Brumund sa for siden:
Hei. Jeg er student veg Høgskolen i Hedmark. Jeg skal skrive om lavkarbokostholdet i min avsluttende oppgave. Dette er et tema som interesserer meg veldig og jeg vil vite mest mulig om det. Problemstillingen min er: Hvorfor velger noen å benytte seg av lavkarbo? Hvordan påvirker dette kroppen over en lengre periode (1år og oppover)?
Håper noen vil svare og gi meg mange nyanser og svar.
Mvh Roger
Kitt sa for siden:
For min del var det veldig enkelt! Hadde prøvd det meste annet og mislyktes bigtime!
En slankekur der jeg kunne spise god, fet mat og aldri behøve å være sulten!?!?!?! Bedre kunne det vel ikke bli!:D
Nå har jeg ikke lyktes i å gå ned her heller, men av andre grunner ennat jeg har gitt opp. Lavkarbo kan i hvert fall få æren av at jeg ikke har gått opp mer!
Lumpe sa for siden:
Må si meg enig med Kitt.
Jeg hadde prøvd det meste og ingenting fungerte. Ikke orket jeg å gå turer eller noen som helst annen form for aktivitet heller.
Men etter 5 uker på LCHF så raste jeg ned i vekt og fikk dermed også lyst til å være mer og mer i aktivitet også.
Nå er jeg daglig i aktivitet, det være seg jobb eller trening. Å gå ned i vekt kan med andre ord være en stor motivasjonsfaktor for å komme igang med aktivitet.
Det var ihvertfall min grunn :)
Lykke til med oppgaven :)
Gracella sa for siden:
Her er en tråd som heter "100 andre grunner til lavkarbo"
Bør leses!
forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=31219
Edit:
Har levd ketogent i snart tre år (med små og få avbrekk)
Kostholdet er ikke noe problem. Spiser ren, ubehandlet mat og kaster mye mindre nå enn før siden all mat "kan" spises til neste måltid osv.
Rin sa for siden:
I likhet med veldig mange andre møtte jeg først lavkarbo som en slags slankekur - men etter å ha levd slik i 1,5 år har jeg aldri tenkt å gå tilbake til kostholdet jeg hadde før. På lavkarbo har jeg ingen sukker-cravings, blir aldri gretten og ukonsentrert på grunn av sult/lavt blodsukker, og jeg sover mye bedre enn jeg har gjort noengang før. :)
Thea1980 sa for siden:
Mitt utgangspunkt var faktisk å få kontroll på blodsukkeret. Hadde "blodsukkerkriser" 1-2 ganger om dagen, og syntest at det var veldig slitsomt.
I tillegg driver jeg med sykling, så noen kilo ned skader vel heller ikke:-)
Etter å ha testet ut dette i et par mnd. har jeg funnet ut at dette er et kosthold som gir mye god og variert mat, og at det var mye lettere å leve på lavkarbo enn jeg hadde trodd. Dessuten har effektene vært mye bedre enn forventet, jevnt blodsukker, mye mindre godtesug, normal mage (første gang på 10 år!) og noen kilo ned.
Etter å ha lest en del om effektene av lavkarbokosthold mtp. forebygging av diverse sykdommer, gir det også en ekstra motivasjon for å fortsette.
TrillTrall sa for siden:
Jeg hadde ikke overvekt som grunn til å prøve lavkarbo, var bare nysgjerrig og leste masse om det og jo mer jeg leste, jo mer falt brikkene på plass - selvfølgelig! Det er slik det er naturlig å spise!
Og siden kroppen reagerer supert på denne maten er det ingen grunn til å gå tilbake til høykarbo igjen, det gir bare dårlig og oppblåst mage, ustabilt blodsukker og et voldsomt søtsug.
trillian78 sa for siden:
Jeg ble litt usikker på om du mener hvorfor noen begynner på lavkarbo i utgangspunktet, eller om hvorfor folk velger å fortsette?
