Jeg er nybegynner på ketolysekuren, å har slitt en del med kuren.
På kort tid har jeg hatt tre sprekker, vekta har gått nedover, men så har sprekken kommet å jeg har gått opp kiloene jeg har gått ned.
Jeg har nå de siste fire dagene holdt meg fra sprekker ved å spise annen mat, å noen ganger blir jeg kanskje ikke mett - men stappmett!
Jeg har nettopp spist litt for mye pizza. (ketolysepizza selvfølgelig.:rolleyes:)
Jeg lurer på om dette vil ha mye å si for vekta mi? Vil den fortsatt gå ned?
Holder meg innenfor grensen på 15 karbo uansett.
Du er ny og du skal bli kjent med det å være mett. Det kommer. De første ukene er det lov å spise seg skikkelig stappa. HVIS du gjør det så hiver du på en stooor tallerken med no digg i uke to en gang og så finner du ut halvveis at -nei vettu, jeg er faktisk mett nå. Og det er så konge!
Jeg kan ikke bare spise til jeg er mett. Har overspist siden jeg var barn, husker ikke hvordan det er å være mett engang.
Jeg bare går å venter på at søtsuget på denne kuren skal forsvinne, men hadde jo håpet på å gå ned litt i samme slengen.
Du kan uten problem stappe i deg om du spiser stor salat med egg/ost/kjøtt/ fisk i. Om det er mengder du liker er det bare å fylle på med grønnsaker uten masse næring, som salat, agurk, og så sopp!
Du som ikke blir mett; føler du ikke forskjell i magen på 500 gram brød og 500 gram kjøtt heller? Jeg kan fint presse i meg 500 gram brød, men 500 gram kjøtt er en umulighet. Så jeg tenker at om du spiser masse av mat uten haugevis av kalorier vil du gå ned i vekt. Jeg tenker på nøtter og meieriprodukter. Å spise uhemmet av nøtter kan gi et enormt kalorioverskudd som hindrer vektnedgang. Men det vet du nok. Så om du er lur i valg av matvarer vil det gå seg til, tror jeg. Ikke spise mye av meieriprodukter eller stivelse (nøtter, korn, etc), men grønnsaker og kjøtt/fisk/egg. Mon tro om det ligger en emosjonell sult i mageområdet ditt som aldri blir dekket, og spm du forsøker å dekke med mat? Får du trøst av noen noengang?
Om du sprekker og bare må ha noe søtt kan du være lur og velge noe som ikke ødelegger for deg, som epler, grapefrukt, bær.Eller tyggis, eller kakao med fløte, vann og suketter. Når du tar kontrollen vil du føle deg bedre, ikke lenger som et offer.
Jeg har aldri laget kakao med fløte, vann og suketter før - kan du si noe om hvor mye fløte du bruker og hvor mye vann? (Lagde av ren fløte her i forrige uke og ble så kvalm at jeg måtte legge meg på sofaen resten av kvelden....:o).
Jeg har/har hatt tendenser til å overspise, ikke fordi jeg føler meg utrøstet eller noe annet "mentalt", men rett og slett fordi jeg kan falle helt i staver over smaken, konsistensen, den lille crunchen på slutten osv.
Synes det er litt feil å automatisk gå ut i fra at man spiser for å trøste seg eller pga "mentale" mangler i livet, for det er da ikke noen automatikk i det?
Jeg spiser rett og slett fordi det er GODT og noen ganger fascinerende ;)
Bland ut 50/50 vann og fløte! Eller half'n'half som de sier i Amerika ;). Kok opp (eller nesten til det koker), ta av kjelen og rør i kakaopulver, og søt til etter smak. Vahlrona er det beste kakaopulveret (eller, bakekakao er det vel) jeg noen gang har smakt!
Photo svarte bra,tror jeg. Det er hva jeg har lest andre bruker også. Selv bruker jeg soyamelk.( Men det er det mange som er skeptiske til. )Men stort sett til å lage kaffemelk. Da bruker jeg 1 dl oppvarmet ren soyamelk og 3,5 dl kokt vann til en toppet barneskje koffeinfri kaffe. Skal teste med litt kakaopulver oppi denne drikken i tillegg en dag.
Dersom du spiser mat med lavt karboinnhold, tror jeg ikke vekta vil gå opp Lotski - eller mer presist: når jeg overspiser f.eks. baconchips, går det ikke ut over vektnedgangen.. (det er altå ikke sikkert dette gjelder alt og alle :rolleyes:)
Vi får håpe du finner ut hvorfor du overspiser, og at du som de andre over her, opplever at metthetsfølelsen er nok til å begrense overspising :)
Er enig i at overspising kun forklares psykisk, men jeg har lurt endel på hvorfor man kan kjenne behov for å overspise. Jeg overspiser hver fredag, men alle de andre dagene nyter jeg å være sulten (!!!) Har ennå ikke kommet fram til en plausibel forklring på fenomenet, men i "gamle dager" drakk jeg meg dritings hver fredag - det kan jeg ikke nå som jeg er alene med barn. Har seff. en god del ballast som godt kan forklare "fenomenet", men jobber alltid med meg selv/min psyke og fungerer ellers godt... kommer bare ikke til bunns i dette med spisinga. Har ikke blitt kvitt overspisinga med ketolyse heller, men gir ikke opp :D
Herremin - nå har jeg delt mer om meg selv med dere, enn jeg noen gang har sagt til andre. Fint forum det her!
