Okei. Jeg er ganske steil når det gjelder kosthold på barn.
Jeg hadde allerede bestemt meg lenge før jeg ble gravid at mitt barn ALDRI skulle gå i de kostholdsbanene som jeg gjorde. Nå vet jo jeg at ett kosthold, med lavglykemisk mat, masse grønnsaker og ren mat er det aller beste, og det er jo tydeligvis stikk i strid med hva som er allment akseptert her i verden. Tenk så grusomt, ungen som må spise grønnsaker og kjøtt og ikke får is og kake, nei herregud.
Nå tenker jeg som så da, at siden jeg selv har vært sterkt overvektig, så kommer jeg never ever til å la det skje med mitt barn. Mitt barn skal slippe det. Mitt barn skal også slippe å bli spist på sykdommer som diabetes og hormonsykdommer. Mitt barn skal slippe å slite med ettervirkningene av ett crappy kosthold når det er 30 år.
Men så var det dette med å gjøre da. Hører venninnene mine si at det høres enkelt ut FØR man får barn. Jeg har ikke sagt til noen i min krets at jeg er gravid enda, tenkte å la det det gå forbi uke 12-15 først, men jeg har ofte sagt at jeg vil lage min egen babymat, fordi jeg ikke vil fore ungen min på ferdigmat. Da ler de og sier at ja, det hadde de også ambisjoner om. :p
Eller når jeg har sagt at jeg ikke kommer til å gi ungen min saft og jus på flaske, fordi jeg ikke ønsker å venne de til søtsmaken før det blir "nødvendig" nær sagt. Så ler de.
Eller når jeg sier at nei søtsaker og godis er da ingen vits å trykke i kjeften på ungene fra de kan krabbe. Så ler de.
Eller når jeg sier at nei, ungene mine får da jaggu spise grønnsakene sine. Så ler de.
Men nei, jeg ønsker rett og slett ikke noe barn som skriker etter kjeks fordi den ikke vil ha middag og vet den får noe annet "bedre" da. Jeg ønsker ikke ett barn som mauler godis hele tiden. Jeg ønsker ikke ett barn som får trassanfall fordi det SKAL ha.
Så, går det an å lage sin egen babymat? Går det an å føre en klar linje på null godis før det blir "nødvendig"? Går det faktisk an å forbeholde spesielle ekstramat til lørdagene? Er det mulig å gjennomføre eller er jeg heeeelt på vidvanke?
Jeg laget en del babymat selv, men dattteren min begynte fort å spise samme mat som oss. Hun er nå fire år og drikker til daglig vann (melk i barnehagen) og saft bare når det er bursdag. Hun får svært sjelden godteri og har ikke ikke begynt med fast lørdagsgodt. Kjeks og kakao er bare når vi har gått på ski.
Det har vært helt uproblematisk - bare å ikke begynne, faktisk... Det hjelper selvfølgelig at hun er enebarn og ikke har eldre søsken som kan gi henne idéer :-) Men vi har også klart å gjøre avtaler med henne om at selv om de andre jentene på balletten spiser vaffel etter dansing, så gjør ikke hun det, for da kan hun få hull i tennene.
Det går fint å lage egen babymat:) Lage større posjoner og fryse. Så har du noe for hånda om ikke din middag passer en liten mage:)
Å holde barna borte fra søtsakene er enklere med førstemann. ikke så enkelt med søskene - det er min erfaring. Hvorfor skal de små ha kjeks og saft egentlig? Venne de til vann er første bud.
Men jeg strever selv altså:o
Mine tre fikk hjemmelaget mat, både middag og grøt.
Kun vann på flaske men sluttet tidlig og begynte med tutekopp med vann i
Godis er lett å holde de unna så lenge de ikke vet hva det er.
Grønnsaker har de mått spise "bestandig" og er i dag nesten alltetende på grønnsaker og salat.
Selvsagt går det an å lage si egen babymat!
