Er litt oppgitt i dag...
Har de to siste dagene kommet opp i situasjoner hvor jeg ikke passer inn i det daglige liv, og hvor min kur gjør alt komplisert og fører til at folk blir irritert.
I går havnet jeg, svigers, og deres barnebarn på macdonalds. Så kom spørsmålet ..."er det noe du kan spise her?" ... tja , si det .. svarte jeg .. hamburger med brød var jo utelukket, hva med karbonaden da .. inneholder den mel? Så begynte alle å stresse i munnen på hverandre, kanskje det gikk an å plukke av brødet, eller å få hamburger uten brød? men hva med salat da, kanskje de hadde salat? eller kunne jeg spise vanlig hamburger, det gikk vel an med en vel, uten å ødelegge noe?
Så måtte jeg si da, at nei, det brødet kunne faktisk ødelegge alt ....så ble det sukk og stønn igjen .....
De andre bestillte vanlig. Min løsning ble to cheeseburgere med bare ost og ikke brød eller noe annet. og så fikk jeg en salat med tre små tomater oppi. som jeg måtte spise uten dressing .... for i dressingen er det sukker ....:rolleyes: Det var den middagen...
I dag var vi alle ute på et kjøpesenter. Sure, og trøtte og stemningen var dårlig, men vi måtte jo på kafe ......
Jeg ble oppgitt igjen ... "det er vel noe du kan spise her?" ... kaker, nei ... rundstykker nei .. de fleste middager nei. Så begynte de å styre og kave, det må jo være en salat her du kan spise .... nei , det var pastasalat .... kanskje det gikk an å spørre om egen salat ? men til 120 kr ??? Nei. det syntes jeg ble litt for gale. Så ble det til at alle kaklet i munnen på hverandre, du må da kunne spise sånn, eller sånn? Og jeg tenkte SØREN HELLER !!! Jeg er SÅ lei av å ikke kunne spise den maten som andre spiser ... er SÅ lei av "kan du spise sånn?" Må se på når de spiser kaker, må ha egen middag, skiller meg ut på alle måter. må ha egen drikke ....
Det er så vanskelig !!!
Er det lov å synes det?
Det må da være andre som synes det er vanskelig også på lavkarbo, eller kanske det er ekstra vanskelig på ketolysekuren? Når man skal ned i vekt?
Puh, det er iallefall slitsomt å føle at man lager bryderi og slikt for andre, føle at man er en belastning, en spedalsk .... Og så få høre, "Kan du ikke bare spise det i dag da, ikke være så vanskelig "
joda, jeg kan lage mye god mat, men kunne vært kjekt å spise det samme noen ganger .......
Og å kunne sette seg på kafe med et rundstykke og et kakestykke og kaffe caramell .... :(
Alle som er på lavkarbo opplever dette på en eller annen måte.
Det er helt og holdent opp til seg selv hva man vil gjøre.
-Spise det som ikke er bra for kroppen/ eller vekta....
-Eller ta de tsom er best for en, som du gjorde: burger u/brød og med salat.... Det er i vertfall bedre enn ingenting :)
Den hylingen og sutringen fra andre ville jeg faktisk oversett, eller rett og slett bedt de tie stille! For det er ikke andre som bestemmer over meg.
De tar sine valg. Og det respekterer jeg.
Jeg tar mine valg, og det får de pent respektere. Enkelt og greit.
Hvorfor gjør du ikke det da? Hvis det betyr så mye å gjøre det?