Jeg overspiser også:mad: Her om dagen sa en person som så middagen min "skal du spise alt det der?" ...:rolleyes: Jeg går ikke ned i vekt så det kan jo være grunnnen for min del kanskje
Men Lotski, jeg lurer på en ting, etter at du har spist deg stappmett, kan du fremdeles føle at du har lyst på noe godt? Eller bare at du er mett men ikke tilfredstilt på en måte?
Etter jeg har overspist får jeg kjempedårlig samvittighet. Jeg er tilfredsstilt når jeg spiser, men når jeg er så stappmett at jeg ikke kan spise meg får jeg kjempedårlig samvittighet og angrer. :confused:
Jeg måtte sniktitte på vekten idag - 4 kg siden mandag :D Så jeg går ned, selv pga overspising.
Merker jeg har mistet litt matlyst også, kun spist to (normale) måltider idag.
Husker jeg så på lørdagsmagasinet for en god stund siden (kom på det nå) om ei dame som overspiste. Hun hadde startet et eget senter for sukkeravhengighet.
Hun sa for ikke å overspise så måtte hun holde lavkarbo kost.
Kanskje det er slikt for meg også? :-) Om det er noe psykologisk bak tror jeg ikke lenger, for min lege sendte meg til minst tre psykologer og jeg sitter fortsatt her å ikke har en anelse hvorfor jeg overspiser.
Uka gikk greit nok, men mor var dritings hele helga... eller innlagt til avrusing eller på psykiatrisk :(
Ikke mye snakk om hvordan barn hadde det da nei. Mens mor var full hadde jeg alltids en eller annen "stefar" som kunne herse med oss (var endel slike innom). Finner imidlertid ikke noe som linker dette til mat. Var radmager da jeg var ung.
Jeg tror de fleste av oss har opplevd at høykarbomat kan trigge et voldsomt sug i kroppen - jeg tror det ofte bunner i en skjev energibalanse pga forhøyet insulinnivå og lavt blodsukker. Det tok litt tid før jeg greide å skille "blodsukkersulten" fra ordentlig sultfølelse, men det ble mer og mer åpenbart etterhvert som jeg hadde spist lavkarbo en stund :)
Ja, det er fantastisk! Sånn hadde jeg det også! Jeg laget opp like store porsjoner som jeg pleide å spise før. Når jeg hadde spist halve, så merket jeg faktisk at jeg var HELT mett. En herlig følelse. :) :D
Jeg er helt motsatt nå jeg.. Før kunne jeg trykke i trynet til jeg ble så dårlig at jeg nesten ikke klarte å bevege meg, alt gikk liksom ned på høykant!
Begynnte med ketolysen på mandag,og har jeg nesten ingen matlyst, å føler jeg må PRESSE i meg maten, for å i det hele tatt få i meg noe.. Kan ha noe med at jeg er kvalmen og har halsbrann å gjøre... Skulle ønske jeg fant den " gyldne middelvei"
Jeg er helt klart en følelsesmessig spiser, og i perioder (ca. hele tiden på høykarbo) føler jeg meg ikke tilfreds selv om jeg er mett. Jeg vil alltid ha mer, også når jeg har spist for mye. Jeg vil ha noe godt som gir blodsukkerstigning når jeg skal være helt ærlig, for det gjør at jeg føler meg bedre for en liten stund. noen ganger smaker maten bare veldig godt også, og da har jeg ikke så lyst til å slutte å spise. :o Jeg synes lavkarbo gjør dette med porsjonskontroll og sug mye enklere å mestre, men helt borte er det ikke.
Håper det! :) Trodde en stund at jeg hadde fått skikkelig opplåst mage etter kuren, eller at jeg hadde lagt på meg skikkelig pga. dette. ( har ikke vekt), men for første gang var gleden veldig stor da jeg fant at ut at det var "tante rød" som gjorde dette med kroppen!
Jeg tror det er selve rusmønsteret vi arver, jeg. Eller "ukeplanen" som foreldrene våre hadde. Andre mennesker spiser fisk hver tirsdag, lager pizza hver fredag og MÅ bare ha multekrem på julaften fordi det er det de er opplært til hjemmefra. Det er liksom "helt normalt" da, sånne flotte fine familietradisjoner. Men vi ser jo også disse folkene her inne på lavkarbo, som blir helt forstyrra og spør på forumet om oppskrift på sukkerfri multekrem og krumkaker uka før jul fordi det MÅ de jo bare ha på julaften...??? Det er jo TRADISJON, må vite....
