Er i London på kurs denne uken, og fikk følgende kommentar av en ganske stilig hipp Soho-fyr på t-banen: "you gotta stop eating" :(
Jeg er en str 42 i bukser og 38/40 i topper, så jeg ser ikke på meg selv om ekstremt stor, selv om jeg har en del kilo som skal og bør av, særlig på rumpe, hofter og lår.
Ble mest av alt litt satt ut, pleier absolutt ikke oppleve sånt (og tror vel heller ikke at det er vanlig). Og jeg pleier stort sett å gå rundt med hevet hode og føle meg ganske ok med meg selv, særlig nå når jeg er i gang med LFHC og generelt sett er veldig motivert for endelig å bli slank og smal.
Men etter den kommentaren i går, som ikke betyr noen verdens ting egentlig, kanskje kombinert med at jeg sprakk litt i påsken og har dårlig samvittighet for det, falt jeg helt sammen. Ble kjempedeppa og gikk hjem på hotellrommet og spiste to boller og en is :( Dumme meg!
Jeg er igrunn mest av alt irritert på meg selv, som kan la noe så ubetydelig ha noe impact i det hele tatt...
Noen gode tips til hvordan man kommer seg ovenpå igjen etter en liten nedtur? Hva gjør dere for å få spiriten tilbake? Hva inspirerer dere?
Jeg lurer på om jeg skal gå og kjøpe meg noe fint i den størrelsen jeg vil inn i (38), og så ha det som motivasjon fremover... :p
Seriøst?? For en idiot!! Det er her du må forsterke det du allerede vet om deg selv - og se at det han sier HØRER du - men det stopper der grensen for DEG går! Det deiligste hadde jo vært og hatt en kjapp spydig kommentar tilbake - men det har man jo aldri i slike tilfeller:rolleyes:
De få gangene jeg har fått slike kommentarer "mister" jeg meg selv - og må lete meg opp igjen - så jeg har stor forståelse for bolle-og-is opplegget...
Det handler om å leve for sin egen del - og ikke for at idiotiske soho-fyrer (som sikkert sulter seg og må bruke dop for å holde vekta) skal la være og kommentere? Det er jo DIN kropp, DITT liv, DINE avgjørelser!
Du blir ikke lykkelig av å leve etter utenforstående fremmedes kommentarer om din kropp! Gjør deg selv lykkelig ved å spise det du VET er rett for deg, kjøp deg noe fint - du VET jo at du ser ok ut - så kjøp noe som framhever enda mer hvor vakker du er ;)
Og selv om det er vanskelig - hev hodet, ut med brystet og gå som om du er dronningen av ALT ;) (Kroppen lar seg nemlig lure etterhvert - og sinnet blir med på leken... )
Ja det er jo renspikka idioti og fortjener absolutt ikke fokus i det hele tatt. Bare ble så paff over at noen kan si sånt til fremmede. Jaja, sånn er vel verden.
Jeg skal kjøpe meg noe fint, og "lure" kroppen til å tro at jeg er rakrygget og fornøyd, for da blir jeg det nok til slutt ;)
Men hva f*en :eek: Enn å si noe sånt da, enten det er en vilt fremmed eller noen man kjenner. Fyren må helt klart ha sine egne issues.
Kjenner helt klart igjen følelsen av at man trenger trøst og dermed stapper nedpå noe "ulovlig", har vært der selv men har heldigvis klart å snu den trenden. I stedet for å bli deppa over noe sånt har jeg lært meg å kanalisere den energien inn et sånt " jeg-skal-f*en-meg vise-dere-jeg"-modus også gir det meg et ekstra kick til å stå på og komme i enda bedre form. Jeg vet det er ikke enkelt og jeg har fått profesjonell hjelp til å komme dit hen. Prøv og ikke tenke mer på det, fortsett med lavkarbo og si til deg selv at dette skal du klare og vise at alle hvor flink du har vært.
Lykke til og kos deg masse med "riktig" mat :klem:
Hva som motiverer og inspirerer: Bildetrådene her på forumet er fantastiske. Det er helt utrolig å se hvor forandret folk blir!
Ellers så har jeg nå nesten fått en lei uvane med å prøve nye plagg i klesbutikker støtt og stadig - fordi det er så vanvittig å slippe å gå i stor størrelse-avdelingene lenger. Da jeg startet var jeg 48/50 på underkroppen og 44/46 på overkroppen - nå er jeg ca 40/42 på underkroppen og 36/38 over. Eventuelt plagg det står small på, det er moro. :p Underveis har jeg jo da også krympet ut av nesten to sett garderober...
Så bra! Det er motiverende og høre sånne historier! :)
Og bildetrådene her inne ja, det er sant. Kjempekjekt å se hvor stor forandring folk har fått :):)
Målet mitt er str 38 tror jeg. Blir jeg en str 38 (bukser) så skal jeg være hoppende glad! :)
Argh! Jeg blir rett og slett forbanna på dine vegne! :mad: For ei klyse. Det verste er at sånne bedritne kommentarer fra idioter som ham ofte kan motivere meg i riktig retning...."Nå skal han f**n meg få spise ordene sine," liksom...
Uansett: Det som motiverer meg mest er veieavtalen jeg har hos legen min hver 14. dag. Vi har avtale om at han skal kjefte på meg hvis jeg går opp i vekt og skryte av meg hvis jeg går ned, he he :D Jeg anbefaler deg å gjøre det samme, det funker virkelig.
Men var jeg deg så ville jeg prøvd å snu det om og tenke, stakkars fyr. Som har så dårlig utviklet sosiale antenner. Eller som må si slike kommentarer til mennesker han ikke kjenner for å hevde seg selv, DA kan man ikke ha det godt med seg selv.
Fytti rakkern for en idiot! Men vet du hva? Det sier mer om han enn om noen andre... Folk med liten selvtillit og dårlig selvinnsikt har for vane å plage andre... Har et par episoder selv, blant annet en hvor jeg fikk spørsmål om jeg var gravid!!!:mad:!
Heier på deg, å syns du er kjempe tøff! En bolle eller to har aldri skadet noen ;)
Har vært på en sprekk en liten stund, men grunnen til at jeg faktisk kom igang igjen var min svigerfar.
vi var på feriebesøk hos han i fjor sommer og både jeg og sambo fikk høre at" det er jo ikke rart dere er feite, når dere spiser for 3-4 personer" Ble litt satt ut kan man si.. men nå når vi skal dit i sommer igjen tenkte jeg at NÅ skal jeg jammen vise at jeg får det til!
Det var hvertfall denne tanken som gjorde at jeg beit tennene sammen og kuttet "høykarbo-kjøret", har i tillegg andre motivasjonsfaktorer. Som .feks at det blir letter å begynne å trene litt (fikk sykkel av sambo igår) kan finne klær på vanlige butikker, osv osv osv
Da syns jeg du er kjempe flink! En slik kommentar hadde fått meg til å slutte å spise:(
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
