nilmor sa for 13år siden:

Ja helt klart, du må regne med din aktivitet, i tillegg bør du som kvinne ikke noe særlig under 500 kcal relatert til din BMR. :)

knh sa for 13år siden:

Fordelingen av næringsstoffene er veldig viktig! For dette som er med på å styre hva kroppen vil gjøre med den energien som kommer inn. Er vel dette Greddy mener med det siste innlegget :)?

Kanutten sa for 13år siden:

Særlig under 500 kcal? Hallo!

Fredrikke07 sa for 13år siden:

:eek::eek::eek:!

Jeg mener man ikke bør ligge noe særlig mer enn 500 kcal under sin bmr, kan fint fungere å gå ned i vekt ved å ligge litt over det også. Har ihvertfall funket for meg. Ved å innta under 1000 kcal vil ikke organene engang få nok til å "holdes friske"!

Greddy sa for 13år siden:

1kcal for 1kg vann 1 grad kelvin opp for vann. Kroppen våres inneholder fra rundt 70% vann (husker ikke helt). Har man 60kg vann og går 0.5 grad opp, da bruker man allerede 30 kcal bare på varme. 1kcal = 4.2 k joule = 4.2k Ws. 30kcal = 126k Ws

Ta 126k WS dividert med 3600 sek = 35 w effekt tilført enhver sekund.

35w multiplisert med 86400 sekunder i døgnet = 3,024,000 = 3.024MWs i døgnet.
(24 timer*3600 sekunder = 86400)
omgjort til kcal = 720 kcal i døgnet ekstra!
Der forsvant energien for de som lurer på termodynamikkens lov. "energi kan verken skapes eller forsvinne"

Greddy sa for 13år siden:

Det er helt riktig.

ada-emilie sa for 13år siden:

Ligger man på 1200 kcal og oppover som kvinne skal ikke det gå utover forbrenningen.
Om man sulter på dette tallet, fordi man er veldig aktiv, er det for lavt.

Nerthus sa for 13år siden:

Nei, jeg leste dette også - men du sier ingenting om de forskjellige makronæringsstoffene her... du bare nevner hva kroppen gjør med ENERGIEN du inntar :)

I tillegg sier du

Men det er jo greit at knh oppklarte hva du EGENTLIG mente :)

Når det gjelder kaloriteorien - med utgangspunkt i at man holder vekten med et energiinntak lik energiforbruket, og hvis man ønsker å gå ned må inntaket reduseres:
Hvis dette er korrekt, må kroppen i stor grad fungere som en enkel forbrenningsovn eller kalorimeter, som behandler en kalori som en kalori uansett om den kommer fra karbo, proteiner eller fett. En slik forståelse er blitt kritisert fordi både forskning og tallrike kliniske eksempler har demonstrert at "kaloriteorien" ikke gir et godt bilde på hva som egentlig skjer i kroppen.

Kroppen består av ulike organsystemer i et svært komplekst samspill. Dermed er det mange forhold som som bestemmer hvordan matens energigivende næringsstoffer omsettes. Det viktigste er hvordan kostholdets mengde og andel av karbo, protein og fett påvirker blodsukkernivået og dermed balansen mellom ulike hormoner og enzymer, og hvilken effekt dette har på ulike stoffskifteprosesser, vektregulering og kroppssammensetning... i tillegg vet vi feks at riktig fordeling av makronæringsstoffene kan man påvirke nivået av en rekke hormoner og enzymer i kroppen, slik at man for eksempel slår AV fettlagring og PÅ fettforbrenning :) (Det er her lavkarbo kommer inn i bildet;) )

Så det jeg prater om med å bruke protein for å finne et utgangspunkt for mengde næring inn er for å prøve å komme med forslag til de som ikke går ned i vekt uten å telle og måle alt (megselv inkludert) - IKKE fordi jeg mener alle går ned om de spiser feks 1200 kcal - dette vet jeg nemlig ikke stemmer - forumet er fullt at "unntak fra regelen" i kaloriteorien :)
Feks gikk jeg ikke ned et gram på pulverkur daglig i 2 uker (800 kcal pr dag). Legen min påsto jeg hadde "glemt" ting jeg hadde spist... makan til frekkhet, jeg er voksen nok til å ikke lyve verken for meg selv eller for andre... men sånt blir man ofte møtt med fra andre. Jeg synes det er svært unødvendig med skjulte anklager overfor andre om at de ikke snakker sant når de forteller hvor mye de har spist og ikke gått ned... slikt tyr man bare til når man ikke har nok kunnskap og empati - og ikke minst ydmykhet til å innrømme at man ikke vet og kan alt her i verden ;)

'Dette siste for å få ut frustrasjon fra tiden på "lavkalori-dietter" a la Grete Roede :) Til og med min GR kursholder hintet om at jeg "jukset" når jeg la på meg 2 kilo etter 8 uker VELDIG STRIKT kurs fra min side...

Så min påstand er at en kalori er slett ikke bare en kalori ;)

Nerthus sa for 13år siden:

Dette tror jeg faktisk du har for lite kunnskap til å si noe om Ada-Emilie... Selv om dette gjelder DEG og din kropp, bør du være veldig forsiktig med slike bastante påstander som at 1200 kcal for kvinner GENERELT ikke reduserer forbrenningen...Snakk heller utifra egen erfaring og din kropp - det er håpløst å overføre personlige erfaringer til generelle regler som gjelder for alle :)

Charlott sa for 13år siden:

Applaus til Nerthus! :D

nilmor sa for 13år siden:

Fant dette stykket som kan gjøre oss litt klokere om fettets oppgave og betydning.

