Lavkarbo.no

#1

Lotski sa for 14år siden:

Liten sytetråd fra meg idag..

Jeg har vært overvektig siden 4.klasse, hatt et dårlig kosthold hele livet.
For litt siden gikk jeg ned 15 kilo. Jeg var så fornøyd med meg selv, kjøpte pene klær, gikk ofte til frisøren, brukte litt tid foran speilet hver morgen. Jeg var jo faktisk ikke så verst.. Enda hadde jeg fortsatt 20 kg ekstra på kroppen!

Lykken var kortvarig. Kiloene raste fort opp igjen. Ja, på bare tre mnd, fikk med fem kilo ekstra.
Jeg tørr ikke vise meg offentlig lenger, jeg tar ikke kontakt med vennene mine lenger, jeg skulle egentlig ha reist på besøk til noen familiemedlemmer.
Men nei, jeg vil ikke nå som jeg er blitt så stor igjen.
Ingen av de pene klærne mine passer lenger! Pynter jeg meg ser jeg bare forferdelig ut. Stor dobbelhake, magen tyter ut.

Jeg blir så misunnelig når jeg ser alle før/etter bildene. Skulle ønske jeg hadde slik motivasjon jeg også.

Jeg har denne trangen til å spise hele tiden..
På mandag begynte jeg med ketolysekuren. "Velkommen til din siste slankekur" står det på boken.. Jeg var SÅ motivert! Hadde kjøpt inn all maten jeg trengte. Baket ting etter oppskrifter. Spiste store mengder mat uten karbohydrater, til jeg var stappmett. Men gikk ned i vekt.
Og hva skjer? Joda, jeg sprakk idag. Jeg så sjokoladen til sambo i skapet. På noen minutter var hele svære sjokoladeplata borte..

#2

Georgine sa for 14år siden:

Det tar noen dager før sukkersuget gir seg og det du skal gjøre nå er rett og slett å starte på nytt.

Lag deg en plan for hva du skal gjøre når du er i ferd med å sprekke, om det er å kaste sjokoladen, løpe en runde rundt huset eller drikke en halvliter vann, du må finne det som hjelper deg.

Sukkersuget varer bare noen minutter av gangen og greier du å holde ut så blir det enklere neste gang og neste gang osv.

Men det er jævlig, jeg vet, og karboabstinenser kan ri kroppen godt før det slipper tak.

Ikke gi opp! :klem:

#3

TrillTrall sa for 14år siden:

Og det var den sprekken. Gå videre med løftet hode og neste gang du står foran en sjokolade eller noe annet "ulovlig" så rekk tunge til den og lukk skapdøra. :) Lag deg en strategi over hva du skal gjøre om slike situasjoner oppstår, for de vil komme igjen og igjen.

Men det er ikke verdens undergang - bare ikke gå i "da kan jeg likegodt spise litt mer også"-fella... :klem:

#4

streber sa for 14år siden:

Signerer Trilltrall, du må rett og slett blåse i hele sprekken og gå videre, hva annet kan du gjøre?Å fortsette å spise mat og godt man legger på seg av er hvertfall et lite godt alternativ. Lykke til! Dette klarer du!!!!:)Bare bruk oss her inne til råd og oppmuntring:)

#5

helsefreak sa for 14år siden:

Riktig! Gjort er gjort - og spist er spist! Gå tilbake til ketolysekosten igjen og glem sjokoladen!

Dette med mat, overspising og trangen til å spise noe søtt sitter i hodet vårt! Har du vurdert mental trening i tillegg til ketolyse? For å få til en livsstilsendring må vi snu om på måten vi tenker på. Jeg har selv hatt stort utbytte av mental trening og anbefaler det på det sterkeste som en supplement til omlegging av kosten.

#6

Deanna sa for 14år siden:

Du tar en lang dusj, og synger høyt for deg selv i dusjen:

I get knocked down but I get up again
You're never going to keep me down

www.answers.com/topic/tubthumping

Alle går på en smell fra tid til annen. :klem:

#7

lifejack sa for 14år siden:

Uff, been there, done that:(
Dessverre har jeg ingen supre tips på hvordan du skal takle det, for jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det selv enda, men du har fått flere gode ideer over her, så det er bare å gå på med friskt mot og IKKE GI DEG!!!

#8

Gerd sa for 14år siden:

Kjenner meg så igjen :ja:
Avrusningen er hard ......

Dette har jeg kopiert fra et annet sted på forumet for lenge siden. Og jeg tar det frem rett som det er og leser.

Summer har skrevet dette:
Dette er IKKE en sjamporeklame!

Du vet disse reklamene som vises på TV? De som ender med setningen ”fordi du fortjener det”? Vel, dette er ikke en av dem. Men jeg ser stadig at jeg kommer med den setningen gang på gang når jeg prøver å støtte andre som sliter med sitt lavkarbokosthold; DU ER VERDT DET!!!