det eneste du kan risikere, er vektbrems i noen dager-til en uke...:)
Så lenge du vet hva du gjør, og vet hva som kan være konsekvensene... :ja:
I begynnelsen takket jeg nei til innbydelser som jeg visste ville sette meg i vanskelige situasjoner. Og, jeg kan sikkert oppfattes som krass, men jeg ville bedt om at temaet ble lagt dødt umiddelbart. Rett og slett avfeid det med at det er en privatsak. F*** så provosert jeg blir av at folk maser om kosten min. Du har tatt et valg, stå for det. Du kunne bedt om fem minutters timeout, gått til en matbutikk og kjøpt deg noe ost og skinke. Opplever i lunsjen på jobb at kolleger sukker over alt fettet jeg spiser. Jeg tar igjen med samme mynt: Vet dere hvor mye sukker dere spiser akkurat nå ? Det stopper som regelen kjeften på dem øyeblikkelig. Stå på !:)
Åh, skjønner kva du meiner! Eg har også vore borti det, samt masse skepsis til å kutte ut karbohydrat. Og gjerne etterfulgt med spm som "synes du det virker då?", mens dei ser grundig på meg. ÅÅÅH, men då svarer eg at vektnedgongen min går treigt og eg syns det er dumt, men at hovudverken min er så godt som forsvunne og eg har fått orden på magen. At desse tinga også er viktige.
Så berre eit lite erkjennande nikk frå meg til deg!:)
Det er vanskelig av og til - men sånn er det når man har tatt et gedigent steg for sin egen helse! Det koster! Jo lengre du holder på jo mer "eier" du løsningen og disse hendelsene betyr etterhvert ingenting.
Vær heller glad for at de faktisk engasjerer seg i kostholdet ditt - de prøver jo å "hjelpe"...
De har killer-gode salater på mc-donalds da... ;) med rømmedressing... og kylling... ;) Og på kafeer - har de karbonade og egg hiver de ofte sammen en omelett for deg om du spør...
Personlig har jeg ikke hatt problemer med dette - de rundt meg har respekt for kostholdet jeg har valgt - og jeg pleier å være flink til å planlegge på forhånd slik at jeg ENTEN har spist før jeg drar ut - eller at jeg vet hva og hvor jeg kan spise :) Jeg er kanskje blitt for gammel til å orke å bry meg om hva andre mener om meg og mitt ;)
Stå på - alle har dårlige dager av og til - de går over - og nye fine rene dager uten innhold står for tur - innhold du kan bestemme selv - og opplevelser du selv kan velge hvor mye skal bety for deg... ;)
Det meste er sagt, men jeg må jo bare lure … hvorfor er det så viktig for andre hva du spiser? Det er jo utrolig merkelig, og jeg kan ikke skjønne hvorfor ikke det sosiale er overordna hva man putter i munnen. Jeg for min del bryr meg ikke om den maten jeg ikke tåler, for meg er det ikke mat, men for all del, jeg aksepterer at andre trykker i seg sukker i alle former uten å gjøre noe nummer ut av det, hvorfor skulle da andre gjøre et nummer ut av at jeg ikke gjør det? Dette handler faktisk om respekt.
Hadde de styra like ille dersom du var matallergiker? En av grunnene til at man legger på seg er jo faktisk at man ikke tåler raske karbohydrater, intoleranse god nok for meg!
Om du tør, si fra en gang for alle, at din mat er ditt "problem", du er voksen og klarer selv å ta ansvar for ditt eget næringssinntak, som alle andre voksne. :)
Ja jeg burde jo klare å si fra. men vet at da får jeg kjeft så det holder., og sure miner i lang tid, og tro meg, de er ikke noe gøy å være uvenn med ....
Jeg liker ikke å føle at jeg er til brydderi, at jeg lager problemer for andre. og det føler jeg når jeg spiser så annerledes, og har regler å gå etter. Blir liksom " ja DET kan vi ha til middag i dag ! eh , nei ... det kan jo ikke "kanskje" spise" ......Og så føler jeg da at det på en måte er min feil.
Jeg trives også best med middagsrester til frokost, men når jeg er hos dem, så må jeg spise en vanlig frokost, uten brød .... og det er ikke mye til frokost, litt pålegg, tomat, agurk, paprika ....... Men det hender jeg lager med grøt, det hjelper på.
men , det er liksom underforstått fra deres side at jeg skal spise en så "normal" frokost som mulig.