Fettfri melk, fettfri pølse, idrettsutøvere spiser for lite fett, pass på fettet... Puh! Det er ikke så lett å vite hva som er det sist gjeldende. Bør vi unngå fett eller trenger vi det? Hva slags fett skal vi i så fall ha? Og hvor mye? Og ikke minst - hvordan blir vi kvitt det vi har for mye?
Først av alt: Hva er fett? Fett er en fellesbetegnelse på flere stoffer. Det vi i dagligtale kaller fett er en kjemisk forbindelse mellom glyserol og fettsyrer, kalt triglyserid (eller triasylglyserol). Mesteparten av fettet i maten er i denne formen. Det er også hovedlagringsformen for fett i kroppen vår, slik at fettcellene våre er fulle av triglyserider. Andre fettstoffer er kolesterol og fosfolipider.

Mettet og umettet
Det er to hovedtyper av fettsyrer: mettede og umettede. De siste deles igjen inn i enumettede og flerumettede. Denne inndelingen har med deres kjemiske oppbygging å gjøre.
Fettsyrene er lange kjeder av for det meste karbon- og hydrogenatomer. En mettet fettsyre har det maksimale mulige antall med hydrogenatomer knyttet til hvert karbonatom. Derfor kalles den mettet med hydrogenatomer.
Noen fettsyrer mangler et eller flere par hydrogenatomer inni molekylet. Disse kalles derfor en- eller flerumettede fettsyrer. Alt fett inneholder både mettede og umettede fettsyrer, men det kalles mettet når det er mest av mettede fettsyrer og umettet når det er mest av umettede fettsyrer.
Generelt vil fettet være mer flytende jo mer umettede fettsyrer det inneholder. Mettet fett finner vi f.eks. i harde margariner, smør, fløte, helmelk, ost, kjøtt, flesk, eggeplommer, kokos, kakao og sjokolade.
fastfood
Umettet fett finner vi først og fremst i mat fra planteriket, samt i sjømat. Eksempler er kornprodukter, vegetabilske oljer, avocado, tran, feit fisk og fiskelever. Umettet fett bør utgjøre hoveddelen av fett i kosten, og totalt anbefales det at rundt 25-30% av daglig energiinntak dekkes av fett.

Fettets funksjon
Fettet i kosten har mange viktige funksjoner. For det første gir det oss konsentrert energi til bruk i energiomsetningen vår. Mens fett har rundt 9 kcal (39 kJ) per gram, inneholder karbohydrater og protein bare rundt 4 kcal (17 kJ) per gram.
Fettet lagres i fettvevet i underhuden og rundt indre organer. Det er en effektiv lagringsform på grunn av den høye energitettheten og fordi det lagres med lite vann. Skulle vi lagret all energi som glykogen, ville vi vært mye tyngre.

Når brukes lageret?
Under fysisk aktivitet bruker vi av glykogen- og fettlagrene for å skaffe energi til arbeidet. Hvor mye som brukes av hver, avhenger av intensiteten og varigheten på aktiviteten, samt treningstilstanden vår. Jo lavere arbeidsintensiteten er, jo større andel av energibehovet dekkes fra fettlagrene.
Legg merke til at vi snakker om andel. Det er en myte at trening på lav belastning gjør at du forbrenner mer fett enn trening på høyere intensitet. Ved lav intensitet dekkes en større andel av det totale energibehovet fra fett, men det totale antall kalorier er ikke nødvendigvis høyt.
Ved høyere intensitet kan fettandelen være lavere, men det totale antall kalorier fra fett er likevel større fordi en større total mengde kalorier forbrukes. Man vil dessuten fortsette å forbrenne mer fett også etter at økten er over. Totalt forbrenner man dermed mer fett ved høyere intensitet enn ved lavere intensitet av samme varighet.
Vil man gå ned i vekt bør man forbrenne mest mulig kalorier. Imidlertid kan trening på høyere intensitet øke risikoen for skader særlig for overvektige personer. Det kan også være vanskeligere å motivere seg for slik trening. Det kan derfor være lurt å heller trene på lavere intensitet og evt. lengre varighet i en slik situasjon.
Har du hørt det er sagt at man må trene lengre enn 20 min før man begynner å tære på fettet? Dette er også en myte. Med mindre vi trener på veldig høy intensitet, vil fettforbrenningen starte umiddelbart. Imidlertid vil andelen av fett øke jo lengre økten varer. Utholdenhetstrening bedrer evnen til å forbrenne fett og evnen til å lagre fett inni muskelcellene. Dermed blir fettet lettere tilgjengelig for muskelarbeid, særlig ved oppstart.

Hvor mye trenger vi?
Selv om en idrettsutøver har en høy energiomsetning er det ikke noe vitenskapelig grunnlag for å si at en som trener mye trenger en større andel av fett i kosten enn utrente. Totalt bør ikke mer enn rundt 30% av det totale daglige energiinntaket komme fra fett.
Noen studier tyder på at en fettrik diett kan øke evnen til å forbrenne fett, noe som kan spare glykogenlagrene under aktivitet. Imidlertid er ulempene ved en fettrik diett helt klart større enn fordelene, særlig pga de uheldige langtidsvirkningene som økt risiko for hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. Det er også usikkert om man kan klare å trene på høy intensitet ved en slik diett.
Det er heller ikke gode argumenter for fettloading før konkurranser med det mål å øke tilgjengeligheten av fett i blodet. Tvert i mot kan man skaffe seg problemer fordi fettet tar lengre tid å fordøye. Det er også svært viktig at det ikke går på bekostning av oppfylling av karbohydratlagrene. Imidlertid er noen idrettsutøvere alt for redde for fett.
Som med så mange andre ting, er den gyldne middelvei et bra alternativ. Mindre enn 10-15% av daglige kalorier fra fett kan føre til langvarige helsekonsekvenser som nedsatt mengde av HDL-kolesterol (det gode kolesterolet) og redusert mengde med kjønnshormoner i kvinner.

