Føler at jeg trenger en oppmuntringstråd for oss som går ned sakte og sliter litt innimellom. :)
Jeg har holdt på i 8 uker og gått ned 3,2 kg. Dvs 400 gram gjennomsnittlig. Skjer det ingen endring i vekta til i morgen (9 uker og veiedag), så blir gjennomsnittet mitt enda lavere - 355 gr pr uke :eek:.
Kjenner på kroppen at jeg blir litt fortvilet over at ting tar tid. Vet jo at det er bra for kroppen å gå ned sakte....men, likevel :(
Men, når man har over 20 kg som skal bort....med ett gjennomsnitt på 355 gram pr uke...så vil det ta meg...ca 56 uker :(
[color=#8b0000][/color]
Kommer til å henge her inne leeeeeenge, skjønner jeg :D
Jeg hadde bare rett over ti kg, og jeg henger her enda :D
Det kommer til å gå i rykk og napp i tillegg til jevnt nedover, det er jeg helt sikker på! Kos deg med maten og ikke stress.
Har du brukt målebånd, forresten??
Føler egentlig ikke jeg kan klage nå, siden jeg har fått mange svar på at det er bra nedgang,men jeg gikk ned første uken, opp neste, ned neste og opp igjen bittelitt nå, DET syns jeg er frustrerende..
Å det til tross for at menyen mine er lagt ut, å ser bra ut, ingen utskeielser osv... men snakkte med en igår, å han sa at han hadde gått ned 8 kg, på 7-8 mnd, å han var storfornøyd, han sa det gikk litt ned, så stoppte det, så ned igjen etter en stund, men han mente det virket, å det gikk sakte men sikkert ned, den rette veien :)
Etter å ha hørt på han, så har jeg vel innsett endel, å stresser ikke så mye som jeg gjorde tidligere, jo jeg blir frustrert når jeg går opp, istedetfor ned når jeg holder meg slavisk til det jeg skal,å trener, men nå håper jeg at det er muskler etter treningen jeg har begynt med, å at jeg kanskje får muskler, å jo mer muskler, jo fortere forbrenner du mener jeg :D
Så dette SKAL vi greie, jeg er med !!!!! Greit å ha en gruppe hvor flere har litt saktere nedgang så kan i støtte hverandre i opp og nedgang, super ide :snill:
Jeg har brukt over ett år på 15 kg. Men det er ok, livsstilen er inne! Det går i rykk og napp, men jeg merker at jeg går fortere ned med trim (jeg går ganske lange, raske turer) og reduksjon i matmengde (men nok fett). Og 500 g pr. uke er ikke lite, synes jeg! Så stå på :)
Fikk så lyst til å minne om en "læresetning" som jeg tenker på når vekta går seint ned; det har tatt lang tid å fått flesket på også ;-) Jeg startet i juni 2009 med min nye livsstil, og har nå minket 24kg, synes det er godt og stresser ikke. Lykke til!
Og så forsvant alt jeg hadde skrevet på grunn av et lite feilklikk. Jaja, jeg prøver igjen.
Jeg går også sakte ned. I alle fall gjorde jeg det i begynnelsen, for nå mener jeg å merke endring.
Jeg begynte lavkarbolivet for 17 uker sia, og har gått ned 7 kg på den tida, altså et gjennomsnitt på litt over 400g i uka.
Jeg gikk fort ned de første kiloa, men så begynte det ganske fort å butte. Jeg sto stille, gikk litt opp, gikk litt ned, sto stille, gikk opp igjen, men gikk heldigvis alltid litt mer ned enn opp. Det var vel det som holdt meg gående.
Jeg har vært i ketose hele tida, muligens med unntak av to selskapshelger.
Jeg vet ikke helt hva tregheten kommer av, men jeg vet at jeg svinger med minst to kilo vann i løpet av en menssyklus. Jeg har også bygd en del muskler ved hjelp av EMS og mer fysisk aktivitet enn før. Dette vet jeg fordi jeg mister centimeter i massevis, men jeg aner ikke hvor mye fettvekt det kan tilsvare?