Jeg gjorde det en god stund. Først var det poteter most med smør, så tilsatte man gulrøtter, blomkål, brokkoli. Etterhvert så fikk hun litt stekt kjøttdeig i. Skal innrømme at jeg gikk over til de veldig enkle og greie babyglassene til slutt. Jeg kunne ikke lage mat mer enn for 3 dager om gangen. Prøvde jeg å fryse det blei den fryktelig rar. Litt svampete på en måte. Hadde kanskje blitt normal igjen når det ble varmet opp, men det prøvde jeg ikke. Fra hun var året fikk hun den samme middagen som oss. Så har vi hatt noen ferdigglass på lur om vi spiser noe som er litt for krydret for henne. Men det blir sjeldnere og sjeldnere hun spiser glass.
Det går også fin fint å vente med snop. Det største problemet er alle mammas og pappas venner som vil la småttet smake på alt mulig rart. Sier man nei så er man sær.
Her i huset fikk vesla begynne å smake tidlig. Men så har hun en 7 år eldre bror. Han kan jo ikke sitte å ete noe uten at hun skal få smake vel? Det synes i allefall hverken han eller hun.
Men så har du faren med å være alt for streng med sånnt. Kjenner et par unger som aldri får søtt, aldri snop, aldri brus eller noe annet godt hjemme overhodet (vet ikke om det var så streng du hadde tenkt å bli). De kaster seg over ALT sånnt når de er på besøk, og trykker i trynet så det tyter ut av ørene. Men jeg er enig i at kjekks, rosiner, og annet godt hører lørdagskvelden til, og ikke skal brukes som bestikkelser.
Om vesla her er utolmodig ved bordet når vi venter på middagen, så får hun en skalk å tygge på. Det har hun fått siden første tanna dukka opp da hun var 3,5 mnd.
Juice har vesla aldri fått, noe annet enn vann og melk fikk hun ikke før hun for det første drakk godt med vann, og til hun var over 1 år.
Og da får hun det i allefall IKKE på senga. Hun kan få litt saft til middag en sjeeeeeelden gang, da gjerne på lørdag.
Alt er hva man gjør det til selv. Så får man vurdere om det er verdt å gjennomføre alle prinsipper man lager seg på forhånd, eller om det er noen man kan fire på.
Ja - det går da virkelig an å gi barnet annet enn e- stoffer og salt (les ferdigmat på glass). Alt som skal til er en god stavmikser :p Start med å mose grønnsaker, så vil helsesøstera mest sannsynlig hjelpe deg med nårtid og hvordan du introduserer kjøtt m.m. Det gjorde vår :p
Å gi barna søtsaker før de skjønner hva det er, er bare tull.
Imidlertid kan du oppnå motsatt effekt dersom du ikke gir barna noe godteri når de blir eldre.
Har naboer som er fæle eksempler på hvordan det kan gå; jentene deres spiser seg syke i hvert eneste selskap. Er ikke interessert i å være sammen med de andre barna - de vil bare trøkke i seg alt godteriet. Må vel gjøre det mens de kan, for hjemme får de kun vann og rosiner.
Lørdagsgodt, en viss mengde, uten tidspress tror jeg vil gi best forhold til kos. Noen tar fra ungene godisene etter 1 time, og resultatet er ofte unger som stapper i seg fortest mulig, i stedet for å nyte.
Vel - det er ikke enkelt. Var livredd for å gjøre noe "galt" da mine to var små. Trodde det å oppdra barn var som å skjære smør med en varm kniv. Det finnes heldigvis en verden rundt oss, og alle bidrar hvis de får lov (familie, skole, helsesøster, naboer, venner). Til og med det å venne ungene til å spise mat som jeg selv ikke liker, lærte de av resten av familien. Du har nemlig rett der også; dersom de skal like grønnsaker og fisk - må de få smake det mens smaksløkene utvikles - og før de kan bestemme dette helt selv.
Heldigvis blir det nå bra folk av de aller fleste uansett :p
Unga mine fikk bare hjemmelaget barnemat. Glassmat ble for dyrt og butikken var langt unna. De fikk fisk, smør, gulrot og poteter stort sett hver dag, mest fisk. :o Minsten elsker fisk den dag i dag. :love: Størsten spiser bare pølsefisk (røkt torsk) og stekt sei.
