjokolade eller drikke milkshake feks, uten å bli dårlig!:eek:
Skulle jeg gitt dem melk, hadde jeg helt klart valgt den feteste varianten!:)
Men problemet er at jeg ikke noe sted i denne tråden har skrevet "litt av alt?". Det du muligens blander det sammen med er spørsmålet mitt "Blir barna dine aldri nektet å få noe?". Det var faktisk helt seriøst ment, men jeg har ikke fått noe svar.
Jeg skal respektere ditt ønske om at dette ikke skal være en diskusjonstråd, men kun en her-forteller-jeg-hvordan-jeg-gjør-det-tråd, men da må du respekterer min rett til å kunne diskutere uten å bli beskyldt for å kverulere og ødelegge "nok en tråd".
Mine barn er nå snart 18 og 12 år gamle. Dette var lenge før min lavkarbo- tid, så de drakk vann, men aller helst juice! Noe saft, med og uten sukker ble det også! Særlig snuppa drakk blåbærsaft pga mageproblemer!
Han sa aldri noe om kulturmelk, men en sjelden yoghurt var helt greit. Spiser mye ost også!
De har i hvert fall ikke tatt skade av det. Min sønn er 193cm høy, svært slank, bruker str47 i sko og har valgt seg et yrke som betongarbeider/forskalingssnekker!:p
Nei det stemmer. Du skrev visst ikke litt av alt. Men denne kommentaren er etter mitt skjønn kverulering. Eller det blir veldig lett avsporing og kverulering av slike kommentarer.
Jeg bare ber om at vi holder et fokus i tråden på lavkarbokosthold for små barn.
Alle andre tråder blir diskutert ihjel slik at jeg som faktisk har en liten jente går meg vill i alle argumentene for og imot. Så jeg ber om at vi holder disse diskusjonene til disse trådene. Jeg synes det er ok med slike diskusjoner jeg, men akkurat her ønsker jeg ikke dette.
Tenkte også spes på din sønn da jeg skrev det. Vet ikke hva slags plager han har med å være for tidlig født, men vet at de ofte sliter med lunger og fordøyelse til de blir ganske store.
I tillegg trenger han vel det fettet han kan få enn så lenge, så jeg ville gitt han noe melk, H- melk, men begrenset inntaket.
Mine fikk skolemelk når de ble så gamle, de ville ikke skille seg ut, men drakk den ikke ofte opp. Og det var all melken de drakk iløpet av en dag. Begge har vokst av seg astmaen og tåler i dag melk helt fint, men velger det bort selv!:)
Heldigvis (takker gud og høyere makter) er han en helt frisk gutt i dag :) Vet ikke helt hvorfor jeg begynte å gi han lett melk egentlig.... Ja her blir det H-melk fra nå :)
Takk!
Snuppa hadde melkeallergi da jeg ammet, så jeg kuttet alt med melkeprodukter. Men da hun var 5 mnd begynte jeg så smått med ost og syrnede melkeprodukter og det gikk bra det. Kanskje bytte ut melk med kulturmelk?
Det ville jeg ha gjort siden hun allerede har vist at hun ikke takler melk så bra! Bedre å kunne bruke melk i mat etc har jeg tenkt. Er så mye annet man kan drikke, men å helt unngå alle former for melkeprodukter bestandig, om man trigger en sterk reaksjon, vil være mye verre å leve med!
Rampen min hadde også melkeallergi da jeg ammet, fra 4-5 mnd alderen begynte han å tåle det. Jeg har jo også noe laktoseintoleranse. Den har blitt mye bedre etter at jeg ble voksen og jeg tåler litt melk/fløte, men det går i perioder. Bruker laktosefritt her hjemme, og syrnede produkter og ost tåler jeg greit. På grunn av dette kommer jeg til å styre mest mulig unna melk til poden også. Vet ikke om laktoseintoleranse er arvelig, jeg, men man trenger jo ikke å gjørsa på. Nå får han velling og grøt laget med MME og litt syrnede melkeprodukter. Etterhvert nå kommer jeg til å gå over til å lage grøten med H-melk, og kutte ut vellingen. Men enn så lenge så er det kun velling han vil ha på morgenen. Melk som drikke vil jeg forsøke å unngå mest mulig.