Men, nå ser det ut til å skje noe. De siste to ukene opplever jeg kroppen min annerledes enn før, så jeg håper jeg har brutt det eviglange platået nå.
Hvorfor jeg plutselig går ned? Jeg ser ingen annen forklaring enn mer fett. -Muligens i kombinasjon med at kroppen min har gitt opp å tviholde på vekta. Jeg er enda staere enn flesket, nemlig!
Fisk metter bedre enn kjøtt. Jeg har lenge tenkt at fisk er bedre slankemat enn kjøtt, og nå fant jeg en artikkel som bekrefter min antakelse. At mager torsk metter bedre enn fet fisk, kylling og storfekjøtt synes jeg var interessant. Det er altså proteiner og ikke fett som metter.aktivtrening.com/kosthold/kostrad/protein-pa-den-smarte-maten-spis-fisk
og mer enn ost; En norsk/dansk undersøkelse med rotter og mus har vist at dersom man erstatter melkeproteinet i rottematen med fiskeprotein, bidrar det til å redusere fettvevet.
I studien kom det frem at mus kan spise mer uten å legge på seg, hvis proteininntaket er høyt.
Tusen takk for mange herlige innspill. :)
Godt å se at dere "holder ut" og står på selv om det går litt tregt innimellom. Jeg er litt redd for å "møte veggen" når det går saktere. :(
Men når jeg leser om dere andre som har klart dette før, tross små steg - da blir jeg motivert. :):):)
Vil jo så gjerne bli tynn. Sånn passe tynn - at man kan gå i bikini uten å gremmes over de altfor mange kiloene. :cool:
Blir det ikke bikini-sesong denne sommeren, så får jeg jaggu spandere på meg en uke vinterferie til syderligere strøk neste år, når målet mitt er nådd. :D
Knallbra innstilling! :D Så er det alltid noen her på forumet som stiller opp de dagene du synes ting er kjipt veggen nærmer seg - både for å støtte, komme med gode råd og sparke bittelitt bak ;)
Jeg skjønner godt hvordan dere har det. De siste månedene har jeg gått ned rundt tre kilo, men vekten varierer masse. Men som Cassiopeia skriver, det går heldigvis tilsammen mer ned enn opp :rolleyes: Tilsammen har jeg gått ned rundt 15 kg siden april. Altså mye raskere i starten enn de siste mnd nå. Har ca 5 kg til jeg vil gå ned. Heldigvis får jeg fortsatt mange positive tilbakemeldinger fra personer rundt meg om at jeg ser bra ut :p
Jeg skal operere i kneet snart, og bekymrer meg litt for den inaktiviteten som vil måtte følge av operasjonen. Får håpe det går fint likevel. Er jo ikke så lett å redusere så mye på matinntaket at det tilsvarer de kaloriene man ikke får bruk i løpet av en dag.
:visemuskl Heia alle sammen, dette klarer vi :heia:
Dette er tråden for meg akkurat nå!
Jeg har riktignok ikke regnet ut gjennomsnittet pr uke, men føler at "alle" går ned fortere enn meg.
Jeg siterer meg selv fra novemberstarter-tråden:
Nå har vi fått ny vekt i huset i dag, som er korrekt, så pluss på et kg på vekta mi..
Jeg hadde ketosepause mesteparten av desember, og spiste litt snop og julekaker. Holdt meg unna brus og begrenset inntak av brød/ris/poteter etc, men unnet meg noen øl. Resultatet var opp ca 1,5 kg.
Ja, jeg burde være glad for at det går riktig vei, men jeg kan ikke for at jeg til tider føler meg "mislykket" når jeg leser at andre RASER ned og er ferdig slanket etter tre mndr. Jeg må nok bruke mange måneder.
Jeg hadde et mål om 20-25 kg, men hovedmålet er at jeg skal komme inn i bunaden min igjen - og den skal sitte PENT! For meg blir det litt feil å fokusere kun på kg når jeg ser at målebåndet viser krymping når vekta står stille (jeg har overlatt måling til fysio, så har ingen tall å vise dere).
