Jeg fikk helt sjokk da jeg nylig traff en jente jeg ikke har sett på 2 år. Sist gang jeg så henne vil jeg våge å påstå hun i alle fall var rundt 150 kg, nå er hun kanskje rundt 70kg. Jeg kjenner henne ikke så veldig godt men jeg har utrolig lyst å spørre henne hvordan hun gjorde det. Det hadde også vært fint å ha noen "in real life" å snakke med om overvekt, en som er i samme båt, eller har vært det - Jeg kjenner faktisk ikke en eneste person som er "ekstremt" overvektig.
Spørsmålet mitt er om det er ok å spørre?! Jeg vet jo ikke hvor komfortabel hun er med å snakke om det. Kanskje hun vil bli fornærmet? Hvordan bør jeg gå frem i så fall? Jeg har sååå lyst å vite hvordan hun gjorde det - det er en kjempe inspirasjon å se hvor flott hun ser ut nå!
Hvis hun ikke liker å snakke om det, så er det iallefall lurt å ikke spørre på åpen gate :)
Facebook er en måte å kontakte henne diskre på, dersom dere begge er der?
Ja, jeg har jo henne på facebook. Jeg har startet å "jobbe" litt for henne, men kommer nok sjeldent til å treffe henne. Jeg vet ikke, pleier det ikke være sånn at man ikke er så ukomfortabel med å snakke om vekt etter at man har tatt av SÅ mye? Ville ikke de fleste blitt glad for tilbakemeldiger? Denne jenten virker litt sjenert på en måte, har bare en følelse av at hun ikke er den som snakker så høyt om sin tidligere overvekt.
Vi er alle forskjellige, jeg synes det er helt greit at folk kommenterer vekttap og spør hvordan jeg klarer det.
Jeg flirer litt av de som jeg ser måler meg opp og ned og ikke sier noe.
Når folk sier: "Så tynn du har blitt", sier jeg gjerne at tynn er jeg ikke, men tynnere, det er jeg.
Jeg er heller ikke glad for nå folk sier at jeg er blitt så fin, var jeg ikke fin før? Jeg gjør og gjorde alt for å føle meg fin rent klesmessig selv om kiloene taler for seg.
Jeg tror det er lettere å åpne for en samtale dersom du selv sliter med noen kilo for mye, for da spør du kanskje mer etter råd heller enn å være nysgjerrig om du forstår.
Jeg synes det er helt greit å spørre!
Feks si at at du prøver å gå ned i vekt, og at du ser hun tydeligvis har funnet en riktig metode, og spør om hun kanskje vil dele hemmeligheten :D
Signerer kozemor.
Si at du ser at hun har tatt av masse, og at du er nysgjerrig på å høre hvordan hun har klart det for du prøver å gå ned selv.
Du kan jo føle deg fram, du merker jo raskt om hun er ukomfortabel.
En kollega av meg hadde blitt så tynn, ikke at hun hadde gått ned så mye som du antyder her, det var snakk om 10 kg. Men jeg kunne se dette veldig godt, så jeg spurte henne rett ut, har du slanket deg? Du har blitt så tynn!
Og hun nærmest hoppet i armene mine av glede.
Ingen hadde kommentert dette, enda hun hadde gått ned flere klesstørrelser (fra 44 - 38).
Så jeg angrer ikke på at jeg kommenterte i alle fall!
Dere har nok rett at det er veldig individuelt om man er komfortabel med det eller ikke. Problemet er vel egentlig at jeg ikke kommer til å se henne ofte selv om jeg jobber for henne (det er ikke snakk om en "vanlig jobb", det er hobby relatert). Hvis jeg treffer på henne, er jeg nok aldri alene med hun, derfor blir det nok å sende en sms eller facebook melding. Jeg tror jeg skal gjøre det! :)
Tenker at du kanskje kunne startet med en positiv kommentar om at du syntes hun ser godt ut eller noe, så kanskje hun kommer inn på dette med at hun har gått ned i vekt selv? Da er det jo lettere å spørre hva hun har gjort etc.
