Har fulgt lavkarbo-kosthold i litt over 2 uker, ikke gått ned noe i vekt enda jeg har gått fra og være brød (gjerne loff!) og pasta-elsker delux til å bare spise kjøtt,kylling,salat og grønnsaker....+ ost,rømme.. Magen har blitt bedre men that's it! Var så otimistisk i begynnelsen,men nå etter veiing er grensen nådd! (dere som kommer til å si; mål med målebånd!!! ja,jeg vet, skal kjøpe, men har ikke merket at klærne sitter noe løsere så har mine tvil om at jeg har blitt strammere...)
Når starter man å gå ned i vekt? Legger til at jeg trener moderat i tilegg. Jeg har også lavt stoffskifte, og fant nettopp ut etter masse googling at folk med lavt stoffskifte burde ligge unna/være moderat med melkeprodukter. Og det kan nok sikkert stemme i mitt tilfelle at det hindrer vekttap. Men hva nå? Hva i hule kan jeg spise, lavkarbo/ketose blir vel litt innviklet og følge for meg da? Legger til at jeg er student, hater å bruke lang tid på matlaging (og er generelt veldig utålmodig noe dere sikkert har skjønt etter å ha lest dette innlegget!) :hylgrine:
Husk at lavkarbo ikke nødvendigvis er slankende, det er vektregulerende, så om du ikke har mange kg du mener du skal ned så kan det hende at kroppen din synes du er akkurat passe og ikke går ned. :) Hvor høy og tung er du da?
Jeg har Hypothyreose og har gått ned drøyt 20 kg, så det er ingen umulighet :D
Du kan godt tåle meieriprodukter, jeg gikk ned drøyt 20 kg med masse fløte/rømme og ost, så det må du nesten bare prøve ut for å se hvordan akkurat du reagerer :)
Videre er det enklere å komme med råd og tips om du skriver litt om vekt, høyde og legger ut en typisk dagsmeny :)
Takk for lykkeønskninger, og Nerthus; Jeg tok et lite pust nå! Hjalp en smule.. -men er på randen til å klikke.. (ok, 2 dager før mensen også.. Kan ha innvirkning..hehe) :o
Charlott: Det kan godt tenkes at jeg må stramme inn på kalori-inntaket ja..! Så mye du har gått ned, wow! utrolig bra jobbet, og for en viljestyrke applaus
Typisk mat for meg:
Dag 1) Frokost: 100g cottage cheese + 1 ss lett-jordbærsyltetøy (syltetøy har jeg nå byttet ut med mandler i steden!)
Lunsj: Bladsalat med 6-7 stk små tomatbiter, bittelitt agurk, 1-2 stk kyllinglår, en goood del raspet parmesanost, 1 ss rømme
Middag: Spareribbs (mye fett), bladsalaten som nevnt over, med fetaost og 1ss rømme
Har spist lavkarbo i 1.5 år og kommer ikke til å gå tilbake til høykarbo, kriooen min trives utmerket på dette kostholdet :D
Selv stoffskiftet har stabilisert seg etter å ha vært rimelig ustabilt i over 20 år :D
Menyen din ser slett ikke ille ut, men, jeg hadde nok droppet disse kjeksene...
Om du legger en osteskive i micro`n og nucer den i ca 2 min får du en "lavkarbokjeks" som er utmerket å legge bri på :sikle:
Jeg er nok ikke den som har mest erfaring med kalori-kutt og lavkarbo, satse på at andre har mer å komme med der ;)
Med ei vekt på 64 og høgde på 167 er du jo innanfor normalvekt i følge BMI. Når ein er innanfor normalvekt så vil det nok ta lenger tid å gå ned noko. Lavkarbo er som tidlegare nemnt vektregulerande, så om kroppen din meiner du er perfekt som du er, så går du ikkje ned (i alle fall ikkje på samme måten som ein person som har 30+kg å gå ned Ikkje sjå deg blind på dei). Det er LITT tidleg å gi opp etter 2 veker. Du seier du snart får mensen også, det er fleire som opplever å samle ein kilo eller to med vatn då. Stress ned, og hald fram slik du gjer. Det går fint! :)
Furine: Ja,det ligger nok noe i det. Kroppen vil på død og liv holde på de kiloene, og haddet fettet vært litt mer strategisk passert og litt "fastere" så skulle jeg gitt den lov også. hehe..