Men jeg SKAL ned, jeg stortrives med kosten og er helt overbevist om at dette er riktig kosthold for meg!
Eg har eit gjennomsnittleg vekttap på sånn omtrent 200 gram i veka, og det svinger veldig på om det går opp eller ned. 200 gram i veka er veldig veldig lite når ein har 35 kilo eller meir som står igjen å slanke bort. Eg vil også helst ha det vekk i går.
MEN alternativet? Det finst ikkje noko alternativ til tålmodighet. Om ein gir opp, mistar ein alt ein har arbeida for så lenge, på kortare tid enn ein vil tenke på.
Stå på. Ein kjem i mål til slutt, og kanskje ein skal prøve å tenke at reisa er målet verdt, ikkje berre omvendt :)
Å gå ned i vekt er ingen selvfølge! Jeg har stått stille siden september nå....og hadde jeg bare gått ned 100 gr i uka hadde jeg vært strålende fornøyd!
synes det er godt å se at det er andre som også går seint ned i vekt. Jeg og mannen min begynte med south beach dietten for tre uker siden. Vi har spist akkurat det samme. Han har for det meste lagt på sofaen og ikke vært nevneverdig aktiv mens jeg har trent og gått turer. Det urettferdige er at han har rast ned 8 kilo mens jeg har mistet 4 kg:confused: Ër jeg for mye aktiv mon tro? Går to ganger i uken på trening Zumba og spinning og daglig tur med hunden
DEN innstillinga likte jeg!!
Og jeg føler virkelig med deg!! Siden 4 januar har jeg gått ned 0.1 kg faktisk!! Jeg hadde gått opp 1,3 kg denne uka og var super deprimert i 1 times tid:) Men etterhvert forstod jeg at det ikke kunne være fett, siden jeg var helt nede i 100,2 på fredag!! Jeg kan jo ikke gå opp 2,3 kg på 4 dager eller?? 101,4 veide jeg igår.. så jegventer meg ekstremt godt resultat neste tirsdag;)
Vi får være tålmodige og trøste oss med at vi går nedover når de andre er på vei oppover igjen.. hehe;) (Ikke de på lavkabro kasnkej da men.. jeg har noen andre som følger lavkalori) Det blir stas vuttu! Og vi KOSER jo oss på vei ned... det er bare så utroooolig kjedelig at det går så sakte:)
Signerer denne jeg også! På oktobervekt fortsatt - men har klart å bli kvitt julekilo'ne - det er tross alt noe!
Har gått ned 6 kg siden mai - så kjapt går det ikke, men det gjør ikke noe - har vel 6-8 kg igjen og tid nok, dette haster ikke.
Men, det som er kjekkest av alt - blir nesten forelska i min egen profil - pærefasongen er nesten vekk - hva skjedde med det brede partiet midt på som jeg alltid har påstått var "arvelig belasta"? :D
Verden er urettferdig. Det er ofte mye lettere for menn enn for kvinner å slanke seg. Jeg ville forsatt å være aktiv, det kan ikke gjøre deg annet enn godt!
Spiser dere akkurat det samme i mengde også, forresten? Hvis mannen er litt større enn deg betyr jo det at du får i deg mer i forhold til kroppsvekten enn han gjør.
Jeg skal ikke klage på at jeg gikk sakte ned, for jeg gikk ned i gjennomsnitt 800 gram i uka, men jeg skal innrømme at jeg ofte var skuffet mens jeg slanket meg - når jeg sammenlignet meg med andre og de forventningene jeg hadde bygd opp før jeg begynte på ketolyse. Før man begynner hører man om et fantastisk gjennomsnitt, og selvsagt er det umulig å ikke ønske at det skal gå like raskt også for seg. Nå i ettertid ser jeg jo at jeg hadde et veldig bra resultat, og det beste resultatet er jo at jeg er slank! Den belønningen er verdt alle forsakelsene og nedturene slankingen ofte byr på.