Nei, ikke slik at de alltid får det de skulle ønske! Men de får det vi spiser. Kjøper ikke inn noe annet. Selvsagt mulig å spise når de har lagt seg, men pleier ikke gjøre det.
At de får smake sjokolade, betyr bare litt når vi også spiser, og relativt sunne varianter.
Jeg sier jo også at ting med sukker i må man bare spise litt av, og at det er lurt å spise sjokolade med lite sukker i, for da kan man spise litt mer. Eldstejenta har kjøpt den :D.
Du fikk svar sent, fordi jeg ikke er på nett på dagtid. Det står rett over her.
Jeg tenker ellers at det viktigste er å bygge opp matglede rundt sunn mat. Gi barna et godt grunnlag for egne valg senere. Jeg kan bestemme hva de spiser det første året, og i stor grad de påfølgende årene. Men etterhvert bestemmer de selv.
Vi lager også mat av råvarer, ikke poser og glass, og barna er med på kjøkkenet stadig vekk. Jeg tror det er lurt. Da ser de hva mat består av. Men de er veldig glade i pølser, så vi har det også iblant, selv om det ikke er det beste jeg vet.
Jeg har ikke tro på å forby mat som inneholder sukker, men vi begrenser det jo. Lavkarbo-mat smaker godt, hvilket gir masse god kostholdspåvirkning helt av seg selv.
Minstejenta elsker fløte. (Samt får morsmelk, hun er 1,5 år.) Men det er bare litt på skje, nesten som godteri, egentlig. Eldstejenta vil ikke ha melk i det hele tatt.
Kjøper aldri vanlig melk, men har kulturmelk i hjemmebakt brød (har to brødspisere i hus, og to som aldri spiser brød). Spiser yoghurt også.
Tror kanskje jeg skal prøve å gi han litt kulturmelk, for det drikker jeg selv, den fete varianten, kanskje han liker det:) Youghert spiste han hver eneste dag før, men nå er han blitt så lei!
Jeg har ikke tro på forbud eller begrensning av mengde mat til små barn. Mine spiser i rykk og napp, plutselig mye, andre ganger ganske lite.
Første gang minstejenta fikk sjokoladekake satt hun bare og lagde smuler av den (hun hadde spist mat lenge før det, kjøtt, fisk, alt mulig). Men hun likte det ikke. Eldstejenta kan spise det, men foretrekker sjokolademousse (som det er lett å lage ganske sunn).
En del utfordringer med kosthold og barn er det jo.
-Barnehagen serverer langt mer høykarbo.
-Bursdager er utenfor kontroll, og selv om de ikke er hverdagen, er det ikke så sjelden heller når barnet går i storbarnavdeling. I flere bursdager får barna hver sin godtepose med hjem etter alle kakene.
-Besteforeldre. Det er ikke alt jeg liker at barna får, men jeg kan jo ikke og vil ikke bestemme alt. Har strammet opp litt, nektet dem å gi gele for eksempel. Synes ikke noe om å prøve å gi sånt til 9 mnd gamle babyer.
-Lett å ty til nødløsninger som en pakke rosiner på biltur og slikt. Eller når vi skal på handlerunde (ukeshandling) rett etter barnehagen, barna er sultne og det tar lenger tid enn vanlig før det blir middag. Kan bli en banan. Eller en bolle, når pappaen får velge.
Er ikke lavkarbo, to i familien spiser vanlig brød. Men det er bedre enn kjøpebrød uansett, har en del ingredienser som er kjøpt inn til lavkarbobrød, og blander litt i deigen. Ellers vanlig mel.
