Jeg begynte på ketolysedietten i februar. Har gått ned 11 kg og er kjempefornøyd med det. Det som er problemet er at jeg nå føler at ting er så vanskelig at jeg har mest lyst til å gi opp. Har en morfar som ligger på d siste og en søster som er lagt inn på psykiatriskavdeling, og hun nekter å snakke med oss. Er redd for at hun skal finne på noe dumt når hun slipper ut. Før har jeg spist masse for å slippe disse følelsene. D gjør jeg ikke og må kjenne på alle følelsene, noe som ikke er lett. Jeg trenger råd og motivasjon for å ikke slutte. Har jo 70 kg til jeg vil gå ned.
Huff, så grusomt! Skjønner at det der ikke er lett å takle.. Når jeg har det vanskelig går jeg meg ofte en lang tur i skogen, for å få "lufta" hodet litt. Nå er det vår og mange små undre som man kan oppdage og glede seg over hvis man ser etter dem. Fult klar over at det er lettere sagt enn gjort, men når livet går en imot er det de små gledene som kan snu tankene. Håper ting ordner seg, og at du klarer å se litt lysere på ting. Gir deg en stor klem uansett! :klem:
Og så leit å lese om morfaren og søsteren din, det er vondt å gå å vente på miste noen man er glad i. Og så tøft med søsteren din, hun blir nok godt tatt vare på og så gjør de jobben sin for å få henne frisk igjen. Du må passe på deg selv, det er ingen som gjør det for deg og jeg skjønner godt at du har lyst å gi opp med alt som står på rundt deg.
Har du snakket med fastlegen din? Fortalt h*n hva som står på og spurt om det kunne vært mulig å få noen å prate med. Litt hjelp til å sortere tanker og følelser som garantert føles ganske overveldende akkurat nå.
Dette klarer du, du er jo 1/8 del på vei alt!
Tusen takk til begge to. D betyr utrolig mye for meg. Jeg bruker trening mye for å sotere tankene, må prøve å gå mer på tur også. Vil virkelig koste dette og godt å ha folk her inne dom hjelper og støtter meg. Skal til psykolog snart og da må jeg også få hjelp for spiseforstyrrelser. Jeg skal greie dette. Er virkelig lei av å være overvektig. Klem til begge to.
Når jeg har det vanskelig råder alltid pappa meg til å gå ut en tur - det ender med at jeg blir sint fordi å gå ut vil ikke løse problemet. Har blitt så gammel at jeg ser han har rett - å gå ut å være i min egen verden løser opp mye!
Det er trist å høre om familien din. Vet ikke hva jeg skal si rundt det.
Jeg merker jeg er mer stabil i tenkemåte og væremåte når jeg spiser lavkarbo - og om det gjelder deg kan det kanskje være greit å fortsette å spise slik. Rett og slett for å ha en mindre ting å tenke på.
Sliter du med å planlegge maten (tar tid som du vil bruke til andre ting) så finnes det ulike verktøy du kan benytte deg av. Noen bøker og blogger har ukeplaner en kan følge og har du fancy tlf finnes det apps der du kan laste ned dietter. Der er det dagsplan med handleliste og tidspunkt en "skal" spise.
Når jeg sliter, setter jeg opp menylister og handler inn til den. Da finnes det ikke noe i huset jeg kan bli frista av. Og jeg lager den maten jeg skal fordi lista er der og innkjøpa, eller kan jeg finne på å dra til nærmeste Mc Donald, fordi jeg "sulter i hjel". Altså faste rutiner til faste tider, hjelper meg.
En god:klem:fra meg, og ta hensyn til deg selv, selv om alt er tungt nå. Det lysner alltid.
uff. du har det ikke lett...
men du vil ikke gi opp på deg selv? du tenker på andre du er glad i men du er nødt til å tenke på deg selv og! du klarte å gå ned så mye, ikke gi opp nå ellers kommer du til å gå opp alt og plus litt til og det blir tungt å begynne på nytt. det som er at hvis du går opp og etter hvert går du ned 11kg, kunne det har vært -22... tenk på det.
jeg sender deg en stoooooooooooooooor klem ;)
Skjønner veldig godt at det kan være vanskelig å holde motivasjonen når man har andre ting i hodet.
Det jeg gjør for å motivere meg selv er små enkle ting i hverdagen. Til eksempel, i dag fant jeg frem en bag med gamle klær, noen av dem har jeg ikke brukt på 7 år. Jeg har prøvd på alle og sortert dem i bunker med klær jeg nå kan bruke og klær jeg ikke får på enda. Jeg var knallfornøyd med å ha kommet meg inn i flere av de klærne jeg ikke har brukt på lenge. Og jeg skal ta frem posen med klær som er for små om 10 kilo for å se hva som passer da. Ikke nødvendigvis for å bruke en skokk med gamle klær, men for å virkelig se hva lavkarbo gjør med kroppsformen min!
Jeg startet samtidig som deg og har gått ned 11 kilo også. Jeg skal gå ned 40 kilo til sammen. Jeg har delt de opp i 4 delmål. For hver 10. kilo skal jeg unne meg noe nytt. Nye klær og slikt.
Kanskje du kan prøve å bake en lavkarbo-sjokoladekake eller muffins? Har en oppskriftsbok (Annika Rogneby sin), hvis du vil jeg skal sende deg en oppskrift. Man kan ikke spise masse av det, men er godt å unne seg noe en gang i blant :)
Dette er ihvertfall noe av det som motiverer meg. Håper du klarer å holde motivasjonen videre! Du har vært kjempeflink!
Siri
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
