Jeg er ny her forresten. Har lest forumet en stund da. Men nå trenger jeg litt hjelp: Har holdt på med lavkarbo en god stund. Jeg begynte med Fedon, deretter strengere LCHF. Jeg har lest bøker av Hexeberg, Dahlqvist, Skaldeman. Har forsøkt å spise etter sultfølelse, og veid maten og lagt inn på diett.no for å sjekke fordeling. Jeg sliter nok litt med spiseforstyrrelser. Når det har gått bra en stund får jeg hetta og må ha spisegilde. Det ødelegger alt, jeg gir opp. Kan ikke telle hvor mange ganger jeg har begynt på nytt! Det tærer på selvtilliten.
Nå har jeg veldig lyst til å prøve ketolysekuren. Men - jeg er (bare) 19 år og har ikke såå mye å gå ned. (Vet ikke hvor mye, vil bare kjenne meg bra og passe i klærne mine igjen. Kanskje -8 kilo?) Høyde:160. Vekt:64. Kraftig bygd, aktiv.
Min verste egenskap er kanskje at jeg er utålmodig. Da jeg brukte diett.no lå jeg på 2000kcal, fordelt på 75%fett, 20%protein og 5%karbo (ca!). (Jeg trener forresten hardt 3 ganger i uka). På to uker gikk jeg ned 400g, men noen dager senere var jeg tilbake på 64! Da orket jeg ikke mer, det var så mas å veie all mat og skrive inn på diett.no. Det ble også vanskelig i sosiale sammenhenger. Siden jeg ga opp har spiseforstyrrelsen min, som jeg hadde nogen lunde under kontroll, slått inn igjen. Jeg går altså fra å ha stålkontroll til null kontroll.
Nå vet dere litt om meg, tilbake til spørsmålet: Kan jeg prøve meg på ketolysekuren? Hvordan er det å være i ketose når man er 19 år? Hører/leser bl.a. at man mister sultfølelsen, og jeg trenger å tenke på noe annet enn mat hele tiden. Noen tips?
Jeg henger meg på her og er interessert i hva folk mener. Er selv like høy som deg Kleggen og veier det samme. Jeg skal ned til 54 kg ca...
Har også mange ganger begynt på lavkarbo, men sprekker så utrolig lett. Klarer ikke fullføre... Blir til at jeg sprekker og tenker ja,ja... Har tidligere gått ned en del ved hjelp av " vanlig sunn kost" "lavkalori" og trening. Men jeg ønsker å benytte meg å lavkarbo pga helsefordelene!:)
Med den fordelingen av fett, protein og karbo burde du teoretisk sett vært i ketose med det kostholdet... :)
Edit: Glemte å si, ketogene dietter brukes noen ganger i behandlingen av alvorlig epilepsi hos barn. Har ikke noe å linke til, men det finnes flere forskningsrapporter på det :)
Jeg er 22 år og har spist lavkarbo, og mer eller mindre ketogent i snart 1 år. Jeg tror du ikke i det hele tatt at du er for ung for å spise ketogent. Jeg har bare hatt fordeler ved dette kostholdet, og jeg kjenner flere som er mye yngre enn deg og som lever ketogent.
Vekten viste 65 i dag, så derfor er nå startpakken til ketolysekuren bestilt. Ser at Torkil bare anbefaler dette om man skal ned mer enn 10 kilo. Men så leser jeg jo om alle de økte helsefordelene, og om folk som har kommet ut av spiseforstyrrelser med ketose. Litt forvirrende i grunn. Jeg skal i hvert fall prøve! Trenger en ny start og en ny bok å holde meg til :cool:
Mener å ha lest at det har litt å si HVOR næringsstoffene kommer fra også. I mitt tilfelle var det nok litt for mye melkeprodukter og nøtter til at jeg kunne kommet i ketose.
Bare litt nysgjerrig jeg.. Når du sier du sprekker - på hvilken måte sprekker du? Får du lyst på "ulovlig" mat eller mener du at du spiser lavkarbo, men for mye?
I mitt tilfelle er det det siste.... Jeg kan spise til jeg griner når livet mitt går dårlig:eek:
Jeg tror vel ikke det er noen annen grunn til at Torkil anbefaler det, enn at ketogene dietter ofte virker mer effektive når man veier mye, og at man kan ha "fordelen" av et større utvalg matvarer når man ikke skal ned så mye, men mange trives veldig godt, med kostholdet og velger å fortsette å være i ketose selv når de har nådd normalvekt. Jeg er forsåvidt en av dem! :)
Som nittenåring tviler jeg på at du har noe å bekymre deg for. Jevnt de fleste nittenåringer er ferdig utvokst, og vi har hatt meldemmer helt ned i femtenårsalderen her inne som har spist ketogent!
Desverre det første...:( Det skjer som regel hvis jeg reiser bort el spnn. Da føler jeg plutselig at det blir så vanskelig å følge "dietten". Klarer meg fint når jeg er hjemme osv, men skal jeg være bortreist flere dager går det som regel galt!:mad:
Hei og velkommen til forumet :)
Jeg ser du stusser litt på alderen din iht ketolyse. Akkurat det med alder, særlig når du er over 18 år, er ikke noe å tenke på. Det er flere på forumet som jeg har sett er helt nede til 16 år som lever på lavkarbo, og også barna til mange her gjør det samme av ulike årsaker. Så egentlig er man aldri for ung til dette kostholdet, men så spørs det litt på bruksområdet også. Barn (0-17år) burde ikke slanke seg, men noen bruker det som medisin mot epilepsi, diabetes, PCOS eller bare for å leve sundt og da uten vekttap.