Fett bærer vitaminer
I tillegg til sin rolle i energiomsetningen, har fettet også andre funksjoner. Fettvevet er viktig som beskyttelse for de indre organene, og underhudsfettet er viktig som isolasjon mot varmetap.
Fettet i kosten tilfører oss også essensielle fettsyrer som er fettsyrer som vi ikke kan produsere selv i kroppen, samt at det er bærer av de fettløselige vitaminene A, D, E og K, og fremmer opptak av disse fra tarmen vår. En fettfri kost kan over tid gi mangel på disse vitaminene. Også mange smaksstoffer er fettløselige, slik at fettet bidrar til å gi maten smak.
For både trente og utrente bør mesteparten av fettet i kosten være av den umettede typen. Et høyt totalt inntak av fett, og særlig av mettet fett, er en risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdommer (HK-sykdommer) og visse kreftformer. Ikke mer enn 10% av det daglige energiinntaket bør komme fra mettet fett. Forholdet mellom umettet og mettet fett i kosten bør dermed være 2 til 1.
En rapport fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet viser at mange nordmenn fremdeles inntar for mye (mettet) fett. Det totale fettinntaket har gått ned fra 40% i 1975 til 34% i dag, og samtidig med dette har forekomsten av HK-sykdommer gått ned. Men denne kurven har flatet ut, og fremdeles er inntaket av mettet fett, sukker og salt for høyt, mens inntaket av stivelsesrike matvarer og kostfiber er for lavt.
I middelhavslandene er forkomsten av HK-sykdommer veldig lav selv om dietten deres har relativt høyt fettinnhold. Dette er fordi de spiser mye olivenolje som er rik på enumettede fettsyrer som beskytter mot disse sykdommene.
Også eskimoene har lav forekomst av HK-sykdommer til tross for mye fett i kosten. Det skyldes at de spiser mye fisk og marine dyr som inneholder omega 3-fettsyrer. Dette er flerumettede fettsyrer som beskytter mot åreforkalkning, blodpropp og høyt blodtrykk. Disse fettsyrene finnes særlig i feit fisk som laks, sild, sardiner og makrell, samt i tran og soyabønner.

Bra og dårlig kolesterol
Høyt inntak av kolesterol øker også risikoen for HK-sykdommer. Kolesterol inngår i alle cellemembraner, og det er utgangspunkt for dannelse av vitamin D og flere hormoner, bl.a. kjønnshormonene. Bare mat av dyreopphav inneholder kolesterol, f.eks. eggeplommer, lever, kjøtt og meieriprodukter laget av helmelk. Kroppen kan selv produsere alt kolesterolet den trenger, og det daglige inntaket i kosten bør ikke overstige 300 mg.
Kolesterolet transporteres i blodet i store molekyler av fett og protein kalt lipoproteiner. Lipoproteinene har ulike navn avhengig av sammensetningen. En persons kolesteroltall refererer til den totale mengden av kolesterol i blodet, men det har vist seg at det er av stor betydning hvilken type lipoprotein kolesterolet befinner seg i.
Inntak av umettet fett vil øke andelen av den gode typen (HDL). Denne typen beskytter mot HK-sykdommer. Høyt inntak av mettet fett vil øke andelen av den farlige typen (LDL). Denne typen øker risikoen for fettavleiringer i arteriene, noe som i sin tur kan øke risikoen for hjerteinfarkt.
Også såkalte transfettsyrer øker LDL-kolesterolet. De finnes i industrifremstilt mat som inneholder smult og harde margariner. Transfett dannes som et biprodukt ved hydrogenering (herding) av fett fra marine og vegetabilske oljer. Fysisk aktivitet har vist seg å øke andelen av den gode lipoproteintypen.
Inntak av fett kan altså både være en risikofaktor og en beskyttelsesfaktor for HK-sykdommer, avhengig av hvilken type fett det dreier seg om. Inntak av mettet fett, transfett og kolesterol bør begrenses, mens inntak av umettet fett kan beskytte mot disse sykdommene.

Fett kan bli flesk
Et høyt inntak av fett kan også lede til overvekt og fedme. Dette er i ferd med å utvikle seg til et stort problem i dagens samfunn. Den teknologiske utviklingen med redusert fysisk aktivitet i dagliglivet har mye av skylden for dette. Følgene er igjen en høy forkomst av livstilssykdommer som HK-sykdommer, diabetes osv.
Dersom du trenger å gå ned i vekt, er det lurt å ta dette over tid for å få en varig vektnedgang. En negativ energibalanse kan oppnås ved å øke energiomsetningen gjennom fysisk aktivitet og samtidig redusere energiinntaket noe. Tenk fysisk aktivitet hele tiden, f.eks. ta trappa i stedet for heisen eller rulletrappa, velg sykkelen i stedet for bilen osv. Ta små aktive valg hele tiden, slik at det etterhvert blir en naturlig livsform. Finn din type trening. Husk at all aktivitet øker forbrenningen.
Når det gjelder energiinntaket, må du sørge for å få i deg de næringsstoffene du trenger, men prøv å redusere porsjonene og inntaket av fett. Igjen kan små forandringer gjøre susen. Vær forsiktig med salatdressinger, smør, majones, potetløv, stekt mat og feite kaker. Velg lette eller fettfrie alternativer når det gjelder matvarer som melk, yoghurt, kjøtt, ost, osv., men husk at merking av et produkt som lettprodukt bare betyr at det har redusert fettinnhold i forhold til den opprinnelige matvaren.

Fremdeles forvirret?
Vel, ikke alt er sort-hvitt her i livet. Slik er det også med fettinntaket i kosten. Fett er en viktig bestanddel av den daglige kosten vår. Det gir energi og bidrar til at vi får dekket behovet for essensielle fettsyrer og fettløselige vitaminer. Umettede fettsyrer er vist å beskytte mot hjerte- og karsykdommer, og fettvevet gir beskyttelse mot både støt og varmetap. Mesteparten av fettet i kosten bør være umettet, noe vi finner først og fremst i mat fra planteriket, samt i sjømat, men vi trenger også noe mettet fett.
For høyt fettinntak kan imidlertid gi overvekt og økt risiko for flere livsstilssykdommer. Dersom vi holder oss fysisk aktive vil det være en ekstra beskyttelse mot disse sykdommene, siden fysisk aktivitet bedrer fettprofilen i blodet vårt, hjelper oss til å holde vekten nede, beskytter mot utvikling av diabetes, samt har en mengde andre positive effekter. God ernæring og fysisk aktivitet er et uslåelig par!

loplabbet.no/fettet

Tittit sa for 13år siden:

mener du at når jeg sier jeg vil ha mat som er lavkarbo og lav fett så er jeg ikke likt her inne??

