Klart det funker, men da som en livsstil, ikke som en diett hvor man går tilbake til gamle vaner etterpå.
Jeg får det ikke til på lavkalori. Blir sykt opptatt av mat, spiser for lite og er sulten hele tida.
Har du ikke forsøkt det selv? Grete Roede er et fint eksempel på å spise såkalt "sunt". Jeg har prøvd ALLE de såkalte "sunne" måtene å spise på - men det fungerer ikke på en kropp som er så overfølsom på karbohydrater som min :) Joda, jeg gikk nok ned - men klarte ikke spise sånn til hverdags senere... altfor mange "no-no's".
Vi må nok innse at for en del folk så fungerer magert og såkalt sunt helt fint, dette er gjerne de som aldri har vært overvektige heller. Men for andre - sånne som meg - så innbefatter det å spise sunt å være sulten hele tiden, å fyse på noe konstant, og ikke minst et blodsukker som til tider falt så lavt at jeg ble aggressiv. Nå er jeg aldri sulten og har ingen problem med blodsukkeret - flere blodverdier har faktisk forbedret seg bare ved å endre kostholdet :)
Det kan godt hende at du kan gå ned i vekt på den maten du beskriver, men å kalle den sunn blir feil (med unntak av salater). Du vil i tillegg motarbeide kroppens naturlige fettfrigjøring, da alle karbohydratene setter kroppen i fettlagringsmodus. Det blir som å gi bånn gass med håndbrekket på. Med sterk nok motor går det fremover, men det er lite effektivt.
Jeg har vel halvhjertet prøvd , men ikke slik som nå med ketolysekuren hvor jeg har lest masse og fordypt meg i forumet, og virkelig lagt meg i selen for å få alt til riktig.
Kunne kanskje vært en tanke å prøve en periode med "å spise sundt".... men så er jeg redd for at magen skal slå helt krøll på seg igjen av alle karbohydratene, de som jeg har kuttet ut nå på lavkarbo.
har også tenkt på det med å prøve en litt mer moderat form for lavkarbo, hvor jeg kanskje kan bake lavkarbo knekkebrød eller rundstykker .... savner utrolig brødmat , kjenner suget når jeg kjenner lukten av nybakt i butikkene ..... MEN så er jo det store MEN'et at da går man gjerne mindre ned i vekt, og jeg må masse ned i vekt ...... står litt fast nå da ...
Men tanken på å prøve å virkelig leve sundt er tilstede .... vet bare ikke om jeg klarer det. Eller om det er vits i å prøve ..
Jeg lurer på hvorfor du mener at det å spise etter ketolyse ikke er sunt?? De aller fleste her inne mener vel at staten ikke har heeeelt rett i sine anbefalinger vedrørende sunn mat :) Forumet er vel fullt av bevis og kildehenvisninger på hvorfor den såkalt sunne maten myndighetene henviser til ikke er så veldig sunn allikevel :)
Mener med hånda på hjertet at dette er SUNT for meg og min kropp! Alle blodprøver har blitt bedre, huden finere, magen fungerer endelig rimelig normalt og vekta går nedover :D Og humøret mer stabilt!
Funker sikkert på noen, men ikke meg. Jeg har levd etter de råda fra staten i 6 år etter å ha fått påvist Pcos. Det har resultert i 12 kg opp, insulinresistens og dia 2...
kroppen min har det også bedre slik jeg lever nå. :)
Men når man snakker om sundt, så er det liksom mager mat og masse frukt og grønt. Savner foresten frukten, får liksom lyst på alt mulig som jeg ikke pleide spise før , hehe.
Det går over.. :) Jeg savnet også masse i starten.. når jeg når målet mitt skal jeg jo ikke gå ned mer, så da tenkte jeg å legge meg på ca 50 gram karber om dagen, og da kan man jo unne seg en frukt her og der og en brødskive her og der av og til :)
Det finnes nesten flere måter å gå ned i vekt på, enn det det finnes folk. Putt mindre inn i munnen enn det som forbrukes, så går det som regel nedover med vekta (les BMR - Basic Metabolic Rate).