Ja det funker supert å lage babymat selv. Husker vi kokte lever og fisk som vi moste sammen med poteter, smør og grønnsaker og det både så og smakte godt! Synes du skal prøve jeg......det er faktisk ganske mange penger å spare på det også. Så kan du heller be venninnene dine om de glassene de kjøper frdig babymat på - de er fine å fryse i! Bare kok dem først....
Nei, hadde ikke tenkt å bli helt nazi. Men hadde heller ikke tenkt å trykke i ungen snop bare for å trykke snop i ungen. Den tid kommer vel av seg selv? Jeg vil heller at ungen skal få ett greit forhold til godis. Jeg hadde det nemlig overhode ikke selv. Jeg var ett feit barn, resultat, jeg fikk INGENTING. Resultat, jeg spiste det jeg kunne få tak i. Nå begynner jeg å få ett mer normalt forhold til det. Jeg kan ha en plate sjokolade liggende i skapet. Jeg kan spise lørdagsgodisen min og la det være med det etc. Jeg kan nyte godis istede for å kaste det innpå.
Så det jeg egentlig ønsker er vel å la ungen skjønne at man kan spise godis, man trenger bare ikke å spise det hver dag, for hver dag spiser man MAT, ikke fos. Jeg greier bare ikke at foreldre dytter kjeks i ungene før middag, ikke rart de ikke spiser, eller at det er brus og jus på flaska, eller det alltid er tilgjengelig snop i huset som man spiser istede for middag.
Jeg fullammet guttene til de hadde passert året og brukte dermed aldri middagsglass eller babygrøt... De begynte å spise samme mat som oss når de begynte å spise. Det ble liksom bare sånn... :)
Guttene er altetende og naturlig lavkarbere... De liker ikke potet, pasta og ris... Og får de velge spiser de heller egg og pålegg enn tørt brød.
Men en liten ting; jeg har aldri nektet de å spise noe...og dermed er de heller ikke sånne som spiser alt de kommer over når det er tilgjengelig... Jeg hadde nemlig ei venninne som smugspiste alt foreldrene hennes ikke tillot og som alltid skulle bomme penger av meg... :rolleyes:
Kom på en ting til: jeg pleier å si at mannemannen lider av "hjelp - tenk om bunnen av bollen ikke er der lenger-syndromet"... Han spiser nemlig til det er tomt i bollen... Mens jeg kan ha en skål med godteri stående til det blir gammelt og må kastes...
Vi har nemlig ulike erfaringer fra vi var små... Han fikk godteri på lørdag og det som ikke ble spist opp på lørdagen spiste faren hans opp sånn at det var borte da han våknet på søndagen... Jeg vokste opp med at det alltid var godteri tilgjengelig på et bord i stuen.. Og dermed var det aldri noe jeg egentlig gadd bry meg med... :rolleyes:
Jeg har ikke lest gjennom svarene, men jeg kan jo si litt om min erfaring. Min sønn er nå snart 10 måneder, og jeg har hatt (og har fortsatt) akkurat samme ambisjoner som du har. Men i praksis har jeg vært nødt til å fire litt på kravene. Da jeg startet med fast føde til poden gikk det i avokado og banan most sammen. Det elsker han, og elsker heldigvis fortsatt, så avokado får han en del av. Grønnsaker liker han ikke, rett og slett. Og jeg har prøvd alle mulige slags grønnsaker: Brokkoli, blomkål, gulrot, søtpotet, sellerirot etc. og det er altså ikke snakk om. Han liker potet som er spedd ut med MME, men jeg vil ikke gi ham så mye poteter. Ellers har jeg prøvd å lage ulike middagsretter, men det faller ikke i smak. Det eneste han vil ha er Småfolk sin Spaghetti og kjøttsaus på glass. Det er ikek sånn at han bare nekter å spise annen mat, han blir fysisk kvalm av det og brekker seg og har av og til kastet opp. Av grøt får han Holle sin økologiske havregrøt. Jeg prøvde å koke hirsegrøt til ham, det ville han ikke ha. Han ville heller ikke ha havregrøt kokt på vanlige havregryn, men det tror jeg at vi skal få til snart for han takler kornete mat bedre nå (Det er der vi har hatt de største utfordringene, han er veldig følsom ovenfor "klumper" i maten). Han er veldig glad i fruktmos, pære er favoritten. Det gir jeg ham som smakstilsetning i grøten, og han får det som dessert av og til. Fruktmosen er hjemmelaget. Han får også eple i babysafe feeder. Det elsker han. Han elsker også å suge saften ut av en appelsinbåt. Så vi gir ham altså litt frukt, men prøver å ikke overdrive inntaket av det så han får svært små porsjoner med det. Av drikke får han kun vann og MME. Heldigvis elsker han vann :) Søtsaker og godis er utelukket. Nå har han begynt å bli litt mindre kresen i matveien, så vi skal nå igjen prøve på mer hjemmelaget igjen. Tenkte jeg skulle prøve å lage en Spaghetti og kjøttsaus versjon og se om han ikke vil ha den.
