Mitt første innlegg :)
Som tittelen sier: jeg klikker fortsatt på karber...dvs det helv..... brødet, som jeg må ha i hus pga barnet mitt.
Jeg "holder ut" i ca 2 uker og så.... kan det skje ett eller annet som følelsesmessig får meg ned i kjelleren, og vips så står jeg der med noe karbo.holdig i hånda og inn i munnen... Ikke godteri og sjokolade, men det som er tilgjegelig i huset.
Jeg blir så forbannet på megselv pga dette.
Som om jeg bare MÅ ha det for å regulere følelsene.
Noen som også har det slik, samt noen råd om hvordan unngå?
Takker.
Dette er sikkert ikke det lureste svaret, men det som funket for meg var å lage meg noe som var lov å spise som jeg spiste når "trangen" kom. Det gikk over etter et par mnd.
Jeg lagde sjokolade fromasj, andre fromasjer (brukte sukkerfri jello og krem), hadde det virkelig hastet tror jeg at jeg ville ha rørt sammen en sjokolade kake i en kopp. Det tar tre minutter inkludert to minutter steking i mikroen. Jeg brukte også riskrem (cottage cheese rørt med pisket krem og litt fun light saft til saus). Pisket krem med frosne bær var også kjekt å ha.
Heldigvis så ga den trangen seg etterhvert selvom den innimellom smeller til:D
Jeg lager meg regler jeg, om jeg skal ha en bit mørk sjokolade f eks, noe jeg kan tillate meg en gang iblant, så skal jeg sitte godt til rette, kanskje nyte med en god kopp te, for da er det enda bedre, og mine plikter skal være unnagjorte.
Mange klager på at maten ikke er tilgjengelig fort nok, det er ikke bare å gripe fatt i en skive med pålegg f eks. lavkarbo krever litt ekstra liksom. Men, jeg tror egentlig det er bra, for man skal ikke kaste i seg mat, det skal ligge litt arbeid bak.
Det høres ut som om du må gå litt i terapi med deg selv, om du krever karber når det skjer noe følelsemessig med deg. Mat er ikke svaret. Mat skal man ha når man er sulten- tenk litt på det. Selv fokuserer jeg på å få i meg mye fett, for da vet jeg at jeg holder meg mett lenge. Så går jeg å kjenner på om jeg faktisk er sulten, eller bare kjeder meg og vil knaske på noe. Ofte kjeder jeg meg, og da hiver jeg meg over husarbeidet, ryddet, eller så scrapper jeg eller driver med digital tegning. Finn en hobby som kan erstate maten. Ofte glemmer jeg at jeg hadde lyst på noe, og så kan jeg heller tenke på noe annet.
Prøv å tenk tilbake hva du følte rett før du måtte ha noe. Kanskje det er den samme vanskelige følelsen som går igjen? Kan det være fortvilelse? Jeg har hatt det sånn og det ordet fortvilelse fant jeg ikke før etter mange år. Men det var det jeg var; usikker, utålmodig og fortvila. Når jeg blir sånn stressa nå, så lar jeg meg selv bare "bli vill". Tillater enhver følelse å komme frem og skriker om jeg føler for det. Gir meg selv masse space til å grine, hate, rase,ja, what ever egentlig.
Se der ja, der fikk du mer de "riktige" svarene som du kanskje var ute etter:D
Jeg har funnet begge oppskriftene her inne:
Sjokoladefromasj mulig det var Nannahs
5 pl gelatin (legges i litt vann i fem min, klem ut vannet, legges i en liten kjele og smeltes på lav varme)
3 egg og 3 ss sukrin, piskes til eggedosis
3 dl fløte, 2ss sukrin og 2 ss kakao piskes til krem.
Alt blandes forsiktig sammen og settes til kjøling. Jeg bruker ikke så mye sukrin, kanskje halvparten for jeg trenger ikke mer. Lagde denne bare i starten, trenger ikke den nå:D
Tror det var pr 100 gram 250 kcal og 2,3 karber
Den sjokolade kaka som jeg tenkte på var Cup Cake (Tror kanskje den het noe annet her på forumet, klarer plutselig ikke å finne den igjen så jeg finner ikke ut hvem sin oppskrift det er, men den er ganske nylig lagt ut)
1 egg
4ss kremfløte
2 ss smør (eller raps olje)
1-3 ss sukrin
1-2 ss kakao
2 ss malte mandler/mandelmel
Visp sammen egg, fløte og smør med gaffel (Jeg gjør det rett oppi koppen jeg skal bruke, bruker en stor vid te kopp). Rør inn reste og kjøres i mikroen på 2 min på høyeste effekt. (Min ovn 900). Spises rett fra koppen, gjerne med krem/rømme/creme fraiche og noen bær.
Ellers så spiste jeg en del av Gerds rømmegrøt de dagene jeg kjente meg sugen på karbohydrater.
Utfordringen for meg er å ikke spise når jeg ikke er sulten, det er ikke alltid like lett, blir gjerne fysen utpå kvelden:D
Dette gjorde jeg og.. I maaaange år, men jeg klarte å snu tanken over på noe annet. Nå kan jeg f.eks ta frem rockeringen min når jeg er frustrert, eller lage meg noe sunt snacks..
Hvis jeg skal skeie ut, så er det planlagt. Det som er så bra med det er at jeg som regel ikke spiser noe mye når jeg skeier ut, for jeg er bevisst på at jeg skal tilbake til vanlig kost igjen dagen etterpå ;)
Jeg sluttet å miste kontrollen over spising da jeg begynte med yoga. Jeg hadde bare gjort det litt hjemme, og så en dag jeg var fortvilet og ville løpe og hente mat i butikken for å roe meg var det en tanke som slo ned i meg: sett deg med korslagte ben og bare sitt der. Jeg gjorde det og var rolig på et blunk. Helt uten kalorier;) Etter det har jeg aldri hatt matkick. Jeg finner heller tilbake til meg selv ved å innhente meg selv istedetfor å løpe ut og finne noe som skal gi ro. Roen er inni, og kun der.
Kjenner til det. Jeg fikk det oppfylt da jeg fant Gud,jeg. Han gir livet mening og fylde.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.