Mat er min medisin sa for siden:
Wenche Brenne Drøyvold har gjort en meget oppsiktsvekkende doktorgradsavhandling.
- De som går ned fire kilo eller mer i vekt har økt dødelighet, sammenlignet med de som er vektstabile eller går opp i vekt, forteller hun til NRK Schrødingers katt. Hun har brukt tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), som gir et representativt bilde av den norske befolkningen sett under ett.(1).
Som vanlig intervjues tabloidyndlinger som Kari Jaquesson og Yngvar Andersen, og de mener dette er tullball da det ikke stemmer overens med deres virkelighetsoppfatning og inntektsgrunnlag. Når det kommer oppsiktsvekkende forskning på landbruk er det til sammenligning fornuftig å spørre deltakere fra farmen på TV2 hva de synes.
Jeg har for øvrig ingen grunn til å tvile på Drøyvold. Det hun sier har ingen økonomisk konsekvens for meg. Så hva er det hun sier? Hvilken ekstrem viktighet er det Drøyvold har avduket og som ingen ser ut til å bry seg nevneverdig med?
Det livsfarlige animalske fettet
Mitt engasjement for kosthold er ferskt, startet for ett år siden. Interessen kom da jeg opplevde en stor personlig triumf ved å bytte ut de statlige kostrådene med det stikk motsatte. En endeløs kamp mot kiloene og smertene frontet med frukt og mager kylling ble vunnet i ett slag ladet med fett av verste sort, det animalske!
Jeg er hverken ernæringsspesialist eller lege, men jeg har en mastergrad så jeg er beviselig lesekyndig. Jeg har lest mye om temaet og det har blitt mange debatter, flere bøker og mange hundre artikler dette året. Jeg besitter ikke en brøkdel av mange spesialisters viten, men siden pensum for leger og ernæringsspesialister om kosthold er tilsynelatende mangelfullt og i verste fall feil, kan det være en fordel med blanke ark fremfor denne kunnskapen, som ser ut til å blokkere fornuft og logisk tilnærming.
Mine viktigste observasjoner er:
-
Vi spiser ikke det vi er utviklet for å spise. Vi er som gressende løver der vi springer rundt på supermarkedet mellom brød, soyamelk og suppeposer. -
Nasjonale og internasjonale råd om kosthold gjør oss syke. Men de passer fint for matvare- og legemiddelindustrien og særlig salget av statiner og lykkepiller.
Konsekvensene av dette ser vi overalt i samfunnet. Overvekt, diabetes, hjerte- og kar sykdommer, kreft, vold og aggresjon, tannsykdommer, psykiske lidelser, hormonforstyrrelser, impotens, ufruktbarhet, nærsynthet, ADHD, Alzheimer, lese -og skrivevansker og uendelig mye mer har alle sin hele eller delvise bakgrunn i menneskehetens største tabbe. Å hevde at animalsk fett er farlig.
Min venn bjørnen
Drøyvold sier at slanking gir økt dødelighet, men hva forårsaker behovet for denne unaturlige handlingen, å slanke seg?
For å illustrere hva som går galt pleier jeg å bruke en bjørn. (En bjørns fysiologi ligner menneskets fysiologi, og er derfor veldig interessante i kampen mot overvekt, i motsetning til for eksempel forsøksmus). Bjørnen gjør akkurat det samme som så altfor mange av oss. Den propper i seg så mye karbohydrater den klarer når den har mulighet. For bjørnen er dette fedmedrivstoffet i hovedsak kun tilgjengelig i form av blåbær noen måneder på høsten, mens vi fråtser i frukt fra alle verdenshjørner hele året. Når i tillegg staten går ut og anbefaler oss å spise dette fettlagringsproduktet hver dag, kan man bli noe redd for at vi bare ser begynnelsen på overvektproblemet.
Instiktet er i orden!
Bjørnen vet instinktivt at blåbær gjør ham fet nok til å overleve flere måneder i hi, ett instinkt som også ubevist eksisterer i mennesket. Fra tidenes morgen og helt opp til nyere tid var vi i samme situasjon og måtte fete oss opp for å overleve dårlige tider og vinteren. Når vi går forbi fruktdisken eller godteri i løsvekt er det overlevelsesinstinktet som slår inn og gir oss en voldsom lyst på dette.
Når den første snøen faller, går bjørnen i hi. Der kan den bli i opptil seks måneder. Den verken spiser eller drikker, tisser eller har avføring, uten å ta noe skade grunnet en fantastisk biokjemi. Avhengig av størrelsen forbruker bjørnen 250-400 gram av sitt fettlag hver dag, og i alt taper den 20-30 prosent av kroppsvekten. Når den til slutt forlater hiet har den i tillegg økt muskelmassen og er i så god form at den kan drepe en elg!(2).
Nå kan naturligvis ikke mennesker gå i hi, vannmangel alene ville drept oss i løpet av en uke. Men vi kan hente mye lærdom om vår egen kropp ved å innse at naturen har en løsning, ikke forskerne, leger, VGs vektklubb, tabloidyndlingene, slankefarmene eller andre med gevinst på din fedme. Vi kan lære hvordan man skal returnere til en optimal tilstand uten å bruke ett øre på treningssenter, medikamenter eller rådgivning, ikke trenger vi å gå sultne og vi trenger heller ikke å trene til vi har blodsmak i øra.
Og den endelige biten i puslespillet er Wenche Brenne Drøyvolds doktorgradsavhandling.
Uforståelige råd fra staten(e)
Mat med mye animalsk fett og lite karbohydrater er veldig i vinden, og det er ikke så merkelig da alle som gjennomfører dette skikkelig, får en ny og bedre hverdag. Animalsk fett er av kritisk viktighet for alle, særlig barn og unge i vekst skal ha mat med stor næringstetthet slik at deres utvikling og IQ når sitt fulle potensial, hvis du ikke gir barna dine ekte fett kan du komme til å angre bittert.(15). Den eldre generasjonen har også stor nytte av næringsrik mat og spesielt kolesterolrik mat som minsker dødelighet, holder hjernen frisk og gir økt livskvalitet. (11,12). Du må ta rollen som jeger for deg og dine, du må oppsøke og finne ekte fett, noe som har blitt en virkelig jakt. De har tatt det fra oss, og vi må bruke ekstremt med tid og penger for å finne det igjen.
På vei til Rema 1000
Fettet i kroppen vår er mettet animalsk fett, så hvis vi forbrenner det vil vi få tette blodårer og hjerteinfarkt, skulle man tro statens ernæringsråd. Selv om muskler, hjerte og hjernen fortrekker samt fungerer bedre på den stabile energien fra mettet fett skal det være livsfarlig.(7). Naturen har feil og vi har rett, sier legene. Tror du på det? Bevisene og eksemplene på at animalsk fett er den viktigste kilden til ett optimalt liv er overveldende, og det er bare ett spørsmål om tid før folkekravet blir stort nok til at staten må forkaste sine feilslåtte og farlige råd.
Rune Blomhoff, leder i ernæringsrådet,sier i intervju at “Det er lettere å gi råd om frukt og grønt som kun har positive egenskaper”.(3). En vågal påstand som kan få stygge konsekvenser med tanke på at fruktose mest sannsynlig er en av hovedårsakene til fedme.(9). Det er også merkelig at de anbefaler å spise mindre rødt kjøtt med grunnlag en svak konklusjon fra -en- rapport fra 2007 som indikerer økt kreftfare, mens fruktose i ett mye større omfang er rapportert å føre til vekst i kreftceller. For å si det slik: Bevisene for at rødt kjøtt gir deg kreft hadde aldri holdt i en rettsak. (10).
En av mange momenter som er veldig urovekkende med ernæringsrådets rapport er at den er i overvekt basert på forskning fra WCRF og USA, ett land som opplever en nasjonal katastrofe pga. sine egne kostholdsråd.(4). I debatt har dette kommet tydelig fram, da rådene er under en hver kritikk siden de mangler kritiske tilpasninger for norske forhold.(5). Det hjelper ikke å ha 2 millioner forskningsrapporter hvis alle kommer fra samme sted og for andre forhold. De inneholder ingenting om poteter siden det tilsynelatende ikke er forskning i USA på det, men de påstår hardnakket at kostrådene ivaretar norsk matvaretradisjon? Det er flere med meg som mener at disse statlige rådene minner om korrupsjon og at det må ligge krefter bak, som ikke har optimal folkehelse i fokus.(6).
Uansett så har de ikke tenkt på bjørnen og ikke minst Drøyvolds doktorgradsavhandling.
Fedme er farligst – hvis Kari når deg.
Tradisjonen tro har vi de siste 50 årene trent vi for å få bukt med sideflesket. Før den tid hadde man vett nok til ikke å anbefale trening for alvorlig overvektige personer, da de viste for en voldsom belastning det er for en tung kropp.(8).
En dødelig belastning?
I dag svetter og sliter vi, mens vi blir fortalt at vi har blitt så slappe i hverdagen og at energi inn må ut i en fei, ellers blir vi enda fetere. Du er uansvarlig og lat hvis du legger deg på sofaen etter en god middag, nei da skal du opp å springe selv om kroppen din ikke vil. Vi blir dynget ned med dårlig samvittighet av typene som høylytt og selvsikkert forteller at inaktivitet og latskap er årsaken til overvekt (13). Disse skal du ikke høre på, de vil redusere levetiden din.
Menneskekroppen er ikke en forbrenningsovn og antall kalorier har ingen betydning for overvekt. Du kan spise 5000 kcal med fett hver dag og gå ned i vekt uten å trene, men spiser du 2000 kcal med mye karbohydrater hver dag er du overvektig på ett blunk. Og at steinaldermennesket var så mye mer aktivt enn oss er bare en myte, mennesket begynte ikke å slite før noen fant på å så korn.(14).
Brølekariargumentasjon er ugyldig, barnslig og farlig. (16).
Du skal ikke trene bort fett, du skal ikke sulte bort fett, du skal sove bort fett.
Når Bjørnen skal gå i hi reduserer den gradvis matinntaket de siste 2 månedene. Den er allerede godt i gang med å forbrenne sitt eget fett når den sovner. Dette gjør at bjørnen har en godt innarbeidet forbrenning av eget fett og ikke våkner av sult i dvalen. Hvordan kan vi bruke dette?
Første steg er å gå over på ett kosthold med minimalt av karbohydrater og mye animalsk fett slik at kroppen din bytter over til fettforbrenning som energikilde. Dette kan sammenlignes med bjørnens nedtrapping før den går i dvale. Du vil sannsynligvis trenge fra 3-4 uker til ett halvt år på dette første steget, noe som krever selvdisiplin og vilje, du vil kanskje oppleve frustrasjon og sinne og andre negative følelser, akkurat som personer på rusavvenning. Karbohydrater kan i ytterste konsekvens sammenlignes med narkotiske stoffer og å kutte ned er for mange mye hardere enn å slutte å røyke. Når du er kvitt karbohydrat-avhengigheten er du klar for neste steg.
Med lite karbohydrater kan du spise så mye du vil og ha en stabil vekt, kroppen din vil si stopp når den er mett. Du vil merke en indre ro, ha mer selvdisiplin og bli sterkere både fysisk og psykisk. Denne kostomleggingen alene vil stort sett redusere overflødig fett på kroppen din naturlig og uten belastning. Kroppen får det den er skapt for å spise, og vil derfor gradvis vende tilbake til en ideal tilstand. Fettreduksjonen vil i hovedsak skje når du sover, da kroppen ikke får ekstern energi og forbrenner sitt eget metta fett. Det kan for noen være ønskelig å gå ned ytterlige og de må følgelig optimalisere forbrenningen om natten.
Her er noen tips:
Legg deg tidlig, så lenge etter siste måltid som mulig, men før du blir sulten. Planlegg slik at du får mest mulig søvn, minimum 8 timer. Hvis du spiser rett før leggetid er du ofte ekstra sulten når du våkner, dette skyldes at kroppen ikke har kommet skikkelig i gang med å forbrenne sitt eget fett i løpet av natten. Spiser du det siste måltidet tidlig, vil du spise det første senere og dermed øke fettforbrenningens periode og mengde. Tøm blæra og drikk litt kaldt vann like før du legger deg, ha gjerne litt vann på nattbordet. Kroppen forbrenner litt energi for å varme vannet, samtidig gjør fettforbrenningen deg tørst. Hold det så kjølig som mulig på soverommet, kulde er veldig effektivt for å øke forbrenningen. Start dagen rolig, men prøv å få inn litt rolig fysisk aktivitet før første måltid, for eksempel å gå til jobben eller lufte hunden. Spis det første måltidet når du er sulten, ikke fordi klokka er 10 eller 11. Husk at bare 0,5 kg i uka er 26 kg på ett år. En jevn og rolig vektnedgang vil også gi kroppen tid til å følge etter, slik at du slipper hengehud og tap av muskelmasse. Dette er slik naturen løser det.
Hva med Drøyvolds oppdagelse?
Alle tradisjonelle slankekurer inneholder en veldig uheldig kalorirestriksjon som setter kroppen i sultmodus. Det resulterer i mindre energi, mindre motstandskraft mot infeksjoner og sykdom samt lavere hjerneaktivitet og dårligere konsentrasjon. Tradisjonelle slankekurer baserer seg også på å hente all energi fra karbohydrater som frukt, middags ris, og grovbrød siden de ikke inneholder noe fett. Uten fett kan ikke kroppen din gjennomføre utallige livsviktige funksjoner. Har du en lidelse eller sykdom vil den mest sannsynlig blomstre når du utsetter kroppen din for disse prøvelsene. Du gir kroppen din beskjed om å lagre energi samtidig som du ber den om å kvitte seg med den. Du handler ubevist mot ett system som naturen har utarbeidet gjennom millioner av år og utsetter kroppen for en voldsom belastning som igjen reduserer levetiden din.
Kan det være dette som Drøyvolds doktorgradsavhandling har bevist?
Er dette spikeren i kista for alle motstandere av animalsk fett og lite karbohydrater?
Det burde være det.
Skrevet av Øystein Bekkevold februar 2011.
( Kildene er "work in progress" , Jeg skriver mye fra hukommelse og må jobbe litt (google litt) for å finne tilbake til de aktuelle linkene. Alle påstandene kan du finne ut mer om selv ved å gjøre enkle søk i google)
1. www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7491548
2. www.dagensmedisin.no/nyheter/2002/05/23/bj-rnen---et-biokjemisk-vid/index.xml
3. www.side2.no/helse/article2974051.ece
4. www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5631%3A0%3A15%2C2692%3A1%3A0%3A0%3A%3A%3A0%3A0
5. www.nrk.no/nett-tv/klipp/708551/
6. www.youtube.com/watch?v=WfQQu47xP8U
7. Dag viljen Polezsynski - ketogen energi.
8. Hvem begynte å anbefale trening for overvektige?
9. frukt og fedme
10. ramblingsofacarnivore.blogspot.com/2011/02/hva-er-egentlig-problemet-med-rdt-kjtt.html
11. solveigs-smil.blogspot.com/2011/02/slik-ker-du-hdl-og-reduserer-ldl.html
12. Dr. Tor Ole Kjellevand, www.naeringsvett.no/kolesterol
13. adc.bmj.com/content/early/2010/06/23/adc.2009.175927.full
14. www.forskning.no/artikler/2009/januar/207538
15. vof.no/wp-content/uploads/2011/01/Xocai-distribut%C3%B8rer_2010_Hva-Homo-sapiens-er-best-tilpasset-%C3%A5-spise_15.12.pdf
16. Brølekariargumentasjon = Kari Jaquesson ble kalt for “brølekari” etter sine utspill mot overvektige, der hun sa at de var feite fordi de var late.