Nå har jeg nok snakket meg litt bort her, men poenget mitt var at det kan hende du må svelge noen kameler men jeg tror ikke nødvendigvis at det trenger å være langvarig. Jeg gikk lenge med dårlig samvittighet for dette middagsglasset som han får, men har funnet ut at dette er noe som høyst sannsynlig går over av seg selv. For meg/oss har det blitt mye viktigere å skape en god atmosfære ved matbordet. Å forsøke å tvinge i ham mat han faktisk brekker seg av tror jeg bare vil gjøre vondt verre. Men vi har fortsatt ambisjoner om å gi han et bra og balansert lavglykemisk kosthold, og tror også at dette er noe som går seg til. Han får avokado som er sunt og godt, og vi passer på å tilsette god nøytral olje i vellingen og grøten hans (viktig med fett). Da tror jeg vi er et godt stykke på vei :)
Det går absolutt an å lage egen babymat og det tar ikke lang tid. Jeg lagde store porsjoner og frøs ned og de dagene som var travle var maten allerede i fryseren.
Det går helt fint å kjøre en nullgodislinje. Selv med to unger hvor den eldste er 14 så har vi ekstramat kun på lørdager og selv om tenåringen nå har egne penger som han selv disponerer så bruker han ikke disse pengene på snop! Da har jeg oppnådd det jeg var ute etter, nemlig at han går hjem og spiser sunn mat i fritimen på skolen i steden for å dra på senteret for bolle og brus. Barna mine spiser brød,men kun hjemmebakt og det er mye mer lavkarbovennlig enn noen av brødene du får i butikken, inkludert Fedon sitt.
Det er mulig å gjennomføre og ved å gjennomføre sunn, hjemmelaget mat så vil heller ikke søppelmat servert andre steder eller i bursdager gjøre så stor skade, for barna er allerede sunne og friske av god ernæring og riktige og nok vitaminer og mineraler.
Jeg måtte lære meg all-mat-fra-bunnen-av pga sterk allergi den ene ungen, men selv om overgangen var kinkig til å begynne med så dreier det seg om vane og at du faktisk ønsker å gi barna dine god og riktig ernæring og for meg så betyr det at jeg bruker tid på å tenke igjennom maten og prioritere matlaging foran andre ting. Maten får ikke lide under tidsklemma.
Har ikke kommet så langt, gi meg 10 minutter uten distraksjoner i form av forumtroll :p
Jeg jobber på en skole, og jeg vet ikke helt om det faktisk er noen korrelasjon mellom kostholdet og oppførselen, men jeg har lagt merke til at de mest "utagerende" barna er de som som spiser rett i koppen nudler, knekkebrød med nugatti (nei det er ingen generalisering, de spiser knekkebrød med nugatti i tjukke lag) og diverse baguetter i storefri. Det er gjerne også de som er mest ukonsentrerte og til dels i crappy humør den siste timen før matfri og den siste timen før skoleslutt... De har gjerne noe jeg TROR er cola i skoleflaskene sine...