Utfordringen er jo å bli værende på ønsket nivå. Skal man få til det, så er man nødt til å endre livsstil.
Min erfaring er at konseptet rundt lavkarbo er en enkel og god måte for å legge om spisevaner.
Unngå sukker, spis rene råvarer som kjøtt, fisk, grønnsaker. Dette kan alle "normale" mennesker forholde seg til på en grei måte over tid.
I tillegg bør man også tilegne seg nye vaner i form av fysisk aktivitet. Man trenger ikke bli treningsguru, men man oppnår mye med å gå turer med moderat til høy puls.
Mange kan gå ned i vekt med det tradisjonelle "brød og margarin"-kostholdet - det tviler jeg ikke på. Når man ser bort fra de som ikke kan, som rett og slett ikke tåler så karbohydratrik kost (insulinresistens, osv) - så synes jeg det er på sin plass å tenke over at det ikke er snakk om en maskin, men et menneske. Det er lett å glemme trivselsfaktoren!
Med det mener jeg rett og slett at det beste kostholdet er det som gir deg mest velvære. Jeg har den erfaring med magert lavkalorikosthold at det rett og slett ikke gjør meg tilfreds; jeg har alltid lyst på mer mat og aller helst mer sukker. Med lavkarbo (høyfett!) har jeg en ro i kroppen jeg ellers ville manglet. Jeg er mett, fornøyd, og går ned i vekt. Sånn sett er valget enkelt for meg. Men hvis du tror du ville være lykkeligere med brødskiver og frukt - så er det helt opp til deg.
Jeg synes også begrepet "sunt" ikke skal være forbeholdt det magre kostholdet, hehe.
Men jeg kan skrive under på at lukten av nybakt brød blir mindre smertefull etterhvert, altså. :cool:
Putter du mindre i munnen så brukes mindre også. Sammensetningen av det man spiser styrer hvordan hvert enkelt menneske bruker energien de tar inn. BMR er i beste fall en indikator for hva et normalt, friskt og slankt inaktivt menneske bruker på en gjennomsnittsdag. De tallene du finner i en BMR-kalkulator er en indikasjon, hvis man vil måle sin egen BMR så er det en omstendelig prosess.
Jeg helt enig med deg i at for å gå ned i vekt må man ha mindre energi inn enn det som blir forbrukt - det er bare ingen automatikk i at å spise mindre vil fører til mindre fett på kroppen. Kroppen styrer selv hva den bruker energi på, og vil den lagre så lagrer den - dette styres hormonelt. Og sammensetningen, samt måten vi spiser på, er med på å styre det hormonelle.
Hvis man kan spise mat som får kroppen til å tære på sitt eget fettlager så vil man kunne spise veldig få kalorier men samtidig ha en normal forbrenning.
Akkurat dette synes jeg er ett av de mest interessante temaene på forumet for tiden. JEG vet at jeg ikke kan spise det jeg vil av mengde på lavkarbo og gå ned - jeg holder vekta - men går ikke ned. Andre har ingen problem med å gå ned uten å veie og måle det de spiser, det kommer naturlig eller instinktivt eller hva man nå skal kalle det dette med inntaksregulering :)
Jeg leste også et sted (som jeg må finne igjen) at lavt D-vitamin hindrer fettforbrenning og øker fettlagringen... ikke ta det for god fisk før jeg finner igjen kilden til denne informasjonen, men det er interessant for meg som ligger og skraper i bunn av d-vitamin normalnivå-poolen :)
Når det gjelder HVA man spiser på lavkarbo - er det for de som sliter med å gå ned selv om de følger reglene for ketolyse eller skaldeman eller hva som helst VELDIG vanskelig å finne de rette justeringene for SIN kropp. Det tar mye tid og krever enormt mye kunnskap - i tillegg må man veie og måle, sjekke vekt, måleband, helst også fettmasse mm - og dette blir til tider uoverkommelig.