Tittit sa for 13år siden:

hmm men jeg kan jo ha det som en livsstil allikevel da ;)

Tittit sa for 13år siden:

oki

nilmor sa for 13år siden:

Alle har rett til å velge ut fra egen kropp og overbevisning. Alt som kan bringe "nytt lys" og hjelpe til å gjøre riktig valg er det bare en fordel å få diskutert frem.

Jeg heier på deg Titti76 uansett hvilken vei du velger :)

Tittit sa for 13år siden:

nei i dag har jeg spist lite,helt enig.
men dette er ikke vanlig asså hehe.
nei det er ikke lett i heletatt,jeg synes det er kjempe vanskelig.

Tittit sa for 13år siden:

takk :)
jeg dømmer ingen og vil heller ikke bli dømt.
hver mot andre som du vil at andre skal være mot deg.

Aline sa for 13år siden:

Jeg tror uansett at sålenge mang skriver inn hva man spiser på diett.no eller lignende, så vet man iallefall hvor mye/lite man spiser. Jeg merker ofte at jeg tror jeg spiser en hvis mengde karb/prot/fett, men det stemmer ikke alltid med virkeligheten ;)

Problemet med uttrykket lavfett er at vi da tenker minst mulig fett. Og det er jo ikke bra :) Men å passe på at vi ikke spiser for mye, og følge med på inntaket er helt ok. Dog synes jeg kanskje at 30% fett som løplabbet foreslår er litt lite...
Men mener de 30% i gram eller kcal?

Anywho, om du vil være restriktiv på karbo, så må du fylle opp kcalorikvoten med noe, og da er protein og fett svaret. For mye protein er heller ikke bra, så da må det jo bli litt fett :)

Så velkommen er du, vi er bare litt vare på hva som anbefales her inne. :)

nilmor sa for 13år siden:

Ytringer om personlige valg om kostholdsretning kan jo ikke kvalifisere til at man ikke kan delta i forumet?
Da bør man kanskje henvise til ett regelverk for medlemmene om hva det kan gis uttrykk for..

Selv om jeg personlig er lavkarbofantast, er jeg veldig åpen for innlegg som er opplysende. Dette gjelder selv om opplysningene kan være kritiske til filosofien rundt LCHF :)

Aline sa for 13år siden:

Jeg siktet til denne:

Og denne:

ada-emilie sa for 13år siden:

Greddy sa for 13år siden:

Offa meg, vi går rundt grøten.

La meg dra frem tegningen som jeg lagde tidligere:

Spiser man kun karbohydrater, så vil insulinet være tilstede, glukagon er fraværende og fett/protein forbrenningen er stoppet. Karbohydrattanken må tømmes slik at insulin går mot 0 og glukagon går mot 1. Da åpner fettanken og proteintanken opp og bruker energien der.

Lavkalori:
De som går lavkalori med lite fett og mye karbohydrater må brenne av karbohydratene først. før de kan begynne å brenne av fett og proteiner. Noe som de gjør. Men dette gjør de over lang tid. Lavkaloriere må hele tiden passe på å begrense kcal og klokka, for å kunne brenne fett etterpå.
Dvs, de fyller opp tankene med litt av hvert. og begynner å brenne av fett, først etter karbohydratenelageret er så lavt at kroppen begynner lage det selv ved hjelp av proteiner og fett. De går stadig av og på på fettforbrenning. Mye tid går tapt bare på brenne karbohydrater, og det er nesten som å kjøre fra Oslo til Trondheim med håndbremsa på store deler av turen. Denne turen er som regel smertefullt og består av frustrasjon og smerte, eller rus og smerte for de som får kick av kontroll :p

Lavkarbo:
Vi lavkarbere, som senker inntaket av karbohydrater tømmer karbohydrattanken, fort og holder nivået nede heletiden. Tilstedeværelse av insulin er vekke. Glukagon, hormonet som river løs på fettet og proteiner er tilstedet og åpner tankene for fett og proteiner 24/7. Vi sløser ikke tid med å fylle (i intevaller) karbotanken med energi, og stopper dermed ikke fettforbrenningen 5 ganger i døgnet (som lavkaloriene gjør). Vi reiser fra Oslo til Trondheim mye fortere enn lavkalorierene. Tilfører vi mer energi i protein og fett tankene enn hva ventilene[glukagon] kan slippe gjennom vil vi få stillstand mtp vekttap, men det betyr ikke at vi går opp i vekt, hvis vi spiser for mye. Vi må nemlig ha insulinet for å kunne stenge av glukagonet slik at fett og protein nivået øker. Spiser vi for mye så vil kroppen konsumere maten først før man konsumere lageret våres. Hvor mye er "for mye" vet vi desverre ikke, og hvor mye er vår daglige energiforbruk vet vi heller ikke, alt er bare kvalifisert gjetting. Vi må bare stole og håpe at kroppen gjør denne regningen for oss.

Høykarbere og trening:
hvordan unngår man å legge på seg, hvis man spiser høykarbo?
For å kunne legge på seg, må insulin være tilstede. Høykarbere spiser og fyller karbotanken. Spiser man for mye vil resten av karbohydratene overført til fetttanken. Hvis man trener regelmessig så vil man unngå dette siden man tømmer dette regelmeesig og unngår at glykogenlageret går i metning. Er man ektra aktiv kan man brenne av fettet også.