Jeg kan ikke lenger huske hvordan jeg i utgangspunktet begynte med lavkarbo. Altså, jeg husker jo hvordan jeg hadde det før jeg begynte. Det var umulig å gå ned i vekt, jeg hadde ikke kontroll på maten, jeg var konstant sulten. Jeg antar at en slankekur der man kan spise ordentlig mat, spise seg mett, og samtidig gå ned i vekt var forlokkende. Så begynte jeg relativt raskt å lese og lese og lese, både her og lavkarbolitteratur (anbefaler Gary Taubes "Good Calories Bad Calories"), og så at lavkarbokost rett og slett gir mening. Det er en logisk og sammenhengende teori bak lavkarbo, og man skjønner mekanismene i kroppen som gjør at dette fungerer.
Deretter begynte jeg selvfølgelig selv å merke de effektene lavkarbo har på kroppen. Og da tenker jeg ikke bare på vekttapet. Jeg fikk orden på søvnen for første gang på 15 år (sovner lettere, sover bedre og våkner uthvilt etter færre timer), jeg fikk mer og jevnere energi, jeg slapp blodsukkersvingninger, jeg kvittet meg plutselig med pollenallergien min, sult- og metthetsfølelsen min begynte plutselig å fungere som den skulle, jeg fikk orden på hormonene mine (en normal menstruasjonssyklus for første gang på 15 år), jeg fikk en mage som fungerte bedre, og allmenntilstanden ble rett og slett dramatisk bedre. Hadde jeg gått tilbake til å føle meg sånn som jeg hadde det før kostomlegging nå, så hadde jeg rett og slett trodd at jeg var syk. I ettertid er jeg litt sint faktisk, for at jeg har gått rundt og "skrantet" på "normal" mat, og trodd at det har vært normaltilstanden. Sint fordi lavkarbokost og dens fordeler ikke er allment kjent og anbefalt.
Så der har du egentlig svaret på hvorfor jeg velger å "benytte" lavkarbo. Og der har du også svaret på hvordan dette påvirker kostholdet over tid. Jeg har spist lavkarbo (mer eller mindre ketogent) i litt over to år, og kommer til å spise på denne måten resten av livet.
sistegang sa for siden:
I dag har jeg rund - 50 kg. Og jeg begynte ikke pga vektreduksjon, men pga fordøyelsesproblemer. Smerter, luft og forstoppelse. Det endra seg på ei uke og så begynte kiloene å rase av. Da var det ikke vanskelig å sette seg inn i de forskjellige retningene. Jeg valgte ketolysekuren, fordi den er lettest å forholde seg til. Det er få valg å ta, og jeg liker godt det jeg kan spise. Nå spiser jeg alt jeg har savna i de 30 åra vekta mi har gått opp og ned (bare enormt opp de siste 4 åra) som en jojo. Det å kunne gå og handle uten å spise på en sjokolade på vei ut av butikken er en ubeskrivelig lettelse for meg. Alt "suge" etter godteri er helt fraværende, og jeg bestemmer over eget hode.
Lykke til med oppgava.
Titania sa for siden:
Jeg begynte på lavkarbo for å gå ned i vekt. Skulle søke om brystreduksjon og trodde at jeg måtte gå ned i vekt først. Grunnen til at det ble lavkarbo er mange.
En venninne av meg gikk ned mye på lavkarbodiett uten at hun i utgangspunktet var spesielt overvektig - :D god inspirasjon :D -. Det andre var at jeg fikk mer og mer fysiske reaksjoner på høykarbomat bla allergier og mageproblemer. :(
Jeg har flere ganger prøvd Fedon men har ikke klart det på grunn av stadige cravings etter sukker og andre karbohydrater. Fedon er ikke restriktiv nok for meg. Jeg kjøpte på impuls Sofie Hexebergs bok og ble så inpirert at jeg begynte tvert.
Grunnen til at jeg valgte lavkarbo er at det er det eneste som virker for meg i lengden og så er det enkelt for meg å følge.