Det er vanskelig dette med å påpeke at noen har gått ned i vekt. Selv var jeg på fest for noen uker siden, da kom det en gutt jeg ikke hadde sett på noen mnd bort til meg og sa "Jøss, du har blitt tynn siden jeg så deg sist! Nå er du jo fin!". Tok denne kommentaren med litt blandede følelser kan man si :o
Jeg synes det er hyggelig at folk bemerker at jeg har gått ned, men jeg liker ikke å bli spurt om hva jeg har gjort. Hverken den gang jeg gikk ned mye med lavkarbo, eller nå som jeg har gått ned mye med operasjon. Det er fordi jeg ikke liker å snakke om hva jeg spiser/ ikke spiser til folk jeg ikke kjenner så godt. Med mine nærmeste venner synes jeg det er greit å snakke om slikt med, selv om jeg ikke er helt komfortabel med det i den settingen heller.
Synes forsåvidt at skulle jeg fått det spørsmålet, så hadde det vært bedre å få det skriftlig, f.eks på facebook enn ansikt til ansikt.
Enig med deg i framgangsmåte. Gi kompliment om kor flott ho ser ut, og om ho kanskje har gjort noko spesielt? Det er jo kjekt å få kudos for god jobbing. :ja:
Han karen var jo ein smule keitete i måten han sa dette til deg! :lol: Han meinte det nok godt.
Litt OT, men denne tråden minte meg på det. Var på besøk hos en venninne her om dag, og da kom moren bort til meg å sa: "Jammen, Marthe. Var ikke du mye tjukkare før?"
Ble igrunn litt fornærmet, og viste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Så jeg valgte bare smilte, og ikke si noe.
Synes også at dette er vanskelig, mener jo bare godt hvis jeg kommenterer, men er ikke alltid det blir oppfattet sånn. Vekt er alltid noe man skal være litt forsiktig med å uttale seg om, da det er veldig personlig for mange.
Er enig med flere over her at du bør si det til henne når ingen andre er rundt, er ikke sikkert hun vil at alle skal vite at hun var mye større før.
Eg veit jo sjølv kor eg har jobba for dei kiloane eg har gått ned. Så eg synest faktisk det er stas når folk tørr å kommentere på det. Klart, det kjem då frå folk eg kjenner litt eller veldig godt. Synest nesten det er litt stusseleg at folk ikkje seier noko i det heile tatt, når eg har jobba slik for det, og eg veit det viser.
Så lenge du vet at noen har gått inn for å gå ned i vekt, altså du vet at de har vært flinke, så vil jeg tro at det er kjekt å få litt skryt for det. Men, er litt dumt hvis noen har blitt tynne pga sykdom, eller lignende.
Husker noen kommenterte til læreren min på ungdomskolen min at hun hadde gått ned mye i vekt, og at hun så fin ut. Da fikk personen surt tilbake " ja, sånn er det med skillsmisser, går hardt utover en på alle måter."
Støtter den! Vet av flere som har gått i den bommerten. Kommentert at noen hadde sett så frisk og fint ut etter at vedkommende hadde gått ned i vekt, så viste det seg at personen var alvorlig syk og at vekttap var et av symptomene.
Jeg fikk selv en kommentar fra ei jeg ikke hadde sett på en stund og hun sa; jeg ser du har gått ned i vekt, håper du har gått inn for det og at det ikke er sykdom som har gjort det". Når jeg fikk bekreftet at jeg var frisk og rask og at jeg hadde jobbet for saken fikk jeg masse komplimenter! Syns det var en fin måte i grunn. Kan fort bli litt små snurt når folk sier "så fin du har blitt". Henger meg opp i ordet "BLITT". var jeg ikke fin før da? Men skjønner at de ikke mener det sånn. Men likevel :)
Jeg synes at om du er oppriktig interessert fordi du ønsker å lære noe - eller som du sier ha noen å snakke med om overvekt/slanking osv - så skal du ta mot til deg og si akkurat det du sier i tråden her.
