Lekarbo sa for 13år siden:

Hei
Har en datter som gjerne vil ha ukepenger, og da lurer jeg på ?

Hva får barn i ukepenger nå om dagen sånn ca ?? :confused:

(Penger til tlf bruk kommer utenom)

kamp sa for 13år siden:

14 åringen her i huset får 150kr.

Hildemor på slanking sa for 13år siden:

Våre ungdommer på 14 og 16 får månedslønn på 500 kr. De har litt faste plikter og kan i tillegg tjene litt ekstra på bonusoppgaver som kan bli aktuelle i løpet av mnd. Disse pengene blir og ubetalt samtidig som månedslønnen. De får pengene inn på konto en viss dag i mnd og må selv disponere pengene til neste mnd. Slepper mye pengemas etter vi begynnte med denne ordningen;)

Minni1 sa for 13år siden:

13 og 16 åringen her får 500 kr i måneden.

Regret sa for 13år siden:

Når jeg leser hvilke summer dere gir barna deres, så lurer jeg litt på hvordan vi greide oss på 20kr i ukelønn hver lørdag, som barn :p Det er jo tross alt bare 10 år siden jeg var 10 år og fikk den 20 kroningen..
Når jeg var 14 så tok jeg meg jobb og tjente selv heller..

Jeg kommer til å gi gutten min det han har gjort seg fortjent til den uken, ikke helt uten grunn. Så hva med å gjøre en avtale med datteren din at om hun gjør enkelte oppgaver i huset så får hun så og så mye pr. oppgave? De lærer jo ingenting av å bare få de..

Engledans sa for 13år siden:

Ser at jeg snart må justere opp litt:o

Tiril77 sa for 13år siden:

500 kr i mnd?? Uff, nå fikk jeg brått vondt av 13 åringen her. .Han får nok langt mindre... :(

ekenna sa for 13år siden:

Jeg tenker i samme baner. Har jo ikke barn selv, men er overrasket at unger får så pass mye i månedslønn. Ikke at jeg har tenkt noe over det før nå heller da. Men sant, jeg satte da veldig stor pris på 20 kroningen min jeg. Frem til jeg var 12 år, og begynte å jobbe og tjene penger selv. :cool:

Cherry sa for 13år siden:

Søstra mi får 400 kr. mnd. Det skal liksom dekke alt fra telekort til buss og div. Det funker jo ikke, hun får sikkert det det tredobla, for når hun er blakk er det bare å gå til mamma og pappa :p. Før fikk hun 50 kroner i uka. Let's face it, 50 kroner er ikke mye i dag. Og fjorten år gamle jenter trenger sminke og hårfarge og venninnebursdagsgaver og boller på sentret etter skoletid.

Forøvrig mener jeg bestemt at de ikke bare skal ¨få ukepenger eller månedslønn. De må gjøre noe for den!

BenteR sa for 13år siden:

Ingen av mine har noensinne fått ukepenger.
I stedet hadde vi ei liste der forskjellige arbeidoppgaver hadde forskjellig lønn. Ene guttungen min hadde alltid flust med penger siden han jobbet for pengene, de tre andre gadd ikke og hadde dermed mindre å bruke.

Ingen av oss voksne får lønn uten å gjøre noe, så hvorfor venne barna til dette?

Regret sa for 13år siden:

Så glad for at flere ser poenget mitt her!

sigboh sa for 13år siden:

Får 300 kroner i mnd jeg :o

Regret sa for 13år siden:

Ikke ment som kritikk eller noe, men får du ikke stipend? Ser du er 17 år og regner med at du går på skole..?

mallilen sa for 13år siden:

Jeg fikk vel 100 kr pr uke fra jeg fylte 10. Dette dekket da busskort,lørdagsgodis, inngang og mat på fritidsklubben to ganger i uka. Hadde ikke noen "tvang" på å gjøre plikter, men tok alltid med meg søpla da jeg gikk på skolen om morgenen, var alltid den som handlet i butikken (mye syk mor), og luftet hunden. Og så elsket jeg å ta oppvaska. Tror kanskje spesielt det siste bidro til at jeg fikk litt ekstra innimellom, så jeg hadde til ekstra ridetimer en gang i blant ;)

Naboguttene her borte (tvillinger på 10 år) får 50 kr dagen. HVER. De får altså 350 kr pr uke i lommepenger. Den ene bruker opp mesteparten på godis, Donaldblader, og leker, den andre kjøper to pakker tyggis, en juiceboks og et tegneserieblad, før han putter resten på sparebøssa og spør om ikke noen kan ta med den i banken så han får det på konto istedet. Han sparer nemlig til "kuuuuul bil je kænn kjøre på jolet mæ, bære pappa sier je får lov, å da lønner dæ sæ me' renta og sånn" :lol: Pluss at han faktisk kjøper seg klær selv- blir med mor si på senteret og handler seg kule bukser som mor ikke vil kjøpe fordi de er for dyre. Men gutten har spara så han har egne penger, og spør så mor si hvor mye hu ville brukt på ei bukse. Så betaler han mellomlegget selv :rofl: HELT fantastisk!

Sanney sa for 13år siden:

da jeg gikk på ungdomsskolen fikk jeg 200 kr måneden, og hadde plikter som oppvask og husvask hver fredag etc. klær fikk jeg utenom når jeg trengte det.

Eucalyptus sa for 13år siden:

Mine gutter på 9 og 14 år får ikke uke/månedspenger, men hjelper de til så får de lønn for dette. Og ønsker de seg noe, så jobber de for det. Men, det er klart... Har da kjøpt noe de ønsker seg uten av de må jobbe for det. Prøver å få de til å forstå at de ikke kan få alt de ønsker seg, det kan ikke voksne heller:) Nå skal det nevnes at vi bor 9 km fra butikken og senter, og da blir det ikke til at guttene går å småkjøper.

halkatlala sa for 13år siden:

mine barn (sønn 13 og datter 11) får 200 kr i mnd for å holde rommet sitt sånn ca ryddig. kino, buss,svømmehall, tlf og lørdagsgodt kommer i tillegg. ja og selvfølgelig klær og mat. og hvis de gjør noe ekstra i huset eller går tur med hunden kan de få litt ekstra (men det skjer ikke:confused:)

Lekarbo sa for 13år siden:

Takk for mange gode svar :)
Ser den med arbeisliste og få betalt pr ting man gjør. Selv hadde jeg det sånn og jeg hadde mye penger mens min lillebror ikke gadd og hadde sjelden penger.
Uansett hvordan vi kommer til å gjøre det må hun jobbe for ukepengene sine. Lage middag (noe hun ønsker selv :-)) støvsuge huset, rydde oppvaskmaskinen, brette tøy og gå tur med våre to hunder.

Nå har jeg litt mer peiling på hva som gis av penger i uka. Hun skal høre med jentene i klassen idag og høre hva de får også.

