Som nybegynner og lavkarbo entusiast har jeg gjort meg noen refleksjoner.
Mye av tiden den siste måneden har gått med til lesing av relevant fagliteratur, videre har jeg hatt stort utbytte av å tilegne meg gode innlegg her på forumet.
Jeg savner likevel en bred diskusjon som innholder 3 grunnleggende og viktige faktorer.
Kostholdsfilosofi.
Her er det mange varianter som velges, med utgangspunkt i LCHF er jo et veldebatert emne her på forumet. De fleste av oss har vel funnet at dette er en god anvenbar form og det viktigste element i vektnedgang.
Regulering av mengder.
Etter at man har etablert et velballansert kosthold, basert på LCHF blir det fort et spørsmål om inntak av riktige mengder. Til dette tema oppfattes det noe uenighet her inne, selv om noen fremhever at BMR (Basic Metabolic Rate) er en faktor.
Altså det spiller en rolle hvor stort daglig inntak man har sett i lys av alder, vekt og kjønn.
Mosjon.
Hvilken effekt har mosjon i forhold til vektnedgang. I tillegg savner jeg at det belyses hvilke andre positive effekter som etablering av gode mosjonsvaner gir. Jeg tenker eksempelvis på økt almentilstand, reduksjon av risiko for hjertelidelser, økt muskelmasse på påfølgende økt forbrenning, og andre kjente fordeler.
For meg blir det viktig å se disse 3 hovedelementene i sammenheng, slik at man tilegner seg varig livstilsendring også etter vektnedgangen.
Jeg har forsøkt en rekke kurer, dietter, slanketips og jeg har god erfaring med å komme ned i vekt (over 30 kg reduksjon), men dårlig erfaring med å vedlikeholde den nye vekten.
Det er her jeg mener at man må se på mer en bare kostholdssammensetningen, slik at man oppnår varig endring.
Håper noen har synspunkter i samme retning og at vi kan motivere hverandre til å endre mer enn kostholdet, selv om dette er en hovedfaktor for å lykkes med å få vektreduksjon.
Du skriver veldig godt og høres ut som du har god peiling og godt perspektiv på det meste så jeg føler ikke jeg har noe å bidra med. Kan ikke du heller skrive en opplysningstråd for oss:D
Mosjon er selvfølgelig viktig for å leve et sunt og godt liv, men jeg tror den viktigste suksessfaktoren for å holde vekten er å aldri falle tilbake til gammelt kosthold, men fortsette med et sunt kosthold resten av livet. Først når man gjør det vil man kunne klare å holde seg til den nye vekten sin.
Jeg pleide tidligere å si at jeg ville heller være tjukk enn å slanke meg konstant resten av livet. Det var før jeg prøvde lavkarbo. Nå er det ikke noe stort offer å holde meg til riktig mat, og mengdekontroll kommer mer eller mindre av seg selv.
Jeg har en venninne som slanker seg stadig vekk ved iverse metoder, og hun har alltid fokus på når hun kan begynne å spise normalt igjen etter kurene. Det er fortvilende å se at inntil hun klarer å virkelig akseptere at hun aldri vil kunne spise "normalt" igjen så må hun gå ned de samme kiloene igjen og igjen..
Jeg er enig at det primæret i forhold til vektnedgang er kostholdet. Men det er flere dimensjoner som er viktige å få med, som gir tilskudd i form av økt vitalitet og livsglede.
Trivselsvekt er jo et godt begrep, og det handler om å trives med sitt nye "jeg" og få til en varig endring.
Mosjon gir økt velvære, frigjøring av endorfiner i tillegg til andre gode helsegevinster som jeg vil utnytte på veien mot mitt "nye jeg".
Dette fokuseres det desverre for lite på her inne.
Likevel må jeg få gratulerer deg med vektnedgangen og at du har klart å stabilisere deg. :)
Jeg roter litt med de samme tankene, for min del da spesielt med hvorfor noen går "lettere "ned i vekt enn andre - kun basert på kostholdet.
Jeg begynner å helle til den oppfatning av at vi må dele lavkarboistene i to, de som naturlig (uten å telle) spiser passe mengde næringsstoffer til å gå ned i vekt - og de som ikke gjør det :) (Da inkludert meg selv hehe). Jeg begynner også å bli litt opptatt av å ta utgangspunkt i proteininntaket pr dag i tillegg til å velge karbomengde, fordi dette vil gi et fint utgangspunkt kalorimessig (igjen for oss noe småtrege når det gjelder vektnedgang...)