Bevares, de skryter jo av meg fordi jeg har gått ned litt .... men kjenner jo selv at jeg er til bry enkelte ganger., Derfor så lager jeg stort sett min mat selv når jeg er hos dere ....
Men, om jeg bestiller omelett på kafe, hva da med melangen de steiker i, kan den ødelegge kuren min?
Hva med hamburgerene man spiser ute, inneholder de masse som er fy?
Må du spise sammen med de? For noen svigerfamilie du har, ærlig talt.
På macdonalds pleide jeg å spise nuggetene de servere, uten å komme ut av ketose, jeg spiste de med dipp. Men da var jeg veldig forsiktig med karbene ut dagen også.
Jeg tror de fleste restauranter har tilgjengelig næringstabell på matrettene deres, slik at du kan sjekke på forhånd hva du kan evt. spise.
Jeg ser problemet, men ser samtidig at de maser seg opp fordi de bryr seg om deg og vil hjepe. Skjønner også at du føler at det blir vanskelig. Ta en prat med dine nærmeste om at dette er ditt valg, de trenger ikke ta ansvar for det, det klarer du fint selv. Kanskje de synes du er litt vanskelig, men forklar dem at du tror på dette, at du ønsker å forandre livvstilen og kostholdet ditt og hvorfor, men at de ikke trenger å spesialbehandle deg for det. DU kan selv ta med og ordne mat. Skal du sammen dem på kafè så pass på å ha litt lavkarboproviant i veska, og spe på med kafèmaten som er "lovlig" og kjøp deg en kaffelatte UTEN tilsatt sukker.
Det blir for deg som for en allergiker, og de venner seg til det etterhvert når de ser at du trives og det funker!
Stå på!!;)
Du må sette grenser. Lag din egen mat. Ta egne ingredienser/egen mat med. Når det gjelder eget kostvalg må du være egoistisk. Og, du blir ikke "snillere" eller mindre brysom om du spiser etter andres valg. Uff, så mye sosial kontroll det er gjennom mat... Vær du sikker, de sukker nok, men beundrer deg likevel. :D
Det her er så vanlig.. Skjønner virkelig ikke hvorfor de rundt en skal gjøre det så mye vanskeligere enn det er!
Vis at du har en ståpåvilje og at du gjør det her for deg selv og ingen andre.
Du skal da ikke lide for at de ikke bryr seg om hva de får i seg :rolleyes:
Ikke bry deg om det.... Ha alltid lovlig proviant i veska. Jeg tar med meg medbragt middag til svigermor, å hun må bare synes at jeg er rar, jeg bryr meg ikke! ;)
Ja, min erfaring er også at det er det sosiale som ofte er utfordringen, og særlig dersom det går over lang tid (overnatting, ferier osv). Tror det er lurt å ikke skulle endre på folk eller bli irriterte, noen er bare omtenksomme, noen er misunnelige, noen synes faktisk at du er tåpelig. Det kan være tøft å leve med, men så gjelder det å ha strategier, både i form av ferdige fraser man har øvd litt på:
Ja, jeg vil jo ikke være til bry, så jeg har min egen mat. Ja, dette er vanskelig og trenger all mulig støtte. Den viktigste støtten dere kan gi er kanskje å ikke lage så stort oppstyr, da føler jeg meg så "unormal" - og jeg må jo vende meg til dette som normalen - eller andre ting du tror kan funke. Men det å spille støttekortet er ofte lurt, samtidig som du ønsker deg hva det skal være, da får du folk på lag.
Ellers: en avokado, litt ost og nøtter eller en atkins-bar med på cafe kan redde dagen
Jeg spiser ikke så ofte ute, men når jeg gjør det, så bryr jeg meg ikke så mye om omletten eller kjøttet mitt er stekt i melange (selv om jeg håper at stedet er bra nok til at de skjønner at smør er best! :D) Dette er ikke ting jeg spiser i hverdagen, og om jeg får i meg noen spiseskjeer melange i måneden, så tviler jeg på at det i sum gjør meg usunn.