Jeg har også endret litt syn underveis på de 1.5 årene jeg har spist og tenkt lavkarbo. Før var det at kalorier trenger man ikke telle på lavkarbo. De største lavkarbo-guruene nevner knapt kalorier, selv om jeg ser at noen nå av og til smetter inn med en "inntak - uttak = +/- vektendring". Min bekymring er rett og slett om jeg ved å redusere kraftig på kalorier "sulter" kroppen min som iflg beregninger har et basalforbruk på 2300 kcal pr dag hvis jeg legger meg på et inntak på rundt 1200 kcal.
I tillegg leste jeg en artikkel i VOF om proteininntak. Der anbefales et inntak på 1 til 1.5 gram pr kilo kroppsvekt - 2 gram om du trener jevnlig (noen steder som er treningsrelaterte snakker om ØNSKET kroppsvekt, ikke nåværende kroppsvekt).Hvis man så tar utgangspunkt i proteininntaket pr dag, regner ut ca like mye fett i gram som protein og velger karbonivå man ønsker å ligge på, havner man ofte lavt i kalorier totalt sett (gjerne mellom 12-1400 kcal totalt). Kan dette være den ultimate beregningen for næringsinntak for alle oss om ikke går ned på lavkarbo fordi vi tydeligvis ikke har en naturlig stopp på mengde? Dette har jeg seriøst tenkt å forske nærmere på, og vil også høre litt med VOF om hva de mener om manglende vekttap hos en del som ellers spiser "korrekt" lavkarbo.
Jeg kommer nok mer tilbake til dette temaet - jeg har nemlig en plan... ;)
Hehe - kanskje... hodet har begynt å fungerer litt etter en seriøs lungebetennelse OG halsbetennelse så vi får se... må bare rydde litt i tankene først. Jeg synes temaet er veldig viktig - siden det nå er så mange som jeg ser faller av lavkarbo fordi de ikke går ned i vekt (dette da helst nybegynnere) - og slik kan vi ikke ha det ;) Kan man finne en fin løsning så hadde jo det vært genialt!
Du er inne på noe der. Jeg føler jo selv at jeg prøver og prøver å gjøre ting riktig, men så står vekten bom stille. Jeg forstår jo konseptet bak dette, hvordan kroppen går over til å forbrenne fett - men så fungerer det liksom ikke for meg i praksis.
Så jeg gjør noe feil.
Er heller ikke flink å regne, så å regne ut kallorier i det jeg spiser, blir jo ganske vanskelig, samt prosenter av protei,, fett og karbo
Du burde registrere deg som bruker på diett.no
Her får du full oversikt over hva du spiser, det gjorde jeg etter tips herfra og jeg er veldig fornøyd :)
Det er i slike situasjoner jeg elsker komme med linfrøeksemplet. :p
Man kan spise linfrø i store mengder, massevis av kcal, mye mer enn hva man forbrenner, men likavel går man ned i vekt. Fordi kcal i linfrø ikke tas opp i vesentlig grad i kroppen. :D
Kcaltellere kommer alltid til kort ved denne småteite saken, men så lenge den funker så er det ok! :o
Veldig int synes jeg også:)! Ettersom jeg bare skulle ned noen kilo etter svangerskap da jeg begynte med lavkarbo, gikk jeg ned raskt uten å tenke over kcal-inntak i løpet av en dag. Men med de siste 3 kiloene og for å vedlikeholde vekta måtte jeg holde meg under en viss grense, litt usikker fortsatt på hva den er tallmessig,men vet det matmessig. For meg har det også veldig mye å si om jeg er i fysisk aktivitet eller ei. Kan spise ganske mye mer i løpet av en dag om jeg bare har gått en halvtimes tur. Sykler jeg, kan jeg spise det jeg ser på som veeldig mye! Ved å trene styrke i tillegg har forbrenningen virkelig økt hos meg.. Uavhengig av fysisk akt, kan jeg alltid spise mye proteinrik mat uten å legge på meg, verre med fettet har jeg dessverre. Men det er vel logisk ifht at fett har mye mer kcal. Synd, for jeg kunne spist en hel gulost:p på en dag (litt overdrevet da..)