for min del så var det i alle fall sånn at etter hvert som vekten gikk nedover og begynte å nærme seg målvekten min, så steg trivselen i egen kropp. Da ble det ikke lenger like viktig å gå ned så veldig mye i uka. Selvsagt ville jeg komme i mål sånn at jeg kunne slutte å slanke meg, men det var ikke like viktig at det skulle skje så fort, fordi jeg trivdes mye bedre med meg selv og jeg skammet meg ikke lenger. Når dere har gått ned så mye at dere tydelig ser at dere har gått ned i vekt og må handle nye klær i mindre størrelser, så gled dere over det og over det som kommer selv om det fortsatt er et stykke igjen til målet. Jeg skal ikke si at dere må være tålmodige, for det er mer naturlig å være utålmodig når man slanker seg, tror jeg. men det går an å glede seg over det man vet kommer, om det skjer i år eller om det blir neste år. Følelsen av å endelig komme i mål er verdt ventingen, selv om tiden går veldig sent når man slanker seg. Det er også en tid i mellom startvekt og målvekt, der man også kan føle seg ganske ok.
Jeg hører vel med i denne tråden jeg også. Men det er helt greit, føler det er veldig viktig at hodet følger med også. Viktigere enn man skulle tro. For ikke snakke om at garderoben må byttes ut - det er DYRT!
Jeg måtte for første gang rydde ut av garderobeskapet igår, nå er det omtrent bare halvparten igjen. Bukser som faller av om jeg slipper dem og kjoler som jeg synes så slankende ut før, men som ser uformelige og feil ut nå.
Nesten 15 kg tok det før den opprinnelige størrelsen min ikke passet lenger, men nå passer ikke neste heller. Rart. Vet ikke helt hvilke klær jeg passer i lenger. Ikke har jeg penger til å gå i butikken og finne det ut heller, får gå i posete gensere og slafsete bukser imens :rolleyes:
Altså, nå måtte jeg regne på det her ... Etter et veldig strikt og standhaftig lavkarbokosthold i fire og et halvt år med et utgangspunkt på ca 32 kilo overvekt, ca fire av de årene i ketose har jeg i gjennomsnitt gått ned drøyt 10 gram i uka! :lol:! Så om dere synes dere går sakte ned -se hitover :D.
Det er ikke alltid det handler om hvor flink man er. Det kommer skjær i sjøen -sykdom, stress og så videre. For å få tankene vekk fra et skuffende vekttap, ty til målebåndet! Kjenn på at magen er mindre oppblåst og at man kanskje har litt mer energi og mindre vondter, og hva enn man har av helsefordeler av et karbohydratredusert kosthold. Gjør bildet større, rett og slett! For meg betyr det f.eks et liv uten migrene og allergier, og jeg slipper mest sannsynlig å få diabetes, hvilket jeg med hundre prosent sikkerhet ville fått før fylte tredve uten kostholdsomlegginga.
Og til trådstarter; du er nå i uke åtte! Det er ikke uvanlig at det går seks til åtte uker i ketose før fettforbrenninga er helt optimal. Og rent fysisk så er stress, også over vekta, en partystopper, ettersom kroppen produserer kortisol som kan føre til at, veldig enkelt skissert, blodsukkeret kan øke. Så puuuuust uuuuut!
Og en ting; Det er bikinisesong hvert år! Jeg innså takk og pris det for noen somre siden, at jeg med mine da ca 80 kilo fordelt på 167 cm ikke verken var den slankeste eller tjukkeste på stranda, langt i fra. Folk har nok med seg selv til å skulle bry seg med denne blekfete frøkna som lufta pubmuskelen. Jeg tror jeg sjelden har følt meg så fri som den første sommeren jeg gikk i bikini som ingenting på øyene i Oslofjorden! Det er ikke sånn at det er segregering etter kroppsstørrelse på stranda, altså!