Har brødbakemaskin. Av en eller annen grunn slenger den deigen over kanten hvis innholdet blir for eksperimentelt. Mulig den er dårlig, og at vi bør skaffe ny eller gå over til å bake i ovn. Propellen inni blir også slitt veldig fort av frø og slikt, vi har byttet flere ganger. Men det er raskt å sette på når to små er supernysgjerrige på hva jeg holder på med, så jeg liker den også.
Har ikke lest gjennom hele tråden så vet ikke helt hvordan denne diskusjonen har utviklet seg, men svarer på hovedinnlegget ;)
Jeg har en gutt på snart ett år, og jeg og samboeren er veldig opptatt av at han skal få en god start på livet. Det er mye overvekt både på min og pappaen sin side, så synes vi har et ansvar for å gi han gode vaner.
Synes måten dere gjør det på høres flott ut. Her gjør vi mye likt. Allerede før vi startet på lavkarbo spiste vi lite vanlig brød, helst husman-eller ryvita knekkebrød. Potet hadde vi skjeldent og vi brukte kun fullkornspasta og fullkornsris. Middagene våre bestod stort sett av ca 120-150 g kjøtt/fisk til hver og resten grønnsaker. Istedet for saus brukte vi rømme eller smør.
Dette var ikke et kosthold vi la på oss av, så er mulig vi går tilbake til det når babykiloene er borte (de skyldes forresten STORE mengder Daim, Crispo og Litago gjennom hele svangerskapet :eek:)
Når det gjelder sønnen vår spiser han foreløpig endel ferdigglass, men han får smake på alt vi lager og liker heldigvis det meste. Han får også brødskiver, men her lasser vi på pålegg; makrell i tomat, leverpostei, kaviar (tynt lag) osv. Brødet han får er også tilnærmet lavkarbobrød og fullt av gode frø og fiber.
Melk liker han ikke. Får fortsatt litt pupp så foretrekker det, men har i det siste begynt å drikke litt Biola. Ellers drikker han vann til alle måltidene, er heldigvis kjempeglad i det.
Syns det er litt viktig at han får i seg frukt, så får minst ett mellommåltid pr dag med enten oppskåret frukt, kjøpt fruktpurè eller smoothie. Disse tror jeg gjerne kan brukes som lørdagskos etterhvert for han elsker de ;)
Til høsten begynner han i bhg og regner med vi fortsetter som vi gjør nå. Kommer til å sende med han yoghurt naturell og sukkerpålegg kommer han ALDRI til å få. Bhg han skal begynne i har heldigvis et bevisst forhold til kosthold og sukker, så tror ikke han kommer til å føle seg utenfor, hehe.
Hvorfor det? Frukt inneholder så og si ingen næringsstoffer, og at det er særlig mye vitaminer i det er en foreldet myte (mye grunnet dagens dyrkingsmåter). Frukt i dag er stort sett sukker og vann....
Tja... om det er en foreldet myte at frukt inneholder vitaminer vet ikke jeg noe om, men er nå vitaminer og antioksidanter jeg mener han får i seg. Mest av alt er det jo veldig godt. Vet det er sukker i frukt, men for oss blir det litt vel drastisk å ikke gi gutten frukt da vi alltid har spist mye selv (før lavkarbo).
Frukt skal i tillegg være gunstig i forebygging av blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt og diabetes. Syns derfor ikke det gjør noe om dette er en naturlig del av hans kosthold.
Dette er feil. Som sagt inneholder frukt stort sett vann og sukker, noe som vil frmme overvekt, diabetes og kreft over tid. For antioksidanter ville jeg heller satset på bær.