Minni1 sa for 13år siden:

Ser det er noen som reagerer på denne summen. Det kan dere bare gjøre, men vi er godt fornøyd med den måten ungene våre lærer seg å håntere penger på. Det skal gå til ungdomsklubb , buss, lørsdagsgodteri ,sminke,voks til håret osv. I forhold til sine venner så ligger de på gjennomsnittet. Sønnen sa akurat at de fleste han hadde snakket med får mellom 400-600 kr.
Sønnen på 16 år hadde jobb når han var 13 år som han holdt på med i 1,5 år. Måtte gi seg pga en borreliainfeksjon som satte seg skikkelig.

Et lite grovt regnestykke :
lørdagsgodteri 20*4= 80 kr
Kino og buss 1 gang 95+18+18 = 131
Buss til fritidsaktivitet/ kjæreste: 18+18 = 36 *4 = 144
Ungdomsklubb : inngang + drikke og pizza: 60 kr * 2= 120 kr.

Dette er 474 kr.

Ønsker de seg noe dyrere klær enn vi vil betale for eller andre ting så må de betale litt for det selv og må velge bort f eks ungdomsklubb og kino den mnd. Vil jenta ha sminke må hun gjøre prioriteringer som gjør at huin har penger til sminke.

De kjøper julegaver til venner av disse pengene og sparer til lommepenger på ferieturer osv.

Selfølgelig må ungene mine hjelpe til hjemme for å få ukepenger. De hjelper til der det trengs. I perioder når jeg er dårlig må de hjelpe til litt mere og i de periodene jeg er i form gjør de litt mindre. Dette har de aldrig protestert på .De vasker tøy,lager middag, går tur med hunden, vasker badet, støvsuger, trøker støs osv. Ikke alt hver uke men litt hver uke. Rommene sine holder de orden på selv. Skifter sengetøy, vasker og rydder. unnntaket er vinduet, det vasker jeg.

sigboh sa for 13år siden:

Jeg får lån som jeg har tatt opp igjennom skolen, men dette er for å ta opp lappen :)

Lekarbo sa for 13år siden:

Arb oppgaver som å rydde rommet og gå tur med hundene våre, får hun ikke penger for. Det mener jeg hun skal gjøre uansett. Viktig at de lærer seg å gjøre ting uten å alltid få penger for det. Det at rommet hennes skal ryddes mener jeg skal være en selvfølge også for hennes egen del:rolleyes:

Vi er en familie på 4, og da mener jeg at alle må bidra også ungene uten at de alltid skal få penger for det.
Men jeg tenker hvis de får en viss sum i uka må de lære seg å disponere og spare litt til ting de vil kjøpe seg. Og ikke alltid bli spurt om småpenger til ditt og datt.

Minni1 sa for 13år siden:

Det er jeg enig i Lekarbo at rommene og sine egne ting må de holde orden på uten å få penger for det. Skrev det ned for å sikre meg at ingen reagerte på at de ikke gjordet det.

Vi har ikke definert hva hver enkelt skal gjøre her i huset, men vi gjør utifra hva som trengs. Månedspengene er de samme uansett om det er en måned hvor de har hjulpet mye eller lite.

Her i huset får de penger for å gå tur med hunden. Dvs de får fratrekk på månedspengene dersom de ikke gjør det. Det er rett og slett fordi de er litt sløve der og det går utover hunden. Om det er riktig eller ikke det aner jeg ikke. Vi måtte gjøre noen grep her.

Det har ungene våre lært seg. Ser at det er litt vanskelig for 13 åringen enda, men vi jobber med at hun skal lære det. Er nok lurt med ukepenger istedenfor månedspenger så det tror jeg vi skal gå over til for henne.

Photobscura sa for 13år siden:

Interessant!
Det føles som en evighet siden, men jeg fikk 50 kroner i måneden og de fikk jeg alltid da det var ungdomsklubb (som i svarteste bygda var en gang i måneden ...), ellers fikk jeg lørdagsgodt og Donald-blad utenom. Men jeg hadde uansett faste plikter som jeg måtte gjøre uten at jeg nødvendigvis fikk betalt for det. Jeg hadde ellers mulighet til å gjøre noe ekstra, og få litt penger for det. Og det ble det mye av, for jeg var så hekta på tegneserier, og så var det kino, da. En gang i måneden det også! Bygdekono, vøtt. Som å bære ved en hel uke, vaske huset etc, da fikk jeg gjerne litt ekstra. Men tegneserier var jo litt billigere på den tiden. Jeg kunne også gjøre ting for morfar, og få betalt for det, som å male gjerde, gå i butikken for han, bære ved og så videre.
Ser jo nå at 50 kr er lite, men det var den faste summen, for inngangen på u.klubben var tjue kr, og så kjøpte vi gjerne en pølse og sånn.
Ellers jobbet jeg for foreldrene mine hver sommer. Da jeg var gammel nok kunne jeg f.eks kløyve ved for hele vinteren for 500 kroner. Nye klær fikk jeg to ganger i året: Til skolestart og til sommerferien, pluss finklær til jul, som også måtte brukes 17. mai.
Jeg har i alle fall lært meg ut fra dette å ikke ta penger for gitt, og er ganske økonomisk av meg, og sløser lite. Hvilket jo er en fordel, ettersom jeg har innmari dårlig råd ... :o

Mear sa for 13år siden:

Jeg synes 500 kroner høres veldig fornuftig ut. Om man tenker igjennom det er det ikke mye man får for den summen på en hel mnd. Og fordelen med å gi barna en fast sum er jo at de lærer seg å planlegge økonomien. Vet de at de ønsker seg noe dyrere så må de lage et lite mentalt budsjett og spare. Det er superviktig å lære seg før man blir 18 og plutselig må ut og styre sin egen økonomi. Det er ikke kunnskap som kommer av seg selv.

Regret sa for 13år siden:

Jeg må påpeke at den 20 kroningen kom ikke av å rydde rommet, det fikk vi ingenting for. Men rot for en 10 år gammel jente er ikke plagsomt, så dermed ble det sjeldent gjort også. Jeg elsket å ha en liten landsby av leker på rommet mitt jeg! så det å kalle det en selvfølge for et barn, blir for dårlig (slik jeg husker det da min mor mente det var en selvfølge) Jeg trivdes jo best sånn, så hvorfor ikke bare ha det sånn? Så rommet forble rotete til tross for trusler om det ene og det andre fra min mor, men motivasjonen var jo ikke der, når jeg ikke kom til å trives med det ryddig, så en belønning hadde nok vært motiverende nok, så jeg ikke bare tapte på det.
Men jeg er ikke rotete av meg ellers, jeg er den som kunne finne på å rydde hele resten av huset uten å si et pip til min mor, eller feie hele gata vi bodde i bare fordi jeg likte å se forandringen mellom møkkete og rent.

Den 20 kroningen som vi forsåvidt ikke fikk hver lørdag heller, den var fortjent for et par oppgaver ellers i huset som vi hadde blitt bedt om å gjøre. Det er heller ikke så lenge siden, så jeg fikk ikke noe mer ut av den enn hva vi gjør nå. Penger til andre ting fikk vi ikke, så om jeg skulle på 'fritidsklubber' eller noe i den rekken så måtte jeg endten finne noe gratis, bli spandert på av venner, eller takke nei til alle tilbud som involverte penger.
Om det gjalt klær så arvet jeg av min eldre søster, og fikk kanskje ett plagg i løpet av året som var nytt. Buss ble ikke tatt, jeg har jo bein...