De mer rolige barna de spiser gjerne grove brød med pålegg, som kjøtt eller ost, med tomat og agurk på, og de har som oftest det jeg tror er saft i skoleflaskene sine. Tilfeldigvis er disse de mest flittige også.
Men det kan jo bare være tilfeldigheter. Jeg har ikkenoen grunn for å si noe annet :p
Skriver under på denne :ja: Sett av en halvtime på en søndag og kok en svær gryte og frys ned porsjonsvis. Jeg har fryseren full av deilig barnemat til den dagen poden klarer å spise det uten å brekke seg :) :o
Tro hvis alle disse fikk lavkarbomat? Da har vi ikke hatt lyspære, relativitetsteorien hadde gått ad undas, Kennedy hadde neppe vært president, Presley hadde neppe hatt dette lure smilet sitt og mobilen hadde neppe vært oppfunnet. :lol:
Vi lagde all maten selv til størsta. Brukte isbitformer til å fryse ned maten i, og frøs ned de forskjellige delene for seg. Så når maten var frosset, tømte vi innholdet i isbitformene i en brødpose. Så vi hadde en pose med potetmos, en med moste gulrøtter, en med kokt blomkål, en med kokt torsk, en med kylling osv. Så var det bare å plukke ut et par isbiter av det vi skulle lage, legge i et fat og varme i mikroen sammen med litt smør. Det gikk ned på høykant hos henne i allefall :)
Minsta fikk noe hjemmelaget og noen kjøpeglass. Det vi oppdaget med henne var at ho ganske raskt foretrakk kjøpematen, og enda i dag ser vi at ungene har forskjellige matvaner. Minsta foretrekker ketchup på alt om ho får lov, størsta forlanger alltid fisk dersom vi spør om middagsforslag.
Grønnsakene er en stadig kamp. Størsta spiste salat så det sang etter da ho var lita. Helt til vi var på besøk og ho fikk hele salatblader på tallerken. Da så ho bare opp og sa "besta, jeg spiser ikke blomster" -og siden har ho vært skeptisk til alt annet enn gulrøtter og kålrabi. Minsta nekter da på grønsaker fordi størsta ikke spiser det (spiste mengder med paprika i barnehagen, men "likte ikke" hjemme )
Snop er en lørdagsting. Godteriet er tilgjengelig fra barnetv og til sengetid. Dette ble vi nødt til å innføre etter at ungene begynte å "spare" godteri for å spise litt hver dag hele uka.
Så lenge barnet er friskt og vokser og legger på seg og sover hele natten og er våken og aktiv på dagtid og alt er såre vel, er det helt greit å holde seg til sånn man hadde tenkt seg!
Men etter 14 dagers sykdom med alarmerende vektnedgang og poden fortsatt ikke vil spise, blir man som mor en smule panisk og tilbyr hva det skal være for at ungen skal få igjen matlysten!:p (Og det selv om han ved siste sykdomstilfelle var 17 år. Det tok 6 måneder før han kunne spise uten å bli syk. Da fikk han det han orket å spise, gitt)
Når et apatisk barn bare stirrer på vannflasken og så absolutt ikke vil ha, så tilsetter mor litt smak for å unngå innleggelse, veneflon og intravenøs oppvæsking!:p
Hadde jeg visst det jeg vet i dag for 17 år siden, hadde jeg nok lagt opp til skikkelig lavkarbo for hele familien. I dag gjør vi så godt vi kan, som i hvert fall er bedre enn høyhøykarbo!:)
Dette kan jeg skrive under på, som del av et søsterpar med 13 mnd imellom. Det kommer mye planer i omløp og mat er lettest med nummer en og vanskeligere etterhvert som de (vi:rolleyes:) blir store nok til å herme og rotte seg sammen.
Ergo blir ADHDere på lavkarbokosthold evneveike?
Gi deg du da!!
Til temaet: Det går fint an å lage egen mat og gi ungene gode vaner.
Men forbered deg på motbør fra omgivelsene, og gjerne ren sabotasje fra besteforeldre som ikke deler din kostholdsfilosofi. Ingen savner søtt om de ikke er tilvendt det, for hvordan kan man savne noe man ikke vet hva er?