At sukker fremmer overvekt, diabetes og kreft? Sukker (og alle andre karbohydrater som blir brutt ned i kroppen vår) blir til blodsukker som trenger insulin for å bli fraktet ut fra blodet og inn i cellene. Høyt blodsukker er nemlig giftig for oss. Insulinet er det eneste hormonet vårt som kan senke blodsukkeret når det trengs. Insulinet hemmer fettforbrenning og fremmer fettlagring. Jo mer sukker (og andre karbohydrater), jo mer fettlagring. Jo mer fettlagring, jo mer overvekt.
Og diabetes er jo dårlig blodsukkerergulering. Og hva får blodsukkeret til å svinge? Karbohydrater.
Kreftceller kan kun benytte seg av én eneste energikilde, nemlig glukose. Også kjent som blodsukker. Mindre energi til kreftcellene gir mindre kreft. ;)
Så det er altså funnet en kur mot kreft ;) Joda det du sier er jo logisk det, men kommer nok til å fortsette med frukt her i familien til de evt går ut og advarer mot det. Ser ikke helt for meg at det kommer til å skje med det første. Er ikke sånn at vi spiser så enormt mye, så regner med det går bra :) Før vi startet på lavkarbo kunne vo godt kjøpe en kurv med jordbær, kutte opp kiwi, druer osv i stedet for annet godteri. Man må jo kose seg litt ;)
Nåja, kur og kur. Men med stabilt godt blodsukker gir man kreften mindre mat, men man kan selvfølgelig fortsatt få kreft. Til og med legen min som var veeeldig skeptisk til lavkarbo måtte innrømme at det var noe i det med sukker og kreft. Hun hadde sett flere kreftpasienter som måtte slutte med intravenøs som var full av sukker. Kreften blusset opp av det!
Det er forskjell på å spise litt slikt til tross for at man vet at det ikke er det sunneste og å spise masse og tro at det er sunt. Det er ikke mange her som sier at man aldri skal la barn spise litt frukt. Det er mer myten at det er så forferdelig sunt å proppe seg full av frukt vi vil til livs. ;) Frukt er godteri med vitaminer. Og ofte blir ikke frukten spist sammen med fett en gang. Frukt og grønnsaker skal ALLTID spises med fett. Mange av vitaminene er fettløselige og blir ikke tatt opp i kroppen hvis det ikke spises sammen med fett.
Joda, tror vi er enige ;) Det skumle er jo at mange tror de kan og bør spise ubegrenset med frukt. Er sykepleier og møter ofte diabetespasienter (type 2) med ustabilt bl.sukker. Viser seg at de stapper i seg frukt, juice, grønnsaker fulle av stivelse og syltetøy uten tilsatt sukker i den tro at siden det er "naturlig" er det greit. Virker som det er en ganske vanlig misforståelse.
Mener iallfall at har man en kropp som tåler litt kh er vel måtehold et stikkord når det gjelder sukker. Ikke alle trenger å kutte det helt ut. Det meste er farlig om det blir for mye.
Heheh, så du er sykepleier? Da hadde jeg ikke trengt å bruke teskje i forklaringen min, hehe. :geip: Men det visste jo ikke jeg.
Ja, det er rart at "alle" tror at frukt ikke er sukker. Rørsukker er så utrolig fyfy, men sukker i en frukt er plutselig så sunt atte... Det henger jo ikke på greip... Men jeg har vært der selv også... Jeg hadde en hel skuff med bare frukt i kjøleskapet og synes jeg var så flink som spiste masse frukt hver dag.
Før i tiden, før alskens jevnlig import ble vanlig var vel frukt ganske sunt? Kanskje de har holdt fast på denne ideen? Begrenset hva du får dyrket av bananer og druer her på berget...
