Lavkalorislankekurer funker for mange...hele den der kalorier inn/kalorier ut greia... Hvorfor funker det da ikke å spise for lite kalorier på ketolyse?
Altså; ta utgangspunkt i en som faktisk går ned på Grete Roede og andre lavkaloridietter... (la oss se bort fra de som er insulinresistente osv)
Hvorfor skriker kroppen STOPP! og holder på all energi når man går lavkarbo, mens den gladelig slipper kiloene på lavkalori?
Er det lettere å gå ned på energi som kommer direkte fra karbohydrater man får i seg fra maten man spiser enn når kroppen selv må hente fra egne lagre?
Nå er det vel ikke sånn at kroppen gladelig slipper kg på lavkalorikurer. I førsten kanskje, men etterhvert opplever mange at dersom de spiser for lite, så stopper det totalt opp. Kroppen får ikke nok næring til alt den skal gjøre og da gir den, logisk nok, hvertfall ikke fra seg noe. Den berømte "spareblussen".
Det er vel noe som heter at fett skal fett fordrive og "å tenne fettbålet" når det gjelder ketogene kurer. Kroppen trenger fett for å holde fettforbrenningen ordentlig igang. Får den ikke det, vel, da kan den ikke fokusere på å gi i fra seg en masse fett heller.
Jeg burde vel kanskje ha med sånne pose-dietter og nutilett osv... De som går ned på sånt går vel ned jevnt over til de har gått ned de kiloene de skal? (Grunnen til at de går opp igjen etterpå er jo at de spiser som de gjorde da de gikk opp etter kuren .. )
Nei, det er ikke alle dem som går ned hele tiden heller. Mange, men ikke alle.
Har ei i klassen min som har stoppet helt opp i flere uker nå, på Easylife.
Alle kropper er vel rett og slett bare forskjellige:)
Ja, har funnet ut at det er nok fett og faktisk nok karbohydrater som gjelder når mannemannen stopper opp i vektnedgangen... Det var vel også litt derfor jeg begynte å lure på hvorfor det var sånn...hehe
Når vi kutter karbohydratene i kosten vår, står vi igjen med to mulige energikilder; fett og proteiner. Kroppen vil helst ikke omdanne proteiner til energi, og derfor bruker den fettet.
Når kroppen bruker fett som energikilde så settes det igang en prosess i kroppen. Denne prosessen er svært energikrevene i seg selv og trenger derfor tilførsel av godt med brensel for å fungere skikkelig.
Illustrasjon: Man har fått fyr på ett bål. For å holde bålet ved like må vi tilføre bålet mer brensel. Får ikke bålet nok brensel så vil det gradvis bli mindre og mindre til det slokner.
Det er ikke sånn at lavkarbodietter funker godt på alle, eller at de funker godt i det hele tatt. Går man på en lavkarbodiett med f.eks 1500 strenge kalorier om dagen så vil kroppen gradvis venne seg til denne energien og justere seg etter dette. Så bremser vekta. Man har to valg, enten kutte kalorier eller spise mer kalorier. Gjett hvilken vei de fleste velger? Mhm, nemlig ned når de burde velge opp.
Det er heller ikke sånn at lavkarbodietter med ubegrensa kalorier funker godt på alle eller i det hele tatt. Noen må også justere kalorimengden i tillegg til karbomengden for å gå ned i vekt. Jeg personlig tror at vektstans i de tilfeller ikke skyldes SÅ mye kalorimengden som det skyldes at man enten spiser partystoppere eller for mye/for lite fett eller feil sammensetning av næringsstoffene i forhold til sin egen kropp, but correct me if I'm wrong:)
Det er nettopp der jeg stusser litt liksom... ketose er energikrevende sånt rent logisk og enkelt burde det jo bety at man gikk ned mest når man ikke spiste.
Nei, må nok bare innse at kroppen er en merkelig maskin. :D
Det stemmer jo ikke da. :) I fjor på denne tiden syklet jeg masse, flere ganger i uka + 1-2 styrkeøkter pr. uke og spiste lavkalori, lå vel ca. 2-300 kcl under mitt anbefalte dagsbehov. Vekta rikket seg ikke ett eneste gram. Nå skal det sies at jeg ikke er overvektig, men den lå allikevel et par kg over det den gjør nå på lavkarbo og med mye mindre trening. host
Om man regner kroppens eget fett som ved så funker det jo :p
Jeg vet jo prinsippene om hjelp-det-er-sult-og-dårlige-tider, men det burde vært greit om det først inntraff om man kun spiste 100 kcal om dagen f.eks... :cool:
Ilden har man jo startet opp når man kommer i ketose... etter det hadde det jo vært genialt om kroppen bare fortsatte å brenne tilgjengelig kroppsfett liksom... :p
Der er jeg, ligger jeg for lavt på kaloriene stopper det helt opp.