Først vil jeg bare takke Photo for et supert innlegg! Du skriver alltid så bra. Blir alltid oppmuntret og trøstet etter å ha lest et av dine innlegg ;)
Jeg har har holdt på i litt over 1 år og har gått ned 20 kg. Jeg gikk hardt ut i starten og de første 10 kg gikk ganske fort av, men så stoppet det opp. Føler jeg slet i motbakke med de neste 10. Jeg ble bare så stresset av hele opplegget. Leste her inne hver dag og grublet masse. Hva er det jeg gjør feil? Spiser jeg for lite/mye, spiser jeg nok fett... sammenliknet meg med andre som gikk ned mye mer en meg. Ja, til slutt måtte jeg bare ta et steg tilbake og ta en pause fra hele forumet. Ved å stoppe litt opp kom jeg på bedre tanker. Jeg begynte å glede meg over det nye lettere livet jeg fakttisk har fått. Jeg har blitt kvitt migrene og alle slags vondter. Når jeg ser meg i speilet liker jeg det jeg ser. Og når jeg tenker meg om begynte de postive tingene å vise seg ganske tidlig, allerede etter 5-6 kg ned, men jeg lot meg selv aldri glede meg over dette. Hadde jo bare tatt av 5 kg, var jo masse igjen!!! nå er jeg glad for hvert kilo ned. Ja, så veier jeg over 90 kg fortsatt. So what??? jeg er en gladere, friskere og sterkere utgave av meg selv.
Så trådstarter: prøv å være postiv, gled deg over enhver nedgang selv om det går tregt. Ikke gi opp!! Gled deg over at du har funnet lavkarbo, den vil garantert hjelpe deg til å nå målet. :D
Aaaw, takk! Det varmer :). Takk selv for fint innlegg!
Og som noen nevner over her; det er veldig greit å se det i et perspektiv, for de aller fleste av oss har det tatt tid å legge på oss også! Jeg her i grunn vært overvektig hele livet, så det at det har tatt 4,5 år å ta av drøyt 23 kilo har i så måte lite å måle seg opp mot over tjue år med overvekt.
Samme her! Merker veldig godt at jeg trenger mer fisk enn kjøtt for å bli mett, når jeg spiser det. Dessuten smaker torsk ... torsk. Urk! Den eneste som spiser torsk her i huset er katta :p.
Først vil jeg bare takke Photo for et supert innlegg! Du skriver alltid så bra. Blir alltid oppmuntret og trøstet etter å ha lest et av dine innlegg ;)
Åh, men så fine dere er!
Men, ja, herregud, jeg har hatt tålmodighet i bøtter og spann, og det er en delelig størrelse, så om noen trenger litt, så beamer jeg ønsket mengde i hvilken som helst retning :D.
Uff, jeg vet hvordan du har det.. Jeg knakk ankelen i sommer, har gått med hevelser, betennelser og bruskskader siden da, er bundet til krykker rettere sagt. Nå har jeg i tillegg operert i ankelen, for et par uker siden, og kan enda ikke gå. I begynnelsen la jeg faktisk på meg..! :( Prøvde den dritten Allie, som i hvertfall ikke virket på meg! Men etter en tid fant jeg på at jeg skulle prøve meg på lavkarbo igjen, og det er jo bare SÅ MYE bedre!! :) Så lenge du holder deg til kostholdet og er standhaftig, skal det nok gå bra. Og lykke til med operasjonen. Håper du slipper like mye styr som meg ;)
Og foressten så må jeg bare få si at 500g i uken ikke er lite. Den som er så heldig, bør være glad for en slik nedgang. Er ikke 500g i uken helt normalt, eller faktisk også ganske bra nedgang? Det er i hvertfall det jeg har trodd. :) Dere er kjempeflinke! Og som nevnt ovenfor, tenk på hvor lang tid det tok å legge på seg alle kiloene som skal av? Jeg har vært overvektig hele mitt liv, så langt tilbake jeg kan huske. Til og med når jeg ser på videoer fra da jeg og mine søsken var små, selv om jeg var minstemannm var jeg alltid størst og tyngst. Ganske trist egentlig, men nå har jeg endelig funnet en livsstil som har forandret livet mitt, og jeg er sjeleglad for hvert eneste gram jeg blir kvitt! Så stå på alle sammen, for både 1g eller 500g er nedgang som bør settes pris på.