I disse dager kan man få rabarbra i hagen til svigers, senere kommer bringebær og stikkelsbær og noen gammeldagse pærer. Kirsebær og moreller kommer også, men der er det en porsjon hardt arbeid og stige involvert, nettopp den type anstrengelse som holder blosukkeret stabilt.:D
Ikke helt det samme å slenge innom butikken på vei til sofaen....:p
Jeg har ikke tenkt å gi melk til drikke og ser ikke helt poenget med det. Kalsium kan man få fra andre kilder, og det er jo betenkelig at dette melkelandet har så stor forekomst av osteoporose ... Hverken jeg eller mannen drikker melk, så da ser jeg ikke helt for meg at det blir naturlig å gi poden melk heller. Men han får velling til frokost, foreløpig med MME, men det blir vel med H-melk etterhvert med mindre han går over til annen frokost snart.
Vesla mi er faktisk litt lavkarber av natur, dvs hun er litt glad i godteri, men liker ikke brødskive, en vanlig dag for henne består av:
Frokost 1 knekkebrød med mye bremykt og hvitost eller leverpostei og vann
Lunsj 1 knekkebrød med makrell i tomat og helmelk, 1 gulrot, 1 eple
Middag laks i sandefjorsmør med 100 gram smør, brokkoli og gulrot, litt h-melk eller fløte oppi og en dash olivenolje.
Kveldsmat litt h-melk, 1 kokt egg med mye smør, 1 spiseskje selolje og d-vitamin
Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å begynne med melk til henne, så i begynnelsen fikk hun vann til drikke i barnehagen. Etterhvert begynte de med melk til henne der, også begynte vi å gi henne her hjemme også (H-melk). Hun tåler det greit. Men etter tips fra Kitt her i inne, har vi kuttet ut melk her hjemme (annet enn H-melk i havregrøten), og gir heller skummet kultur (skummet kultur fordi jeg også drikker et glass av dette i ny og ne og kan ikke fordra vanlig kulturmelk ;)). Hun er veldig glad i kulturmelk, så vi alternerer nå mellom kulturmelk til frokost, og vann resten av dagen.
?
Det er jo helt feil, Carisma. Innenfor Fedon er endel knekkebrød ok, det er lav GI-mat.
Jeg spiser knekkebrød selv jeg :ja:
Og har blitt helt frisk, så det er faktisk ikke så ille.
Rugsprø, mulitgrain osv. Har 5-6 gram karber pr skive.
Endel knekkebrød, men ikke hvilke som helst knekkebrød. Forøvrig tillater jo Fedon visse typer brød også. Men kun til ett av dagens måltider. Ingen av filosofiene anbefaler ukritisk knekkebørd flere ganger om dagen.
Knekkebrødene vi bruker er langt bedre enn brød, enten helt grove butikkkjøpte eller hjemmelagede frøknekkebrød :) Langt mer protein, fett og fiber enn brød, og synes selv skikkelig grove butikkknekkebrød går vanlig brød en høy gang.
Hvordan går det med dere der ute? Får dere til et balansert kosthold for de små?
Her i gården har snuppa en voldsom appetitt for tiden, til og med skivene blir spist opp, og ikke bare pålegget. Nå har farmor begynt å bekymre seg over at hun skal bli overvektig, og har begynt å si til sin sønn at snuppa kanskje må spise mindre! Jeg blir litt rystet - endelig spiser snuppa godt og har lagt på seg litt. Hun er ca 90 cm og 13 kg, og har litt å gå på hvis hun blir syk. Og vi passer jo på at hun spiser lavglykemisk, bortsett fra brødet i barnehagen. Her hjemme spiser hun jo Fedonbrødet når hun får skiver.
Men jeg lurer på hvorfor bestemor har med seg boller, kake, sjokolade og is til snuppa (som hun ikke får) når hun kommer på besøk, hvis hun er redd for at hun skal bli tykk?
Forøvrig blir hun jo snart to år, og det er utrolig hvor forlokkende søtt er hos henne, vi må virkelig passe på! Vi har ikke noe søtt pålegg i hus, og siden hun går i en sukkerfri barnehage får hun ikke noe der heller. Men vi var på besøk i går, og der spiste hun oreo-kake og bløtekake. Med begge hendene, stappet det i seg....:rolleyes: Men når jeg sier at hun ikke får mer, er det heldigvis greit.
