Usikre helseeffekter av økologisk mat
Tips en venn 
Utskriftsvennlig versjon Publisert: 05.10.2004
Sist oppdatert: 05.10.2004 - 12:19:49
<img class="bbimg" src="http://matportalen.no/Bildearkiv/Ansatte/1096971846.31/1096971846.31.jpg?display=forsidebilde" />
Det er godt dokumentert at økologisk produsert mat gir miljøgevinster. Men får du bedre helse av å spise økologisk produsert mat framfor tradisjonelt produsert mat?
- En rekke studier har frem til nå slått fast at økologisk mat ikke er helsemessig bedre enn annen mat. Nyere studier tyder imidlertid på at det muligens finnes mer av enkelte gunstige stoffer i økologisk mat, sier Hanne Marit Gran i Mattilsynet, Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk mat.
I Tidsskrift for Den norske lægeforening nr 11/2004 drøfter Gerd Holmboe-Ottesen hvorvidt det er helsemessige grunner til å spise økologisk mat. Hun er nestleder ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, og har i artikkelen tatt utgangspunkt i eksisterende forskning på området. Hovedkonklusjonen er at økologisk mat kan bidra til bedre helse.
Mer antioksidanter og omega-3
Holmboe-Ottesen finner at dersom vi sammenlikner økologiske produkter med konvensjonelt produserte matvarer finner vi noen markante forskjeller. Økologisk mat utmerker seg spesielt ved å ha høyere innhold av antioksidanter i plantevekster og fettløselige vitaminer og omega-3-fettsyrer i animalske produkter.
Kun dyreforsøk så langt
Foreløpig finnes det ingen gode kontrollerte forsøk på mennesker som kan vise til helseeffekter av å spise økologisk mat. Det finnes derimot noen få forsøk på dyr. Forsøk på blant annet kaniner og høns viser bedre forplantningsevne og mindre sykelighet ved økologisk fôring. Dyr foretrekker også økologisk fremfor konvensjonelt produsert mat når de kan velge. Men resultatene er ikke entydige.
Samlet er inntrykket at forsøkene enten kommer ut i favør av økologisk mat eller de viser ingen forskjell, skriver Holmboe-Ottesen.
Resultatene fra dyreforsøkene kan ikke overføres direkte til mennesker, og mangelen på forsøk på mennesker gjør det vanskelig å trekke konklusjoner.
Mulige helseeffekter på mennesker
Til tross for at den økologiske maten synes å være sunnere, er Holmboe-Ottesen usikker på betydningen av dette. Hun skriver at næringsverdien er muligens noe bedre i økologiske matvarer, for eksempel når det gjelder proteininnhold eller mengden av visse vitaminer. Men dette behøver ikke å ha noen helsemessig betydning dersom det konvensjonelle kostholdet inneholder tilstrekkelig av disse næringsstoffene til å sikre god helse.
Hun trekker likevel fram forskjellene i innhold av essensielle fettsyrer i animalske produkter som interessante: Dersom videre forskning viser at omega-3-fettsyrer i animalske produkter (foruten fisk) også er viktige bidragsytere i forebyggingen av kroniske sykdommer, vil inntak av produkter fra husdyr som beiter eller er frittgående være viktig, skriver hun.
Ut fra forskningen som eksisterer i dag er det altså vanskelig å trekke sikre slutninger om de helsemessige virkningene av å spise økologisk mat. Sett i et bredere perspektiv tror Holmboe-Ottesen at mat produsert på en økologisk forsvarlig måte kan gi forbrukerne bedre helse: Det kan argumenteres for at økologisk og bærekraftig mat til sjuende og sist handler om helse på alle plan - fra jord til bord. Det handler om helse for planeten, jordbruksjorden, planter og husdyr, så vel som for mennesker, avslutter hun i artikkelen sin.
Smaker økologisk mat bedre?
Det finnes svært lite dokumentasjon på feltet. Imidlertid gjorde Matforsk i fjor forsøk for å finne ut om økologisk gulrot, kålrot og potet smaker, lukter og ser annerledes ut enn tilsvarende konvensjonelt dyrkede grønnsaker. Svarene var langt fra entydige. Resultatene viste at man ikke kan sammenlikne grønnsaker som én gruppe, men at utfallet avhenger av hvilken grønnsak man undersøker.
Den økologisk dyrkede poteten var testens klare vinner når det gjaldt smak. Både for gulrot og kålrot viste derimot undersøkelsene at det var større forskjeller mellom produsentene enn mellom dyrkingsmetodene når det gjaldt selve smaken.
