Tidl. medlem sa for 13år siden:

Hva slags reaksjoner får dere på lavkarbo fra venner og bekjente?
Hvordan fremlegger dere kostholdet deres?
Når begynte venner og bekjente å se at du har gått ned i vekt?

Tidl. medlem sa for 13år siden:

Jeg starter alltid med å si at "jeg spiser ikke ..." somregel blir det godtatt om ikke så spør de hvorfor. Da svarer jeg at jeg spiser lavkarbo som betyr at jeg ikke spiser brød, ris, pasta, sukker og andre matvarer med mye karbohydrater. Det blir ofte godtatt og forstått som forunftig.

Andre spørr videre "hva spiser du da". Mitt svar er en god del proteiner som kjøtt, fisk og egg samt en del grønnsaker, også må jeg få i meg fett for å ikke få i meg for lite kalorier.

Dette har blitt kjempegodt mottatt! Jeg har nesten bare fått gode tilbakemeldinger og de rundt meg synes jeg er flink som klarer å holde meg til det. Noen "forveksler" det med dietter, men da forklarer jeg at jeg KAN spise karbohydrater, men jeg velger det somregel bort eller spiser minimalt.

Det siste oppfølgingsspørsmålet er derimot IKKE så morsomt å få nemlig:
Går du ned i vekt med kostholdet?
Litt kjedelig å få det spørsmålet hver eneste gang. Skulle ønske de så det :P Heldigvis ser mamma og kjæresten min det, så jeg får litt selvtillittsboost fra dem ;)

Charlott sa for 13år siden:

Pleier også å si det som det er, "Beklager, men jeg spiser lavkarbo" og selv om jeg har opplevd noen som himmler litt med øynene, blir det stort sett svært greit mottatt og det er stadig flere som er nysgjerrige og vil vite mer, ha oppskrifter osv :D

biggy sa for 13år siden:

Jeg syns det går bra, uten at jeg har holdt veldig høy sigarføring med det. Det verste er vel at man ikke vil være til bry og i tillegg så er maten selvsagt fristende - og da blir man jo ekstra høfflig:p

Fordelen er jo at siden alle forstår at jeg er for stor og at det ikke er sunt så er de veldig støttende til at jeg skal gå ned i vekt. Jeg gleder meg til det blir lettere å se på meg at jeg har gått ned i vekt, forhåpentligvis etter påske en gang.

nonta sa for 13år siden:

Jeg får mange heva øyenbryn på at jeg lever så strengt og at jeg nesten ikke spiser grønnsaker. Men nå som vekttapet begynner å vises har det faktisk en liten smitte effekt! -Og det er er jo en stor seier til meg!! :-D

TigerTove sa for 13år siden:

Jeg har nesten utelukkende fått positive reaksjoner, forteller at jeg spiser minimalt med karbohydrater, fordi det hjelper meg å holde blodsukkeret stabilt.
Tar som regel med meg min egen dessert i selskap og hvis de spør sier jeg at de må gjerne koke litt ekstra grønnsaker :)
Gjør dette mest for å holde verdiene mine ok og for å unngå senskader av diabetes, så vekt er ikke et sstort tema.

Mithila sa for 13år siden:

Eg får alltid spørsmål om fettet. at det ikkje er bra osv... blir litt lei, ja :)

Roardo sa for 13år siden:

Jeg har kun positive erfaringer. Folk som spør, er jo de som ser at jeg har gått ned i vekt. Og da ser de jo at lavkarbo fungerer :)

Sier at jeg har kuttet ut det meste av karbohydrater. Spiser mye rent kjøtt og litt grønnsaker. Det folk er veldig skeptisk til er at jeg spiser mye egg.

Fikk første spørsmål om jeg har gått ned i vekt da jeg hadde passert ca 15 kg. Var en periode da jeg virkelig begynte å lure. Ingen som så det? Men det var jo vinter og jeg hadde mye og store klær på meg. Nå får jeg flere kommentarer - senest idag :D

Adeleide sa for 13år siden:

Jeg sier bare at jeg "ikke spiser karbohydrater". Ingen har spurt "hvorfor det?", men jeg følger gjerne opp med å si at jeg har prøvd å unngå karbohydrater som mel og sukker siden jul og at jeg føler meg mye bedre, både fysisk og i humøret. Jeg får mageproblemer med en gang hvis jeg spiser noe med karbo. Venner og familie gjør noen sjarmerende forsøk på å lage mat som passer for meg, men de manger nok en del innsikt i næringsinnhold i matvarer, de er ikke vant til å tenke sånn. Flere av mine venner har også lagt om til lavkarbo, det har blitt en slags trend, så da er der enkelt å dele tips og spise sammen.

Det at ingen stiller kritiske spørsmål har nok noe med min innstilling å gjøre. Først og fremst er jeg ikke enkel å diskutere med, så det er liksom ikke noe vitsi å kritisere eller være uenig med meg :D Og når jeg snakker om det så er jeg veldig overbevisende og kort, jeg åpner liksom ikke for en diskusjon, jeg bare informerer. For å unngå å havne i en diskusjon man helst vil slippe, så gjelder det å fremstå som allvitende selvsikker, det funker som fy.

