Jeg har lenge vurdert plastisk kirurgi, og endelig har jeg tatt steget og bestemt meg.
Jeg har vært på konsultasjon på en kjent klinikk i Oslo, og det er to uker til jeg skal gjennomgå en ¨tummy tuck¨, en full bukplastikk.
Da skal navlen flyttes på, gammel, sliten og strukket hud skal fjernes, og jeg skal gjennomgå lipo (fettsuging) for å forme hofter og midje. Magen skal også gjennomgå lipo, for å bli flat og fin, og for å få best mulig resultat av bukplastikken.
Slunkne og tomme bryster skal også løftes på, men det venter jeg med til over sommeren, tror jeg.
Etter å ha gått mange runder med meg selv, trening, GR, lavkarbo, lavkalori, høykalori, borderline spiseforstyrrelser, har jeg endelig kommet dit hvor jeg er fornøyd med meg selv, med mitt kosthold og min situasjon ellers i livet (jeg kan alltids trene mer, men hvem kan ikke det? ;) ). Kroppen lider under å ha blitt mishandlet med mat og latskap gjennom de fleste av mine 27 år, og det kjennes godt å vite at jeg endelig kan få noe som er litt nærmere drømmekroppen:
Jeg kommer aldri til å bli hverken sylfide eller glamourmodell, men jeg KAN gjøre mitt beste for å føle meg vel med den jeg er i dag! Flat mage og spretne pupper blir en helt ny opplevelse for meg, jeg har aldri engang vært i nærheten av å være hverken flat eller perky. Jeg gleder meg til å se på den nye kroppen min og være glad for den avgjørelsen jeg har tatt, til å kle på meg kjole uten superundertøy (i min verden er superundertøy alt som har med hold-in, push-up og shape-up å gjøre), til å ta på meg bikini uten å gjemme meg, til å bruke en stroppløs kjole og til å være komfortabel når jeg er naken sammen med min kjære.
(Og til å sitte på toppen når vi ¨kjærster¨, uten at lyset må være av :love: )
Mest av alt gjør jeg dette for å hedre meg selv som kvinne. I stedet for å gjemme meg i baggy klær eller klemme meg sammen i trangt undertøy vil jeg kunne slappe av og være komfortabel med den jeg er, uten å bekymre meg for å holde magen inne. Jeg er sterk og smart, vel utdannet, har en god jobb, gode venner og en fantastisk samboer, jeg gjør frivillig arbeid, tar mer utdannelse og har masse hobbyer og kunnskap; Hvorfor skal jeg føle behov for å gjemme meg bort når jeg har ressursene til å gjøre noe med det?
Jeg ønsker å være stolt av meg selv, og det som mangler er at jeg kan vise meg selv, min kunnskap og mine erfaringer ved en rak holdning, åpent blikk og en stolt positur:
I am fabulous, og nå kan jeg vise hvor fabulous jeg er på innsiden;
Det er ikke operasjonene som gjør meg vakker, det at jeg kan slappe av i min egen kropp gjør at min skjønnhet fra innsiden skinner på utsiden også!
Jeg tenker at dersom man har problemer som eksem, sopp og slike ting pga større hudfolder og overheng så er det bare å legge seg under kniven. Evt. om man har gått ned flere titalls kilo og dermed har veldig mye overflødig hud. Pupper som er som to tomme bukselommer også. Evt. om man har så store bryster at man får problemer med nakke og rygg.
Dersom man har nydelige pupper, men vil ha F-cup, ikke B-cup så synes jeg vel man egentlig har et annet problem enn puppestørrelsen... Men det er sikkert fordi jeg er dødsmisunnelig på de som har søte, små, spretne B-cup! :o
Har selv hatt full bukplastikk med fettsuging av magen for snart 3 år siden og jeg føler at jeg fikk et nytt liv! Herlig å kunne gå på stranda sammen med ungene i bikini :D og ikke minst kunne kjøpe bukser som passer.
Selvfølelsen fikk et kjempeløft for å si det mildt!
Som deg var jeg ikke ute etter en perfekt kropp ved å gjøre dette inngrepet. Jeg har fremdeles har litt å gå på, men jeg trives sånn jeg er nå :rolleyes:
Jeg skal faktisk litt under kniven til høsten!
Jeg fikk en del byller tidligere, altså ateromer/cyster/fistler på grunn av pcos. Og så var jeg så heldig å komme til en hudlege som tydeligvis har tatt praksisen sin hos en blind slakter, for arrene ser ikke ut!
Så jeg får dekket fjerning av de verste arrene på aleris. Noen kratere og klumper ved nesen, og en på venstre pupp.
