< Tilbake til oversikten

Blodprøver og insulinresistens

#1

MAR sa for siden:

Hei!
Fastlegen min er ikke av den mest samarbeidsvillige sorten, og siden jeg bare skal bli boende noen få måneder orker jeg ikke begynne styret med å bytte. Jeg lurer da altså på hvilke blodprøver jeg bør ta for å finne ut om jeg er insulinresistent?

Vet at dette har vært nevnt i forumet noen ganger, men jeg har lest endel ting som har virket litt feil: mange steder blir det skrevet at å måle c-peptid gir deg et sikkert svar, men det stemmer ikke (i følge fastlegen min og et par kjappe google-søk).

Er det noen som vet helt sikkert hvilke prøver det er snakk om, eller som kan forklare meg hvorfor c-peptid skal gi et sikkert svar? På forhånd takk :)


#2

Kitt sa for siden:

Dr. Wilumsen i Drammen er en gynekolog som er spesialist på PCOS og hun samarbeider med dr. Hexeberg om blant annet lavkarbo- kosthold.
Hun måler c- peptid fastende og sier at over 800 (0.8) er begynnende insulinresistens. Over 1100 er behandlingstrengende med metformin.

MEN, disse blodprøvesvarene må sees i sammenheng med andre prøver og sykdomshistorie.
Det er nok ingen blodprøver som alene sier helt sikkert at du er insulinresistent!

Du kan jo lese dette! Syns han svarer ganske bra!:)


#3

MAR sa for siden:

Tusen takk for kjapt svar!
Jeg synes det er så utrolig vanskelig å forholde meg til forskjellig informasjon når fastlegen min er så bastant og "vanskelig" som hun er - jeg får en bestemt følelse av at hun gjør seg vanskelig og vrir seg unna alle spørsmål som har noen forbindelse med lavvkarbo (som hun har sagt at hun synes er tull og tøys og å risikere å ødelegge kroppen for livet).

Derfor tenkte jeg å bare be om spesifikke blodprøver og så lese dem av selv (med litt hjelp fra forumet her, som jeg jo nå har fått:D). På den måten får jeg jo i alle fall en tydelig pekepinn, selv om jeg ikke kan vite helt sikkert. :rolleyes:


#4

Matglad sa for siden:

Vil bare kommentere akkurat dette med at c-peptid over 1100 er behandlingstrengende med metformin.

Jeg hadde en c-peptid på 1219 og var hos Fedon. Vi ble da enige om at jeg først skulle prøve meg med ketogent kosthold for å se om det alene var nok til å gjøre meg frisk. Og det gjorde det faktisk.

Etter 3 måneder var jeg nede i 709
Etter 5 måneder 471
Etter 10 måneder 295

Nedre referanseområde er 270.

Så det er i hvert fall mulig å regulere dette med kost alene i noen tilfeller. Jeg er i hvert fall glad jeg ga det en sjans før medisiner ble vurdert. Hadde jeg ikke hatt den ønskede effekten hadde jeg måtte begynt med Metformin.

Kan underskrive på at livet oppleves veldig anderledes med c-peptid å 295 kontra 1219 :).

Lykke til med legen, kan du evt oppsøke privatpraktiserende lege? Det var det jeg selv gjorde etter at jeg ikke fikk gehør hos min lege.


#5

sirib sa for siden:

Hei, jeg er bioingeniør... Jeg vil ikke anbefale å be om én spesifikk blodprøve og deretter prøve å tyde analysesvaret selv. Jeg jobber på et privat sykehus og her går alle prøvesvar til legene, aldri til pasientene selv. Som regel så bestiller leger analysepakker(knyttet til en lidelse eller utredning av noe) og ser ALLE prøvesvarene OG klinikken i sammenheng.
Høye enkelt-prøvesvar på c-peptid kan ha flere årsaker, f.eks andre pankreaslidelser(selv om dette hører til sjeldenhetene vil jeg tro)

Skjønner selvsagt din frustrasjon over din håpløse lege....OG det er masse kloke kunnskapsrike på forumet her som kan MYE, er helt imponert...


#6

MAR sa for siden:

Oioi, her har det skjedd ting siden sist! Har vært bortreist uten internettilgang, nemlig :)

Sirib: Først og fremst har jeg nok uttrykt meg noe uklart, jeg har selvfølgelig ikke tenkt til å få en hel masse blodprøver og så finne ut av dem selv - og som du sier kan høye verdier av c-peptid skyldes mange ting, så det vil jo ikke være noe sikkert svar uansett. Men likevel, jeg føler at det kan være en pekepinn (i alle fall i dette tilfellet) på om det stemmer når jeg tror det er ganske sannsynlig at jeg er insulinresistent. Tusen takk for svar, forresten!

Matglad: Nå er du inne på noe som jeg har lurt veldig på!
Jeg mener å ha lest i en gammel tråd, for leeenge siden, at noen (Photo?) skrev at hun hadde fått sjekket seg og funnet ut at hun fortsatt var insulinresistent. Dette etter å ha levd lavkarbo en lang stund.
Når dine verdier av c-peptid gikk så drastisk ned etter å ha spist lavkarbo noen måneder, er det normalt at det skjer så mye så raskt? Skyldtes det at insulinresistensen din var kurert, eller varte det bare så lenge du hold deg til ketogent kosthold, hva ville skjedd dersom du begynte å innføre mer karbohydrater osv, eller hva?