Jeg tror kanskje jeg må kutte ned litt på kalorier og fett for å miste vekt.. Kan jo gi det et forsøk hvertfall (hadde forøvrig første alvorlige sprekk i stad, spiste et nan-brød med 19g carbo (!) Lønner seg ikke å bli deppa ;)
Skal jeg videre ned nå må jeg være uhyre nøye med fordelinga av næringsinntaket.
Bruker diett.no og regne meg frem til hva jeg bør spise i løpet av en dag og holde meg til det.
Prosentvis må jeg holde meg på 70-80%fett, 20-25% protein og minimalt med karber samt masse vann. (Karber må jeg styre litt unna fordi det gir meg et himmla rastløst "sulten-sug, for grønnsaker/salater er bra!)
Rett og slett krympe porsjonene, men beholde fordelinga :)
Trenar du? Kan vel kanskje vere betre å prøve å stramme opp med trening? Eg ville ikkje sjølv ha kutta ned på fettet, ikkje viss du held nede på karbane også.
Nå er ikke jeg noen ekspert på menysammensetninger for andre enn meg selv, men det er en ting jeg reagerer på og det er fettinnholdet. Jeg tror du får i deg altfor lite fett. Og da mener jeg altforlite!
Da jeg begynte på lavkarbo var det for at jeg var drittlei det lille muffinsoverhenget som jeg fikk over enhver bukse jeg prøvde å få på meg. Jeg hadde bare noen få "pyntekilo" som jeg skulle ned, akkurat som deg. Jeg skulle fra 68 til 62 kilo, eller det vil si, jeg hadde ikke noen nedre grense, jeg ville la kroppen stabilisere seg på en vekt som føltes bra. Og det blei 62 kilo.
Jeg var hyperstrikt i starten. Laget mitt eget lavkarbo knekkebrød som jeg alltid hadde med meg i veska i tilfelle jeg skulle spise hos noen. Jeg kuttet ut absolutt alt som hadde karbohydrater i seg. Og så økte jeg gradvis fettinntaket til jeg inntok rundt 150 g rent smør hver dag i tillegg til maten. Jeg spiste 2-4 egg hver dag, startet gjerne dagen med 2 råe egg vispet sammen med fløte. Alt søtsug forsvant og selv om det var kjedelig mat så var jeg alltid så mett at jeg orka ikke tanken på annen mat. Jeg følte ikke at jeg manglet noe. Slik levde jeg noen uker og når først vekta startet å gå ned, så gikk den fort også. Jeg trente hardt 3-5 dager i uka.
Nå spiser jeg litt mer moderat, men har kuttet ut alle åpenlyse kilder til karbohydrater som brød, pasta, ris og poteter. Er veldig forsiktig med frukt, nøtter og andre søte saker. Jeg spiser 130 g rent fett nå, aner ikke hvor mye karbo eller proteiner.
Jeg er gravid så jeg har justert bittelitt i forhold til hvordan jeg spiste før jeg ble gravid. Og jeg er mindre aktiv nå pga bekkenløsning og kvalme.
Så må jeg jo si at du har holdt på veeeeeldig kort tid. Du må la kroppen din få omstille seg. Men uten at kroppen din har tilgang til nok fett i kosten, vil det ta lenger tid for den å omstille seg til å forbrenne det opplagrede fettet i kroppen. Sett deg inn i hvordan insulinet virker i kroppen og hva som får insulinet til å øke. Insulin er fettlagringshormon nr.1 og når fettceller er opptatte med å lagre fett, er døren lukket for uttak av fett.