For min kropp er det viktige næringsfordelinga og ikke lite kalorier. (må også droppe CC, fløte og rømme, men kan lange innpå ost og smør)
Jeg har også fundert en del på dette, har for egen del merket at de periodene jeg er ute og går turer hver dag på en time eller to med bra intensitet, så går jeg mer ned i vekt. Jeg spiser ikke noe mer enn ellers, så jeg har tenkt at kalori-underskuddet blir såpass stort at det er det som gjør at vekten rykker godt nedover når jeg får tid til å kjøre et sånt opplegg.
Har også tenkt på det med sparebluss, kan forstå det i en kort periode, men har vanskelig for å tro at en på f.eks. 130 kilo ikke går ned i vekt dersom han/hun i lengre periode spiser et lavt antall kalorier om det enten er lavkalori eller lavkarbo. Hadde noen satt meg i et bur og gitt meg en skål med suppe for dagen i et halvt år, så hadde jeg neppe beholdt vekten. Noe annet er når jeg hadde sluppet ut igjen, da skulle det neppe mye kalorier til for å fyke opp igjen i vekt..
Men jeg er ikke på noensom helst måte tilhenger av å få i meg lite kalorier, men kjenner at det er vanskelig å vite akkurat hva som er passe mengde mat. Er mer opptatt av at hvert måltid skal inneholde en fin balanse mellom mye fett, litt protein og veldig lite karbo. Men merker som sagt at de ukene kaloriunderskuddet er minst, pga trening/turgåing, så går vekten mest ned. Men min teori er at jeg ikke egentlig er i sparebluss selv om det sikkert blir et lavt kalori-inntak hvis man legger sammen det som spises- minus forbrente kalorier, for jeg spiser LCHF, og det gjør meg mett og tilfreds :). Har aldri opplevd før at matlysten ikke går til værs når jeg trener.
Det er nok ikke vanlig, men det hender at man ikke går ned, selvom man veier så mye og måtte spise så bitte lite. Husk at kroppen ikke er en dum idiot. Den gjør alt den kan for å beskytte segselv og sine prosesser. Får den for lite mat over lengre tid, så kan den reagere med å absolutt ikke gi fra seg noe som helst og heller legge på seg alt det den får. (snakker da ikke om de som kanskje spiser litt lite i et par uker)
Jeg syns hele spørsmålsstillingen blir feil. Rett og slett fordi det generelt ikke er slik du beskriver. Noen opplever å leve på streng GR-kost samtidig som man trener 5 dager i uken, uten å gå ned noe som helst. Andre igjen har problemer med å gå ned i vekt når man spiser mye eller lite på et LCHF-kosthold.
Uansett hvordan man vrir på det, må det et kaloriunderskudd til for at man skal miste vekt. På et LCHF-kosthold har man fordelen av å sette kroppen i "fettforbrenningsmodus" i motsetning til høykarbokostholdet som setter kroppen i "fettlagringsmodus". I tillegg kommer en lang liste over uheldige følger av forhøyet insulinnivå i kroppen over lang tid.
Der er nok en del her inne uenig med deg :) For ikke å snakke om Gary Taube - han tror jeg også vil være uenig i deg i dette ;)
Min erfaring foreløpig er at jeg må mye ned i kalorier på lavkarbo for å få vektnedgang - men ikke alle har det slik. Og jeg er slett ikke sikker på kaloriteorien er årsaken til dette :)
Blant annet er det gjort forsøk som viser at mennesker med for lite mat tilgjengelig (såkalt kaloriunderskudd) går OPP i vekt om de spiser mest karbohydrater.
(har sett litt for mange Gary Taube videoer på youtube i det siste :D )
Her er link om du da ikke allerede har sett den eller lest bøker av Gary Taube :)
Det må kanskje ikke ett kaloriunderskudd til for å gå ned i vekt, men uansett hvordan man vrir og vender på det så MÅ det ett energiunderskudd til for å gå ned i vekt. Det energiunderskuddet kan vi skape på forskjellige vis og er ikke avhengig av kalorimengden vi inntar.