Hihi, er det i det hele tatt noen som forstår spørsmålet mitt og tankerekken? Jeg tenker noe sånt som at hvis det er normalt at verdiene synker så drastisk og så raskt, hvordan kunne da Photo(?) finne ut at hun fortsatt var insulinresistent? Det samme spørsmålet kan jo med små justeringer også gjelde for hvis nedgangen i verdiene av c-peptid skyldtes det ketogene kostholdet (ville man da evt. få en veldig stor økning dersom man gikk bort fra det ketogene kostholdet og begynte å innfre mer karbohydrater), og så videre.

Det er mulig jeg spør dumt nå, det er ikke meningen det, jeg bare synes det er utrolig interessant å lære mer om alt dette, og så er det som sagt utrolig mange kunnskapsrike mennesker her inne på dette forumet :)


#7

Nerthus sa for siden:

Vel, det er kjempeflott at noen leger ser ting i sammenheng - men ikke alle leger gjør dette. Jeg har selv måttet kommentere prøveresultat i en slitsom fase av utredning for sykdom her nå, og føler at hadde det ikke vært for at jeg påpekte resultatene hadde hun ikke henvist meg videre.
Når man i dette tilfellet har en lege som synes lavkarbokosthold er tull og tøys og en fare for helsen... vel - slikt syn kan forblinde legen veldig i ønske om å finne utav ting :)
Jeg ber ALLTID om å få utskrift av alle mine prøve resultat - har opplevde å måtte kommentere ting legen i farten ikke har sett. Jeg ser også etter endringer over tid - og spør heller spørsmål.

I en perfekt verden hadde ikke dette vært nødvendig ;)


#8

Julie sa for siden:

I en perfekt verden hadde vi forhåpentligvis ikke trengt doktorer i det hele tatt! :D


#9

MAR sa for siden:

Det der er så sant!
Da jeg kom inn og skulle få tatt blodprøvene mine, viste det seg at legen hadde bestilt noen helt andre enn de jeg spesifikt spurte etter (først svarte hun at hun helst ikke ville bestille dem til meg fordi hun ikke ville "oppmuntre" kostholdet mitt, men da jeg la litt mer press på henne gikk hun med på det og sa hun skulle bestille dem). Det viste seg at hun hadde satt igang en utredning for diabetes (!!), og dermed bestilt helt andre blodprøver. Slitsomt!

Jeg skal inn igjen på mandag og snakke med henne igjen. Nå vurderer jeg seriøst å skifte fastlege før jeg flytter herfra likevel, snakker om å stange hodet i veggen altså. Jeg har jo ikke diabetes, og det har det da aldri vært snakk om heller!:mad: (jeg ser selvfølgelig sammenhengen mellom insulinresistens og en type diabetes, men jeg føler at hun bevisst har forsøkt å "lure" meg til å tro at hun ga meg de prøvene hun sa jeg skulle få tatt, mens hun egentlig bestilte noe annet. Ingen leger, heller ikke denne, har noen gang mistenkt at jeg har diabetes. Da jeg forsøkte å forklare problemet til hun som skulle ta blodprøvene, ble hun mildt sagt grinete og begynte å belære meg om at legen visste best hvilke prøver jeg trengte og at jeg kunne ikke forlange noe som helst av legen min.)


#10

Kanutten sa for siden:

Jeg bare lurer på en ting. Trenger man egentlig vite om man ER insulinresistent eller ikke?? Er det ikke bare leve som om man var det?? Siden man går på lavkarbo, tenkte jeg? For hvis ymse blodprøver viser at man ER det så må jo de samme endringene til uansett??


#11

Kula sa for siden:

Du har selvsagt helt rett i det! Man trenger egentlig ikke vite det. Med et sunt kosthold vil det jo uansett ikke bety noe fra eller til.


#12

MAR sa for siden:

Dere har selvfølgelig helt rett i det :) Likevel er jeg den typen som føler at jeg likevel gjerne vil vite, selv om det ikke egentlig har noen praktisk betydning.

Men i tillegg til det så føler jeg at det kan være godt å nesten vite (i alle fall for meg selv) at jeg er insulinresistent dersom jeg er det. Jeg vil kunne bruke det "mot" meg selv på dager med dårlig matlyst og viljestyrke og lignende, og liksom ha enda en god grunn til å velge lavkarbo selv om jeg skulle ha mest lyst på noe annet.
Eller det vil være en superenkel måte å stoppe eventuelle diskusjoner med familiemedlemmer (de vil ikke diskutere kostholdet mitt så veldig ofte, men når de først setter i gang slår de virkelig til).

Etter et år er jo ingen av disse to lengre spesielt problematiske, men likevel :rolleyes:


#13

Kula sa for siden:

Jeg også er sånn! Men, nå er det for sent... Jeg kommer ikke til å legge om kostholdet for å sjekke hvor høyt jeg kan klare å komme i c-peptidnivå.


#14

Nerthus sa for siden:

What?? Ikke? ;)


#15

Kula sa for siden:

Never! ;-)


#16

tkh sa for siden:

Fikk i dag bladet Mat & Helse og der sto det en artikkel om insulinresistens, ville bare tipse om det:)


Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.