En annen ting du skal se litt på er om du tar medisiner som hindrer vektnedgang. Da tenker jeg spesielt på hormonstyrte prevansjonsmidler, f.eks. p-pillen. Jeg brukte hormonspiral og gikk opp 8 kilo over ett års tid.
Trent i 3 uker, (trent før det også, men hadde et 2 mnd opphold)..
Uff, jeg vet det høres dumt ut det jeg skriver, men jeg så for meg at med trening og det og kutte ut brød,pasta,ris OG poteter, noe som er et helt utrolig drastisk steg for meg, ville gjøre at kiloene bare raste av! altså at jeg burde ha gått ned 2 kg til nå da, hvis man tenker 1 kg pr uke... Men jeg skjønner det må hardere innsats til! Og jeg skal ikke gi meg enda.. Og det er mye takket være dere! I stad var jeg så utrolig oppgitt,men har skumma gjennom noen før/etter-bilder også, og det er jo utrolig imponerende hvordan folk henger i, måned etter måned. Og med den støtten man får her, så kan jo dette kanskje bli gøy etterhvert :D
Treningsfrik: Går på p-piller, har gjort det i årevis.. Får ekstreme menssmerter og bylle-lignende kviser hvis jeg slutter så det er ikke noe alternativ dessverre... Men kan jo absolutt tenkes at jeg hadde gått ned i vekt ja.. Når begynte du å gå ned i vekt? Sto det stille noen uker før det gikk fremover? Du sier lite fett, ja,det kan jo tenkes, men jeg er også litt redd for å få i meg for mye generelt, at jeg som ikke veier såå mye, heller skal gå opp i vekt av for mye fett.. Virker som de virkelig suksesshistoriene kommer fra folk som skal ned 20-30 kg.. Huff kjenner jeg freaker litt ut i dag! hehe
Mensmertene mine forsvant 80 % når jeg gikk over til lavkarbo og jeg bruker ikke p piller (brukt før) men begynte på piller igjen forrige måned,gikk ikke ned og ble sur og grinete,så dem har jeg kasta :D Kanskje du blir kvitt smertene etterhvert ?
Otika: Så bra! Men jeg vil etter all sannsynelighet ende opp med kviser uten like (men kan jo hende kostholdet fixer det også), og mest sannsynlig ville jeg blitt smelt på tjukka ganske kjapt også..hehe..såeh, må tenke litt på den ;)
Du må ikke gi opp! Jeg er også overbevist om at du spiser alt for lite fett. Kjør på med meierismør,rømme og fløte. Jeg har heller ikke så mange kilo jeg skal ned, og har dermed bestemt meg for ikke å stresse for mye med disse kiloene. Jeg har imidlertid lagt merke til at de dagene jeg spiser masse fett går jeg veldig fort nedover på vekta.
Jeg tror at p-pillene dine har noe med vekta di å gjøre. Jeg har egentlig ikke så veldig lyst til å fortelle deg hvordan vektnedgangen min gikk, for jeg vil ikke ta motet fra deg. Men jeg skal gjøre det siden du spør. Men først må du huske på at jeg gjorde tre ting samtidig. Jeg fjernet hormonspiralen som var en sterkt medvirkende årsak til mange av kiloene, jeg økte treningsmengden fra 4 dager i uka til 6 dager i uka, og så kutta jeg ut ALT av karbohydrater de første tre ukene. Jeg trente slik: 3 dager med løping og to dager med rein styrke og en dag med aerobik/styrke. Jeg løp ei mil en dag, og fem kilometer de to andre dagene. Jeg kom fort i ketose og blei vettskremt fordi det virka som om hele kroppen min stoppa opp, på løpetreninga trodde jeg at jeg skulle dø de siste fem km. Så jeg pøsa på med karbo til jeg følte meg bra igjen. Så da sørget jeg for å få litt mer kunnskaper før jeg satte igang igjen. Og denne gangen visste jeg hvordan kroppen kom til å reagere og da gikk det greit.