Nå har vi spist lunsj, egg, bønner i tomatsaus og kokt skinke :sikle:
Og hun slukte alt, et helt egg, skinke, tomat - alt!
Det går litt opp og ned:p
Nå har snuppa nettopp inntatt en lunch bestående av smør, ost og skinke. Hun spiser ikke lenger brød hjemme og det er jo fine greier. Hun får brød, men skraper bare av smøret. I barnehagen spiser hun brød da.
Blir veldig dårlig med skikkelig middag på henne om dagen, rett og slett fordi at jeg ikke har tid eller overskudd:o Håper det blir bedre til sommeren.. Blir fort bare lagd en havregrøt eller servert noe pålegg.. Eller så blir det noe fullkornspasta med kjøtt osv.
Har funnet ut at sellerirot i diverse former er en stor slager!:)
Hun får i det minste i seg tran, for det er jo noe av det beste hun kan få:p Gråter når jeg setter bort flaska.
Han spiser bare mindre og mindre og det han spiser er desverre hverken lavglykemisk eller direkte hjemmelaget ... Føler at jeg/vi har feilet totalt, men det er ganske frustrerende å ha en unge som nesten ikke spiser. Dagmammaen har også kommentert at han spiser så lite, men han får i seg noe MME mens han er der i hvert fall. Og så drikker han velling her på morgenen (men bare knappe halvparten i forhold til hv ahan har gjort før), og den passer jeg på å tilsette god olje i så han i hvert fall får i seg noe fett. Han er flink til å drikke, så vi har ikke vært så bekymret til nå, men da de i barselgruppen i går kommenterte at han så tynnere ut ble jeg litt betenkt. Men han har jo økt aktivitetsnivået betraktelig siden han begynte hos dagmamma og så har han vært forkjøla og syk i 3 uker. Så lenge som han får i seg noe håper og tror jeg at det går greit. Så får det bare være at dette "noe" er velling og smoothier :o
Her har det altså absolutt ikke gått slik som vi hadde planlagt at det skulle gå når det kommer til kosthold ...
Ja, jeg har tenkt tanken. Kan muligens være at han har vondt i halsen også, siden kalde smoothier går relativt greit ned. Han har jo en skikkelig ekkel slimhoste i tillegg.
Emma var stuck på 10 kilo i over et halvt år:) Sikkert på grunn av sykdom. Strakk seg jo i lengden da. Men nå har hun lagt på seg 3 kilo i en alvorlig feil. De regulerer det nok godt selv, når ting ligger til rette for det. Vanskelig å ikke bekymre seg, men.
Feila har dere hvertfall ikke. Mat skal de ha i seg og da får det være det samme hva det er, i slike tilfeller..
vi (les: jeg) er helt rykende fersk her inne, men dette er virkelig noe som engasjerer meg! :)
I vår familie har vi min, din og vårt barn, og bare der er det en god del utfordringer i seg selv.
Min og vår bor hos oss hele tiden, og jeg mener de ha et greit nok kosthold.
De spiser mye bacon og kylling i matboksen, egg er en slager, og rugsprø med masse smør og gulost eller makrell er en innertier til kvelds.
Vi har våre ting som ikke er på topp, men jeg merker såpass stor forskjell på humøret hos dem hvis de får i seg masse karber at det er ikke bare for deres del det lønner seg å holde mengden nede....:rolleyes:
Utfordringen hos oss er den som ikke bor fast hos oss. Der er det fritt valg av hva man spiser når man ikke er hos oss, og når vi ikke er hjemme blir skapet der lørdagsgodtet tømt... det er ikke så lett å kjempe den kampen for meg alene.
Så jeg sørger for at dette ikke skjer med de to minste til stede, og at måltidene som blir servert hos oss ihvertfall er bra.
Dessverre klarer jeg ikke å redde verden....:(
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
[img]