Nerthus sa for siden:
I utgangspunktet fordi et såkalt sunt kosthold (sier myndighetene) med mye trening fikk meg til å gå OPP i vekt... 1600 kcal om dagen med mye frukt og grønnsaker og lite fett, gåturer hver dag, og 4 tunge styrkeøkter i uka... Når man da har holdt på slik i 6 mnd og går opp i vekt, når grete roede kurs gjør at man går opp i vekt selv om man følger reglene til punkt og prikke søker man andre løsninger!
Så jeg begynte på lavkarbo for å gå ned i vekt. Jeg går veldig sakte ned nå også, MEN - 1.5 år etterpå viser det seg at kostholdet også hadde andre positive "bivirkninger":
Jeg har diagnosert chrons - og vært veldig mye syk. Så syk at jeg var på kanten til å vurdere å sykmelde meg for godt... Etter 3-4 uker på lavkarbo var 95% av symptomene vekke og det har de fortsatt med 1.5 år etterpå. Dette er hovedårsaken til at jeg ALDRI vil gå tilbake til et kosthold som anbefales av myndighetene i Norge. Dessverre er det nærmest håpløst å få andre chrons'ere til å forsøke dette - uvisst av hvilken grunn - spesielt siden medisineringen mot chrons har så jævlige bivirkinger (altså kortison og cellegift er ikke særlig hyggelige saker...)
Energinivået er nå balansert - og blodsukkersvingninger er en saga blott
Ingen sultfølelse
Bedring i blodprøver (hadde en del mangler som B12 og folat mm)
Jeg får nå i meg ordentlig NÆRING etter å ha sultforet kroppen min i 20 år på lavkcalori og lite fett - UTEN å gå opp i vekt!!
Litt usikker på hva du mener med "Hvordan påvirket det kostholdet over tid"? Lavkarbo ER jo kostholdet - jeg spiser 1.5 år senere fremdeles rundt 20 gram karbo pr dag og masse fett :) Jeg tenker automatisk lavkarbo, slik at jeg drikker lettbrus aldri sukkerbrus, jeg velger hvitvin eller vodka/lettbrus istedet for sukkerdrikker ved fest, jeg spiser ALDRI ris, pasta, potet, gulrot eller vanlig brød lengre, men baker eget lavkarbobrød, og jeg bruker litt kunstig søtt hvis jeg skal lage dessert. Jeg søker lavkarbo-oppskrifter på forumet, eller andre steder. Jeg bestiller ferdige lavkarbo-produkter som kakemix feks fra spisdegslank.no sine sider.
La meg bare få si en viktig ting - endring av kosthold er 50% mental forberedelse på endring, resten er i hovedsak innehenting av kunnskap, planlegging, planlegging, planlegging! Det tar en god stund før dette sitter intuitivt - så man må virkelig jobbe for å fortsette - spesielt i de verste stundene hvor kroppen hyler av sukker-abstinenser:) Det er dog verdt det!
Jeg blir så syk av karbomat i dag pga chronsen at jeg kommer nok til å leve lavkarbo resten av livet! Legen min synes det er spennende og er veldig positivt overrasket over de gode blodprøvene og kolesterolet.
Det som er interessant er at når jeg inviterer andre som ikke lever lavkarbo til vanlig, og koker potet/pasta/ris til disse og grønnsaker til meg - går alltid grønnsakene FØRST... så jeg har blitt vant med å koke MASSE grønnsaker, og mindre av karborike tilbehørsretter.
Hele familien min spiser nå lavkarbo, min far med dia2 og høyt blodtrykk har gått ned 15 kg, og halvert medisinbruken (mest sannsynlig kan han kutte den ut, men avventer årlig legesjekk).
Treningsmessig har lavkarbo gitt mer muskler og mer utholdenhet selv om det for MEG ikke gir den store kondisjonen/eksplosiviteten.