Jeg lærte verdien av penger på en annen måte som dere ser og det har gjort at jeg er veldig flink med penger i nåtid. Hver krone er gull verd.

Cherry sa for 13år siden:

Søstra mi er snart 14. Hun får som tidligere nevt 400 kr mnd som egentlig skal rekke til alt. Jeg vet ikke hva de har definert som "alt", fordi skiutstyr, klær, utflukter etc får hun penger til i tillegg. Hun er "flink" til å sette opp hva hun må bruke pengene på, men er hun blakk så får hun mer penger uansett.

Og jeg er bekymret for framtiden hennes. Mora bruker penger hun ikke har, hver dag, mens hun klager på dårlig råd. Pappa eier ikke økonomisk sans og for han forsvinner pengene bare uten at man helt vet hvor de går. Søstra mi er dollete. Hun har mer sminke, hårpleieprodukter og pyntestæsj enn jeg har, og jeg har kjøpt MYE det siste året. Hun trenger tre doble klesskap til klærne sine og hun bruker de fleste "pene klærne" bare en gang foro hun har visst seg i dem før. Jeg trenger straks også to doble klesskap, men jeg har kjøpt mine klær selv og ikke på bekostning av andre ting.

I hennes verden så er det BARE å kjøpe ting. "SKAL HA!" er vanlig ord hjemme. Og hun får. Jeg vet ikke hvordan i all verden hun skal klare seg når hun flytter hjemmefra om 2 år. Når hun må betale husleie og kjøpe dopapir og bind selv. Da er det ikke bare å kjøpe seg ny kjole fordi den var på salg og kosta 99 kroner.

Neste år skal hun konfirmeres. Hun kan UMULIG få konfirmasjonspengene sine på bankkortet, da er pengene borte før det har gått en måned. 50 kroner her og 100 kroner der er ikke så farlig er mentaliteten hun er vant til, men når man bruker 50 kroner her og 100 kroner der, og gjør det hver dag så blir det penger i lengden.

Labomba sa for 13år siden:

Jeg har lyst til å fortelle en liten sann historie.
Da vi var tenåringer var det mange som fikk "god" ukelønn mens ei fikk veldig lite. 10,- hver lørdag for å vaske i huset. Jeg vet at hun i tillegg passet søsken, leverte i barnehagen, smurte nister til 2 barn i tillegg til seg selv, tok oppvasken hver dag. Hun hadde aldri penger, og det gjorde at hun rett og slett begynte å ta for seg av lommeboka til foreldrene. Hun hatet det, hadde bestandig vondt i magen og følte at hun ikke hadde noe valg for i det hele tatt bli akseptert i vennegruppen. Hun brukte ikke penger på tøys, men gikk på fritidsklubb 2 ganger i uka uten å ha så møe som ei krone til en brus.
Ungdom trenger penger!! Sånn er det bare, de har ett liv som tilsier en tur på kino eller en tur på senteret en gang i mellem. Å stå der og se alle andre kan kjøpe seg en kjærlighet og selv ikke ha ett øre er kjipt, og de blir fort sett på som fattiglus.

Her i huset får ungene det de trenger og 100,- i uka. Vil de gjøre noe ekstra får de mere betalt, men det er opp til dem. Rett og slett fordi jeg ikke gidder å forsure huset med krangler. Fra høsten begynner minstemann og jobbe litt, da er han 16, og jeg har sagt at han fortsatt skal få ukelønn, men at han da må betale noen klær og slikt selv. Lønna er bare en forsterker for å kunne kjøpe en ting eller 2 på nettet med min visa.:)

Kitt sa for 13år siden:

For å få stipend før man fyller 18, må foreldrene ha lønn under en viss grense. Da sønnen gikk i 1. kl fikk han ikke stipend fordi vi tjente for bra i 2007. Så ble jeg syk og lønna dalte grundig, så nå i 2. kl får han 1170,- i måneden fra lånekassen.:)

Sønnen fikk 150,- i uka mens han gikk på ungdomsskolen om han vasket badene og ellers gjorde det lille jeg ba om uten å protestere eller somle. Var ikke hver uke han fikk uttelling, men stort sett!:)

Snuppa på snart 12 vil gjerne ha ukepenger, men klarer ikke holde på en jobb!:p
Hun får jo penger om hun skal på kino eller i svømmerhallen etc, men tror nok hun gjerne vil ha litt penger hun kan styre helt selv! Men da må hun gjøre sine små jobber hver uke og ikke bare når det passer henne!;)

Regret sa for 13år siden:

Jeg må da få si at jeg aldri stjelte av mine foreldre, så sårt trenger ingen penger. Jeg takket nei til tilbud framfor å stjele. Kjipt var det, men jeg lærte mye av det og har det bedre i dag. Det er ikke alt et barn trenger som det tror det trenger..
Jeg kjenner flere som fikk en del i ukelønn hver uke og brukte mye også, som i dag ikke aner hvordan de skal bruke pengene nå. De bruker de opp med en gang og har ikke lært noe rett og slett, mange prioriterer feil og har måtte flytte ut av leiligheten sin eller vært sulten i ukesvis.

Penger er blitt en stor byrde!

maynard sa for 13år siden:

Da jeg begynnte på ungdomsskolen fikk jeg 400kr måneden fra foreldrene mine, og ekstra penger når jeg skulle handle klær osv. Det er vel 15år siden. Da jeg ble 16 økte det til 1200 kr måneden, men måtte kjøpe klær selv. Dog fikk jeg ofte gjerne litt ekstra. Da jeg ble 17 økte det til 1600 måneden, men det var fordi jeg antydet at jeg ville ha meg en deltidsjobb og tjene litt ekstra penger, og de ville heller at jeg skulle fortsette å hjelpe til hjemme :p
Jeg gjorde veldig mye, passet småsøsken ofte og vasket hus en gang i uka fra jeg var 10år, så jeg arbeidet for pengene.
Nå vil jeg påstå at det kun er i de siste årene der jeg har blitt så gammel at jeg ikke vil gå til mamma og pappa for å låne penger, at jeg har fått en noenlunde økonomisk sans. Tror at mye av grunnen er at jeg fikk penger fordi om jeg hadde brukt opp lommepengene. så tror ikke det har noe å si om man får "mye" så lenge man er konsekvent på at man får ikke mer før neste "lønningsdato" slik at man må disponere pengene utover måneden.