Lavkarbere og trening:
For oss lavkarbere, så er innholdet i karbotanken så lav, at vi brenner på fett, konstant. Hvis vi ikke trener, så gjør det ikke noe for oss, fordi insulin er ikke tilstede for karbohydrater. Men glukagon er der og sørger for at innholdet i fetttanken er lav. Spiser vi for mye fett, så vil kroppen si stopp, du kan ikke spise. Spiser man for mye av karbohydrater så overføres karboene til fettanken, og kroppen spør etter en ny porsjon. pga næring er ikke tilgjengelig for cellene i kroppen (for høykarbere vel og merke).

Fra skeptikere: hvor går energien hen, hvis man spiser for mye fett? Hvorfor lagrer ikke kroppen fett, hvis man spiser for mye fett? Som nevnt tidligere, kroppen kan ikke lagre fett hvis tilstedeværelse av insulin er vekke. Det første synlige symptomet for diabetikere er nemlig vektap.
Skeptikerene vil dra fram termodynamikkens lov:

energi(t) = energi ut(t) - energi inn(t)

Og at energi kan verken skapes eller forsvinne.

Termodynakkens lov gjelder i alle tilfeller. Men hvor forsvinner energien hen? hvis man har større inntak og samme forbruk som før, men allikevel er det slik at energien fortsatt minker? Hvor er logikken? Her går regningen og matematikken på kryss og tvers.

Det missing link i alle samtlige ernæringsdiskusjoner på TV:

Energi = masse(t)CpTemperatur(t)
hvor Cp, er spesifikk varmekapasitet for en gitt type stoff som vann, fett etc.

Uten insulin, kan ikke massen økes. Hva kan økes eller minkes? Temperatur! :heia:

En kalori er fortsatt en kalori. Hva kroppen velger å gjør med energien er avhengig av "ventilene" (les hormoner) i kroppen.

Kortsagt:
Lavkalori og lavkarbo funker mtp vektap, hvordan disse metodene funker er noe helt annet. Og ikke minst å holde på vekten!
Den ene måten hvor man er miserabel og ser på dette som en kur og kan ikke vente lenge nok til å gå tilbake til gamle synder med å øke kcal og fallet dermed tilbake til utgangspunktet.
Den andre måten hvor man ikke begrense så mye på kcal, spiser seg god og mett, men begrenser seg på KH, kan fortsatt spise dette ut livet etter at vekttap målet er nådd, siden man ikke føler miserabel og energiløs på dette kostholdet. Til og med studiene viser at 97%? av de som har gått ned i vekt og går tilbake til gamle synder vil gå opp i vekt + litt til.

Kari Marita sa for 13år siden:

Lavkarbo og lavkalori trenger ikke være det samme som psmf. En rekner jo bare på kaloriene for å følge med på inntaket. En får jo i seg både fett, proteiner, og så mye karber man ønsker. Ligger man omkring 1500-1800 kcal daglig er det ikke psmf kur. Men en kaloriredusert og lavkarbo kur/kosthold. :) F.eks Fedon Lindberg er jo et kosthold en fint kan leve etter.

ada-emilie sa for 13år siden:

Ingen dømmer deg, det er bare at noen opplever lavkalori og høyproteindietter for tabu å snakke om. Ikke bry deg om det. ikke alle er så modige som deg. Det skal være rom for å ha alt med i betraktningene vi gjør oss når det gjelder kosthold, mener jeg. Jeg kommer ikke til å la noen sette munnbind på meg ihvertfall.

Aline sa for 13år siden:

Bra innlegg, Greddy! :)

ada-emilie sa for 13år siden:

nilmor sa for 13år siden:

Dette var en fin forklaring :)

Hvorfor er det vanskelig å gi en pekepinn på hvor mye man bør spise for å opprettholde vektnedgangen?
Ikke alle har samme evne til å lytte til kroppen, når den angivelig er mett og trenger veiledning i forhold til mengder. Dette gjelder vel spesielt overvektige, som har hatt for vane og spise store mengder.

Her er vel egentlig ansporingen til denne diskusjonen, som tidligere nevnt er jo de fleste enige om konseptet rundt lavkarbo.
Likevel er man på jakt etter veiledning og kvalifiserte råd på omtrent mengde mat man skal fortære i døgnet for å opprette holde prosessen med vekttap.

Her savner jeg kvalifiserte råd, gjerne med henvisning til noe vitenskaplig literatur. :)

ada-emilie sa for 13år siden:

Aline sa for 13år siden:

Jeg har ikke metthetsfølelse på høykarbo... Jeg finner den etter en stund på lavkarbo, og må venne meg veldig til å lytte til den. jeg tror også at jeg stoler på den :) og at om jeg følger den, så vil jeg spise riktig mengde mat for meg. Om det stemmer vil tiden vise ;)

Charlott sa for 13år siden:

Mener du alle overvektige har hatt for vane å spise store mengder? Eller bare en litt klønete formulering?

nilmor sa for 13år siden:

Problemet det ikke tas hensyn til, er jo de personene som spiser når sulten melder seg til de er passe mette men som stagnerer i vekttapet eller sågar går opp i vekt.
Det er jo et fakta som ikke lar seg bortforklare og som bryter med den logikken du legger frem her.

nilmor sa for 13år siden:

Sikkert dårlig formulert, overvektige som spiser store mengder var poenget.

ada-emilie sa for 13år siden:

Charlott sa for 13år siden:

Det er flere faktorer som skaper overvekt, har bla 2 bekjente med sykelig overvekt som går på samme type medisiner, tror hun ene hadde fått seg en knekk om hun hadde sett nok en påstand om at det er pga overspising ;)
Men klønete formuleringer er fort gjort :)

Fredrikke07 sa for 13år siden:

Signerer!!!

ada-emilie sa for 13år siden:

Aline sa for 13år siden:

Det er flere her på forumet som må være veldig restriktive på de såkalte partystopperne for å gå ned i vekt. Og de kutter ikke mengden mat :)

Marika sa for 13år siden:

Spennende diskusjon dette her; jeg synes i alle fall det er berikende med litt forskjellige synspunkter:)
Det sto et sted i tråden her at man ikke skal spise for mye proteiner; at det ikke er bra for oss. Jeg sliter med at jeg tåler karbo dårlig, men samtidig har en (varierende) fett-angst... og dermed blir det en del proteiner i kosten min. Mye ovnsbakt kyllingfilet, kokt torsk, egg (noen ganger kun hvittene), cottage cheese mv, salat og grønnsaker. Det som imidlertid ser ut til å være i ferd med å skje er at jeg blir litt sånn "tynn-feit". Rett og slett litt kvapsete. Er det grunnet for stort proteininntak i forhold til andre næringsstoffer tro?
Noen der ute som har erfaring med dette, eller noen tanker om det? Jeg er kjempeforvirra og litt engstelig for at jeg er inne på ville veier når det gjelder kostholdet og helsa:(

Aline sa for 13år siden:

Hvis du lider av fett-angst, så vil jeg anbefale første kapittel i bedre uten brød. Der fett, karbo og proteiner forklares :)

Å droppe eggeplommen er iallefall ikke noe poeng :) Egg er den mest perfekt sammensatte matvaren vi har :) Godt smaker det også ;)

nilmor sa for 13år siden:

Jeg påstår ingenting, men registerer at flere på ketogen diett meddeler sine erfaringer her på forumet at de ikke kan spise seg ubegrensede mette. Dette er vel en faktor å ta hensyn til i denne diskusjonen?

Nerthus sa for 13år siden:

Jeg tror ikke Greddy og jeg er uenige i det hele tatt - vi har bare litt forskjellig ståsted ;)

Jeg skjønner faktisk også hva du sier med at en kalori er en kalori uansett sammensetning av næringsstoffer inntatt.

Men jeg vil gjerne at du forklarer hvorfor noen ikke går ned i vekt med 1400 kcal på Grete Roede kost, mens man gjør det på lavkarbo-kost. Samme aktivitetsnivå. Jeg vet at det er mindre insulin på lavkarbo og at fettforbrenning skjer raskere og i større grad, men utifra din teori om at en kalori er en kalori, hva mener du skjer i kroppen som gjør at man da har større forbruk enn på GR kosthold? Du nevner temperatur-økning som en forklaring på økt forbruk, men hva er bakgrunnen for at temperaturen øker med lavkarbo?

Nerthus sa for 13år siden:

Lurer på hva "ubegrenset mett" er jeg ;) Det jeg TROR du mener er at flere ikke kan spise ubegrenset med mat. Noen har en naturlig instinktiv "nå er det nok" - mens andre kan spise en hel del selv om de strengt tatt er mette. Det er jo denne mekanismen jeg mener er avgjørende for de som sliter litt med å gå ned. Det gjelder faktisk andre veien også - en del er så mette at de har problemer med å få i seg særlig mat i det hele tatt - med det resultat at vekta stanser opp.

Dette gjelder også meg selv - så jeg har førstehåndserfaring ;) Jeg jobber med å sette opp et kosthold basert på proteinbehovet for min kropp - og det vil da gi meg hvor mye jeg bør spise av fett også. Karboinntaket bestemmer jeg selv - opptil 70 gram pr dag (jfr Lutz).
Det at man da kan regne ut kaloriinntaket er jo fint og flott, men jeg mener ikke det er det viktigste i denne sammenhengen. Samtidig får man jo et bilde av kroppens behov for energi MED lavkarbo-fordelingen av næringsstoffer også da... etterhvert vil jeg jo justere slik at jeg holder vekta stabil og da har jeg nok funnet som Charlott "mitt nivå" å ligge på :)

knh sa for 13år siden:

Trur nok dere er enig om ganske mye ja ;)

Tar meg frihet til å kommentere litt jeg (synes det er en veldig interessant diskusjon:)). Du nevner jo selv det med at fettforbrenningen skjer raskere og i større grad ved et lavkarbokosthold, og dette er jo en av grunnene til at kroppstemperaturen øker :) Dette styres jo hormonelt, som Greddy har nevnt. Med mindre tilgang på karbohydrater er blodsukkeret lavere og insulin blir ikke produsert i like stor grad. Derimot blir glukagon produsert som trigger fettforbrenningen. På et GR-kosthold (høykarbo) er blodsukkeret mye høyere og fører til en høyere produksjon av insulin (som du nevner). Insulin trigger fettlagring og inhiberer produksjonen av glukagon, og skrur da ned fettforbrenningen. Du forklarer jo egentlig mye av dette selv i innlegget ditt :)

Samme aktivitetsnivå er ikke det samme som samme energiforbruk :) Det kan være stor forskjell på kroppens energiforbruk ved ulike kosthold, pga at det er ulike hormoner i sving.
Man kan altså forbruke mer energi (kalorier) på et lavkarbokosthold enn på et GR-kosthold selvom aktivitetsnivået er det samme. Aktivitetsnivå er bare en liten del av det som bestemmer "energi ut".

Føler dette blei en veldig rotete forklaring :P hehe.... Men Greddy kan sikkert forklare det mer forståelig ;)

knh sa for 13år siden:

Det er jo også en grunn til at det er vanskelig å beregne energiforbruk, for det er jo så mange prosesser som skjer i kroppen som man ikke har full oversikt over :)

men som greddy har nevnt: Energi kan ikke skapes eller forsvinne ;)

no.wikipedia.org/wiki/Energi

Nerthus sa for 13år siden:

Greddy sa for 13år siden:

min teori er jo hvis:

Eenergi(t) = Qinn(t) (energi inn) - Qut(t) (energi ut)

hvor Qut(t)= BMR + aktivitet forbruk
Qinn = matinntak

Og hvis E(t) minker når Qinn(t) minker så vil BMR synke (antakelser), fordi cellene går i sparemodus. BMR er faktisk den største andel av Qut(t). Aktivitet utgjør i beste tilfelle 20% av Qut(t).