Det har du helt rett i, Ekenna! Jeg tror også at dersom det ikke går i raserfart hele veien, så vil man også få et mer realistisk blide av hva som skjer, man setter mer pris på endringene (easy come, easy go -eller omvendt i denne sammenhengen, kanskje ;)) og man får med seg hodet i prosessen. Da blir kanskje ikke stabiliseringa, som jo er den største og lengste jobben så vanskelig.
Og ikke minst! Det er en kjennsgjerning for oss som har passert tredve, at huden ikke trekker seg sammen i samme tempo som den gjorde en gang i tiden :o. Tenk så mye løshud dere kanskje slipper å drasse rundt på enn om dere skulle gått ned halvannen kilo i uka, f.eks!
Du har så rett Photobscura! Jeg er sjeleglad for vektnedgangen min, men jeg har til tider også vært frustrert, så jeg forstår hva folk går gjennom. Men nå forstår jeg ikke hvorfor jeg var frustrert en gang. For hver dag som går, føler jeg meg bedre, uansett om jeg har gått ned eller ikke. Vekten er ikke det viktigste lengre(for meg), det er faktisk helsen. Og selvfølgelig vil jeg ha både hodet og huden med meg på forandringene som skjer hele tiden, uansett om jeg ser det eller ikke.
Han har sikkert mistet mye muskelmasse også han da, mens du har bygget muskelmasse. I sånne tilfeller er det bare sååå supert å ha en vekt som viser fettprosent. Når alt kommer til alt har sikkert du gått ned mest i fett av dere to, men vanskelig å bevise uten å sjekke endring i fettprosent :)
Nå mister jo gjerne menn vekt raskere, ettersom de har høyere basalforbrenning på grunn av større muskelmasse. Så jenter, ikke sammenlign dere med gutta ;).
100% enig:) Og PHOTO- du er et flott forbilde for oss andre når utålmodigheten rykker i oss:)Vært litt tålmodig selv også må jeg si-startet kampen om å kvitte meg med overvekten i januar 2009, bortsett fra opp og ned de samme 4 kiloene, + et par til som kom på sommeren 2010 ble det ikke noe vektnedgang på meg før i august 2010. Har til nå tapt 11 kg-gjennomsnittet blir da-løper å finner kalkulator-10 gram pr uke ja he he. Så 500 gram er supert det!
Huden min har hengt greit med, selv om jeg er 37 og har jo-jo slanket mye og født et barn. (har gått ned 20 kg på 1 år.) hengevommen er forsatt der, men rygg, armer og ben er blitt fine.
Takk, Streber! :) Og for å sitere Carismas signatur; Persitance pays! Nå det siste året har jeg gått ned tolv kilo, først fra februar til juni i fjor, og nå siden nyttår går det jammen meg nedover igjen. Jeg har hatt en del sykdom å kjempe med, så ikke et hundregram har vært en selvfølge.
Huden for min del har fulgt helt greit med! Var ganske tydelig å se da jeg hadde mitt største vekttap de sju første måneden på lavkarbo, da hang magen litt, men hentet seg fint inn igjen før det hadde gått året. Kan være lurt å massere problemområder med en god krem, sånn at man holder blodsirkulasjonen i gang! Kalddusjer skal visst også være effektivt, men jeg hæler det ikke lenger :p.
Jeg brukte hampvott sist jeg gikk ned 20 kilo, og syntes jeg så riktig så bra ut. Men for det jeg vet kan det jo hende jeg hadde sett enda bedre ut uten hampvott. Har nemlig ikke prøvd å slanke meg masse uten hampvott som følgesvenn :)
i 2010 brukte jeg hele året på å gå ned 10 kilo og det var helt greit,men fra oktober til jul klarte jeg å legge på meg 4 kilo :rolleyes:. 3 juledag var det nok og jeg snudde om og bestemte meg for å være streng :D
Går ikke akkurat unna i svingene men formen er jo på topp :D og ALLE medisinene jeg tok ligger langt nederst i skuffen...jeg tok piller for fibromyalgi og en haug med tileggsplager ,nå har jeg slutte med sovepiller også. Jeg har vært nesten senge/sofa liggende i 10 år,mens nå fikser jeg 3 unger og hus selv,neste steg er å komme seg i jobb...mangler bare litt energi men det kommer vel av seg selv ...