Når det er sagt så skal jeg fortelle hvordan vekta mi gikk nedover. De første to ukene gikk jeg ned 3,5 kg. Deretter flata det ut og jeg veide meg ikke før det var gått mange uker, da var vekta 62 kilo. Jeg fortsatte å spise lavkarbo og jeg trente som før. Vekta ble stabil, men muskelmassen økte veldig, så fettprosenten gikk nok noe nedover enda.
Så jeg føler at jeg har min egen suksesshistorie selv om jeg ikke hadde så mange kiloene som skulle bort. Nå fortsetter jeg på LCHF fordi det gir meg store helsemessige fordeler og jeg kommer aldri til å gå over på noe høykarbokost igjen.
En anenn ting jeg har erfart er at selv etter lang tids inaktivitet så taper man ikke muskelmasse. Det skjedde ei forferdelig ulykke med noen som står meg veldig nær. Jeg klarte ikke røre meg ut av sofaen på fire mnd etter dette og jeg mista matlysta totalt. Jeg levde omtrent på egg/fettkakao i denne tia. Når jeg så begynte å trene igjen var jeg like sterk i muskulaturen, og jeg økte i styrke fra gang til gang. Det kommer av at når man lever på LCHF så øker andelen veksthormoner i kroppen. Jeg fikk heller ikke så mye melkesyreplager ved trening.
Men så, etter lang tid med stabil vekt så viste vekta plutselig 4 kg opp. Forundret fortsatte jeg som før, men vekta fortsatte å gå oppover, og jeg merket det godt på hele meg at jeg økte i fett. Det viste seg at jeg hadde fått en alvorlig, men ikke så sjelden, bivirkning av å fjerne hormonspiralen. Jeg var to mnd på vei :-) Så da fulgte en lang periode med hyperkvalme. Jeg måtte få medisin, den hadde den bivirkningen at jeg fikk ulvehunger og kastet meg over alt av usunne karber jeg kom over. Jeg la på meg 11 kilo de fire første mnd, men nå har jeg gått på lchf i 3-4 uker. Vekta raser ikke lenger oppover, jeg har gått opp en kilo de siste tre ukene. Jeg bekymrer meg ikke så veldig for etterpå for jeg vet at jeg klarer å ta det av uten problemer.
Så jeg vil ønske deg lykke til videre. Ikke gi opp. Men jeg ville absolutt prøvd meg uten p-piller, var jeg deg. Jeg tror LCHF kan hjelpe deg med helseplagene dine. Sørg for godt med tilskudd av gode fettsyrer, og fiskeolje. Nok fett er bra for huden din også, og sørger for at du ikke sprekker så lett. Jeg skal innrømme at de to første ukene helt uten karbo var et sant helvete. Men jeg satte meg korte mål. Først fem dager, så fem dager til osv. Og plutselig en dag kunne jeg konstatere at jeg ikke lenger hadde sug etter karbo. Det var en stor dag for meg!
Treningsfrik: Først av alt må jeg bare si at det var trist å høre om den ulykken, jeg håper virkelig livet er bedre nå :)
Du har jo trent veldig hardt i tilegg skjønner jeg, og jeg tror nok det kan bli nøkkelen til min (eventuelle) suksess også.. Karbo savner jeg ikke, så den biten skal gå bra! Og, der ER fristende å slutte på p-piller, når så mange sier det kan være problemet, men greia er at jeg har perfekt hud i dag (har alltid hatt det, bortsett fra det ene året jeg ikke gikk på piller), så å slutte blir da et dilemma. Det kan jo stå mellom; Kviser og lettere veknedgang eller ikke kviser og mer jobb.. hehe. (+ at jeg liker å vite når jeg får mensen, og liker også og hoppe over mens noen måneder)..