Det beste med lavkarbo er at det er enklere enn man tror. Nybegynnere kommer hit med lett angst og panikk fordi det er så "vanskelig" - men det er ikke det. Ren mat, mye grønt, og ordentlig fett i maten er det som skal til. Endring av kosthold (uansett hva slags kosthold) krever svært stor innsats i å innhente informasjon - man må gi det tid!
Ellers kilder til deg med oppgaven:
kostreform.no/ (som er et "alternativ" til diabetesforbundet faktisk)
vof.no/ (såvidt jeg har forstått finner du det nå i Narvesen også)
www.lchf.se/ (svensk blad/nettside)
www.drhexeberg.no/
www.fedon.no/
og mange mange fler - mulig du allerede har funnet disse :) I tillegg finnes det et uttall av bloggere fra lavkarbo.no som kan anbefales, bla lenabeatrice.net
Hva er det du studerer forresten? Altså fagområde?
Nå vet jeg heller ikke hva du mener med lavkarbo - det er mange definisjoner. De fleste her inne spiser lite karbo og mye fett - altså mer LCHF kosthold. Lavkarbo kan også bety mindre karbo - men kanskje ikke SÅ mye fett. Jeg antar du har tatt dette med i betraktning i din oppgave - altså det å definere lavkarbo :)
Jabba sa for siden:
Har spist lavkarbo (ketogent) i litt over 2 år. Begynte som slankekur - nå er det blitt en livsstil. Den største endringen med dette kostholder foruten et vekttap på snart 40 kilo er at alle problemene med magen (luft, mye diare, mageknip osv) er borte vekk!
tullemor74 sa for siden:
Det med luft i magen merker jeg allerede nå etter bare 3 dager på lavkarbo, litt flatere mage allerede :D
Forferdelig oppblåst før jeg begynte..
alexsandra sa for siden:
jeg valgte og prøve dette for og se om jeg kan lære meg og ha et mer avslappet forhold til mat.(har spiseforrstyrelse og psykisk sykdom) så det er prøvelse og klare og spise så mye fett som jeg ikke er vant til. men jeg prøver så godt jeg kan og jeg ser forandringer ved meg selv at jeg går ned i vekt. når jeg gikk på vekta og så nedgangen fikk jeg bare hakeslepp for jeg var i tvil at dette virklig fungerer.
jeg håper og ønsker og fortsett,men jeg tar en dag av gangen.
jeg går i tilegg i behandling som skal følge opp dette for at det ikke skal spore helt av. 1gang i mnd frem til mai i første omgang hos ernæringsfysiolog. og behandlig med samtale hver 14 dag for alt det andre rusk raske i huet:D
og til slutt fordi jeg har fysiske plager
krokodillen sa for siden:
Jeg fikk et spark til å begynne da glukosebelastningstest under siste gravidiitet viste svangeskapsdiabetes (egentlig var verdien akkurat på grensen til å være det, men jeg tok ingen sjanser).
La om til å spise etter Fedon Lindberg, med noen modifikasjoner (bl.a. bruker jeg ikke fruktose).
Siden jeg merker flere andre positive "bivirkninger" av dette kostholdet, og har lest en del underveis og blirr overbevist om at dette er BRA, har jeg ingen planer om å slutte med lavkarbo.
Noen eksempler på positive virkninger:
-Jeg blir oppblåst i magen av korn. (Mulig det skyldes noe kryssallergi, jeg har pollenallergi. Men uavhengig av grunn er det bra for meg å spise lite eller ingenting korn.)
-Slippe å bli sulten så fort.
-Jevn, god energi hele dagen. Helt klart mer energi enn før.
-Mindre tørst. Veldig greit når man ammer og har en litt eldre turbo rundt i stua. Med første barnet ble jeg super tørst under amming, selv på natta, jeg sover bedre når jeg slipper å slepe meg ut på et kaldt gulv for å drikke vann. (Hehe, ja, noen av grunnene blir kanskje litt sære? Men likefullt, bedre livskvalitet.)