Jeg er 20 og lever på ketolyse for vekttapet sin skyld, og jeg ser absolutt ikke på meg selv som 'for ung' til dette.
Så bra, nå ble jeg litt beroliget. Gleder meg til å prøve faktisk. Har en BMI på 25,4 så ifølge tallene er det ikke lang vei til "normalvekt", men det jeg ser i speilet stemmer ikke med BMI-tallene. Buksestørrelse 40 når du bare er 1,60 på sokkelessen.......
Håper bare ikke jeg får for mange bivirkninger - er danseinstruktør 3 ganger i uka og er avhengig av å ha et godt energinivå. Ikke tid til hodepine og slapphet osv!
Takk :) Jeg er jo overbevist om at lavkarbo generelt er bedre enn høykarbo- når jeg en gang i fremtiden blir mor kommer mine barn også til å spise lavkarbo. Men jeg var usikker iforhold til ketose. Det er jo litt mer ekstremt. Min egen mor var svært skeptisk nemlig, og anbefalte meg det IKKE..
Jeg begynte å spise ketogent som 19 åring, og har bare hatt gode erfarigner. Jeg sliter som deg med spiseforstyrrelser, men har aldri hatt det bedre med meg selv en akkurat nå! :) Har hendt EN gang, mens jeg spiste ketogent, at jeg gikk tilbake til "gamle synder" da jeg oppdaget noe og fikk et psykisk smell i topplokket. Men jeg spiste fremdeles ketogent, bare at jeg ikke fikk til å holde på maten for å si det sånn. Men det var bare den ene gangen, på mange måneder, og det er mye bedre enn før i tiden. ;)
Så godt å høre! Glad på dine vegne:) Kan jeg bare spørre - har du noen formening om HVA det er med ketogent kosthold som gjør at du får kontroll på spiseforstyrrelsene? Har det med sultfølelsen, eller at du kjenner deg bedre, eller at kiloene forsvinner og gir lykkerus, eller noe slikt?
Barnet mitt(1,5år) lever delvis lavkarbo, men jeg holder han utenfor ketose med vilje da han ikke har 'råd' til å gå noe ned i vekt. Etter vi begynte med dette så har han blitt råhyper og i kjempeform, utvikler seg i stormfart og er en frisk og god gutt. Ser ikke poenget i å la barn leve på høykarbo når foreldrene lever på lav uansett. De har det mye bedre uten sukker!
Godt spørsmål. Hvorfor jeg har det så bra på lavkarbo, vet jeg egentlig ikke. Det har nok med alt det du nevner, for min del hvertfall. Jeg kjenner meg mye bedre, både fysisk og psykisk f.eks. Unntatt denne ene gangen da jeg oppdaget at eksen var utro. Men hvem hadde ikke reagert på det liksom..? Før jeg begynte på lavkarbo, hadde jeg vært deprimert og laaangt nede i maaange år. Etter at jeg la om kostholdet, har dette forandret seg totalt. Nå er jeg så glad og helt omvendt av hvordan jeg noen gang har vært. :D Muligens irriterende glad, for andre ^^ Og kiloene forsvinner jo også, på lovlig vis. Dette er veldig oppløftende, jeg har fått bedre selvtillit og funnet ut at dette er noe jeg klarer, uten vanskeligheter. Som sagt har jeg aldri hatt det bedre med meg selv. Vet at jeg har en lang vei å gå enda, men blir liksom bare bedre og bedre for hver dag som går.
Vet ikke om dette var svar på det du lurte på, men det er nå slik jeg føler det. :)
Hm, det er i hvert fall veldig oppløftende å lese en slik suksess-historie. Tenk at kosthold kan ha så mye å si. I perioder hvor jeg mestrer et godt kosthold blir jeg også veldig glad, men det er akkurat som jo gladere jeg blir, jo mer jeg får til, jo dypere synker jeg når jeg feiler/sprekker. Håper jeg kommer dit du er, en dag:)
Og når det gjelder å feile/sprekke: Når jeg tenker på det var det forskjell på når jeg har gått på lavkalori vs. lavkarbo og feilet også. Det var stor forskjell på "fallhøyden", for min del. Da jeg spiste GR-lignende lavkalori, da hadde jeg det jævlig da! Og det ble ikke bedre av at jeg la på meg på det kostholdet. Men da jeg gikk på lavkarbo første gang, og tryna, gikk det langt bedre.
Og denne gangen, mitt andre forsøk på lavkarbo, har jeg jo klart meg dritbra, synst jeg :p Dette har vært min lengste periode, så lenge jeg kan huske, uten tendenser for hverken depresjon eller anorexi/ortorexi (unntatt denne ene gangen da. Men også det gikk over relativt fort). Det er faktisk første gang i mitt liv at jeg har godtatt at jeg er overvektig også. Nå kan jeg gå inn i en butikk, uten å være redd for å kjøpe klær. Jeg er ikke redd for å snakke om kostholdet mitt til folk. Det er en deilig følelse! :)
Det har nok mye å si at lavkarbo er hormonstabiliserende, at man føler seg bedre og mer stabil! :) I tillegg til de psykiske aspektene, som mestringsfølelse, kontroll etc!
De fleste på lavkarbo er eller har vært i ketose, da det ikke skal så veldig mye til. Så lenge man holder seg unna sukker og karboene er på et minimum, noe man er i lavkarbo, så er man i ketose :)
Jeg er 18 å spiser ketogent! men nå tror jeg sart jeg skal go over til fedon eller noe siden jeg har en bmi på 23! men har nesten gått ned 10 kilo! :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