Labomba sa for 13år siden:

Enig med deg, men jeg må si jeg skjønner problematikken. Kanskje spesiellt fordi vi var møe sammen. :)

Kozemor sa for 13år siden:

Da jeg, tvilling søsteren min og broren min begynte å få ukepenger så fikk vi en 10'er eller om vi hadde vært spessielt snille, så fikk vi 20 kroner. De fikk vi på lørdag, og vi sprang ned i kiosken og kunne handle smågodt. Der hadde de fortsatt type tre drops for 50 øre og sånnt. Det var i 94-95 mener jeg. Da var jeg 10-11 år. Kan faktisk ikke huske om vi fikk noe mer ukelønn eller noe, men vi manglet ikke på det vi trengte, selv om mamma ikke alltid hadde råd til det vi hadde lyst på. Men jeg skal love deg også at bursdager og julaften var stas. Vi fikk noe som vi kunne ha ønsket oss leeeeeeeeenge! Sånn er det ikke lenger.

Når det gjelder husarbeid så hadde vi perioder vi var flinke til å hjelpe til, og andre perioder hvir vi ikke gadd å gjøre en dritt.

frøken sa for 13år siden:

Helt enig med deg. Enig at de skal hjelpe til hjemme, men hvis alt har en pris, lærer de ikke å bidra til fellesskapet, men at de skal ha penger for alt de gjør. I perioder da de har de mye penger gidder de kanskje ikke hjelpe til.

krepso sa for 13år siden:

Jeg har to barn (gutt 9år, jente 6 1/2år) De for 20 kr. hver lørdag sammen med snopet. Men da skal rommet være ryddet. Hans penger brenner i lommen så de går til mye tull. Hun går og legger de på børsen. Når børsen skal tømmes tror han at hun har fått mer penger en han. Det er glemt neste lørdag, da brenner det på nytt.

Georgine sa for 13år siden:

14-åringen min får 200 inn på bankkortet hver fjortende dag, forutsatt at han har gjort de oppgavene som følger med ukelønnen. Han skal gå ut fast med papir, holde rommet nogenlunde ryddig, tømme oppvaskmaskinen og annet småplukk jeg ber han om.

Disse pengene disponerer han slik han vil selv, men slurver han unna og oppgavene er ugjort så er det trekk i lønna. Gjør han ekstra mye eller er barnevakt for lillebror fordi jeg skal noe ekstra så får han litt mer.

Jeg ser at dette motiverer han til å lære seg nye arbeidsoppgaver hjemme, blant annet å henge opp tøy, brette osv. Han skal gjøre en liten ting hver dag, men noen dager kan det f.eks være å tørke av kjøkkenbenken.

Han får telefon og transportpenger uteom. Det jeg synes er bra er at pengene stort sett går til musikk (itunes) eller han sparer til spill han ønsker seg så det er lite sløsning på godteri.

Tidl. medlem sa for 13år siden:

Jeg og lillebroren min fikk bestemme ukelønna vår selv. Jeg valgte 100kr løsningen, han 50kr løsningen. Jeg kjøpte klær, sminke holdt lommepenger til klasseturer og så videre. Han fikk klær og ekstra lommepenger om det var noe spesielt. Vi hadde plikter for pengene.

Med andre ord; hvor mye en skal gi avhenger av hva en må gjøre for å få pengene og hva pengene skal dekke. Hverken jeg eller lillebror ville bytte ordning. Vi var fornøyde med ulike ordninger =)

sili sa for 13år siden:

Min sønn på 10 og datter på 5 år får 50 kroner uken hver så lenge de gjør gitte oppgaver. De er også flinke til å gjøre annet uten å tenke på å kreve inn penger for dette, de har godt av å lære seg at man ikke kan få penger for alt.
De er flinke å spare begge to og nå er det bla til feriepenger... :D

De får det de trenger utenom, da tenker jeg klær og lørdagsgodt. De maser ikke om å få noenting.

De får i tillegg 200 kroner hver inn på sparekontoen sin.:)

Pipp sa for 13år siden:

Sønnen min på 9 år får 40 kr i uka. Han rydder rommet sitt hver tirsdag, henter søpledunken hver mandag og henter posten de andre dagene i uken.
Han hjelper oss med det vi spør han om ellers.
Han legger dem rett på sparebøssen og nå har han kjøpt seg fotballmål :love:
Ellers får han det han trenger.

amnesia sa for 13år siden:

Jeg er 17 år, og får ingen ukelønn. Tjener mine egne penger, og må leve på det. Søsteren min er 14 år, hun får ikke ukelønn, men penger for karakterene hun får. Feks 30 for en 4er, 50 for en 5er og 100 for sekser.

PcOsMoR sa for 13år siden:

Her får datteren min 500,- i månedslønn.

Det skal gå til kino, svømmehall o.l., buss, gaver til venninner, sko og klær som ikke er nødvendige, og evt. annet hun ønsker seg.

Men hun sparer en del, og utenom det så trekker jeg faktisk 10%, dvs 50,- i feriepenger hver mnd(som i en ordentlig jobb, men ikke skatt for det tjener hun for lite til:p), og da får hun den 1. juli 600,- i tillegg til de månedlige 450,-, og har da 1050,- å bruke i i ferien.

For dette har hun en del oppgaver i hjemmet, + at det skal gå ann å hjelpe til utenom hvis det trengs. Og etterhvert begynner vi med betaling for karakterer..

Tidl. medlem sa for 13år siden:

Vil ikke anbefale betaling av karakterer! Det er da lett å satse på fag bare for å tjene penger og dermed går ut av skolen med samme snitt, men mindre kunnskap (dog mer penger) enn om alle fagene ble vektlagt litt. 6 i matte og 2 i engelsk er økonomisk mer lønnsomt enn 4 i begge fag, men 4 i begge fag vil sikre en bedre progresjon læringsmessig og hjelpe barnet/ungdommen senere i utdanningen.

Er heller ikke smart å lære barn å bli motivert av ytre faktorer (penger), det er da mye lettere å miste motivasjonen enn om en blir motivert av indre faktorer (gøy, spennende, "må gjøres" etc.).

halkatlala sa for 13år siden:

her fungerer belønning for karakterer kjempebra. min sønn har faktisk begynt å gjøre en innsats på skolen etter vi begynte med belønning. før var det krangling fra ende til annen om de leksene og ikke fulgte han med når han var på skolen heller. stort sett bare toere og treere. eneste faget han hadde noenlunde ok karakterer i var spansk. etter den nye ordninga har han faktisk kommet hjem med både firere og femmere i flere fag :) jeg mener at hvis penger er det som virker motiverende for å gjøre en innsats på skolen så kjør på!! skole er viktig!

sigboh sa for 13år siden:

For min del fungerte det med belønning for gode karakterer når jeg gikk på ungdomskolen kjempefint! Hadde ingen motivasjon i det hele tatt og fikk bare 2-3, men når mamma innførte belønning for gode karakterer som 5-6 så pugga jeg som bare det og dette var ikke bare i 1 fag ;) Så er veldig individuelt det der. Er jo bare å prøve og så vurdere videre hvordan det faktisk fungerer.

aktivjente sa for 13år siden:

Signerer Kreative. Ikke mye godt å hente av å gi betaling for karakterer!

Mine jenter (12 og 14) får 400 kr hver måned. Vi har sammen satt opp ei liste over hva de må bidra med i huset for å få den lønna; handle inn og lage middag, tømme oppvaskmaskinen, henge opp klær, støvsuge, vaske gangene m.m.