-Jeg sover bedre! Mye bedre enn før. Kunne styre med å sove i opptil to timer på tradisjonelt "godt norsk" kosthold. Sovner på sekunder, nå. Tilfeldig? Tror ikke det.
-Det er jo veldig GOD mat, da! Mye enkel og velsmakende mat som passer for hele familien. De som vil spiser litt brød i tillegg. Det meste av lavkarbo er rett og slett ekte mat! Ikke noe lettprodukter, e-numre herfra og opp i alle berg og daler, ferdigdill som ikke smaker bra. Meierismør og creme fraiche setter god smak på maten, hvorfor styre med erstatninger egentlig, det er jo totalt unødvendig - iallfall for vår del.
-Blir fortere mett, og slipper å spise så mye.
-Alle de helsemessige grunnene for å være på lavkarbo er allerede godt beskrevet i litteraturen, så jeg dropper å komme inn på dem.
-Jeg er ikke overvektig (veier 70 kg, 167 høy, og kunne tenke meg å veie ca 65 egentlig -dette er ikke en primær motivasjon, tar det allikevel gjerne som en bonus)
Deanna sa for siden:
Jeg vet jeg ikke er veldig hjelpsom nå, men min første tanke er: "Sånne spørsmål stiller bare folk som ikke har prøvd".
Photobscura sa for siden:
Det begynte for fire og et halvt år siden som et enkelt råd fra legen da jeg satt der med beskjeden om at jeg kom til å få diabetes før fylte tredve. Det satte nok skrekk i meg til å bare brette opp ermene og sette i gang når det først hadde sunket inn, og jeg fant fram hit.
Jeg har vært så tro mot kostholdet som man kan være, har spist høykarbomat kanskje to ganger siden jeg la om kostholdet, og det har virkelig ikke fristet til noen gjentagelse, så nå lar jeg det rett og slett være.
Jeg har hatt utrolig store helsefordeler av å legge om til en karbohydratredusert livsstil: Det første jeg merket var jo at vekta gikk nedover, noe som var særdeles motiverende for å fortsette. Jeg hadde gitt opp å bli normalvektig for lengst. Videre forsvant migrenen, som var nær på å invalidisere meg, jeg merket at humøret ble jevnere og psyken bedre (jeg har slitt en del psykisk, så det var en kjempebonus!), jeg begynte på høsten, og merket i jula at jeg ikke fikk noen allergisk reaksjon på hunden til mamma og pappa -noe jeg pleide å merke tross at jeg tok antihistamin, og da våren kom var jeg for en gang skyld ikke det minste pollenallergisk. Så da testa jeg like godt ut nøtter -ingen reaksjon! Jeg har aldri vært av anafylatiske høyder, men det har vært utrolig ubehagelig med alskens allergier, og så blir man så himla sløv av disse allergitablettene, som jeg nå ikke trenger lenger (god plass i medisinskapet mitt, nå!). Videre har jeg fått bukt med insomnia. Ikke er det vondt å ha gått ned over tjue kilo, og se ut som jeg er tidlig i tjueåra når jeg snart er toogtredve heller :D.
Jeg har i ettertid fått vite at den diabetesen jeg har vært dispoinert for er LADA, en voksenvariant av den autoimmune (dia1), og det har jeg så langt klart å unngå! Jeg har fått påvist hypothyerose, noe som jeg kan leve med når jeg passer på å få i meg nok mat, og jeg har også pcos, som ble oppdaget et par åt uti lavkarbolivet som tilbakevendene cyster på eggstokkene, noe jeg skylder på et bra kosthold :).
Det er også lettere å ikke være fullt så spiseforstyrra som jeg tidvis har vært i hele mitt voksne liv. I det hele tatt er det ingen bakdeler med å spise på denne måten for meg! Ja, annet enn besserwissere som skal fortelle meg hvordan årene mine kommer til å se ut om noen år da ... :o. Dem om det.
nellie sa for siden:
Har du lest hovedinnlegget??
