Hildemor på slanking sa for siden:
Minstegutten vår på 3 har down syndrom. Han er en kvikk og god gutt normalt men når han blir forkjølt blir han det ofte mer langvarig og en del tettere enn oss andre i familen. Han står fast på astmamedisiner.
Nå har han og søsknene vært syke i over en uke. Han fikk til slutt antibiotika siden crp var blitt endel forhøyet.
Han kom seg da ganske fort og var igrunnen ganske frisk igjen følte jeg. Ingen feber.
Var i går veldig klar for å få ungene i bhg igjen få unna mine forfalte oppgaver
I går morges da jeg tok han opp av sengen var ungen mer eller mindre blåmarmorert over hele kroppen. Hendene var kalde:eek:
Fikk lettere panikk og kjørte som en villmann til legekontoret selvfølgelig før frokost:o
Det hører med til historien at han ble hjerteoperert da han var 6 mnd- og har blitt 100% friskmeldt. Likevel var nok det det store spøkelset som jeg tenkte på- herregud tenk om han har blitt hjertesyk igjen.:(
På legekontoret ble de litt i villrede, ungen var feberfri, normal crp, O2 metningen var helt fin og hjertelyden helt normal så langt de kunne høre.
De valgte likevel derfor å ta kontakt med sykehuset for å få en bedre vurdering siden ungen hadde en utrolig merkelig hudfarge over hele kroppen.
Haukeland ville ha gutten inn til vurdering.
P.g.a vær og vind så bestemte vi oss for å følge ambulanse og ambulansebåt med taxi videre siden vi bor ca 3 timer fra sykehuset.
Så det liksom ikke helt for meg ar jeg skulle kjøre avgårde i snøstorm alene med en "blå" unge i baksete. Gubben måtte jo være hjemme å ta seg av gård og hjem selvfølgelig.
Jeg er rullestobruker og i utgangspunktet veldig selvstendig. Men er veldig glad at jeg har mine foreldre boende i bergen.
Det var selvfølgelig ikke plass til både vogn og rullestol i ambulansen- og la en 3 åring springe rundt på Haukeland med mor på slep var vel ikke det ide'elle.:eek:
Så takk og pris for at jeg har snille foreldre som er nypensjonerte som stiller på minuttet.
Gutten var nå fremdeles blåmarmorert og tett i pusten men i skammelig fin form.
Litt verre med mor som kun hadde fått i seg en atkinsbar og nå var klokken blitt 16.00.:eek:
Legen vurderte gutten og kunne heldigvis konkludere med at han ikke feilte noe alvorlig. Noen barn blir bare slik i huden når de er litt syke. Han satt og spiste druer på fanget til mormor og smattet så snørret rant.
Vi skulle bare fortsette med astma medisinene som vanlig.
Ble selvfølgelig veldig lettet selv om jeg nok egentlig synes at det var litt merkelig hvis det skulle være så alvorlig siden gutten var så kvikk.
Men nå måtte mor ha noe å spise.:eek:
Narvesen har vel sikkert et sammenlagt karboinnhold på en et par milliarder så der var det vanskelig å finne noe men endte til slutt på en rolerburger uten brød og en flaske vann.:D
Det var begynt å nærme seg kveld og alle hjemreise alternativer uten bil var utelukket- men igjen så er jeg glad jeg har så snille og gode foreldre. De ville kjøre oss hjem -og jeg takket ikke nei til det. Kunne selvfølgelig overnattet hos dem til i dag men da måtte vi jo styrt med å komme oss hjem idag uansett på båt og buss/taxi.
Vel hjemme i går trøtt og sliten men overraskende lite sulten, takk gud for lavkarbo sier jeg, hadde jeg vært avhengig av karbo hadde jeg nok vært i koma nå.
I dag koser vi oss litt hjemme jeg og ungene med deilig frokost
Tenker det er best å holde han hjemme til han er helt frisk.
Ha en fin dag dere alle;)