Jeg synes 400 er en rimelig bra "lønn", som skal dekke både kultur og litt klær. Nå virker det imidlertid ikke som pengene strekker til uansett hvor nøysomme de er. Vennene deres har mye mer å rutte med, og jentene blir stående utenfor når venner drar på kino, klubb, shopping, slalåm o.l. hver eneste uke.

De tåler det nok, og har bare godt av å se at penger ikke kan plukkes av trær. Min feil at vi har bosatt oss i byens "kakseområde" :p

• Og så opplever de i stedet at når vi har riktig god råd en måned, så blir det litt ekstra på dem, akkurat slik vi voksne har det:D .

Regret sa for 13år siden:

Jeg tror belønning for karakterer fungerer kjempebra jeg, så sant foreldrene slutter nå man begynner på videregående hvor man kan bestemme litt fag selv. Ungdomsskolen har man ikke noe valg, og om målet er bare bra karakterer, så hva annet kan man gjøre enn å bli flink i de fagene man har?

Tidl. medlem sa for 13år siden:

Om dere har god erfaring med det og mener det er det beste så for all del =)

Jeg er pr. idag veldig glad for at det ikke var pengene som ga meg motivasjonen til skolearbeidet.

Jeg tar utdannelse for utdannelses del. At jeg får en grei lønn når jeg er ferdig med mastergraden er selvfølgelig en bonus, men hadde pengene vært motivasjonen min hadde jeg sluttet lenge før! For meg er det å gå skole så morsomt, spennende etc. men og så FRUSTRERENDE!

Hadde jeg bare hatt pengemotivasjonen så vet jeg det finnes lettere måter å tjene penger på - hasjalg f.eks. :P

amnesia sa for 13år siden:

penger for karakterer er jo greit mener jeg, da jobber man hardere for å få gode karakterer! i tillegg så lærer man jo :)

Georgine sa for 13år siden:

8. klassingen min får 50 kr for hver 5 han får på karakterkortet til jul og sommer. Han jobber så bra og får så gode karakterer året rundt at jeg vil belønne han for det.

Tidl. medlem sa for 13år siden:

Jobber hardere eller jobber smartere? ;-)

Ellers så synes jeg poenget mitt om motivasjon er MINST like viktig som om barnet/ungdommen er utspekulert nok til å jobbe taktisk. Ihvertfall om en ønsker at barnet skal motiveres til å fortsette oppover i skolesystemet.

Julie sa for 13år siden:

Her i huset har mine gode karakterer (5'ere og 6'ere) blitt noe foreldrene mine bare forventer. :cool: Det er jo litt kjipt, for jeg skulle ofte ønske at jeg hadde tjent litt på å jobbe såpass hardt (pluss at jeg tar ekstra eksamener i tillegg) - og jeg kjøper så og si aldri noe foruten en Atkins bar på butikken nå og da - men, tingen er at jeg får dårlig samvittighet om jeg får 4'ere eller lavere (både på lekser og karakterkort), så da har det liksom bare blitt til en vane å jobbe hardt på skolen. :p

Photobscura sa for 13år siden:

Jeg synes ikke nødvendigvis det er noe galt i belønne barna sine for å jobbe med karakterer, men du gjør det jo for din del, ikke deres! Så jeg håper den samvittigheten i tilfelle er rettet mot deg selv og din fremtid! ;)

langaard sa for 13år siden:

Du er inne på noe der¨ja:)
Vi skal dafor pokker ikke lage tapere utav fjortiser som tilfeldigvis ikke er sÅ SKOLEFLINKE:mad:

Photobscura sa for 13år siden:

Nei, men det kan handle om flere ting. Jeg vet jeg kunne vært skoleflink, men jeg hadde bedre ting å fore enn å gjøre lekser, gitt, som å tegne, lese, spille musikk, og helst absolutt alt annet enn skoleting. Så for meg hadde kanskje et sånt belønningssystem fungert, for det var virkelig ikke evnene det sto på.

Tidl. medlem sa for 13år siden:

Julie;
Da tipper jeg din motivasjon er MYE større for å få gode karakterer enn en hundrings i ny og ned ;)

Tidl. medlem sa for 13år siden:

Da er løsningen å gi de som er skoleflinke ENDA større fordeler? - I form av penger for karakterende...

Georgine sa for 13år siden:

Fint for deg Kreative at det fungerer slikt osv osv. Men alle her i verden fungerer ikke som deg og om noen ungdommer gjør en større innsats på skolefronten ved belønning og om noen flinke elever får belønning fordi de gjør en innsats foreldrene har lyst til å belønne så spiller det da ingen rolle for deg?

Jeg synes det er trist å lese når foreldre tar det for gitt at ungene leverer 5 og 6 til enhver tid og jeg synes det er trist når ungdommer får dårlig samvittighet for en 4 på en prøve.

Men akkurat nå viser du en ovenfra og ned holdning til de som ikke motiveres av det samme som deg og det er lite sjarmerende.

Jeg personlig ønsker å belønne min sønn for gode karakterer, ikke fordi de skal bli enda bedre eller fordi han trenger det, men fordi jeg har lyst til å gi han en påskjønnelse for det arbeidet han legger i skolen. Andre igjen ser at belønning motiverer og å diskutere hvorvidt eleven da har den rette motivasjone er i grunnen uinteressant så lenge ungdommen gjør det bedre og bruker mer tid på skolen.

Tidl. medlem sa for 13år siden:

Folk får selvfølgelig gjøre som de vil. I mitt studie ser jeg at litt for mange dårlige valg er gjort av mennesker som ikke er klar over hva slags negative følger en i utgangspunktet positiv handling kan ha.

Så lenge en er klar over at handlingen kan ha negative følger, men mener det likevel er det beste alternativet er jo det i orden, men er en ikke klar over følgene kan en få ett resultat som er det motsatte av det en ønsker.

En ovenfra og ned holdning er ikke meningen, blir det oppfattet slik så beklager jeg det. Jeg mener uansett at en indre drivkraft vil ha mer for seg enn ytre drivkraft i det lange løp - selv om det er en effektiv metode i starten.

Da skal du selvfølgelig få lov til det - men vit at motivasjon er essensielt i forhold til videre skolegang/arbeidsliv.

HVA som er motivasjonen kan jeg med en viss tvil være enig i at kan være uviktig, men HVOR motivasjonen kommer fra er etter min mening svært viktig. Klarer en å internalisere ytre motivasjon så den blir indre er det flott! Men forskning viser at barn som blir motivert av ytre motivasjon mister motivasjonen helt når den ytre motivasjonen forsvinner.

Konklusjon;
Det en selv ser på som en bagatell; Gi 100kr for gode karakterer kan få store konsekvenser når en slutter å gi belønning. Om det beste er å gi belønning og håpe på det beste eller å prøve å gi motivasjon på andre måter får være opp til hver enkelt foreldre.

Georgine sa for 13år siden:

Du er nok ikke den eneste med utdanning her inne og mange har 20 - 30 års erfaring med barn og hvordan motivere disse til å gjøre en god innsats på skolen. Å sammenstille det å gi belønning med å håpe på det beste vs det å gi motivasjon på annen måte blir bare for dumt. De fleste motiverer på flere måter og verden er ikke sort/hvitt.