Du fortjener da minst like mye respekt for dine valg som den respekten du utviser for andres valg. Om du ikke får den respekten, har du all mulig grunn til å irettesette folk for det. Sitter kanskje du der og lister opp hvor mye sukker det er i det hvite rundstykket noen andre spiser, hvordan du gjetter at blodsukkeret deres oppfører seg som følge, eller nikker og sier "ja, man kan fort bli litt sløv og dum av så mye sukker, vet dere..." ? :cool:
Jeg tror ikke at du oppfører deg sånn - og dermed fortjener ikke du å bli behandlet med sånn kjas og mas og beskyldninger om være vrien og vanskelig.
Du er ikke "unormal", du har tatt et valg som går ut på å verne om, og forbedre, din egen helse. Hvordan kan noen tro at det er til gagn å sabotere dette?
Jeg råder deg til å stå på krava og demonstrere at dette ikke kan krangles om. Ta med deg mat når du skal spise hos slike mennesker. Hvis noen ymter om at det er uhøflig å ikke spise det som blir servert, så er forklaringen enkel: Dine kostholdsbehov er annerledes enn deres, og siden maten deres passer dårlig, er det vel enklest og mest hensynsfullt å besørge egen mat selv. Ikke sant? Så kanskje etterhvert noen av dem får lyst til å oppføre seg litt hensynsfullt - man kan i alle fall drømme...
Bare angående McDonalds (og Burger King) så bruker jeg å kjøpe cheeseburger uten brød, salat og majones. Det har de som oftest (den koster sånn 4-5,- ekstra). Jeg tror ikke egentlig at dette er ren og god hverdagsmat, men særlig etter å ha forgiftet kroppen min (les: med ildvann) en kveld er dette noe jeg tyr til. Det påvirker ikke ketose iallefall og det betyr at jeg kan gå dit vennene mine går. Ofte kjøper jeg også pitakebab med kylling og spiser bare innholdet. Nå jeg skal på kafe drikker jeg ofte chai latte eller latte uten sukker. Det er nok litt mye karber i melka, men sånn av og til synes jeg det går greit. Dersom vi skal spise spør jeg ofte om vi ikke kan spise en plass de har noe jeg vet jeg kan spise noe. Salat syns jeg som oftest er kjedelig. Jeg spiser ofte middagsmat uten tilbehøret. Og så tenker jeg at selv om jeg ikke vet nøyaktig hva som er i alt så velger jeg det jeg tror er det beste valget. Jeg går ikke på kafe hver dag.
Uansett ville jeg forklart familie/svigerfamilie hvorfor jeg har valgt å spise slik som dette og at de trenger ikke gjøre så stort oppstyr ut av det. Jeg kan selv finne ut hva jeg kan spise og spørre om de på kefeen/restauranten evt. kan lage noe annerledes. Jeg spør ofte om å få byttet ut tilbehør med mye karbs med salat eller guakamole/rømme eller noe annet jeg kan spise og det fungerer som oftes bra. På Big Horn Steakhouse sa servitøren sånn "Åja, du vil ikke ha poteter, da kan du bare forsyne deg av salatbaren". Det var et kjempegodt alternativ.
Min første tanke var; for en morsom familie du har!! De virker så energiske og ivrige, og har vel gjort deg til et "hjelpeprosjekt". Å føle seg til bry kan være det samme som å ikke være vant til så mye omsorg (om enn litt høylytt :)). Mulig jeg bommer skikkelig, men det var nå mitt inntrykk.
Dersom du vet du skal spise frokost sammen med dem kan du jo ha med egne knekkebrød. Smør og hvitost er jo vanlig mat? Egg og bacon er også vanlig frokostmat - og kan i tillegg lett bestilles på de aller fleste kafeer.
Tenker at alt blir lettere etterhvert som du finner ut mer om ketolyse. Familien venner seg vel også til dette etter hvert, så maset avtar nok :).
Men det er ikke av omsorg . Det er med irritasjon "hvorfor skal du være så vanskelig, tenk om du spiste vanlig mat så kunne vi kjøpt pizza på dolly og kost oss alle sammen, nå må vi spise et annet sted, og så er du så pirkete at du vil ikke spise vanlig mat en gang " .... Det er ikke for å hjelpe, det er fordi de blir oppgitt og irritert fordi jeg skaper vansker i deres planer. Da er det ikke noe koselig å være meg ...
Jeg vil tro at det oftest er en ensom øvelse å endre kostholdet sitt radikalt. Kanskje man trenger å isolere seg bittelitt i måltidssituasjoner inntil man føler at man har kontroll over dette. Spise godt før man møter situasjoner som Kanskje beskriver. Og da bare si at man ikke er sulten (som man forhåpentligvis ikke er) ? Etterhvert må vi som spiser LCHF finne egne måter å løse "spise-ute"-problematikk. Tror ikke det skal bli spesielt vanskelig, men litt trøblete i begynnelsen før man er trygg på valgene. Vær sta !
Joda, det er lov å syte og klage litt, lag deg en lufteventil her :p
MEN! Og nå kan det hende du oppfatter meg litt krass, men det er kun godt ment - jeg tror du trenger å høre dette:
Du må slutte og prøve, å bestemme deg for å gjennomføre. Hva du velger å gjennomføre er selvfølgelig opp til deg. Din kostholdsfilosofi sier "Prøver meg på Ketolysekuren". Slutt å prøv! Enten ER du på ketolysekur, eller så er du det ikke. Om den ikke passer deg - les deg opp, let, søk og finn, og velg en annen vei å gå. Nicket ditt er "kanskje". Hva med "JAH!!!" ? :) Ikke lev livet med forbehold.
Og dette sier jeg fordi: Det er tydelig at dine medmennesker ikke støtter ditt valg om å legge om kostholdet. Om du er trygg på og tilfreds med ditt valg, er det enklere å stå imot. I hvert fall ha motet til å legge debatten, stresset og surmulingen død. Så klart dere kan gå på dollys! Men du kan ikke spise maten der. OG DET KOSEr DU DEG MED! Du koser deg med den maten du KAN spise. Det de koser seg med gjør deg overvektig, oppblåst, dårlig, inaktivt, energiløs osv osv (fyll inne det som passer :p). Når du spiser riktig går du ned i vekt, kroppen begynner å fungere optimalt, du får kanskje flere "bivirkninger" som mange opplever: friskere hud, hår, negler, stabilt blodsukker, jevnere energi Få det innprentet hos de rundt deg at selv om du ikke kan spise det DE ser på som "kosemat", så er ikke DIN livskvalitet forringet av den grunn. Og da burde den ikke være det for dem!?
Det er slitsomt med folk som ikke respekterer ens valg, når mye av vårt sosiale liv baserer seg på å kose seg med mat som ikke er det beste for oss. Det gir mange en vekker, når noen går til ytterpunktet (som det tross alt er) å følge ketolysekuren (eller andre lavkarbofilosofier), og siden angrep er det beste forsvar er det mange som vil dra deg ned i møkka når du gir dem dårlig samvittighet for det DE velger å dytte i kjeften, som du lar være. Men den dårlige samvittigheten skal du ikke la dem tre over deg. Du gjør dine valg, de gjør sine. Ferdig med det.
Jeg skjønner godt at det ikke er koselig å være deg når de oppfører seg sånn! Og det er nok muligens ikke dette du helst vil høre, men...:
Hvem har størst ansvar for at du har det bra? Det er deg. Hvorfor skal du holde ut så mye ubehagelig? Hva har du igjen for det? Blir de oppriktig glade, blir dagen deres bedre, av at du er i nærheten og spiser mat som gjør deg dårlig? Eller er de, som du sier, bare kvasse og viser ingen vilje til å støtte?
Jeg ville ha forklart for slike mennesker at sånn kan man ikke ha det - og om det ikke hjalp, rett og slett sluttet å stille opp og dra på besøk til dem. Det er faktisk lov å forsvare seg selv, selv om det er familie det er snakk om. Vanskelig, ja - men det er som regel verd det...
De som inviterer er jo interessert i at du spiser maten deres :)
Jeg sier med en gang jeg får en invitasjon har jeg har utfordringer med å være gjest med tanke på kostholdet mitt. Vanligvis er den som inviterer veldig interessert i å tilpasse seg dette.
Forrett og middag går som regel greit, fordi jeg forteller hva jeg IKKE kan ha i meg: pasta, potet, ris, mel frukt osv osv
Gi dem gjerne alternativer eller fortell om hva du kan spise "som erstatning" til høy-karb inntak som er vanlig. Feks: Skal de servere ris, så tips dem om "blomkålrisen" :)
Men desto verre er det med dessert:
Der leter jeg litt rundt på nettet og egne oppskrifter og sender en mail/facebook mld med forslag og linker til 10-15 forskjellige desserter som er tilpasset mitt kosthold.
Det faller alltid i god fisk!
I går var jeg på middag til ett vennepar som serverte nydelig forett og hovedrett med masse fett, proteiner, saus og grønnsaker. (jeg stod over de fløtegratinerte potetene)
Til dessert: Panna cotta med bringebær. HIIIIIIIMMMMMELSK var det :D
Jeg får lite innvendinger fra venner og kjente på kostholdet mitt, da jeg helt fra starten har bedt de klappe igjen om de skulle klage - hva jeg spiser er min business, og ingen andres. Jeg har i tillegg passet på å spise før jeg går hjemmefra, eller tatt med noe jeg kan spise, når jeg har vært ute og møtt folk. Når noen har villet lage felles middager så sier jeg fint i fra hva jeg ikke kan spise; og vi har som oftest endt opp men en eller annen form for taco. Om dette betyr at de synes jeg er vanskelig, så får det bare være - jeg har -30kg å slå i bordet med. Når de på jobben ser skeivt på meg fordi jeg spiser pepperskinke og skivet hvitost rett fra emballasjen og spør "Hvorfor er du som har blitt så slank fortsatt på diett?" så sier jeg det rett ut - jeg føler meg bedre med dette kostholdet, jeg har mer energi og magen min liker det bedre. Brød og meg går ikke overens. De fleste tier som oftest etter det, og noen blir heller nysgjerrige og vil vite mer - de på gamlejobben min vil så absolutt ha oppskrift på 3min i mikro sjokoladekake f.eks.
Så jeg synes du skal være litt sta og litt ego, og si klart i fra at noe mer tull fra de vil du ikke ha, dette er hva du vil gjøre og hvordan du gjennomfører det er ditt valg. Av og til må man rett og slett bare være litt frekk, og ikke tenke på hva andre synes og mener.
Kjære Kanskje.
Du er ikke vanskelig eller spesiell. Du tar bare ansvar for deg og din helse.
Det at dine slektninger ikke forstår det, skal du prøve å heve deg over. Ikke la det gå inn på deg.
En dag du ikke er lei deg over dette, så tar du det opp med dem. Fortell dem at dette er viktig for deg, og be om støtte. Og en måte å støtte deg på er å ikke nevne dietten din hele tiden. Og la deg bli med på pizza-restauranter uten å kreve at du skal kose deg med noe annet enn det du kan spise der. Og kanskje du kan foreslå at dere går på kafeer som har retter som passer deg?
Det viktige er å gi de beskjed på en rolig og grei måte.
Og til slutt: les innlegget til Wollafruen tre ganger. Sakte.
Hun sier mye fornuftig.
Veldig bra sagt!
Kjære deg - du må slutte med å gå gjennom livet ditt og føle at du bare er til bry! Tror du noen av de andre tenker på om de er til bry for DEG noengang?? Skap avstand til disse som gjør dine valg vanskelige - de har rett til å si og gjøre som de vil - men DU har ansvar for å stoppe dette fra å påvirke deg til å si eller gjøre noe du ikke ønsker! Sett opp en liten lysgardin rundt deg der ingen andre kan bestemme innenfor - lytt - men ikke la det ANDRE sier bestemme din atferd!
Jeg har hatt mange like opplevelser som deg - og kom til et punkt der jeg måtte velge om jeg skulle leve etter MINE ønsker og drømmer - eller om jeg skulle legge opp livet etter hva andre ønsket jeg skulle være/gjøre...
Anbefaler igjen en av mine to favorittbøker om temaet - "Vekst og endring" av John Berglund. Den forklarer HVORFOR slike hendelser går så inn på deg og gjør at du føler du bare er til bry og er vanskelig... OG den hjelper deg til å gjøre det som er riktig for DEG! Se om du finner den på biblioteket, ellers kan du bestille den her feks. Jeg har den på nattbordet og leser et kapittel nå og da - og får stadig vekk påminnelser om hva livet egentlig dreier seg om...
Jeg tror det er mange i dag som har levd et helt liv på bakgrunn av andres forventninger - og det må vi slutte med!!!
Jeg har en gruppe venninner som samles av og til - som jeg har kjent i mange år - og vi kaller oss bare for "gudinnene" ;) Vi bruker mye tid på å booste hverandre til å stå imot andres bevisste og/eller ubevisste manipulering av vår atferd. Vær en gudinne du også - og kjenn på hvor mye lettelse som kommer av å stå imot andres forsøk på å manipulere deg og ditt liv!
Jeg oppfordrer deg til å TA MER PLASS, hev hodet, fram med puppa og KJENN hvor deilig det kan være å være sjef over eget liv! :D
Jeg kjenner meg igjen i dette, altså. Og syntes selv det ble så plagsomt irriterende etterhvert, at jeg rett og slett bare serverer en litt kraftigere versjon av sannheten: "Jeg tåler ikke mel. Og mye stivelse gjør at jeg får giktsmerter og hodepine.
Dessuten er jeg på slanker'n,og har ingen planer om å bryte dette for "kos"."
Det er jo egentlig helt sant,men i litt grovere trekk enn å gå inn på detaljer som får folk til å himle med øya ;)
Takk for mange gode innspill folkens :-)
jeg gir ikke opp, skal fortsette med dette en stund til. Det viser ikke så veldig på vekten, men magen min er på mange områder blitt bedre. Må sikkert bevege meg litt mer og så må jeg få system i å veie og skrive ned alt jeg spiser igjen.
Men det kommer nok likevel til å føles ubehagelig når jeg må ha annen mat ... sånn som i veld. De skulle ha lasagne fra dagen før. jeg hadde ikke noen rester., og sa jeg kunne lage meg noe med kylling .... da snøftet svigerfar og slengte ut noe med at de ikkeh adde tenkt å ha kylling i dag ... :-( Det var jo til MEG jeg tenkte, for å ikke lage problemer, så tenkte jeg å lage det selv .... mens han tydeligvis mente jeg kunne spist lasagnen .....
Ikkje bry deg! Og kanskje du må be mannen din snakka litt med foreldrene sine, dersom du synest det er lettare enn å snakka med dei sjølv? Forklar at du vil ha vanskeleg for å vere hos dei, med dei osv dersom kommentarane fortsetter. Ingen trenger å få slengt sånt i trynet heile tida! Ta igjen og ikkje innfinn deg med det! :)
Jeg melder meg på her jeg, for å heie litt på deg!!
Du har jo ordentlig motbør! Svigersene dine høres ganske hersete ut, håper kjæresten din er bedre!?
I tillegg til at folk blir sure og såre når du forkaster kosen og 'årningen' deres, så blir de gjerne litt ekstra sure hvis man blir lei seg for hver eneste ting de sier. Ikke for å manne deg veldig opp, bare peke på at det høres ut som om alle oppfører seg sånn som de synes er naturlig og at ingenting blir noe bedre av det. (Jeg håper i hvertfall ) det er nok ikke meningen å såre deg, de er ute etter å beskytte sin 'way of life' og det er jo ikke noe galt i det.
Men du må nok gjenta deg selv til halsen blir sår med at det ikke er riktig for deg. Bor du hjemme hos dem til vanlig? Det høres ut som om du trenger eget kjøleskap og kjøkken (uten kommentarer).
Eller skaffe deg mental rustning, Bitche deg litt opp!
Se på signaturen min bare, det er ikke nødvendigvis noen dårlig ting.:D:D
Mulig de blir veldig vonbrotne en stund, men det er i tilfelle den ærlig fortjente straffen for å herse med noen som er for snill og stille.
Skal du leve i den familien fremover, må du nok kreve litt egen plass i alle tilfelle og det er lettere å slå seg vrang for noe som er viktig for deg selv.
Hei.
Det er synd at du må føle det slik. Jeg har hatt veldig positive opplevelser med mitt kosthold. Når jeg er ute og spiser ber jeg om å få slippe alle former for potet, ris, pasta og brød. Jeg får litt mer grønnsaker eller salat i stedet, og har flere ganger opplevd at jeg blir tilbudt kaffe (uten å betale) i stedet for poteter etc.
På Mc Donalds så har de jo salat med stekt kyllingfilet, så kan man ta majones i tillegg. Eller du kan gjøre minst mulig ut av situasjonen, kjøp et par burgere og legg igjen brødet. Om du sier at du skal ha to cheeseburgere med salat uten dressing er det sikkert ingen som bryr seg om det. Så lar du bare være å spise brødet.
På kafeer er det alltid noe man kan spise. Ta feks et rekesmørbrød, skrap av rekene, salaten og majonesen - spis det og la brødet ligge. Metoden kan brukes på mange slags smørbrød.
Når det gjelder pris så pleier jeg å tenke slik: ok 120 kroner for et måltid med potet, vel da er vel ikke 120 kroner for et måltid uten potet noe verre....poteten skal bort og jeg vil ikke fungere som søppelbøtte, derfor havner den i en "riktig" søppelbøtte.
Stå på, ikke gi opp. Alle motbakker fører oppover, og snart er du på topp igjen.
Heia, heia, heia sier jeg bare.
Ikke tenk på det de sier. de er bare sultne og vil ha maten med en gang. La de bestille og ta deg en stund til å finne ut hva du kan spise.
Det er ikke lett å spise ute, men det går. Og når du går på besøk, ta med deg kavli skivet ost, sett det på bakepapir og inn i micro i 1,5 min for 3 stykker. da kan du ha alt mulig påleg på disse og du bli god og mett.
Men kjenner at det ikke er altid lett med svigers. Kanskje de er en av de som trenger å føle seg viktige. la de få den følelsen da (hvis det er bare de som er problemet). si til de at du trenger hjelp med å gå ned fordi du har vondt i knærne av å bære på alt den vekta (nå vet jeg ikke om du har så mye å gå på da). Jeg vet at man burde få lov å stå imot men hvis det er det som trenges da må det være greit.
Ikke gi opp. og hvis noen sier at det er greit den ene gangen, ikke hør på de. jeg har vært på ketolyse i fjor. nesten i 2 måneder. og tenkte at det er greit den en gangen. da var det en gang til og .... . ja nå er jeg på ketolyse igjen. jeg gikk opp alle de 8 kg som jeg har kvittet meg med og 10 til...
dette er siste gang for meg. jeg finner meg ikke i å være overvektig. om det tar et år er ikke så viktig. bestem deg og fullfør. da er du ferdig med det. ja ja man må jo passe på når man er ferdig men det skal vi ikke tenke på ennå da :D
og finn frem målebånd. mål deg på mange steder
jeg ønsker deg lykke til og husk at her er det lov å klage. vi opplever det samme som deg (mer eller mindre) :heia::heia::heia:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
- helt enig 157, en må kreve respekt!