Nettopp. Vi arver tradisjoner. Det gjør VI også; vi som ikke akkurat har hatt noen familieidyll i oppveksten. Mønsteret til foreldrene våre setter seg i ryggmargen på oss i svært ung alder. Og når det er fine ting som multekrem og pizza så kan vi liksom slå oss litt på brystet og ære foreldrene våre med at vi fører tradisjonen videre på en måte. Fordi det er sosialt aksepterte ting. Rusmønster skal man liksom ikke snakke om, fordi det er fysj og skammelig. Men det er MANGE som skriver her inne at de må gi opp lavkarbo fordi de ikke klarer å legge vekk "familie-kose-tradisjonene". Det er ufattelig mange sånne: "-Mannen min MÅ jo ha multekrem/barna er vant til å få hjemmelaget pizza på fredagene, og jeg KLARER IKKE å la vær. Jeg må jo uansett lage til dem"...sant? Såklart vi arver tradisjoner. Og for et menneske som veier 150 kilo så er det jo like skadelig å ha et bevisstløst forhold til mattradisjoner som det er for barn av rusmisbrukere å ha et bevisstløst forhold til rus...?! "Jeg klarer ikke å gjøre noe med det, fordi jeg er oppdratt slik hjemmefra", fører til både rusmisbruk og overvekt.
Min oppvekst var veldig lik din. Jeg skjønner nøyaktig hva du snakker om. Jeg tror at jeg også begynte å bruke god mat som fredags/helgekos etter at jeg sluttet å drikke. Man skal jo "kose seg" med noe når det er helg, liksom...? Og arbeidsuka SKAL være fæl, for da har man "fortjent å kose seg litt" når helga kommer...? Det spiller ingen rolle om arbeidsuka består av rusabstinenser eller som i ditt tilfelle at du gjerne sulter deg i uka så du kan kose deg ekstra i helgene, det er samme mønsteret. Ser du den?
Jeg vil anbefale deg å lese litt om arvelige rusmønstre for barn av rusmisbrukere, og se om dette kan gjelde for deg nå, hvis du bytter ut "rus" med "mat". Det er dessverre forsket for lite på dette, men vi som har kjent det på kroppen ser jo helt klart parallellene. Det finnes også kognitiv terapi for barn av rusmisbrukere, som fokuserer på å klare å bryte disse mønstrene. Det som hjalp for meg var at jeg jobbet i en rusbehandlingsinstitusjon da jeg startet på lavkarbo nesten 100 kilo tung, og oppdaget at de samme mekanismene styrte både MEG og klientene der; det var de arvelige mønstrene og tradisjonene fra oppveksten vår.
Tusen takk for den Nicpins!! Du har selvfølgelig helt rett :). Utrolig at jeg ikke har tenkt på det før, men det å se seg selv er ikke verdens enkelste oppgave...
Nå som jeg har fått et kraftig hint om hvor skoen trykker, får jeg lese meg opp på temaet og forsøke å endre på disse nedarvede mønstrene (ellers blir det vel som med mor: nå som hun ikke jobber drikker hun like tett hver dag. Skal jeg spise så mye hver dag, blir jeg ...)
Forresten; Har du noe spesifikk litteratur å anbefale??
Og en kjempevarm :klem:tilbake! Dette varma godt!!
For meg så var det en diger øyeåpner å jobbe med rusmisbrukere i rehab, fordi jeg startet å forandre livet mitt (lavkarbo/slanking/etterhvert 40 kilo ned) samtidig med klientene. Og jeg oppdaget på gruppesamtaler og i behandlingsprossessen med dem at det var de samme tankegangene som styrte oss både mht mat og rus. Det er liksom ikke egentlig så nøye HVA som styrer oss; men når mennesker har en eller annen "skam" som påvirker livet deres i stor grad så viser det seg at avhengighetstankene, unnskyldningene og strategiene er veldig like uansett avhengighetstype. Og hvis vi har lært dette i ung alder så vil det styre oss på mange områder senere i livet fordi mønstrene er så innarbeidet. Det sitter virkelig i ryggmargen, som en slags refleks som vi ikke klarer å fri oss fra hvis vi ikke jobber med det.
Jeg har hentet min kunnskap fra behandlingstilbudet i Tyrili hvor jeg jobbet, og fra utallige samtaler med klientene. Hvem skulle trodd at man kunne bli rehabilitert selv, bare gjennom jobben? Jeg var utrolig heldig, både jobben og kunnskapen kom på rett tid i livet, og jeg trengte det virkelig. Bare det å kunne SE disse påvirkningene fra barndommen min var nok til at jeg klarte å hente meg inn i livet, slanke meg 40 kilo og kvitte meg med et destruktivt og langvarig forhold. Det var liksom endelig noe som løsna, slik at jeg våknet opp og kunne se klart.
Takker så mye! Skal ta meg tid til å lese meg frampå :D
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