Utprøving vil skje etterhvert her :)
Når det gjelder mosjon har jeg to tanker: En - Det ser ut til å være håpløst for meg å gå ned i vekt OG trene (hardere enn en gåtur om dagen feks).
To - jeg ELSKER å trene! Styrke med PT, lange gåturer i skogen - turer på fjellet you name it :) Men det får meg altså ikke til å gå ned i vekt samtidig med et tilpasset kosthold for vektnedgang. (Verken lavkalori eller lavkarbo faktisk).
Nå kan det hende jeg er spesiell og sær - men jeg har erfart at det er flere og flere på forumet som har problemer med å gå ned i vekt - dette også når vi tar vekk de som i starten "gjør ting feil".
En opprenskning av forventninger om vektnedgang på lavkarbo (uavhengig av retning) mener jeg er nødvendig - også blant de som selger bøker om dietter. Flere forsøk på de som feks ikke går ned enkelt på lavkarbo burde også vært gjennomført, feks ved at disse noterer ned sine næringsinntak pr dag. Ofte ser man at disse gjerne enten spiser VELDIG for mye kcal og fett, ELLER altfor lite.
En erkjennelse av at det er ikke generelt lavt karboinntak og ubegrenset fett som er løsningen for alle :) Det hadde selvfølgelig vært enklere om man hadde god statistikk på dette:)
Dette ble LITT drodling ved siden av tema - jeg er på cosylan og penicillin for tiden så jeg unnskylder meg med lett rus om noen synes innlegget mitt var noe usammenhengende ;)
Du skriver så forståelig og lett du Nerthus, at det er en fryd å lese innleggene dine!
Håper du fortsetter å dele tankene dine og kunnskapen din med oss!
God bedring til deg forresten:)
Akkurat når det gjelder denne delen har nok ukeblader osv mye av skylden...de får nemlig de som er mer eller mindre normalvektige til å tro at dette er en enkel måte å gå ned 6-7 kilo på 14 dager... og når det IKKE skjer... da roper folk høyt i forumet. :rolleyes:
Jeg tenker at når det gjelder det at du syns det fokuseres for lite på mosjon her inne så kan det godt være at det er en del mennesker her inne som rett og slett ikke er i den situasjon at det er aktuelt. Det er nok flere av oss som ikke kan trene/mosjonere pga sykdom/helse.
Jeg f.eks kan gå turer på gode dager, men kan ikke bedrive annen form for trening, ei heller hos fysioterapeut. :D
Det er viktig å finne hva som passer en selv; når det gjelder matvarer og type og mengde trening.Da har man funnet noe varig, fordi man tar utgangspunkt i seg selv. Noen tror f.eks. at lavkarbomat er "egg og bacon" eller "flesk", og om de ikke liker denne maten dropper de hele filosofien også. Det er kjempedumt. Kunnskap gir frihet, fordi det gir nye muligheter. Og det å akseptere seg selv; at en faktisk ikke er så glad i masse trening f.eks. er også viktig for å finne en varig løsning. Man må spørre seg hvilken mat man liker og hva slags trening man synes er interessant. Man bør se etter mulighetene med sine egne interesser som utgangspunkt, fremfor å miste seg selv i tilpasningen til noe en egentlig føler seg fremmed for.
Vil bare fremheve at det å gå tur er en ypperlig form for trening :)
Så det at du faktisk kan gå tur er jo fantastisk. Lykke til med godt vær og flotte turer!
Denne tråden skal jeg følge med på, spesielt ift punkt 2.
Jeg er veldig spent på min vektnedgang nå når jeg lar kalorier være kalorier, men jeg noterer de ned og følger med. Jeg trenger nemlig å overbevises ytterligere om at kalorier ikke skal tas med i regnestykket, for meg er det like viktig som % fordelingen mellom fett, protein og karbohydrater.
Jeg fikk bla sjokk da jeg så at min dag med tre måltider inneholdt 3500kcal... Koste meg jeg altså, det er ikke det, men kalorimengden burde vel ned ganske vesentlig. Usikker - men innstilt på å fortsette å lære.