Forøvrig er Taubes enig med meg når det gjelder påstanden om at et kaloriunderskudd/energiunderskudd er nødvendig for å redusere kroppsvekten. Derimot er det langt fra sikkert at den beste måten å oppnå dette underskuddet på er å spise lite. Kroppen har en fantastisk evne til å justere energiforbruket utifra forutsetningene du gir den. Med lite karbohydrater i kostholdet gir du kroppen gode arbeidsforhold.
Javel? Da glemte noen å fortelle kroppen min det da jeg gikk på Cambridge. Eller supedietten. Eller... Ja, alle de andre sultekurene :rolleyes: Jeg gikk ned vannkiloene, og det var det. Dønn stopp i månedsvis. Så den teorine din stemmer definitivt ikke.
Det er bare en ting jeg ikke forstår med dette med sparebluss: Hvorfor går de med f eks anorexia ned i vekt, når de er på et underskudd? Jeg vet at dette er snakk om et ekstremt underskudd, men alikevel, jeg klarer liksom bare ikke helt å forstå dette..
En annen ting er at når jeg er syk, og får i meg lite næring, så går jeg veldig masse ned i vekt. Hvorfor holder ikke kroppen min på kiloene da?
Noen som klarer å forklare meg dette? Jeg blir litt bekymra da jeg ikke klarer å få i meg nok kcal, etterson jeg følger Torkils råd om å spise når jeg er sulten, og slutte når jeg er mett.. Problemet er bare at jeg er jo nesten aldri sulten lengre. Er livredd for å plutselig gå i sparebluss og gå OPP i vekt..
De med anorexia tærer vel på alt annet enn fett tilslutt og egentlig underveis også.
Og det er jo ikke sånn at en dag uten mat ---> Gjennomsnittskroppen: "NÅ MÅ JEG SPARE PÅ ALT JEG FÅR". Det er jo ikke alle som opplever at de ikke går ned, selvom de spiser veldig lite, så alle er forskjellige. Og det er hvertfall ikke sånn at en dag, to dager, to uker med lite mat er gjør at det stopper helt opp, for de fleste.
Men det er maaange her som har opplevd at de har blitt svært dårlige på å få i seg mat etterhvert og som det har løsnet veldig for når de har passet på å få i seg nok.
Kroppen er kroppen. Det som funker for deg, funker ikke for meg:)
Ja, det er vel det det er snakk om...at man går greit ned og så plutselig stopper det fordi kroppen har fått med seg at det har kommet litt vel lite energi i det siste... :)
Vi er så forskjellige... jeg går ikke ned et gram når jeg er syk... har prøvd det med flere mnds sengeligge pga prolaps og knapt ei skive pr dag (sov stort sett... )... DA gikk jeg ikke ned - men da jeg havna på sykehuset i 2 uker - med 3-4 måltider hver dag ("vanlig mat") som jeg var veldig bevisst på å få i meg - gikk jeg ned 4 kg... :rolleyes:
Okei, tusen takk for svar! :) Har liksom bare aldri forstått helt, da jeg tidligere har fulgt det typiske om å innta mindre enn man forbruker.. :rolleyes:
Slik jeg har forstått det, er ikke kroppens egen nedbrytning av fettlager rask nok til å dekke ditt daglige energibehov, ergo må du tilføre kroppen mat i tillegg.
En annen viktig årsak til å alltid tilføre mat, er jo at kroppen heller ikke kan lagre de vannløselige vitaminene, samt at både vitaminer og mineraler blir forbrukt i mange av kroppens prosesser. Hadde vi stoppet å tilføre mat for å bare brenne fettlager, hadde vi gått på en kraftig vitamin-/mineralmangel….
Jeg vil tro at det kan være en av grunnene til at kroppen går i sparebluss om man også redusere matmengden på Lavkarbo. Vi skal jo ikke bare ha energi (makroelementer), vi trenger ha masse næringsstoffer også (vitaminer og mikroelementer)…. Dette er igjen endel næringstoffer som er nødvendige nettopp for å holde fettforbrenningen i gang....