Drar frem denne formelen igjen:
Energi(t) = masse(t)CpTemperatur(t)

Hvis man la være å senke E(t) så vil ikke BMR minkes. (antakelser)
Uten insulin men med glukagon istedenfor, kan ikke massen økes. (Fastsatt)

glukagon vil minke masse(t) samtidig som temperatur(t) gå opp, og E(t) vil opprettholdes slik at BMR ikke synkes ned. Men alikevel har vi klart å redusere massen(t). Hvorfor det? Er det fordi vi har låst oss inn med tanken: at energi(t) kan bare komme i fastform som fett? kanskje det.

eksempel: (Benyttet runde tall for enkel matte)

3600KJ = 100[kg]* 1 [Kj/ kgK] (tilfeldig tall tatt ut fra hodet) 36[C]
3600KJ = 97[kg]* 1 [Kj/ kgK] (tilfeldig tall tatt ut fra hodet) 37[C]

3600/37 ( 37 som er den nye temperaturen) = 97,3 kg

wow gått ned 3kg! ved kroppstemperatur økning på 1C grad! Men fortsatt innholder kroppen 3600kJ.
Husk: kroppen utstråler energi 24/7!

Edit: rettet på energibalansen, hadde Qut - Qinn, skal være motsatt.

Tittit sa for 13år siden:

bare innpå ned en kjapp liten mld her.
hvorfor i alle dager skal alt forklares så innmari vanskelig og tungvint!!??
ikke rart mange velger egenkomponert kost.
da finner man ut hva kroppen trives med underveis.
Mye mulig det er jeg som har litt liten IQ asså ;)

knh sa for 13år siden:

Kalori er jo bare et mål på energi :) Så hver gang det skrives "kalori" kan man like gjerne bruke begrepet energi ;)

og det er jo som du sier at sammensetningen av næringsstoffer gir et annet energiforbruk (kaloriforbruk) i kroppen :)

Nerthus sa for 13år siden:

Hehe - dette ER tungt materiale å sette seg inn i uten tvil ;) Det er derfor de aller fleste dietter er gjort så forenklet som mulig, slik at man ikke skal gi opp før man har begynt ;)

Nå har jeg holdt på så lenge og lest så mye at jeg "dessverre" har fått trigget min vitebegjærlighet "hvorfor det da, men hvorfor DET da" osv, så da blir det litt mer matte enn kanskje ønskelig. Takker Greddy for den analytiske og matematiske tilnærmingen ;)

Tittit sa for 13år siden:

hehe ja jeg takker oxo sjøl om jeg ikke skjønte bæret:o
jeg er en enkelt person med en enkel forstand.
men jøss ser jo flere her inne har vært her i årevis så blir kanskje litt klokere med tiden jeg oxo hehe

knh sa for 13år siden:

Bra forklart :D

Nerthus sa for 13år siden:

Med Qinn mener du her kalorier eller hva? Hvis du mener kalorier kan forskjellig sammensetning av næringsstoffer gi samme Qinn, men Qut vil da endre seg og øke med et lavkarbokosthold... og jeg påstår da igjen at en kalori avhenger av om den kommer fra karbo, protein eller fett og at man dermed ikke kan si at en kalori er en kalori uansett ler ;)

Greddy sa for 13år siden:

Les edit i mitt forrige innlegg: jeg gjorde feil angående Qut og Qinn, og har rettet på det, da jeg leste det gjennom innlegget mitt engang til.

Bruker man energi så vil en del være arbeid (altså nyttig energi) og en del anergi , som er varme. Insulin er bare lagring når glykogenlageret er fullt opp, og bruker ikke energi i den forstand. Eller si det slik, det er ikke hormonene som bruker energien, de bare gjør energien tilgjengelig for kroppen våres slik at den brukes. Men jeg føler likevel at anergi må tas med i regnestykke for skeptikere som drar fram fysikkens lover hvor energi kan verken skapes eller forsvinne.

Edit igjen: for å svare på spørsmålet om Q, Q er energistrømmen ja, eller kalorierstrøm da. Q fra KH vil havne på karbohydrat tanken, Q fra Fett vil havne på fetttanken og Q fra proteiner vil havne i proteintanken, som du ser, vil kroppen forvalter disse energiene annerledes mtp energifordelingen mellom nettopp disse næringstoffene. Og dette blir styrt av hormoner, som i tilfellet er glukagon og insulin.

knh sa for 13år siden:

Kalorier inn = energi inn.
Og en kalori vil alltid være en kalori, siden energi ikke kan skapes eller forsvinne (som har blitt nevnt så mange ganger nå ;) hehe). Og du forklarer det jo veldig bra selv her..:) Sammensetningen av næringsstoffene vi får inn vil påvirke hvor mye energi som går ut (Qut), men den mengden energien (antall kalorier) vi får inn vil være samme mengde energi uansett hvor det kommer fra. Men hvor det kommer fra kan påvirke hva kroppen gjør med denne energien!:)

Nerthus sa for 13år siden:

Siden det skapes mer energi fra fettsyremolekyler enn glukosemolekyler kan dette kanskje ha en betydning?
Jeg prøver å drodle litt på hvor den økte varmen kommer fra - den kommer jo ikke av seg selv, det må jo gjøres et arbeid også... :)

Greddy sa for 13år siden:

Stemmer, arbeid kan være så mangt internt i kroppen, mer celleproduksjon? større energioverskudd? Bedre immunforsvar?
Har ikke de fleste av oss lavkarbere fått bedre hud og hår på dette kostholdet? Ikke minst helsa?