Kanutten sa for 13år siden:

Enig med deg!
Jeg har to gutter. Den ene tar alt lett og kommer alltid hjem med gode karakterer. Den andre sliter desto mer. Han sliter MYE! Jeg kan ikke drømme om å gi dem ukepenger utifra karakter, da vil han som jobber mest alltid tape. Og jeg er imot å skape tapere! Jeg synes at det er bedre at det skal utifra innsats HVIS man på død og liv skal ha skolen som referanse. Livet er MER enn skolen og det bør også berømmes.

Chunky sa for 13år siden:

Hos meg fungerer det veldig bra med belønning. Barna på 15 og 16 får 100 kroner for femmere og 200 for seksere gjennom året, og det tredobbelte for det samme i hvert fag på karakterkortet. Personlig synes jeg det er bedre at de gjør lekser enn å stable hermetikk på nærbutikken, så det er min måte å gi dem en jevn inntekt og feriepenger for hardt arbeid. De får i tillegg fast 600 kroner i måneden som ikke er karakteravhengig. Utenom ukepengene får de nødvendige ting som klær og kosmetikk, penger til sportsaktiviteter, treningstøy, busskort, kino, gaver til venners bursdager, telefon med internett, Spotify abo, filmleie osv. Men de er flinke til å spare. Hadde de sløst bort pengene og gitt blaffen i skolen, hadde jeg definitivt sett annerledes på det. Men karakterene er fabelaktige, og holdningene gode. Så jeg tror bestemt at et avtalt forhold mellom inntekt og innsats avgjør hvorvidt barn blir bortskjemte eller lærer seg verdien av arbeid, uavhengig av om det er skolearbeid eller fysisk arbeid.

Kanskje noen som har fått med seg diskusjonen om de tre foreldretypene? Curling, Helikopter og Tiger? Curlingforeldre går foran barna og feier unna alle problemer, helikopterforldre henger over dem og passer på, mens tigerforeldre sverger til disiplin. Selv er vi vel type helikoptercurling, men så lenge de oppfører seg pent og holder seg på jorda uten å ta noe som en selvfølge, så ser jeg ikke noe galt i at de har muligheten til å spare seg opp til større ting de ønsker seg.

Kanutten sa for 13år siden:

Dette ble jo veldig mye penger! Utrolig mye penger spør du meg. Var det et ironisk innlegg?

frøken sa for 13år siden:

Enig med deg.
Vil ikke gi penger for karakterer. Har en som jobber hardt, men får likevel ikke toppkarakterer så alt for ofte. Hun gjør så godt hun kan, og det kan heller belønnes hvis en absolutt skal belønne skolearbeidet.

Chunky sa for 13år siden:

Nei, det var ikke det. Det er omtrent det samme som deres jevnaldrende tjener på å ha en jobb ved siden av skolen. Jeg vil heller at de prioriterer skole og trening. Vet at det er litt kontroversielt :)

For øvrig er vi en ganske ordinær familie med normal økonomi.

Tidl. medlem sa for 13år siden:

Selvfølgelig er jeg ikke den eneste med utdanning her og av praktisk erfaring er jeg nok en av de som har minst her på forumet. Det er mange som kan mer enn meg OG i praksis så stemmer ikke alltid teoriene. Dette er dog et felt jeg driver å spesialiserer meg innenfor.

Verden er som du sier ikke sort/hvit. I mange tilfeller kan belønning fungere godt (f.eks. om det er snakk om å bestå ett fag kan en ekstra gulerot hjelpe), men jeg personlig har ingen tro på å gi barn belønning for noe en periode for så å stoppe (f.eks. når barna starter på vgs som noen nevnte).

Hva andre velger å gjøre er selvfølgelig opp til en selv, men jeg står for det jeg har sagt og sammenligner det på den måten når det gjelder å belønne gode karakterer.

langaard sa for 13år siden:

Hva hadde du gjort om en av ungene dine sleit med lærevansker, og den andre var skoleflink:confused:

Chunky sa for 13år siden:

Da hadde jeg gjort det helt annerledes. Når det er sagt, så er det forskjeller, og jeg har derfor gitt den med noe dårligere karakterer andre muligheter til å tjene noen ekstra kroner.

langaard sa for 13år siden:

Uff!! tenk å føle seg som en taper allerede som liten:mad:

Tidl. medlem sa for 13år siden:

La meg se om jeg har forstått det riktig.

Du ville med andre ord gjort (jeg siterer); omtrent det samme som deres jevnaldrende tjener på å ha en jobb ved siden av skolen istedet for å sørge for (jeg siterer); at de prioriterer skole og trening?

Kitt sa for 13år siden:

Min sønn kunne fort ha endt opp som en av de smarte skoletaperene. Med IQ langt over det de fleste kunne drømme om, mistet han totalt interessen på ungdomsskolen og karakterene stupte etter som lærerene ikke hadde mer å gi/ga han helt opp. Det ENESTE som drev han videre, var tanken på at han i det minste ville få litt penger for innsatsen.:eek:
Da han begynte på vgs(som han jo ikke hadde komme tinn på med elendige karakterer), trenger han ikke noe som helst motivasjon i form av penger. Lærerene ser han for den han er, han elsker fagene og gjør det utrolig bra! bare sånn bittelitt stolt
Selv praksisplassen er superfornøyd og har bedt han om å være lærlig der!:love:

Teori er vel og bra, men alle er forskjellige og det som virker på min sønn er totalt bortkastet på min datter!:p

Tidl. medlem sa for 13år siden:

Setter pris på at du deler historien din som er med på å nyansere det hele =) Flott at det fungerer noen steder.

Jeg er som nevnt åpen for at det i visse tilfeller kan være hensiktsmessig. Edit; Er glad jeg i dette enkelttilfellet har feil i form av at jeg trodde motivasjonen ville synke når belønningen forsvant. Går ut fra han klarte å finne en indre motivasjon på andre måter =)

Kitt sa for 13år siden:

Jeg har en sønn med en ekstrem høy IQ som lærer utrolig fort (når han gidder og er interessert).
Jeg har også en datter med lese- skrivevansker. Men hun er jo ikke dum for det. Hun lærer saktere og er langt fra så avansert som broren, men hun skjønner jo at de ikke er like på det området heller. Heldigvis er det 6 år mellom dem, så det er ikke så lett å sammenlikne dem. Dessuten, om hun gjorde sitt beste og hennes beste var feks en 4'er, ville hun blitt belønnet ut fra hva som var hennes beste:love:, ikke hva som var brorens beste!