Anorektikere er kjent for høyt aktivitetsnivå. De er i aktivitet for å forbrenne kalorier nesten konstant. Om de sitter sitter de urolig.Og de som går ned med lite kalorier har ikke insulinresistens, noe en del her inne har, og det er derfor lavkarbo er det eneste som funker for dem.
Når anorektikere får viten om lavkarbo vil det bli en hel del anorektikere som overlever der ute. DE har til nå unngått fett og ernært seg hovedsakelig på (litt) karbohydrater og dermed mistet mye muskelmasse, som også deres indre organer består av. De vil jo ikke kvitte seg med muskler, men fett. Så snart vil vi se modelltynne kropper med skjult anoreksia.Og jo flere det det blir av dem jo mer allment akseptert vil det å være mager bli, nettop fordi man tror de ikke er syke siden de jo klarer å gå og har litt muskler på beina sine.
Regner med at det er fordi at de har redusert overfalten som skal ta til seg næring ganske så dramatisk. Enten redusert magesekk eller avkortning av tarmer..
Joda, jeg skjønner hva som er årsaken til den raske vektnedgangen, men forstår allikevel ikke hvorfor kroppene deres ikke går i sparemodus. Prinsippet er jo det samme som om man spiser veldig lite, altså næringsunderskudd.
Anorektikere som i utgangspunktet veide litt for mye kan jo ende opp på 30 kg før de tilslutt dør av sult - hvorfor beskytter ikke kroppene deres dem før det går så galt, tro? Hvorfor møter ikke de dette platået hvor vekta står stille?
Kan man i prinsippet "fake" en slankeoperasjon, og innta lite kcalorier, for så å opprettholde det oppnådde vekttapet ved å f.eks parkere på +/- 1000 kcal resten av livet? Bortsett fra metthetsfølelsen som jeg antar følger med en redusering av magesekk, så er det vel i prinsippet det samme? Eller?
Det blir vel heller nærmere normalt "kaloriinntak" i forhold til tidligere da de overspiste. Det er jo ikke noe poeng å operere de som ikke overspiser, så her vet man at overspising er årsak til overvekt (bl.a). De spiser nok mange mange måltider om dagen.
DET er ikke fakta.. Broren min overspiste ikke. Likavel ble han feit. Etter operasjonen hadde han et magemål som lignet en spurvs.. Hver gang han og fruen dro ut og spiste middag holdt det for ham med en barneporsjon. Til og med DEN sklarte han ikke spise opp.
Samboeren min gikk på pulver diett i 2 måneder å gikk ned 2 kilo! Etter 3 uker på ketolyse gikk han ned 10... Så min erfaring med pulver er ikke mye positiv...
Jeg vet av ei til - som jeg ikke husker navnet på - som var innom i 2-3 mnd og bare RASTE ned over 20 kilo uten problem! Sukk... jeg måtte jo selvfølgelig være spesiell når det gjelder lavkarbo også ;)
Men dere får huske på at det har sine ulemper også å gå så fort ned...jeg mistet halvparten av håret mitt, i tillegg til at huden fortsatt er ett nummer for stor...spørs om jeg noengang kommer til å få stram hud igjen - uten å legge på meg igjen altså :(
For meg er det bare å trene, trene og trene. Har selv gått ned 10 kilo på litt over en måned, å jeg må bare trene som søren for at huden ikke skal henge ned på knærne....:p
Ang. anorexi. Mange av de som utvikler dette har ikke slanket seg tidligere. Ei veninne av meg lå på sykehus i flere mnd i tenårene pga anorexia og stort vekttap. I Begynnelsen av 20-årene bodde hun i USA og gikk MYE opp i vekt. Etterpå hadde hun store problemer med å bli kvitt disse. Da hadde kroppen "lært" og sparte på alt :ja:
Jeg lever på mye mindre kalorier enn normalt for tida pga lav matlyst. Jeg raser defintivt ikke ned i vekt av den grunn, heller motsatt :rolleyes: Da jeg gikk på ketolyse var det først da jeg spiste ordentlig og nok (mer enn nok føltes det som :D) at jeg gikk ned.
Ja, Carisma. Fint du sa det jeg ikke orket skrive istad.
Man går ned lettere første gang man slanker seg. Og tenåringer har jo mye større behov for mat enn voksne ferdigutviklede voksne også.
[quote=Kanutten;1060325]Fikk ikke noe respons på denne.. Venter Ada
.JPG)