Det har heller aldri ført til noe vektøkning eller at vekta har stagnert ved at jeg har spist noe med mye karb, gjerne raske, på lørdager heller.
Blir spennende å se hvordan kroppen oppfører seg når jeg er ferdig med dette svangerskapet.
God bedring Nerthus og så bra at du vil begynne med litt forskning:)! Det blir gøy å følge med på.
Siden jeg har litt "holdninger" knyttet til telling av kcal, har jeg siden jeg startet opp på ketolyse forsøkt å holde meg på ca 1000 kcal mindre enn dagsbehovet jmf BMR.
Dette har jeg tenkt å fortsette med, siden jeg ikke sliter med sult og at jeg føler at jeg får nok i meg i løpet av dagen.
Opplever jeg stagnasjon i vekttap eller andre utfordringer skal jeg meddele dette.
Jeg driver mosjon forsøksvis daglig 30 min fysisk aktivitet alt fra skigåing til gåturer.
Hva som defineres som sunt finnes det så mange forskjellige teorier på. Det er derfor vi har disse forskjellige diettene som skal tilpasse deg som enkeltperson. egenkomponert er veldig bra da, hvis du starter dietten litt strengere :) (retter diett: livsstil!)
Jeg ville ikke sagt at grovt brød eller magre meieriprodukter er sunt. masse sukker i grovt brød også. men jeg følger ketolyse da.
Fungerte for meg men da telte jeg hver en kcal jeg putta i meg og trente 5 til 7 dager i uka, ofte to ganger pr dag også. Gikk fint det, helt til jeg traff veggen. Men jeg var sykt opptatt av å gå ned i vekt å når jeg kom i mål så ble jeg sykt opptatt av å bygge muskler... Hadde en fitness drøm :P
Nettopp, så da spiser du vel sunt da, siden kroppen har det bedre mener jeg
Dette er de gamle, inngrodde doktrinene som sier at dette er sunt, det er heller ikke usunt men ikke alle klarer å leve sånn for man blir sulten, fyser og dermed spiser feil og går opp i vekt. Mange oss har gjennom feil kosthold fått ødelagt "systemet" , fått insulinresistens, matvareintoleranser osv osv og kan dermed ikke spise typisk en Grete Rode diett lengre.
Ser at du ikke har hold på med lavkarbo særlig lenge, så tenk på hva dette kostholdet gjør med deg. Føler du deg frisk, energisk, mett og tilfreds så er du jo sunn og da spiser du jo det som er sunt for din kropp, eller?? Dersom dette kostholdet fungerer for deg hvorfor da gå bort i fra det, kan være mer ødeleggende enn noe og hoppe frem og tilbake på den måten.
Du har som sagt ikke holdt på med dette så lenge og må bare jobbe med tankegangen din rundt dette. Tror mange har slitt i begynnelsen når man skal spise stikk motsatt av det som alltid har blitt regnet som sunt, men det handler om holdninger, tankegang, vilje og gi slipp på alt det man alltid har blitt tutet øra fulle av.
Uansett hvilket kosthold man har er det lett å fokusere på det man ikke kan spise og man begynner å fyse for hodet vil ha, ikke kroppen. Fokuser på alt det gode du faktisk kan spise og unn deg f.eks litt bringebær i ny og ne.
Magert er veldig usunt fordi fettet er erstattet av noe annet og fett er sunt.
Masse fiber og fullkorn veldig usunt. Det gir næringsunderskudd og en haug med negative effekter.
Frukt er sukker og vann med ørlite vitaminer men masse (som regel) plantegift
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.