Så ja, hard trening ser ut som veien å gå.. Jeg må jo bare klare det. Jeg har hvertfall bestemt meg nå for å fortsette kostholdet, og skjer det ikke noe innen 4 uker,så må jeg revurdere litt igjen.. Men du kuttet alt av karbo den første tiden? Det vet jeg ikke om jeg klarer, er jo bittelitt karbo i div grønnsaker osv, og jeg tror ikke hodet mitt har godt av et helt ekstremt kosthold akkurat nå (myye stress generelt!)..Dessuten de dagene hvor jeg var strengest med karbs så var jeg mye svimmel og hatt masse hjertebank, noe som kanskje ikke er farlig, men litt ekkelt :o Nei,får vel bare ta tiden til hjelp!
Ja trafikkulykker, eller andre ulykker for den saks skyld rammer når man minst venter det, og de kan ramme hardt. Oss rammet den hardt, men vi var likevel heldige og jeg fikk beholde min kjære lillebror. Han blir aldri helt frisk, men det kunne gått så mye, mye verre. Jeg er utrolig takknemlig for at han overlevde. Så i dag smiler livet til oss :-) Må bare si at det var lavkarboen som berget meg gjennom den grusomme tia med psykisk og fysisk helse i behold. Det var et så utrolig enkelt kosthold som i tillegg holdt meg stabil i psyken og gjorde at jeg unngikk de helsemessige negative effektene når jeg ikke klarte å spise.
Jeg har alltid trent hardt, og jeg har drevet med kroppsbygging noen år. Grunnen til at jeg sluttet med det var at jeg blei lei av det strenge kostregimet jeg måtte holde for å få framgang. Pluss at jeg måtte gjennom knallharde dietter (kalles deffing) for å få fram muskulaturen etter at jeg hadde opparbeidet meg mye underhudsfett pga de mengder meg karbo jeg (trodde) jeg trengte for å klare å yte på trening. Nei, det var triste greier.
Da jeg begynte med lavkarbo hadde jeg hatt en moderat aktivitet i lang tid, med stort sett bare løpetrening eller aerobik tre-fire ganger i uka. Jeg la på meg sakte men sikkert og det kom spesielt rundt midjen. Når jeg beklaget meg til venner og andre (til og med legen min) var svaret at det måtte jeg regne med i min alder (var 39-40 år), men jeg nektet å akseptere at jeg resten av livet skulle gå rundt med ei sånn pølse rundt livet til tross for at jeg trente greit og spiste såkalt sunt.
Jeg tror ikke egentlig jeg hadde trengt å øke treningen så mye som jeg gjorde. Jeg tror at det gjorde susen at jeg fjernet det elementet som forstyrret hormonbalansen min i kroppen (spiralen) og innførte et kosthold som er kjent for å balansere hormonene. Så jeg har ikke vært helt nazi når det gjelder treningen, det eneste jeg har vært nøye på er løpinga, for jeg elsker å løpe. Det hender innimellom at jeg kutter i styrketreninga (jeg er ganske muskuløs som jeg er). Men muskler er viktig for å opprettholde god forbrenning. På strikt lavkarbo (LCHF) holder man insulinnivået nede og det gir rom for andre mer muskelbyggende veksthormoner så jeg bygger muskler
uten at jeg trenger å trene så hardt. Det er i allefall min erfaring så langt :-)
Når jeg skriver at jeg fjernet all karbo, mener jeg at jeg fjernet det som lar seg fjerne. Blant annet var jeg veldig glad i øl så det ble noen flasker hver helg. Når jeg kuttet i karboen så økte jeg noe på protein og masse på fettinntaket. Jeg spiste masse egg, minst seks hver dag, masse fløte, smør, majones, rømme. Og jeg elsker biff. Eneste grønnsaker jeg spiste var blomkål og brokkoli, heldigvis har jeg alltid vært glad i disse to. Og jeg tok tilskudd av proteinpulver. Skulle jeg i selskap, bøtta jeg nedpå egg og fett først slik at jeg ikke skulle ha noen problemer med å si neitakk til kaker og sånt. Min store svakhet er nemlig søtsaker, og det er bare inntak av nok proteiner og fett som hjelper meg der. Så noe karbohydrater fikk jeg i meg. Det du beskriver med svimmelhet og hjertebank fikk jeg også. Det er symptomer på at du er i ketose, en uvant situasjon for kroppen som reagerer nesten som om du er blitt syk. Det tok meg ei uke så var det over og fomen ble normal igjen. Men det tok lenger tid før yteevnen på treninga gikk oppover.