Hvis du fremdeles er i de første 4-6 ukene ville jeg ikke tenkt så mye på kaloriene. Min erfaring er at kroppen trenger mye energi i starten på et lavkarbokosthold så den ikke tror det er matmangel og setter kroppen i sparemodus. Jeg tror også et så høyt energiinntak vil booste kroppen til å få igang ordentlig fettforbrenning. Hvis du etter 4-6 uker merker at du ikke går ned, eller også går opp, kan du først se litt på fordelingen av næringsstoffene, og hvis disse også er ok, kan man begynne å tenke på energiinntak. Men ikke gjør dette før du nå har kommet ordentlig igang - nyt at du spiser mye og god og næringsrik mat, kroppen din vil takke deg! (Den takket ihvertfall meg som har spist litt mye lavkalori/lavfett i mitt liv...mitt stoffskifte (målte fritt tyroksin) gikk faktisk opp en del bare etter 3 mnd med generell lavkarbo:))
En ting om gangen - akkurat nå i starten handler det mest om å klare fordelingen mellom fett, protein og karbohydrater. Jeg ligger litt for høyt på proteiner og litt lavt på kabohydratene. fettet har jeg overraskende god kontroll over.
grunnen til at jeg har blitt oppmerksom på kcal er at jeg er konsekvent på å skrive ned alt jeg skal og har spist på diett.no.
Ang hovedinnlegg.
For meg er treningen den største nøkkelen til suksess. Jeg kan stortsett spise hva jeg vil, bare jeg spiser lite nok (noe jeg da ikke klarer:p) for å gå ned i vekt, men trener jeg ikke, så klarer jeg ikke holde alt i sjakk. Jeg har et alt eller ingenting forhold til trening. Enten trener jeg 10 timer i uka eller så er det ikke noe vits.
Dette er opplagt tråden for meg.
Jeg ga opp alle forsøk på vektnedgang da jeg omtrent ikke gikk ned i det hele tatt sist jeg forsøkte.
Nå er jeg i ketose igjen etter 1 døgn (selvskryt)
Jeg er enig i at det må være en grunn til at jeg ikke går ned.
Personlig tror jeg at det har med fettmengde å gjøre, og hadde vært sjeleglad om jeg hadde en oversikt tilsvarende Grete Roede hvor det sto at jeg feks skulle spise 18 gr karb, 100 gr protein og 200 gr fett om dagen, og at jeg hadde en proteinliste å forholde meg til: så mange gram reker gir så mange gram proteiner. I og med at jeg ikke har noen ide om hvor mye jeg bør spise, så går jeg ikke ned, fordi jeg har et helt skremmende forhold til creme fraiche.
Barry Sears har laget et opplegg med blokker - proteinblokker og fettblokker, som kanskje kunne være en hjelp.
Jeg skal regne litt på dette og melde tilbake, så kan jeg bare håpe at en eller annen som virkelig kan sine saker kommer på banen og korrigerer/veileder meg.
Berghite : Etter egne forsøk og erfaringer kan jeg ganske sikkert, ikke helt såklart, si at det ikke er fettmengden du sliter med. Har inntatt så mye som over 9000kcal daglig, i ei uke, var "fett-kvalm" så å si hele tida og matlei som fy, men pakka i meg.. gikk ned 0.8kg den uka. Var etter ei uke der jeg bare gikk ne 0.3kg og jeg følte jeg hadde spist lite, så derfor testa jeg det. Ukene etter har jeg ligget på alt fra 4000-6000kcal daglig og har hatt en nedgang på 0.5kg begge ukene, men har trent veldig mye disse to ukene (nesten 900min på to uker, er vel 15timer om jeg ikke tenker HELT feil) har også vært veldig streng med målinga av tid, og har ikke tatt med "hviletid" mellom set på styrketrening osv. har dog tatt med uttøying hver økt, noe som tilsvarer 10-20min pr. økt. Uke 1 og uke 2 lå jeg på 2-2.5k kcal på ketolyse.. da var jeg konstant sulten og det skal man jo ikke være.
Jeg lurer på hvorfor jeg ikke går ned mer.. ser en god del folk som mister 10-15-20-25kg på 6uker +- på ketolyse.. har vært veldig strikt med karbsa, og nå trener jeg som en helt også.. har prøvd å gått ned i vekt mange ganger før, og jeg har lest at dette kan være en faktor, da kroppen har vent seg til en viss svingning i vekta, men blir "sint" når den er på bunnen av denne kurven.
Noen som har noen forklaring på hvorfor kroppen min syns det er jævlig ålreit å gå ned "bare" ett halvt kilo i uka ? :P som sagt.. har prøvd veldig forskjellige tilnærminger, både med trening og antall kcal.. men 1/2kilo virker som å være det gyldne snittet..
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