Si at du ser at hun har gått ned mye, at du vet hvor mye jobb som skal til - at du også jobber med å gå ned - og at du er litt nysgjerrig på hvordan hun klarte det. Si også at du har vært usikker på om du burde spørre - fordi du var redd hun ville reagere negativt - men at du valgte å ta sjansen fordi du kanskje kunne lære noe av henne :) (De aller fleste blir smigret når de kan dele sine suksess-historier:))
Det viktigste her er at du er oppriktig interessert - og ikke bare "gossip-nysgjerrig". Med oppriktighet kommer man alltid mye lengre :) Hun kan avvise og si at hun ikke vil snakke om det - ELLER hun kan fortelle deg det - og kanskje sette pris på at du TURTE og spørre :) - uansett så har DU ihvertfall spurt - og tatt sjansen på både negativ og positiv respons ;)
Er dette viktig nok for deg - finner du helt sikkert en fin måte å gjøre dette på :)
Jeg synes du kan snakke med henne om dette. Du trenger jo ikke snakke om hvor overvektig hun var før, men hvor flott hun er nå og hvor en formidabel jobb hun må ha gjort for å gå ned kiloene.
Det er en tilnærming som er god. Jeg har gått ned 60 kg og får EKSTREMT mange kommentarer. Gjerne flere ganger daglig fra samme personer. Det er utrolig slitsomt. Så bare for kommentarens skyld er det bedre å bare tie stille. I hvertfall overfor meg. Det blir bare plattheter.
Men om noen oppsøker meg og ønsker hjelp til å gripe tak i sitt eget liv så blir jeg glad. Da viser de at de har respekt for det jeg har gjort og jeg vokser veldig på å bli oppfattet som en ressursperson.
Det jeg også har oppdaget er at mennesker jeg har sett hver dag (toget, heisen, jobb, osv) plutselig begynner å snakke med meg og da om alt annet enn overvekt.
Til å begynne med tolket jeg dette utrolig negativt og følte at de så på meg mindreverdig da jeg var smellfeit. Men sannheten er nok heller at de har hatt problemer med å vite hvordan de skal tilnærme seg meg. Overvekten har vært som elefanten i rommet som ingen vil snakke om. Har elefanten blitt fjernet så slipper man å rope rundt, over og under den.
Men til syvende og sist er vel dette veldig individuelt. Noen vil sette pris på oppmerksomheten, andre vil mislike den. Det er det som er så fint med oss mennesker: Vi er forskjellige.
Jeg fikk omtrent samme spørsmål fra en på jobben da jeg hadde gått ned ca 10 kg - "er det meningen?" - eller noe sånt. Det satte jeg stor pris på, for sist gang jeg gikk ned i vekt var jeg syk og følte meg elendig. Selv om jeg godt tålte vekttapet den gangen, var det ikke positivt i det hele tatt.
Sånn fra egen erfaring kan jeg si at jeg gjerne prater om lavkarbo og deler tips med de som er interesserte i den delen (selv om jeg er en fryktelig dårlig lavkarboer om dagene... :P). Men etter hvert så ble alle kommentarene om at "oi, så tynn jeg er blitt" og varianter der av nesten like slitsomme som komentarene om at jeg hadde litt ekstra (selv om jeg fikk langt flere av den første enn av den siste - heldigvis). Summa summarum så er temaet vekt noe drit. Hvorfor skal andre forholde seg til min vekt, uansett?
Men temaet kosthold er interessant. :) Så lenge de er interesserte i lavkarbo. Dersom de spør om maten min uten egentlig å være interesserte i kosthold føler jeg meg veldig fort del av en merkelig kult når jeg prater om det. :p
Vi her inne som har gått ned en del kilo elsker vel, alle som en, å få positive kommentarer om det? Hun her er sikkert ikke noe unntak, så bare sett i gang du!!
Ikke nødvendigvis - ikke fra alle i enhver situasjon, liksom. Vi er veldig forskjellige, så det er egentlig dumt å anta at all vil reagere likt. :o Selv synes jeg feks det er fantastisk ubehagelig å bli fremstilt som "såå FLINK", tatt i betraktning at jeg ikke gjør noen særlig anstrengelse for å følge mitt kosthold, og ikke akkurat anser det som et talent... mens andre igjen tenker annerledes. :)
Jeg var en gang på sykehuset og fikk infusjon, og dette var på samme avdeling som en del kreftsyke også er, og møtte et par som jeg kjenner. Han var til behandling for kreft, og kona hans kom bort og lurte på om det var noe alvorlig som feilte meg, ettersom jeg var blitt så tynn. Så det kan jo være mange grunner til store vekttap, og hvis det er alvorlige grunner blir det feil å kommentere hvor tynn/fin han/hun er blitt.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
