low_barb sa for siden:
Etter tre uker på lavkaro var jeg nesten klar for å gi opp. Ikke lang tid, men man har jo sine forventninger som ofte ikke er helt realistiske. Første uken gikk jeg ned en kilo og andre uken opp 0,6 kg. Jeg var supersliten i muskler, i dårlig humør og etter å ha proppet i seg fet mat i så mange dager var jeg suuupersugen på smågodt, deilig brød og andre usunne greier. Vekten har stått bom stille, og man blir litt lei av å vente på nedgang mens humør og dagsform varierer.
Men så - i går kveld - tenkte jeg å ta en siste test før jeg kastet meg over loff med sirup. Frem med sykkelen og så tok jeg med meg to av hundene på sykkeltur. Var forberedt på å slite som bare det for jeg hadde vært på jobb i 12 timer, hadde ikke spist noe hele dagen bortsett fra lunch (ja jeg vet, IKKE bra. Men det er vel den største fordelen jeg har hatt med lavkarbo så langt - man blir ikke sulten på samme måte), og jeg var ganske irritert. Uansett - sykkelturen gikk over all forventning! Musklene funket fint, og selv om jeg ble sliten var det ikke i nærheten så tungt som jeg hadde forestilt meg. Hurra!
Så i dag tidlig tok jeg en ny test: Frem med olabuksen som var akkurat for trang for tre uker siden. Du vet, trange bukser er ikke noe problem, men så har du de som blir akkurat litt for trang? Og - vips - der satt den! Som et skudd!
Så jeg tenker at jeg kjører på med lavkarbo litt til :). Nå som musklene er i gang igjen tenker jeg at jeg skal sykle mer og lengre. Jeg skal bli flinkere og drikke vann og få i meg nok fett. Og nå skal målebåndet frem, for selv om vekten ikke raser av skal jeg i det minste kose meg for hver centimeter som forsvinner!