Og det mener jeg.

Ingenting i livet som er av virkelig verdi kommer av seg selv. Det vet vi alle. Vi må jobbe for de sakene som virkelig betyr noe. Enten det er jobben vi så gjerne vil ha, karakterene vi fortjener, de tanker og verdier vi prøver å formidle til våre barn. For å oppnå gode resultat må vi virkelig jobbe. Hardt. Men når selvfølelsen svikter får vi mindre å jobbe for. Når vi føler at vi ikke er verdig suksess, legger vi oss ikke i selen for å oppnå det vi vil.

Jeg er alltid overrasket når jeg mottar en desperat e-post fra en som nettopp har begynt på denne dietten/livsstilen og gråter over å ha mistet muligheten til å spise brød og pasta og kaker. De begynte på induksjonen med Olympisk ånd, bare for å se at den raskt dampet bort ved synet av de første vanskelighetene. Abstinensene kommer og entusiasmen vakler. Karbohydrathungeren setter inn og besluttsomheten rakner. Akkurat når de er på vei til å klatre over det største hinderet- induksjonen- er de villige til å gi opp alt. For en sjokoladebit.

”Jeg klarer ikke dette, det er alt for vanskelig.”

”Ja, det er vanskelig….

Men du er verdt det.”

Du er verdt to uker.

Du er verdt den tiden det tar å komme over avhengigheten av karbohydrater og tillate kroppen å kvitte seg med giften etter års avhengighet. Du er verdt tiden det tar for å få en sunnere kropp og tillate dine inngrodde, følelsesmessige uvaner å blekne.

For noen varer denne induksjonsperioden lengre enn to uker, men det kan faktisk være en velsignelse. Å bryte vaner er aldri lett, men den som allerede har klart det vil fortelle deg at tiden er den beste lege. Hver dag har du kommet enda dag lenger bort fra din gamle livsstil. Hver gang du motstår en fristelse vil smådjevlene som har plaget deg dø litt mer.

Faktisk har dette lite å gjøre med motivasjon, og mye å gjøre med selvtillit. Verdsetter du deg selv nok til å holde deg til dette?

Lavkarbo er den letteste ”dietten” jeg noen gang har levd etter i mitt liv, men å komme ut av karboavhengigheten er muligens det tøffeste jeg noen gang har gjort. Jeg holder fortsatt på med det. Jobben er aldri helt ferdig.

Uansett om du har begynt med lavkarbo for å gå ned i vekt eller for å oppnå bedre helse vil du bli stilt overfor din egen avhengighet. Den beste måten å gjøre dette på er gjennom induksjon. Induksjonen er den virkelige testen av din besluttsomhet og entusiasme. Å komme deg gjennom induksjonen med suksess er å verdsette deg selv mer enn den flyktige nytelsen av en sjokolade.

De som oppnår størst suksess ved å spise på denne måten er de som aldri glemmer den egentlige hensikten- å gjøre det for seg selv.

Mitt navn er Summer og jeg er avhengig av sukker.

Mine psykiske abstinenser ligger og lurer selv om mine fysiske er på bedringens vei. Veien er lang og humpete til tider. Men jeg vil holde meg til denne livsstilen fordi jeg er verdt det.

#9

sistegang sa for 14år siden:

Jeg er som deg og har vondt for å ikke ta for meg av fristelsene som kommer i min vei. Jeg tømte huset mitt for alt jeg ikke kunne spise. Og så husk at det er lettere å si nei til første bit enn nr to og tre. Etter en stund sluttet jeg å tenke på godteri.
Nesten alle går på tryne innimellom, da må en fokusere på alle dagene en har klart en den ene som gikk feil.
Lykke til videre.

#10

Megvel sa for 14år siden:

Hei!
Det er som de sier bra å ha et alternativ!
Jeg lager for eksempel cocosasjokolade som jeg har i kjøleskapet når jeg MÅ ha sjokolade.
Jeg har i de siste dagene laget den litt ekstra bitter, med mye vanlig kakao, sukrin (splenda) og cocosa, bare det. Om du ikke har cocosa og splenda kan du løse opp noen suketter i bitelitt kokende vann, smelta smør og kakao.
Hits the spot!

#11

wevi sa for 14år siden:

Det er aldri trivelig når man smeller sæ sjøl i trynet, og jeg tror nok alle her inne har kjent på følelsen av å mislykkes. Det er jo spesielt hardt etter oppstart, men snart vil du jo merke at det går litt lettere for hver dag. :) Kanskje du kan ha en cavaliersjokkis liggende til krisetilfeller, så ramler du ikke helt av den smale sti. :klem:

Huff. Hva skal jeg gjøre?