Som sagt, det som fungerer for den ene, kan du nesten vedde på at ikke har en sjans hos den andre, UANSETT, her i huset!:p

Kitt sa for 13år siden:

Om du hadde spurt han om han hadde noen indre motivasjon, hadde han nok sett på deg, ledd og sagt: hva f... er det du snakker om? :p
Han har bare havnet på rett hylle i livet og er overlykkelig over å tjene egne penger!;)

Chunky sa for 13år siden:

Haha - det skulle ikke mange linjene til før var i stand til å dømme :)

Det handler om å få bruke sine beste evner. Hva hvis det vedkommende gjør gir mer status og selvtillit enn det den andre oppnår gjennom gode karakterer? Hva om de er likeverdige? Hva om ingen av dem opplever noen som helst forskjell, men bare er utrolig stolt på hverandres vegne? Du bør tenke deg litt om før du definerer en taper. Det er faktisk holdninger som dine som skaper nettopp tapere...

langaard sa for 13år siden:

hæææ!

Tidl. medlem sa for 13år siden:

Akkurat det er indre motivasjon, altså følelsen av å "være på riktig hylle".

Lisa-pyon sa for 13år siden:

Det viktigste er å finne en balanse.
Venninna mi fikk aldri noen ting. Hun kunne få nødvendige ting som turutstyr til de skulle på hytta eller ski osv, men pengen hun kunne bruke på seg selv fikk hun ikke noe av. Så da hu i en alder av 17 år fikk sin første deltidsjobb, ble hun helt gal og kjøpte så mye unødvendig drit hele tiden fordi det er første gang man har fått penger, å da brenner pengene i lomma.

Jeg på andre siden har blitt litt skjemt bort. Og sitter ofte litt sulten de siste dagene mine før stipend, fordi jeg er blakk^^ men er bare 20 år og har bare meg selv å passe på så ser ikke problemet i det. Problemet kommer om jeg ikke modner snart og begynner å passe på pengene mine (snart...som i innen 10 år, innen jeg får barn, innen jeg får fast jobb eller kjøper leilighet, når det blir nødvendig å modnes, når jeg får et større ansvar enn bare megselv). Men nå vil jeg ha merke shampoo og brae hud produkter og den maten jeg vil ha kjøper jeg selv om den er dyr. har litt luksus vaner da. Men er jo bare meg det går utover, å spør aldri mine foreldre om økonomisk hjelp.

Btw. jeg fikk også penger for karakterer;) 50kr for 5'er og 100kr for 6'er. Jeg var smart og kunne hadd topp karakterer uten særlig innsats. Men fordi foreldrene mine mente jeg måtte få bra karakterer, fordi jeg hadde evne til å få det, ble jeg demotivert. Var ung og tenkte som så at "fordi jeg er smart, skal jeg straffes med å måtte studere mere enn jeg gidder fordi jeg kan få toppkarakterer lett?"...var bare å glemme, så selv med penger som motivasjon, så var jeg fornøyd med 4'ere, fordi det krevde så og si ingenting av meg. Og 3 ganger i året henta jeg en pengelapp fra far, når jeg tilfeldigvis fikk 5 eller 6. Men han slutta å gi meg penger da, fordi jeg gjorde ingen innsats for noe som heldst. Nå i ettertid, uten eller med penger, gjorde ingen forskjell for meg. Søstra mi har samme tilbudet og hu heller gidder ikke gjøre så mye mer for å få de pengene. Så alle barn er forskjellige. Mine venninner var sjalue, og deres foreldre argumenterte med at penger skulle ikke være nødvendig for å gjøre en innsats på skolen uansett! Sikkert litt self defense, få en plagsom fjortiss til å slutte å whine om penger teknikk, men...

I ettertid, har jeg uansett motivasjon til å studere, får igjennomsnitt A og B på alle mine fag på universitetet, og føler ikke de penge greiene har hatt noen som heldst påvirkning whatsoever med min motivajson, syn på skolearbeid, syn på penger eller noe som heldst.

Photobscura sa for 13år siden:

Hva i alle dager mener du med dette? Hvordan du kan oppsummere hva Chunky har skrevet til denne uttalelsen er for meg uforståelig. Kanskje greit å utdype litt i stedet for å komme med en løsrevet kommentar som egentlig ikke gir så mye mening?

Georgine sa for 13år siden:

Det du sier er viktig. Gud forby at jeg skulle behandle ungene mine helt likt, de er forskjellige individer og har forskjellige behov og de skal møtes på den måten som som er best for dem. Målet i andre enden er jo at de føler seg likeverdig behandlet av foreldrene, ikke at alt må skje på samme måte underveis.

Georgine sa for 13år siden:

Men om du står for det du sier så må du lese hva jeg skriver. Guttungen min får påskjønnelse fordi han jobber hardt og bruker mye tid på skolen. Han er smart og får lett gode karakterer og jeg har lyst å gi han en premie fordi han ser at det lønner seg å jobbe.

Jeg forstår hvor du vil hen, men du glemmer å nyansere og du glemmer alle de barna som har spesielle behov og som trenger mer motivasjon og premiering enn andre. Man bruker hva man har og er det slik at barnet da trenger karakterbelønning for å motiveres i studiene mange år så ville jeg som forelder ikke nøle med å fortsette med dette dersom det er forskjellen mellom å gjøre lite og mye mer.

Kanutten sa for 13år siden:

Litt avsporing kanskje, men jeg har som sagt en gutt med adhd og det er ikke alltid lett å motivere han til å gjøre lekser samt jobbe bra på skolen.

I ett og et halvt år har poden og jeg, hver uke, hatt møter med lærere og en gruppe kalt "kommunalt innsatsteam". Dette er en gruppe pedagoger, sosionomer, psykologer etc etc sammensatt av kommunen. Hensikten med disse møtene var å få poden til å bli bedre, på alle områder.

En av de tingene som først ble presentert for oss var nettopp et belønningssystem. Hver eneste dag og hver eneste time på skolen skal skolen gi poden min fem tilbakemeldinger i form av smilefjes/surfjes.
Det skal være tilbakemelding på:
Komme presis
Ta opp bøker og begynne jobbe ev spørre hvis spørsmål
Orden
Oppførsel
Språkbruk

Dvs at i løpet av en dag kan poden få 30 smilefjes. I løpet av en uke 150 smilefjes. Disse smilefjesene gir poeng.. Maks 10 poeng i løpet av uka.

Disse poengene kan han så igjen krysse ut på et belønningsskjema.

Det var viktig, sa dette innsatsteamet, at belønningen ALDRI var penger, men andre ting poden ønsket seg. Feks kafetur med en venn/mamma, mamma hjelper med å vaske rommet, oppussing av rommet, lan, reball med tre andre etc etc. Hver belønning varierer i krav angående antall poeng. Oppussing av rom krevde 60 poeng, dvs at poden måtte komme hjem med plettfritt skjema i 6 uker før oppussing kunne skje. Det gav sambo og meg tid til å forberede oss fordi at belønningen måtte komme akkurat i det poden ønsket det.. -+ noen timer/dager. Kafetur med venn kostet kanskje 10 poeng. Så hvis poden dro på kafe ville det gå enda en uke før han kunne få pusset opp rommet. Han måtte rett og slett lære seg å sette opp et poengbudsjett alt etter hvor sterkt han ønsket de forskjellige belønningene.

Pr i dag..