Nerthus sa for 13år siden:

Vi er egentlig kjempeenige ler

MEN.... :cool:

Hvis kalorier fra forskjellig typer næringsstoffer gir forskjellige kaloriforbruk... Da er det ikke lengre verken først og fremst eller syvende og sist KALORImengden inntatt som bestemmer om man går ned i vekt - men fordelingen av næringsstoffer ;)

Problemet er at vi forsøker å overføre en teori som i utgangspunktet går på å beregne energiforbruk som kreves for å øke temperaturen på en liter vann en grad... og det er så håpløst å overføre direkte til en menneskekropp. Det blir for mange ukjente faktorer til at kaloriteorien vil være gyldig ALLTID...spesielt for menneskekroppen :)

knh sa for 13år siden:

Jepp, vi er helt enige;) hehe... trur bare vi har litt ulike oppfatninger om hva kalorier er... :p

Jepp det stemmer!;) Trur egentlig ingen har sagt at det er mengde energi/kalorier som er INNTATT som bestemmer om man går ned i vekt heller. Men hvor mye energi som har blitt brukt i forhold til inntaket. Og det er jo her alle er enige om at energiforbruket øker når vi spiser lavkarbo på grunn av sammensetningen av næringsstoffer som påvirker hormonene, som igjen påvirker hva kroppen gjør med den energien den får tilført.

Energi er så mangt, og har flere ulike måleenheter :) Ta en titt på denne linken hvis du ikke har gjort det :) Noe som uansett er sikkert er at den energien/de kaloriene vi inntar ikke kan forsvinne! Det må omdannes ;)

ada-emilie sa for 13år siden:

Nerthus sa for 13år siden:

Jeg vet nok godt hva energi er - har ingeniørutdanning hvor dette var et bredt tema innen både kjemi og fysikk og også andre fag - så jeg har regnet min andel av avanserte likninger ;)

knh sa for 13år siden:

hehe, sorry ;) da er det ikke akkurat nødvendig med en wikipedia-link :p hehehe

Nerthus sa for 13år siden:

Det går fint - var ikke meningen å være smart-azz - glemte å takke for linken - det er alltid greit å få frisket opp litt basic kunnskap :)

knh sa for 13år siden:

Kan jo hende noen andre kan ha glede av den ;) hehe...

Men trur vi kan konkludere med at vi egentlig er ganske enig :) og at kroppen er veldig komplisert og ikke minst SMART ;)

Nerthus sa for 13år siden:

Helt klart - av og til FOR smart for MITT eget beste ler

Kanutten sa for 13år siden:

Knh og Nerthus er begge kjempekoooos! :klem:

Kanutten sa for 13år siden:

Khn og Nerthus er begge kjempekoooosflink! :klem:

nilmor sa for 13år siden:

Poenget er vel at "mett" er en subjektiv følelse, det som oppleves for metthetsfølelse for en person, kan være noe ganske annet for en annen person osv. Altså en som er vant til å spise store mengder mat, vil ha ett annet mål for metthetsfølelse enn en som er vant til å konsumere "normale mengder" hva nå det enn måtte være..
Hele metthetsbegrepet klarer jeg ikke å forholde meg til på den måten.
Derfor har jeg problemer med å forholde meg til "spis til du er mett" rådgivningen.

Kanutten sa for 13år siden:

Du skal ikke spise til du er mett, du skal spise til du er ikke-sulten. Stor forskjell det!

Nerthus sa for 13år siden:

Tror du det? Jeg tror de som spiser større mengder ikke "kjenner igjen" metthetsfølelsen på samme måte som de som spiser mindre :)

Jeg synes det er en større utfordring å spise til du er mett når du ikke er sulten i utgangspunktet - slik som jeg aldri her lengre... hvorfor spise da? ;)

Nerthus sa for 13år siden:

haha du er nå vel bare knuse-god selv ;)

nilmor sa for 13år siden:

Det å kjenne seg mett etter et måltid er en kompleks mekanisme som de som forsker på området i dag ikke helt ut forstår. En viktig komponent er en mage – til –hjerne refleks som påvirkes av reseptorer i den øvre delen av magesekken. Vi må derfor fylle magesekken nesten helt for å sette i gang denne refleksen og kjenne at vi er mett.
Når en stadig spiser for mye (fyller magesekken for mye) har jeg lest at de glatte muskelfibrene i magesekken miste sin elastisitet. Da kreves det større og større mengder mat for å gi de samme reseptorsvar som sender beskjed til hjernen.

Så ja, dette mener jeg så avgjort.

Nerthus sa for 13år siden:

Jeg synes det er så viktig å dele disse forelesningene med Gary Taube om akkurat dette.

Blant annet legger han fram mange mange bevis på at i flere sammenhenger er større befolkningsgrupper gått fra slanke i perioder med overflod med mat til svært overvektige i perioder med matmangel.

Gary Taubes Science of weightloss and fat

10 deler a 10 minutter. Man må egentlig bare se de to første for å få et innblikk i hvilket fantastisk grunnlag (forskning til langt tilbake på 1800-tallet faktisk) som ligger til grunn for Taubes bok "good kalories - bad kalories" også. Anbefales for absolutt alle som er interessert i den vitenskapen som FINNES men som man ikke får tilgang til i media og fra myndighetenes side fordi det ikke stemmer overens med dagens ernæringsråd.

Jeg vet ikke om dette ligger andre steder på forumet - men her er det ihvertfall. Boka står på min shoppingliste ihvertfall :)

jvb sa for 13år siden:

"Full magesekk" er et kortidssignal - og bare en liten del av prosessen. Mer info her: www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1752065

Forøvrig må jeg legge til at etter jeg byttet spisemønster til å faktisk spise når jeg er sulten (ikke når magen er tom) så kan det gå så lenge som 48 timer mellom måltider når jeg er i ketose. Og fettprosenten daler, mens muskelmasse beholdes - selv med minimalt med trening.

Jeg vil vel egentlig anbefale alle å hoppe over frokost og lunsj (og kanskje middagen også) - bare for å PRØVE hva det faktisk er å kjenne sult. Drikk vann hvis det romler, og prøv å skille de fysiske signalene fra de som kommer av gamle vaner... :)

jvb sa for 13år siden:

...og apropos; jeg kommer ikke til å frekventere her fremover - jeg har sett lyset og vil heller leke i skogen enn å sitte her og dille :)

Kanutten sa for 13år siden:

:lol: Har sola kommet til deg også?? :eek:

Kos deg! :klem:

ada-emilie sa for 13år siden: