Etter at en venn av familien fikk behandling mot hormonforstyrrelser ble jeg bevisst på at det kanskje var noe lignende jeg opplevde. Opplever muligens problemer med stoffskifte.
Jeg er en jente på 22 år, og er generellt ganske aktiv. Hjemme hos oss spiser vi steinalderkost, da mannen er kroppsbygger er det stor fokus på mat og hva vi putter i oss. Har alltid vært forsiktig.
Som barn var jeg liten, men fra jeg var 7 og oppover begynte jeg å legge på meg. Da jeg var 15-16 ble var jeg 1,58 og veide 65kg. Som er litt mer enn det man burde men helt normalt. Så gikk det bare en vei, jeg ble tyngre! Sist jeg veiet meg viste skjermen 94 kg. Det er veldig varierende, det kan gå fra 94 - 96 på et døgn uten at jeg gjør noe anderledes enn dagen før.
Etter at jeg fikk høre om behandlingen hos spesialist som vår venn gikk gjennom begynte jeg å google, og fant at jeg passer godt inn med flere symptomer som viser til hormonforstyrrelser.
Jeg opplever mye øresus. Det kan være alt fra et par sekunder, til timer til dager.
Jeg fryser mye, er alltid kald, men det er som regel på fingre - nesen - føtter. Genrell også kald i kroppen.
Har mye hår i ansiktet, på magen og bryst som plager meg.
Menstrasjonen min er kraftig og medfører store smerter. Det er så ille at jeg må ha 1000mg paracet per 4 time for å kunne fungere nogenlunde normalt. Jeg har vært hos gynekolog som fant cyster på livmoren, men disse var ikke grunn til engstelse der og da, det er flere år siden og jeg skal tilbake nå.
Dette er noe av det jeg opplever og det jeg lurer på er hva jeg skal spørre etter dersom jeg mistenker hormonproblemer? Er det spesielle tester som må taes, evnt noen som har vært gjennom dette og kan fortelle litt?
Kjenner igjen noe av symptomene, og det er absolutt lurt å sjekke opp dette!
Når det gjelder hårveksten, så tenker jeg umiddelbart på PCOS. Det er det skrevet masse bra om her, se om du kan kjenne igjen noe mer.
Kraftige menssmerter kan være flere ting. På PCOS-forumet her ser jeg at mange knytter det til PCOS. Andre tilstander kan bl.a. være endometriose.
Foreslår at du leser dr. Sofie Hexebergs "Frisk med lavkarbo". Hun skriver bl.a. om PCOS, og tar grundig opp hvilke blodprøvesvar man kan vente å finne med en slik tilstand.
Utover det foreslår jeg å fortelle legen at du ønsker å bli utredet for de sterke menstruasjonssmertene, noe som i tillegg til blodprøver innebærer en liten operasjon (laparoskopi). Og at du lurer på om du kan ha hormonell ubalanse/PCOS, og ønsker å bli utredet for dette. Det innebærer en lang rekke blodprøver. Ville også ha testet vitminer og mineraler, spesielt D-vitamin og magnesium, samt tatt en glukosebelastningstest.
Det er det jeg kan komme på :) Lykke til hos legen!
Ikke alle gynekologer er interessert i hormoner og pcos. Det kan gjøre mye forskjell å finne en som virkelig er interessert i dette. (Min forrige ble først ordentlig interessert når jeg sa jeg ikke spiste poteter, da hadde hun nesten tårer i øynene, teita)
Hår på kroppen + mens-smerter + cyster på livmoren + symptomer på hormonforstyrrelse burde tilsammen få noen bjeller til å ringe hos en oppegående lege. Har du presentert symptomene på rams eller tatt bare noen ved hvert besøk?
Jeg har samboer med lavt stoffskifte og har tenkt mye på om medisineringen egentlig var det beste stedet å begynne. Men jeg visste ikke da alt jeg vet nå, og å hoppe direkte fra vanlig norsk mat til gluten og kaseinfri lavkarbo ville han neppe vært med på dengang.
Ett sett prøver for lavt stoffskifte burde omfatte disse: Og de skal taes fastende tidlig på morgenen!
TSH
fT4
fT3
Anti-TPO
TRAS
Vitamin B12
Vitamin D3
Ferritin
Jern
Jernbindingskapasitet
Jernmetning
Og for PCOS også: Også fastende
Glukose
Insulin
C-peptid
og husk for all del at noen leger gjerne vil gjøre ingenting, fordi så mye går over av seg selv. De må overbevises.:rolleyes:
Jeg er tydeligvis så kranglevoren at legen tar disse prøvene på meg også:rolleyes:
Neida, han er alvorlig opptatt av dette og siden jeg har drasset med meg en mann med lavt stoffskifte og selv har noen kilo ekstra på baken og rundtomkring så følger han med på meg også.
Jeg regner det som et godt tegn at han sjelden tar færre prøver enn sist, hvis du skjønner? Men så kjenner han nok lusa på gangen, jeg er nemlig ikke lettskremt, sentimental eller hysterisk. Bare veldig interessert i ordentlig informasjon om min og samboers helse, vi får kopi av prøvesvar hjem til oss i posten og så er det google til øyet blir stort og vått.:D
Og jeg har et minimum av latin-kunnskaper og mye erfaring med vitenskapelige artikler. Ikke for å skryte, bare at det hjelper.;)
Du har fått masse supre tips, her! Jeg kan ellers, som både har pcos (enn symptomfri atm! :D) og hypothyerose (lavt stoffskifte) kjenne meg VELDIG godt igjen i symptomene du beskriver, og synes virkelig dette er noe du bør ta tak i. KarMa40 har gitt deg en helt perfekt smørbrødliste, og jeg vil slenge på et tilleggstips. Jeg ser du bor i Oslo, og da vil jeg anbefale deg å ta en telefon til Willumsens Kvinneklinikk i Drammen. Det er litt ventetid (tror jeg ventet drøyt halvannen måned før jeg fikk time), men det er det evig verdt! Du må ha en henvisning, men Willumsen selv er under frikortordningen, så det koster ikke mer enn en vanlig spesialisttime (308 kroner, om jeg ikke husker feil). Hun er gynokolog, og meget lavkarboorientert (forholder seg til Hexebergs filosofi), og er det noen som kan avgjøre om du har pcos og gi deg adekvat hjelp, så er det henne! Jeg er i hvert fall henne evig takknemlig. Hun kan også henvise deg videre til endokrinolog dersom det mistenkes lavt stoffskifte, noe som blodprøver + symptomer vil avgjøre.
Lykke til!
Jeg har byttet fastlege, det var førstepri da jeg var utrolig misfornøyd meg min forgje. Dessuten var jeg lei av å mase, lei av å ikke vite, så var nok ikke spesielt samarbeidsvillig. Begynte i samtalegruppe på ullevål, en eneste stor skuffelse. Det var bare damer over 50 som ikke visste hva det vil si å bruke kroppen. Jeg har alltid vært aktiv, trent og tatt del i samfunnet. Legen forstod ikke hva jeg ville, og da ble jeg oppgitt. Har blitt anbefalt å prøve ut pilestredet park spesialistsenter, det er i Oslo så man får begynne der!
Takk til alle som har svar, dette gir meg mot! Jeg vet av erfaring at man må være påståelig hos legen, desverre... Og som ung og uvitende (slik jeg var) er det vanskelig å si meg uenig i legens anvisninger.
Vært hos gynekologen i dag, og fikk umiddelbart påvist at dette dreier seg om PCOS. Tok noen blodprøver og ser frem i mot videre behandling - om det finnes!
Greit å få en diagnose, i hvert fall.
Ville absolutt ringt legen Photobscura tipser om! Veldig bra å ha en lege med på laget som vet hva pcos dreier seg om!
For vektnedgang er det vel mange som får hjelp av Metformin, men det vet jeg lite om.
For min del ser lavkarbo ut til å gjøre gode ting! :ja:
Jeg har i hvert fall blitt kvitt mine symptomer på PCOS ved hjelp av lavkarbokosthold og metformin. Det har skjedd over tid, men det er ett hundre prosent verdt det!
Og da mener jeg at hvis vi som ikke har møtt deg kan si at pcos høres veldig sannsynlig ut, mens legen som tross alt har kikket på deg og sett blodprøvene dine og BURDE HA TENKT.. ikke får til det...
Og derfor skal man bytte lege med lett hjerte, hvis man ikke blir tatt på alvor.
Det er supert å høre, at det er mulig å være symptomfri! Hva med hårvekst (den uønskede sorten)? Er dette noe som kan gå tilbake, eller er man lodden for livet?