Vi har kunnet kuttet ut belønningene (sånn på papiret) for vi er kommet i en rutine som fungerer utmerket. Poden har forbedret seg fra 1-3 i karakterer til 4-6. Han er lysten på å jobbe da han ser at det gi avkastning.

Så podene mine får sin faste ukelønn, uansett hva ellers de bidrar med i både husarbeide og skolesammenheng. MEN de kan jobbe mot spesifikke ting; slik som i kveld. Det kommer 3 andre poder hit på lan. Jeg skal lage pizza og ha kjøkkenvakt med oppvartning.

Det er SÅ uendelig mye mer enn å komme hjem med gode karakterer. Det ble vi forklart og fortalt mange ganger. Det nytter ikke hvis folkeskikk, orden, etc er fraværende. Hvis poden skal søke på linjer med tanke på lærlingeplass er faktisk ikke karakterene det viktigste, men egnethet OG nettopp fravær og folkeskikk. DET har flere arbeidsgivere fortalt for jeg har også en som er på lærlingekontraktjakt. Eller HAR vært, han har fått plass på ønske nummer to! :heia:

Julie sa for 13år siden:

Skulle komme med et svar her i går, men det ble litt glemt i farta. Selv har jeg da seks søsken, og alle har forskjellige personligheter og interesser:

• Søsteren min på 25 (bursdag i dag! :happybday) hadde lite interesse for skolen når hun gikk på vgs, og gikk derfor ut med middelmådige karakterer. Hun begynte å studere jus, likte det ikke og bestemte seg for å droppe det, og nå har hun begynt med BI. Skolen var med andre ord ikke førsteprioriteringen hennes, men likevel har hun klart seg godt i livet: hun har en kjempehyggelig kjæreste, et sprudlende sosialliv og helt greie karakterer (hun fikk bl.a B i en av jus-eksamene sine).

• Broren på 22 (23 om 5 dager) er en sånn som er et naturlig geni, men uheldigvis ble han helt hekta på dataspill det siste året på skolen, og gjorde det dermed veldig dårlig en tid. Likevel fikk han skjerpet seg i tide og gikk ut med 35 poeng av 45 mulige, noe som er veldig respektabelt mtp hvor ille det kunne ha blitt. Han studerer nå business og økonomi i Exeter og skal til Tyskland til høsten for å ta opp tysken igjen, før han så drar tilbake til Exeter for å ta sisteåret. Han er som sagt helt imponerende smart og har også gode venner, så med andre ord har han en veldig god balanse mellom arbeid og moro som jeg vet han kommer til å dra nytte av. :ja:

• Broren min på 20 bor hjemme for tiden (han tok et friår), men satser på å dra til England til høsten for å studere. Han er lat og gjorde veldig lite på skolen, men kom også ut av eksamen (den samme som storebror) med 34 poeng eller noe á den duren. Til tross for at han er skikkelig sur hjemme virker det likevel virker som om han har ganske mange venner, så jeg regner med at han har en annen personlighet når han henger med dem. :lol: Vet ikke helt hvordan det kommer til å gå med ham ift uni, men han karer vel til seg noen middelmådige karakterer om han gjør slik han gjorde sisteåret på skolen. Det skal sies at han også er over gjennomsnittlig smart, men gidder bare ikke jobbe for å få toppkarakterer. Uheldig kombinasjon, men det er jo hans valg!

• Broren på 19, derimot, er ikke særlig skoleflink, men det er jo rett og slett uflaks. Han er veldig ambisiøs og en tanke naiv - en noe uheldig kombinasjon - men den dagen han lærer seg at han bare er et menneske, og slutter å sette seg så sykt høye (og uoppnåelige) mål, tror jeg det kommer til å gå bra med ham. Han har også nokså mange venner, og selv om han kan være en tanke ekstrem når han først får noe inn i hodet (trente i en periode 7 dager i uken, 3 ganger hver dag), håper jeg på at han finner en slags balanse etterhvert. :ja:

Småbrødrene på 12, derimot, er en mye mer kompleks situasjon:

• Johannes, som han ene heter, er en sånn type som er helt avslappet med seg selv og som gjør det helt gjennomsnittlig godt på skolen. Han har det liksom lett med alt, noe jeg også tror kommer av at han ikke bryr seg om hva andre synes. Han er populær blant klassekameratene og er også veldig flink i fotball, så det eneste jeg er bekymret for er at han har en nokså ondskapsfull side som gjør at han kan få det for seg å plage/gjøre narr av broren. Det at han er så populær har også gjort at han har blitt litt vel selvsikker, og han kan til tider være skikkelig frekk i munnen. Mtp skolen er han derimot en sånn som bare gjør lekser fordi han vet det må gjøres, og trenger generelt ikke noen form for "ekstern" motivasjon (som f.eks. penger).

• Jostein, derimot, er den stikk motsatte av Johannes. Han har alltid vært veldig avhengig av hva andre synes av ham, og som følge av det har han blitt utsatt for mobbing på skolen (veldig ofte mobbing som har blitt utført av hans egen bror!). Han har også vansker for å konsentrere seg ift skolearbeidet, fordi han helst vil være med vennene sine. Dette har også kommet av at han kun de siste to årene har fått "ordentlige" venner, noe som har gjort til at det har gått litt "til hodet" på ham. Synd, egentlig, for han kan være en veldig hyggelig gutt, men skilsmissen (som for tiden er i gang mellom foreldrene mine) har gjort at han har blitt veldig krass og vanskelig å ha med å gjøre.

Etter min mening tror jeg at det å gå på en annen skole enn broren hadde gjort Jostein godt. Jeg mener at han kan komme til å bli mye mer avslappet med seg selv om han kommer til et sted der han slipper å bli sammenlignet med broren hele tiden, og det er det jeg for øyeblikket jobber med å overtale mamma til å snakke med ham om.

Selv elsker jeg skolen jeg går på nå, og tror det kan hjelpe ham enormt fordi lærerne er ekstremt hjelpsomme og forståelsesfulle, og atmosfæren på skolen er utrolig god. Det beste av alt er vel at skolen og klassene er såpass små at mobbing nesten er ikke-eksisterende, og det er vel hovedgrunnen til at jeg tror det hadde vært så "sunt" for ham. Johannes er tøffere og, som sagt, mer selvsikker av natur, så jeg tror nok han kommer til å klare seg godt på "vanlig" norsk ungdomsskole (blir vel Rosenborg til høsten på ham). Jostein, derimot, tror jeg trenger de tre årene på ungdomsskolen for å lære seg å bli trygg på seg selv og sine ferdigheter. :ja:

Ble ikke heeelt innenfor tema, dette, men det poenget jeg ville understreke er at én teknikk veldig sjeldent funker for alle ungene i én familie - akkurat som Kitt sa. Noen er motiverte av natur (eldstebroren og jeg); noen gjør leksene fordi de vet at det bare er en del av livet (Johannes); noen prioriterer rett og slett noe annet fremfor skolearbeidet (søster og broren på 20); og noen sliter og må rett og slett finne sin egen form for motivasjon (Jostein og den den eldre broren på 19).

Og alle disse jeg har beskrevet er altså fra samme familie! :lol: