Jeg ha lovet meg selv at jeg aldri skal tilbake på lavkalori, og jeg er sikker på at lavkarbo er min vei å gå. Men etter å ha gått ned 3-4 kilo helt i starten (startet på ketolyse 3.januar) har jeg stort sett stått stille. Og idag da jeg sto i et prøverom syntes jeg faktisk at jeg så mer "blubbete" ut på lenge. Er forresten på vei opp igjen, iflg den hersens digitalvekten...
Jeg begynner å lure på om jeg gjør noe veldig feil, og tenker mye frem og tilbake hele tiden slik at jeg blir usikker på hva jeg skal tørre å teste ut.
Jeg har bl.a innsett at jeg måtte øke fettinntaket. Burde jeg gjøre det, og a) fortsette å innta fløte og andre fete meieriprodukter, eller b) redusere sistnevnte men samtidig sikre mer fett? Nå har jeg cocosa i det meste. Kan det bli for mye...?
Her er et eksempel på dagsmeny;
Frokost;
a) 2-3 egg og 4 skiver bacon eller fårepølse + litt salat + fetaost
eller
b) to-tre kyllingklubber med grønnsaker og fetaost+ 3-4 cherrytomater
-gjerne med litt avocado
Lunsj;
2-3 kyllingklubber med salat og fetaost
Middag;
a)laks med squash, champignon, avocado, fløte/creme fraiche, meierismør og revet ost i ovnen, kanskje også en teskje pesto
eller
b) kylling stekt i meierismør, kremfløte/creme fraiche og grønnsaker
Kvelds;
Egg og bacon/fårepølse og litt grønnsaker (inkl avocado)
Jeg går liksom ingen vei...! I tillegg trener jeg bra, både karate+jogging (7-12 kilometer) og skulle tro at det hjalp.
Jeg lurer så fælt på om jeg nå tar inn for mye fett, om jeg bør øke proteininntaket, om jeg bør redusere meieriprodukter, om jeg spiser for mye/for lite, om jeg trener for lite, om jeg bør ha cocosa på det meste og samtidig bremse ned på inntaket av mat totalt sett, om jeg bør droppe småspising innimellom (som jo idag sikrer at jeg aldri er sulten) osv osv...
Beklager denne sutrete tråden, men jeg blir så lei meg...... :( Og lurer enda mer på hva de som går ned i vekt mener er de viktigste suksessfaktorene (selv om jeg selvsagt vet at dette er SÅ individuelt).
Jeg vet jo at jeg har gått ned ila denne tiden, men samtidig har jeg en veldig lei følelse av at jeg er på full fart på vei opp igjen. Nå orker jeg snart ikke gå på vekta (og det er kanskje like greit)....
Og når jeg ser innlegget mitt innser jeg jo at jeg faktisk ikke har et skikkelig budskap heller. Beklager.
Annenhver tråd her inne handler om akkurat det du lurer på. Les litt rundt her inne og se hva som blir svart. Les nøye på retningslinjene for den matplanen du følger og se om du kan gjøre forbedringer i forhold til den. Angående spise lite eller for mye er det kun magen din som kan svare på. Det er den du skal lytte til og gi passe mengde. Å spise mellom måltider skal ikke være nødvendig ved et blodsukkerstabiliserende kosthold hvis du spiser deg mett til hvert måltid.
Du skriver ikke noe om hvor stor du er, hvor mye skal du ned?
Ellers er det jo egentlig en bra vektnedgang, 4 kg siden beg av januar? Nedgang går i rykk og napp. Jeg brukte noen år faktisk på 25 kg.
Kylling er magert, pass på å ha en oljedressing til salaten som tilbehør.
Du skriver kyllingklubber, sist jeg så på disse ferdiggrillede, så inneholdt de litt mere karber enn jeg syntes var nødvendig (Sukker i grillkrydderet), har du sjekket karbo/sukkerinnholdet i disse? Ikke er det mye mat på en slik klubbe heller, så jeg ville heller ha spist et kyllinglår eller en filet.
Stek opp flere i slengen og frys ned i porsjonspakker, så er det lett å ta med seg på jobb etc.
Jeg synes ikke det ser ut til at du spiser mye meieriprodukter, men det kan være at du kan prøve noen uker uten eller begrense inntaket (selv om du strengt tatt ikke har holdt på lenge nok til at vi kan snakke op at du er på et vektplatå eller har stagnert...)
At du er småsulten tyder også på at du ikke spiser nok/nok fett.
Avokado er bra, makrell i tomat med majones er bra, jædersylte med majones er også bra kilder til både fett og proteiner.
Ellers kommer det jo an på hva som er utgangspunktet ditt og hvor mye du skal ned.
Takk for rask og direkte respons! Jeg ser helt klart at slik sutring ikke akkurat bidrar nevneverdig, så det er flott dere både gir input og en viss korrigering. Nå skal jeg ta en runde med matlaging og fylle fryser´n med gode ting, så ordner det seg nok. Igjen; takk! Forøvrig skal jeg ned totalt 10 kg, så det er ikke all verden. Og utålmodighet er ikke så sjarmerende, jeg ser det :)
:) Vet ikke om det vil gjelde deg, men jeg syns bestandig at jeg ser mer "blubbete" når jeg går ned. Var overbevist om at jeg ikke var gått ned, men så i dag passet jeg en størrelse mindre i jobb klærne. Den størrelsen passet jeg ikke for to uker siden.
Trener også ganske mye, og tror at det kan være derfor at vekten står litt i still - muskler veier mer enn fett! Proteinrik kost hjelper å bygge de opp fortere enn høykarbo kost. Så ta det bare med ro, kommer seg! :)
Jeg føler det akkurat det samme. Har holdt på siden 3 januar, gikk ned 4 kilo etter 4 uker, men nå har jeg gått opp. Spiser ikke mer karber, drikker ikke brus, uhyre lite kunstig søtning, trener masse (går ikke ned i cm heller) og er for tiden rimelig fortvilet.
Min meny er omtrent som din:
To egg med ltit ost til frokost
Salat med akurk, to-tre cherrytomater, paprike skinke/egg/fetaost og olje til lunsj
1/2 kylling eller to koteletter eller fisk eller annet kjøtt med salat eller blomkål, sopp eller andre grønnsaker til middag.Gjerne i fløtesaus med en dash rømme eller creme fraihce.
Kvelds mulig noen skiver ost og noen skive skinke eller salami eller annet pålegg.
Ikke noe alkohol, ikke noe frukt, ikke noe sukker. Steker alt i smør og har fløte i kaffen. Trener minst 3 ganger i uka, men går ikke ned i cm heller.
Drikker grønnte (blir kanskje 8 suketter i løpet av en dag) og kaffe.
Nå begynner jeg å lure på om jeg spiser sukker på natta :confused:........
Mannen min skal også ned litt (ikke så mye som meg), men han spiser helt vanlig mat og raser nedover......Jeg blir utrolig demotivert, men kjenner at disse matvanene er bra for meg. Bare så synd jeg ikke går mer ned i vekt. Nesten så jeg ikke tør å holde på mer.
Du må ikke gi opp, kroppen kan bruke tid på å omstille seg. Min kropp er ett eksempel på dette: I 2006 holdt jeg på i 4 måneder uten noe særlig nedgang før det løsnet, da raste jeg ned 16 kilo på 16 uker :)
Hold ut, tenk helse og la kroppen få ro til å forstå hva du forsøker å si den.
Altså atte.....
Kroppen er ikke en maskin du kan stille inn på -1kg pr uke!
Det går ofte i rykk og napp og særlig kvinnekropper er meget utsatt for hormonelle triks som lagrer vann i kroppen og gir inntrykk av vektøkning!
Noen legger på seg vann rundt mensen, andre ved eggløsning og noen av oss begge dele.:p Vi er mer følsomme for salt mat(feks ost) og går generelt tregere ned i vekt enn menn!:(
Hvor fort man går ned er også avhengig av en rekke faktorer! Ting som hvor mye man skal ned i forhold til hva man veier, om man nettopp har slanket seg på andre måter, stress, lite søvn, osv osv!
Det kan også ta opp til 6(8!) uker før kroppen får taket på dette med å optimalt bruke ketoner som drivstoff.
Så bare hold ut! Det løsner nok etter hvert om kroppen er enig i at den trenger å kvitte seg med flere kilo!;)
Forøvrig har jeg vært i ketose sammenhengende etter første uka i januar, så jeg regner jo med at jeg da har et maskineri som iallefall har den riktige "forbrenningsmodellen". Så får vi krysse fingrene og stå sammen!! ALDRI mer lavkalori!:)
Jeg skjønner veldig godt frustrasjonene, men det hjelper jo godt på å tenke at man gjør noe godt for kroppen uansett.
Jeg valgte å tenke at siden jeg gikk så jæ..... sakte ned (vi snakker eeeen kilo ned i måneden - maks, alle 25 kiloene), så er det kilo som ikke kommer lett på!
Signerer denne - ting skjer ikke over natta, noen av oss har kropper som er litt treigere til å skjønne budskapet med fettforbrenning enn andre. Det avhenger jo også av hvordan du har spist de siste årene, har du spist lite og fettfattig, eller spise MASSE karbo og sukker må du nesten la kroppen din komme i gjenge igjen. Hormonene skal balanseres, næringen kommer nå endelig dit den skal - så det er ikke da fettforbrenning kroppen prioriterer først - det er mulig den må reparere seg selv litt først ;)
Bare hold dere til spis når du er sulten - stopp når du er mett, og drikk nok vann underveis. Bruk målebånd! Og den blubbete følelsen får jeg også når jeg går ned, det skyldes at fettcellene mine ikke er så stappfulle lengre... (tror JEG da! )
En mental endring fra "slankekur" til "varig kostholdsendring" gjør også underverker for motivasjonen...
Hilsen 1.5 år på lavkarbo nå og kun 10 kg ned.... :cool:
Signerer! :ja: Du må uansett holde på lavkarbo etterpå hvis ikke går du bare opp igjen. Men lavkarbo er jo sunn, ren mat, kjøtt, fisk og grønnsaker, så det er jo det beste for kroppen. Jeg har spist lavkarbo/ketolyse i fire år (nå på lørdag) og har lagt om permanent for resten av livet. Jeg ANTE ikke, da jeg startet, at kroppen min kunne være så frisk og rask og full av energi. Jeg orker ALT, den er som en evighetsmaskin som bare går og går.
4 kilo på en måned er jo kjempebra!!!!! :heia: Det er vanlig at kroppen "stopper opp og tenker seg litt om" etter de første 3-4 kiloene. Spesielt hvis du ikke skal så mye ned i vekt. Selv har jeg tatt av 42 kilo på 2,5 år, og er ferdigslanka nå.
Mine råtips her:
Du sier at du skal ned ca 10 kilo. Er du reelt 10 kilo overvektig, eller er dette bare noe du synes sjøl? Grunnen til at jeg spør er at vi opplever veldig mange nye på lavkarbo som bare skal knipe litt inn til bikinisesongen, eller komme inn i en fin kjole til bryllupet, og tror at de kan tvinge kroppen ned i vekt på lavkarbo. Det går ikke, nødvendigvis. Lavkarbo er et stabiliserende kosthold, det vil si at det får kroppen til å stabilisere seg på den vekta som er "riktig" for den. Det har ingenting med hva du synes du ser i speilet å gjøre.
Det er derfor undervektige også kan spise lavkarbo for å legge PÅ seg. Det gjør kjæresten min. :) Ikke for å være frekk, altså. Jeg bare lurer.
Mye trening KAN gjøre at det tar lenger tid før du ser resultatet på nåla på badevekta. Du bygger muskler, og de veier mer enn fett.
Det feteste kjøttet gjør at du holder deg mett lenger. Min favoritt er nakkekoteletter i uendelige variasjoner, og jeg lager gryteretter og alt mulig med dem. Billigst er det også. Magre fileter av kylling/svin synes jeg ikke jeg blir mett av. Spis mere fett kjøtt, og mindre tilbehør.
Ja, det er sukker i krydderet på ferdiggrillet kylling. Det KAN gjøre at du ikke går ned i vekt. Kjøp Coop sine frosne rå kyllingvinger/lår og steik opp med eget krydder et par ganger i uka, så har du til lunsj og diverse. Det er bare å slenge i stekeovnen, så lager de seg sjøl.
Hjertelig takk for gode innspill!
Jeg anser meg ikke som særlig overvektig, og faktisk er det andre årsaker enn vekt alene som gjorde at ketolyse og kostholdsendring ble viktig. Konstant trøtthet, massevis av magetrøbbel og fordøyelsesvansker, ekstermt tørr hud kombinert med en hudsykdom med stygge utslett og - og her kommer ærligheten: årevis med lavkalorimat, sult og hemmeligholdelse av bulimi... Og for å ta det viktigste først; jeg er HELT overbevist om at jeg ikke kommer tilbake til "spise-spy"-greia! Det ville jo være tidenes dårligste strategi å spise så mye for så å kvitte seg med det igjen. Det ville jo være fullstendig meningsløst, og spiseforstyrrelser er, synes jeg, utrolig waste of time...Tvert imot anser jeg denne kostholdsendringen til å bidra til et helt nytt liv for min del. Jeg har fått en "ny vår", og føler meg utrolig mye bedre enn noen gang før! Huden er helt annerledes, trøttheten jeg kjenner er helt annerledes, jeg sover utrolig godt, har fått ny døgnrytme, er utrolig mye mer stabil i humøret (se for deg en krakilsk bulimiker med svingende blodsukker - som å se en løve i bur, det kan jeg love dere...) og det har gitt store utslag på klimaet i familien. Mor er ikke lenger et monster...:)
Når jeg nå ser innspillene her og reflekterer over hva jeg egentlig ser som utfordringen, så er det kanskje ikke vektnedgangen i seg selv jeg lengter etter: Kanskje handler det mer om at jeg innbiller meg at vektnedgang er selve symbolet på at jeg gjør ting riktig... Skjønner dere hva jeg mener? For som sagt; egentlig er jo vektnedgang bare én faktor i dette bildet. Alle de andre fantastiske tilleggseffektene er jo allerede på plass...! Så ja, jeg ser at dette handler om "huet" og at man i iveren etter å få beviser på at man spiser riktig ifht "ketolysereglene" mest av alt har en tendens til å la tallene på vekta få bestemme. Jeg takker igjen så mye for engasjementet deres og inspirasjonen som viser seg her på dette forumet, og jeg sier det igjen; det er aldri, ALDRI aktuelt for meg å gå tilbake til lavkalorimat. Da blir jeg syk. Da blir jeg "slem"/sint/irritabel til tusen. Og da kommer jeg til å spy (bokstavelig talt). It´s not gonna happen! :D
Takk for at du deler, Midnight! :klem: Det er nok mange som vil kjenne seg igjen i din historie. Veldig nyttig å lese!
(Nå hadde jeg skrevet et kjempelangt innlegg her, men det datt bort, -ÆSJ!)
Kjempeviktig å fokusere på det mentale her, og heller slenge huet på tredemølla litt. Jeg tror det gjelder for 99% av oss her inne at vårt trøbbel med feil mat/overvekt/dårlig helse sitter "mellom ørene" og ikke på sideflesket, hvis du skjønner :)
Men du er jo laaaangt på vei allerede, du har opplevd mye bedre helsetilstand og føler deg bedre. Hvis jeg skal gi deg bare ETT råd, så må det være å fortsette å spise sunn, ren lavkarbomat, og fokusere på hvor mye bedre du føler deg nå ift tidligere. Vekta kommer etter den, men ikke tenk så mye på det.
En annen ting som er fenomenalt med lavkarbo er at når vi ikke spiser karbo så holder blodsukkeret seg stabilt, og kroppen trenger ikke å produsere så mye insulin for å bryte det ned. Insulin er nemlig et kjempekraftig hormon som lager MYE kødd med følelsene, humøret og psyken vår. Og DET er jo det siste vi trenger, sant?
Bra jobba! :heia: Stå på videre, frisk og rask, tjo-hei! :D
Sitat:
"Signerer denne - ting skjer ikke over natta, noen av oss har kropper som er litt treigere til å skjønne budskapet med fettforbrenning enn andre. Det avhenger jo også av hvordan du har spist de siste årene, har du spist lite og fettfattig, eller spise MASSE karbo og sukker må du nesten la kroppen din komme i gjenge igjen. Hormonene skal balanseres, næringen kommer nå endelig dit den skal - så det er ikke da fettforbrenning kroppen prioriterer først - det er mulig den må reparere seg selv litt først
Bare hold dere til spis når du er sulten - stopp når du er mett, og drikk nok vann underveis. Bruk målebånd! Og den blubbete følelsen får jeg også når jeg går ned, det skyldes at fettcellene mine ikke er så stappfulle lengre... (tror JEG da! )
En mental endring fra "slankekur" til "varig kostholdsendring" gjør også underverker for motivasjonen...""
Flott og motiverende og lese!! Som jeg skiulle skrevet det selv!
Jeg fokuserer på helse og livsstil og holder fokus, SElv i dag når jeg veide meg og ikke har gått ned var det greit! Utrolig, det hadde jeg ikke klart å tenkt for noen uker siden :)
Jeg har sette t mønster hos meg at når jeg ikke går ned eller spiser bare litt "feil" blir jeg frustrert og spiser masse feil, skjenner på meg selv og behandler meg selv dårlig!!
Nei det skal jeg ikke ha noe av, og klarer nå og fokusere på alt det gode denne maten gjør for livet mitt! Stå på!!
OG takk alle for inspirerende innlegg!
:)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