Dette er vel en av de symptomene som ikke har vært så fremtredende hos meg. Eller, jeg har hatt en del lange hår her og der, men jeg er takk og pris "velsignet" med veldig lyst og mykt hår, så det har ikke vært det størtste problemet. Men hårene som dukka opp på haka, overleppa, og langs kjeven (som helt blonde kottiser :p) er merkbart mindre! :)
Ellers, bortsett fra vektnedgang, så har jeg endelig fått bukt med en ganske heftig forekomst av talgcyster og ateromer, både i ansiktet og andre ukoselige steder som følge av pcos. Jeg får til og med dekket plastikkirurgisk fjerning av et stygt arrområde i ansiktet, som nok er et samlet resultat av å ha pcos samt en elendig hudlege som prøvde å fjerne cystene.
Har man pcos kan man også få fjerning av plagsom hårvekst dekket av egenaldensordningen.
Har noen mørke hårstrå her og der som jeg håper skal forsvinne, spesielt på hake og overleppe. Ellers bevæpner jeg meg med epilator hver sommer, for å få bukt med legger og lår. Det er jo rett og slett ganske kjedelig, hadde vært topp å slippe!
Så bra at talgcyster og slikt har forsvunnet, det kan ikke være særlig morsomt å plages med. Har merket selv at kviser på ryggen er på vei til å trekke seg tilbake. :) Fint at det er mulig å få dekket diverse inngrep!
Hurra for et liv uten pcos! Det ser jeg fram til og håper på!
Et lavkarbokosthold er i alle fall noe av det beste du kan gjøre, ettersom pcos er en hormonubalanse som nesten alltid ledsages av insulinresistens. Det å få stabilisert blodsukkeret, og dermed insulinet er alfa omega. Men det er også en del som trenger litt ekstra drahjelp, jeg er foreksempel så innmari insulinresistens, at kroppen nekta å slippe resterende kilo, hvilket igjen førte til at insulinnivået heller ikke ville ned. Etter jeg starta med metformin har jeg gått ned nesten alt av det jeg trengte å gå ned for å nå normalvekt, og da har hormonene fulgt etter. Særlig det at cyster er borte og at testosteronet mitt er normalt er tydelige tegn på stor bedring! :) Får man ned testosteronet og normalistert østrogenet så er det jo logisk at hårveksten roer seg ned også. Det er jo noe ganske mandig med noe av den behåringen pcos fører med seg ... :o
Ja, jeg har aldri hatt kviser, egentlig, men de byllene og cystene var tidvis et helvete, og i motsetning til kviser, så fosvinner de helst ikke av seg selv heller, men må gjerne opereres vekk.
Har ikke fått tilbake blodprøvesvar, og svar på glukosebelastning, men jeg kjenner jo at kroppen er bedre nå enn den var, så jeg regner med at det er riktig, det jeg gjør, insulenresistent eller ikke :)
Så du hadde en lavkarbo-metforminkombo på slutten?
Det er sant, det. Jeg begynte å skjønne at noe var galt da jeg oppdaget at jeg hadde heftigere playboystripe enn han jeg datet... :p Ja, det er jo logisk at det vil gå ned etterhvert som testosteronet og østrogenet synker, så det er bra at det stemmer i virkeligheten! Har vært litt bekymret for det der!
Hm, skjønner. Den delen har jeg heldigvis ikke hatt noe av, jeg har cystene mine på eggstokkene i stedet :geip:
Ja, pcos er jo en sykdom som kan arte seg noe indivuduelt, med noen fellesnevnere som utgjør diagnosen.
Glukosebelastning anser jeg som et veldig usikkert mål, håper du fikk tatt c-peptid også! Uansett kan det være greit å sette prøvesvarene opp mot f.eks Fedons anbefalninger, som jeg tror du finner på sidene hans. Grenseverdiene hans er litt mer reelle enn de det opereres med i blant allmenlegestanden i dag (som mer eller mindre tar utgangspunkt i at det er normalt med høyt og reaktivt blodsukker :rolleyes:). Men har du cyster på eggstokkene, har du helt sikkert pco, og kanskje pcos, og egentlig ganske sikkert pcos også ut fra de andre symptomene du beskriver.