For meg er helsefordelene så store at de 11-12 kiloene skal jeg ikke stresse med,de får forsvinne når det passer dem,bare jeg er frisk og rask så klarer jeg meg fint :)
Håper jeg kan skrive noe tilsvarende om et års tid. Det hadde vært saker det!! Får motivasjon av å lese sånt. Et liv uten smertestillende... Lykke til videre:)
Dette har sammenheng med at fiskeprotein aktiverer proteinet UCP-1, som øker differensieringen av hvite fettceller til brune fettceller.
Denne studien viste helt klart en økning i brunt fettvev hos de rottene som fikk fiskeprotein, og de regnet med at det er den økte metabolismen som utgjorde forskjellen i vektnedgang :)
Tusen takk for det! Jeg håper og tror at det skal gå bra, er 5. operasjon i samme kne. Er jo en del av grunnen til at vekten har økt, plutselig og ufrivillig inaktivitet over tid. Heldigvis er jeg under 5 kg fra det jeg kan tenke meg å veie, selv om det er rundt 10 kg ned til drømmevekten. Tenker at om jeg går ned 5 kg til, så kan de siste 5 komme om/når de kommer :)
Tusen takk :)
Har tatt tid og mye energi ,særlig i starten når jeg måtte lage all maten fra bunn og knapt orka å stå på beina,men det har vært verdt det .
Satte mamma på dette kostholdet også,for hun er verre enn jeg noen gang har vært :( bruker smerteplaster +++ men i går hadde hun kjørt bil selv og vært å handlet, DET er stort det,så nå veit hun at dette fungerer,man må bare orke å komme i gang og holde ut de første ukene...Håper vi kommer til å være friske leeenge :D
Her går det i samme tempoet som før. :) Startet 1/12-10 på 88 kg. og de siste 4 ukene har jeg hatt følgende resultat:
......
Uke 5 - 05.01.11: 85.9
Uke 6 - 12.01.11: 85,8 (-0,1.....totalt - 2.2 kg)
Uke 7 - 19.01.11: 85,3 (-0,5.....totalt - 2,7 kg)
Uke 8 - 26.01.11: 84,8 (-0,5....totalt - 3,2 kg)
Uke 9 - 02.02.11: 84,9 (+0,1...totalt - 3,1 kg)
-3,1 kg på 9 uker er 344 gram gjennomsnitt...og siste 4 uker er gjennomsnittet sunket til 250 gram gjennomsnitt... :o
Lurer på om ikke pinnekjøttet på tirsdag bidro til resultatet i går :confused:. Satser på litt nedgang neste uke. Trøster meg med at når jeg går så tregt ned, så kommer jeg vel til å klare å holde min nye vekt når jeg en gang er ferdig slanket og har lagt om livsstilen. :ja:
Hihi - "bare" 46 uker igjen - du har en fantastisk selvironi - og er en motivasjon for alle som er "treige" i vekttapet sitt med den humoren din! STÅ PÅ!
Neida, det er ikkje så lett å sjå samanhengen i det! Bakgrunnshistoria er som så at eg gikk ned 26 kilo i perioden mars - september i 2009 (lett lavkarbo, men ikkje ketolyse), men så ramla eg av i ein periode og la på meg 8 kilo svært raskt. Endeleg tok eg meg sjølv i nakken igjen, og eg starta på igjen 1. mai i fjor (kaloritelling), og gikk ned frå nesten 115 til 108,6 på den månaden. Men så gikk eg over til lavkarbo 1. juni og sidan da har eg ikkje sett det minste til den fantastiske vektnedgangen som ketolyseboka "lovar". Så med utgangspunkt i det så blir utrekninga riktig :( Tickeren viser det totale vekttapet sidan mars 2009.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