Jeg forstår godt at du er skeptisk til å fjerne p-pillene. Men kan det være en ide at du først lever på lavkarbo ei stund slik at kroppen din får stabilisert seg litt, og så kan du prøve å fjerne pillen? Går det ikke, kan du jo alltids gå tilbake på den igjen.
Insulin er kroppens fettlagringshormon nr.1. Men du nevner en annen faktor som også bidrar til fettlagring og som sperrer for uttak av fett fra lagrene: Stress. Når du stresser, sover dårlig eller for lite søvn o.s.v. så produserer kroppen et stresshormon som kalles kortisol. Det står i direkte ledetog med fettcellene rundt magen/hoftene/rumpa og sørger for at det lagres fett over en lav sko rundt disse områdene. Og som kjent er fettceller slik at når de er opptatt med å lagre fett, er døren lukket for uttak. Så kan det være at stresset har vært med å hindre deg i å gå ned i vekt? Det kan være verdt å se litt på det også.
Insulin og kortisol er to av veldig mange hormoner som styrer prosesser i kroppen vår. Hormoner har en finger med i spillet uansett hva som skjer i kroppen, og derfor er det at så mange får plager av å bruke hormonforstyrrende preparater som p-pillen eller hormonspiralen. Hormonbalansen blir forstyrret og kroppens naturlige reguleringsprosesser blir satt ut av spill. Jeg har aldri tålt p-pillen, jeg fikk store humørsvinginger og ble depressiv av det, noe av det samme som jeg fikk med hormonspiralen. så det blir aldri mer hormonpreparater for meg.
Det var selvsagt før jeg begynte på LCHF :-) Ølet kutta jeg helt ut når jeg skulle ned i vekt, og drikker bare lavkarboøl etter det. Nå når jeg er gravid rører jeg selvsagt ikke alkohol :-)
Jeg fikk kviser av ppillene mine, så sluttet jeg med dem... fikk ENDA mer kviser, men nå har det gått over og har INGEN kviser omtrent.. kjempefin hud :D
Å kunne gi slipp på kilo er en luksus for kroppen. Så lenge den har andre ting den prisoriterer som viktigere vil den ikke slippe kiloene før det er fikset. Siden du har lavt stoffskifte vil kroppen først og fremst prioritere at du blir friskere, så kan den begynne å slippe kilo. Kiloene er jo tross alt dens "forsikring" til dårlige tider :ja:
Jeg har gått ned 6 kg på 8 mnd, så det er ikke alle som bare raser ned. Jeg har bannet og grått og klaget og skreket, men det hjelper dog lite.
Jeg HAR derimot gått ned i cm, jeg har gått opp en MASSE muskler, jeg har strammere rompe, penere armer, penere mage. Jeg gikk på medisiner pga kviser, men har ikke tatt en pille etter jeg begynte på lavkarbo. Jeg har ikke halsbrann, mye bedre fordøyelse, mye bedre humør. Jeg spiser 2-3 ganger om dagen istedet for 7-8.
Vær tålmodig! Jeg var ikke stabilisert før etter 2 mnd, men jeg vil ALDRI tilbake, fordi jeg er sååå mye mer glad i kroppen min nå.
Så keep up, vær tålmodig, og tenk at saktere ned, saktere opp :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