Mange har begynt å kommentere at det synes, at jeg ser bra ut. De gjør det på en hyggelig måte, så da er det bare kos. Ikke noe sånn "så bra at du slanker deg, det trengte du", sånne venner har jeg ikke heldigvis.

langaard sa for 13år siden:

Blir av og til litt oppgitt av min og samboers felles venner! Det er nesten som om de venter på at vi skal bli syke av det kostholdet vi har:krangle::nei:

Photobscura sa for 13år siden:

Jeg har fått lite reaksjoner fra folk som kjenner meg, men så er jeg nok litt som Adeleide beskriver, og ikke den enkleste å diskutere med. :cool: Og de vet at jeg er nørd, og går dypt inn i materien, og som regel vet hva jeg driver med. Og nå har jeg holdt på i snart fem år, så de fleste har vel skjønt at det ikke bare er et "påfunn" fra min side, i tillegg har jeg gått ned nesten tjuefem kilo, og det går ikke upåaktet hen, ettersom jeg har vært overvektig hele livet, og for første gang ever er mer eller mindre normalt slank! Dét er det kanskje verre å venne seg til, men jeg høster mye komplimenter, så det er win win i grunn!
Men når folk jeg knapt kjenner absolutt skal ta en diskusjon med meg, så får de som regel så hatten passer, det er så mange idiotiske inngrodde sannheter der ute, og folk flest fikser knapt et par velbegrunnede argumenter før de må bøye seg, og hute seg vekk med klikk.no-kunnskapene sine i fritt forfall. :p Men det er stadig sjeldnere at jeg gidder en sånn diskusjon, og det er i grunn lettere å få folk til å føle seg frekke, ved å presisere at kosthold virkelig er en privatsak.

Anos sa for 13år siden:

Jeg har fått full forståelse fra de fleste i familien i alle fall, da min mamma har gått på lavkarbo i mange år, ikke for å ta av vekt da, men fordi det er bra for psoriasis. :)

Antoinette6 sa for 13år siden:

Kostholdet er vitterlig en privatsak, ja. Godt sagt. Den skal adopteres !

Nicpins sa for 13år siden:

:lol:

Kokken Tor sa for 13år siden:

Får ein kritiske tilbakemeldingar til kosthaldet, kan ein spørje retorisk tilbake: "Så de har ingen tillitt til nyare forskning? Vel, vel, det er sikkert andre som fortsatt vil halde fast ved at jorda er flat, eller at røyking er sunt også...!" :klovn:

...i grenseland til hersketeknikk, men litt moro skal no ein ha! :D

<insert_scary_name_here> sa for 13år siden:

Heldigvis blir jeg møtt med nysgjerrighet av de fleste jeg snakker med om kostholdet mitt. Det samme gjelder samboeren min. Flere har begynt å lese og snoke på dette kostholdet etter å ha snakket med oss, og hørt hva vi faktisk spiser, i stedet for bare å vite hva men ikke kan spise. Litt lettere å "forsvare" maten vår nå som jeg kan vise til at det fungerer for meg.

Fikk noen kommentarer nokså tidlig, av spesielt observante personer. Nå begynner jeg å få kommentarer fra "menigman", tilogmed folk jeg knapt nok kjenner. Deeeeilig. :D Svigermor bare ler når hun ser meg. Men så er jo hun litt rar og da... :p

kthxbye sa for 13år siden:

Jeg synes først og fremst at kostholdet er en privatsak jeg også, men jeg har fortalt det ved anledninger allikevel. Det er litt forskjellige reaksjoner, og mye uvitenhet. Jeg fortalte det blant annet til ei venninne, og svaret hennes var: "Åja... Har du lyst på sjokolade?", altså hun tilbydde. Jeg synes det er kjedelig at det skal være sånn, men jeg kan jo ikke forandre henne, og hu får tro det hu vil. Mormoren min er hakket verre, og blir fornærma fordi jeg ikke vil spise maten hennes. Selvom jeg forklarer at årsaken er karboinnholdet og ikke smaken.

Ellers synes jeg det er veldig vanskelig å bli invitert på middag. Jeg er fobisk mot å virke vanskelig, og vurderer å ljuge på meg noen allergier. Men det er kanskje for feigt? Ikke veit jeg.

nilmor sa for 13år siden:

Tror det er viktig å jobbe med egen mental innstillig og trygghet i forhold til egne valg. Ikke ti ville hester, venner, familie, kongen eller knekten kan få meg til å spise sukkerholdig eller høykarbo igjen.
Den saken er så definitivt avgjort! :)

Nicpins sa for 13år siden:

:lol: Ikke meg heller.

ekenna sa for 13år siden:

Haha, nei ikke meg heller! :lol:

Når det gjelder hvilke reaksjoner jeg får fra folk når de får vite at jeg spiser lavkarbo, har vært ganske forskjellige. I begynnelsen syntes jeg at det var forferdelig! Det var så få rundt meg som hadde hørt om det, og alle i familien var sånn skikkelig i mot det. Men etterhvert som jeg leste meg opp og så hvordan alt henger sammen, har det blitt andre saker. Jeg er nemlig ikke så lett å diskutere med, jeg heller, når jeg vet hva jeg snakker om. Og hva har det ført til? Joda, halve slekta lever på lavkarbo! Haha :p

babydoll sa for 13år siden:

Jeg har ikke blitt møtt med noen krasse reaksjoner iallefall, da de fleste som kjenner meg vet at jeg er såpass opplyst at jeg ikke kaster meg over noe uten å vite hva det innebærer.

Jeg har riktignok fått en del spørsmål, særlig rundt mettet fett, men jeg har kunnet svare dem på dem. Det er også noen som ikke skjønner helt hvordan jeg klarer meg uten brød, men jeg har aldri vært noe glad i brød, så det er ikke noe problem. Mine medstudenter er vel stort sett av oppfatning at lavkarbo virker veldig bra, men at de selv ikke kunne gjennomført det pga. vaner som er vonde å vende. Men de sikler på nista mi hver dag :D