Det er nok jeg som henger meg mest opp i det, men huden der flasser, og det er små hull i huden som fyller seg med skit og forurensning ... :( Skal bli godt å få det skjært vekk og sydd i hop!
"Heldigvis" har vekttapet mitt gått så sinnssykt sakte at bukplastikk ikke blir nødvendig. Det lille henget jeg har på magen gir meg ingen problemer, og jeg har fortsatt tro på at det vil trekke seg sammen.
Det spørs veldig på arret. Er det overfladisk så skal det jo gå. Jeg har dype arr, så da ble laserkorreksjon uaktuelt, og de skjærer bort hele skiten og syr sammen i stedet for.
Det er nok ikke så veldig overfladisk. De måtte transplantere hud fra låret og opp der fordi at de måtte dra huden ut med klærne, så det var heavy saker. Men har et på halsen som ikke er så dypt da. Bare å fjerne det hadde vært kjekt.
Jeg tok brystreduksjon i høst, og har ikke angret på det et sekund. For første gang i mitt voksne liv sliter jeg ikke med smerter i rygg/nakke/skuldre. En kjekk bivirkning er jo også at jeg har fine pupper som er der på kroppen som pupper er ment til å være og at jeg slipper å kjøpe kjempedyre BHer på spesialbutikker lenger.
Jeg har jo gått ned ca 40 kg i fjor, og det vises på magen. Men jeg har ikke mye heng, og ingen plager med sopp osv. Det er et rent kosmetisk problem med det lille henget som er, og med all den overflødige huden som ikke synes noe særlig når jeg står, men er veldig tydelig når jeg sitter, eller enda værre bøyer meg frem. Jeg har veldig lyst til å operere vekk den huden, for den plager meg en god del. Men jeg kan dessverre på ingen måte rettferdiggjøre å bruke så mye penger på noe som jo er rent kosmetisk. Så jeg får vel bare lære å leve med kvapsemagen min og håpe at den blir mindre etter hvert. Hadde jeg hatt mer penger å rutte med eller fått dekket operasjonen så hadde jeg helt sikkert gjort det.
Haha...jeg hadde søte, små, spretne B-pupper....50 kg senere har jeg nå enda mindre, søte, små mer spretne A-pupper. Jada de kunne vært litt større takk. Vurdere tennissokker i bhen. Sikkert litt billigere enn silikon :P
Takk :klem:
Jeg gleder meg sånn til det du forteller, om å gå på stranda, kjøpe klær og til selvtillits-boosten!
Har du noen tips til meg? Jeg gruer meg litt til smertene de første dagene, og til å ikke kunne dusje på flere dager! :eek:
Ta smertestillende jevnt hver 4-6. time de første dagene. Det er viktig at du ikke har mer smerter enn at du kan bevege deg en del for å forhindre blodpropp og øke blodgjennomstrømningen for bedre groing og mindre sjanser for infeksjon!
Sørg for på forhånd at du har nok puter både i sengen/sofaen/godstolen til å kunne leire deg mest mulig smertefritt.
Pass på at noen kan være sammen med deg det første døgnet.
Ikke vær redd for å be om hjelp!
Ikke dusj før du har klarsignal fra kirurgen. Tar ikke mange dagene. Du skal jo ikke akkurat på trening og en vaskeklut har holdt nordmenn rene i århundrer!
Takk! Tenkte jeg skulle lage meg et lite rede på sofaen til de første dagene, så jeg slipper å rusle rundt mer enn jeg må; Bøker, strikketøy, pc, PlayStation + +, samt diverse smertestillende og andre nødvendigheter. Og så har jeg min kjæreste som skal være hjemme sammen med meg noen dager, som jeg kommer til å bosse litt rundt ;)
Og så skal jeg vaske huset før operasjonen, så jeg slipper å se på hybelkaniner som formerer seg uten at jeg kan gjøre noe med det :p
Tror ikke jeg skal sy magemuskler. Både kirurgen og sykepleieren jeg møtte på konsultasjonen (som trykket, klemte og poket på meg) var imponert over magemusklene mine og spurte om jeg trente mye, men jeg tror nok at mine magemuskler heller er sterke etter et halvt liv med å holde magen inne :rolleyes:
Har ikke fått barn (har heller ingen planer om dem for øyeblikket), og det har nok reddet meg fra å måtte sy magemuskler.
Gleder meg til å løfte puppene også, men det vil jeg ta etter sommeren, når jeg slipper å gå med kompresjon i 30 plussgrader :p
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.