Det ble oppdaget at jeg var insulinresistent på grensen til diabetes i 2006, så jeg la om kostholdet langsomt mot lavkarbo, og gikk ned noe i underkant av tjue kilo over en sju måneders periode, så sa det stopp, og vekta gikk faktisk litt opp igjen, og dette pågikk over en treårsperiode med superstrikt kosthold. Etter en ny runde med blodprøver og utredning hos nevnte Dr Willumsen for et drøyt år siden, fikk jeg slått fast at jeg i tillegg hadde pcos, og hypothyerose. Jeg ble med en gang satt på metformin. Etter tre måneders medisintilvenning begynte vekta å rikke seg, og jeg har siden da gått ned ti-tolv kilo, og nå ligger jeg ca seks sju kilo over den vekta jeg vil ned til, det vil si, jeg er så godt som normalvektig per nå. :D
Ja, dette ble mye om meg, men jeg synes selv det er veldig ålreit å høre andres erfaringer i lignende situasjoner. Håper alt går i orden for deg! Og husk at ikke alle behøver å ta metormin, men etter så lang tid og så mye kamp mot kiloene, er jeg veldig glad for den ekstra drahjelpa.
Det er jo en ganske stor sekkebetegnelse! Før jeg fikk diagnosen har jeg lurt på om jeg har hatt pcos, men det sto alltid at de viktigste trekkene var overvekt og androgyne trekk, samt cyster på eggstokkene (som jeg ikke hadde før sent i prosessen). Nå har jeg skjønt at pcos kommer i alle fasonger!
Fikk ikke tatt c-peptid, for hverken jeg eller legen visste om det/at det var nødvendig da jeg fikk tatt alle de andre prøvene. Synes det er litt teit nå, men tenker at siden mitt mål er et vellykket svangerskap, og jeg allerede står i kø til IVF, så er det bare å spise lavkarbo som gjelder, så det får være. Men skal ta med boken til Hexeberg til legen, sånn at legen kan oppdatere kunnskapen sin ;)
Takk for tips om Fedons anbefalinger, skal sjekke opp de når jeg får prøvesvarene!
Ja, legen på IVF-klinikken på Ullevål var ikke i tvil, med både blodprøver og ca 20 små cyster på hver eggstokk. Diagnosen var PCOS!
Oj, for en historie! Veldig bra gjort av deg! Det er kjempemotiverende å høre en så tøff kamp mot pcos :visemuskl
Selv har jeg jo et graviditetsfokus, og der har Eszter Vanky en veldig spennende forskning på gang: her. Kort fortalt ser metformin ut til å minske svangerskapskomplikasjoner! Og hun legger til at det er særlig gode resultater med metformin i forbindelse med "omlegging av kosthold" (hun er, sånn jeg skjønner, litt mer konservativ enn lavkarbo).
Spennende vei du er på!
Men vet jo hvordan metormin virker, men kanskje ikke hvorfor. Metformin minsker opptaket av glukose i tarmen, øker insulinfølsomheten sånn at man får mindre blodsukker i omløp, og så senker den glukoneogenesen (når leveren produserer glukose av andre stoffer enn rene karbohydrater). Det fine med metformin er at det ikke påvirker insulinproduksjonen, så man får ikke blodsukkerfall/føling av det. Det kjipe med metformin er at om man virkelig trenger det, så er bivirkningene inntil man venner seg tøffe. Mye kvalme og løs mage. Det tok meg tre måneder å trappe opp og tilvenne meg metformin, men så lenge jeg passer på å ta det til mat, og spise nok mat så er det null problemer.
Masse lykke til med alt!
Tusen takk for kjempebra forklaring! Disse bivirkningene hører man ikke så mye om. Høres slitsomt ut, men skjønner jo at det er verdt det når du har vennet deg til metforminen!
Masse lykke til du også!
Jeg er utdannet hudpleier og når jeg studerte begynte jeg å vokse bort hår, både overleppe og lår. Har generelt fått mindre hår etter at jeg begynte å vokse, men det krever at man gjør dette jevnlig over lengere tid. Det tar tid før det hjelper, men jeg har betydelig mindre hår. Når det kommer til ansiktet, vokser jeg der også men min gynekolog gjorde det helt klart at jeg har krav på elektrolysebehandling. Tar nok sin tid å få til det også, men tror at jeg skal gå den veien!
Så bra at det har hjulpet for deg! Regner med at epilator vil gjøre samme nytten, så det er vel bare å begynne med det igjen :) Lykke til med elektrolyse! Sikkert verd det!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