-Og når de kommer så langt at de får smake, så er det på tide å lære måtehold. Lykke til!
Jeg håper virkelig du bare troller nå. Les det du skrev lenger oppe skikkelig, så ser du at det er implisitt i innlegget at lavkarbo reduserer intelligensen.
Jeg ser ikke at jeg skrev at lavkarbo reduserer intelligensen.
Jeg har selv en pode med ADHD; han var ala dette. Han pleide selv å vise denne filmen for venner og lærere for at de skulle se hvordan han hadde det..
Han begynte på medisin. Han ble mye roligere. Også på de områder som jeg virkelig satte pris på hos ham! Han var veldig utforskende, alt skulle sjekkes og testes (ikke rart man kan få egen stønad som skal dekke ødelagt inventar hvis man har barn med ADHD) og prøves en gang til. Dette engasjementet og iveren etter å oppdage nye ting ble så og si borte.
Men så viste det seg etter et par år at han tålte ikke medisinene (han prøvde stort sett alle sorter som var på markedet da). Resultatet ble at vi kuttet ut medisinen. Han fikk tilbake energien og intensiteten.
Det var da vi begynte med lavkarbo siden jeg hadde lest at det kunne ha god virkning på ADHD. Om det er maten eller årene som har gått som har roet ham, det vet jeg ikke.
Det jeg vil frem til er at hvis lavkarbo har samme effekt på ADHD som medisiner har så har man om mulig redusert en intens energi til en mer "normal" en. Det har overhodet ingenting med intelligensen å gjøre!
Det er nemlig utrolig mange ting som er blitt oppfunnet grunnet blant annet uhell og entusiasme. Linser man setter inn i øyet ved en cataractoperasjon (grå stær) er et eksempel. Kort fortalt: Ved et uhell fikk en person en glassbit inni øyet. De trodde at øyet var tapt, men tvert imot så så han bedre enn hva han gjorde tidligere. Daadaaahhh! Intraokkulærlinse var oppfunnet!
Så den listen jeg kopierte fra nettet er personer som alle har/hadde ADHD.
Nå vet ikke jeg hvorvidt de gikk på medisiner eller ei, men jeg kan se for meg at de hadde stor iver og entusiasme i det de foretok seg og kanskje av den grunn nettopp ble det de ble??
Neppe medisinert med ADHD som formål, diagnosen er ikke så gammel.
Men sannsynligvis spiste de mindre raske karbohydrater, industrialiseringen av jordbruket og prossessering av mat kom også senere enn levetiden til de fleste på listen.
:ja: og interessant tanke! Det er jo også mange kunstnere og andre kreative sjeler som har (hatt) bipolar lidelse, for å ta et annet eksempel. Man vet jo ikke hvor mye av kreativiteten som er knyttet til svingningene, men det er jo en kjensgjerning at mange med bipolar lidelse kan ha perioder med en intens energi der mange fantastiske idéer blir født og satt ut i livet ...
Men du skrev bare om at medisinene virket dempende på ham, hvordan er han nå da, bortsett fra at han er roligere?
Jeg tenker vel at kosthold ikke "tar bort" så mye som medikamenter gjør?
Det er akkurat som om han har klart å kanalisere energien sin til alt som har med data å gjøre. Han mekker maskiner så det suser etter. Tom lærerene på skolen kommer til ham hvis de har datatrøbbel. ja, tom datalærern. Han fikk en dag beskjed om å skrote 16 skolepcer som var ødelagte. Han mekka det slik at de fikk 6 fullstendig brukbare pcer tilbake! DET til stor glede for skolen som ikke hadde så mange fra før av.
Det ser ut som han har funnet sin nisje her i livet. Og glad er jeg for det for det er så mye han IKKE mestrer. Og når det gjelder skolearbeide så er det så som så med leksegjøringa, men gjett om det er en kar som får både 5ere og 6ere når han kan få fremføre muntlig for hele klassen istedet for å skrive ned på papir?? Han kan knapt skrive, han skriver kun store bokstaver.. Han går i 10. klasse.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.JPG)