Deanna sa for siden:
Klart jeg har. Og jeg er fullstendig klar over at jeg hverken var hjelpsom eller svarte på spørsmålet, men det var min første tanke og jeg liker den. :D
Brumund sa for siden:
Tusen takk for all den responsen. Her er det masse å ta tak i : ) Og for de som tviler på om jeg vet hva lavkarbo går ut på, så har jeg brukt det siste året på å lest å studert det. Jeg har stor tro på at lavkarbo (utgangspunkt i Lutz definisjon på 72 g utnyttbare karbohydrater om dagen) har helsemessig gevinst på mange, men jeg mener at folk skal ha forståelse for at det ikke er alle som reagerer positivt på lavkarbokostholdet. Jeg har selv benyttet meg av kostholdet, og gikk ned i fettprosent. Nå var ikke utgangspunktet mitt å gå ned i vekt men heller at jeg var nyskjerrig og ville prøve. Som sagt gikk jeg ned i vekt, men jeg følte ikke noe andre helsemessige gevinster. Jeg følte meg i god form før jeg begynte, så jeg valgte å gå tilbake til "normalt" kosthold. Men jeg respekterer og er forsatt veldig interessert i lavkarbo, og har star tro på at det kan være en løsning for de som trenger forandring i deres liv, uansett om det gjelder overvekt, homonell balanse, diabetes og andre plager.
Men jeg vil igjen takke dere for den responsen som er her.
Roger :)
Matglad sa for siden:
Bakgrunnen for at jeg startet med lavkarbo (ketogen kost) var at jeg hadde utviklet reaktiv hypoglykemi. Det vil si fallende blodsukker som ga følling (men var ikke utviklet diabetes). Dette var svært ubehagelig, og hvis jeg ikke fikk i meg noe å spise ble jeg svimmel, fikk synsforstyrrelser og ble helt ødelagt resten av dagen. I takt med at dette utviklet seg, la jeg på meg mange kilo. Prøvde å leve ala Fedon, men dette hjalp ikke meg på det stadiet jeg var.
Så mine forventninger til kostholdet var primært å bli kvitt hypoglykemien, også håpet jeg å gå ned de kiloene jeg hadde fått som følge av denne tilstanden. Resultatet skulle overraske meg veldig, jeg fikk langt flere helsefordeler enn jeg kunne drømt om. At kostholdet hadde så direkte virkning på helse, også på kort sikt, hadde jeg faktisk ikke kunne drømt om. Lister opp mine forandringer som følge av kostholdsomlegningen:
Lykke til med oppgaven, kanskje du legger ut en link til den her inne når du er ferdig. Trenger du intervjupersoner til oppgaven, stiller jeg gjerne. Og har du ikke selv prøvd lavkarbo, kan jeg virkelig annbefale å prøve :).
Deanna sa for siden:
Jeg ser det muligens er nødvendig at jeg presiser innlegget mitt. Det er ikke kritikk i det hele tatt. Jeg er veldig glad for alle former for forskning, og synes HI har et spennende utgangspunkt her. Og jeg tviler ikke et øyeblikk på at HI vet hva han driver med.
Poenget mitt var rett og slett at for meg, som nyfrelst lavkarboer, så er det fantastisk opplagt hvorfor noen velger lavkarbo, og fortsetter med det. Bill. mrk. Nytt Liv.
Lover å være seriøs og utdypende neste gang jeg har en tanke. :nemlig:
Særlig.
Rin sa for siden:
Jeg teoriserer så smått at noen av oss har "anlegg" for sukkermisbruk, på samme måte som man kan være disponert for alkoholisme. De av oss som ikke klarer å kontrollere sukkeret, som skammer seg på butikken, bevisst handler på forskjellige steder for at ingen skal skjønne hvor mye godteri det er snakk om, etc - utrolig slitsom livsførsel. :o Jeg opplever lavkarbo som en enorm lettelse fordi det har fått meg av det "kjøret". Tilsvarende vil kanskje en som ikke har en historie med så intenst sukker-misbruk kanskje ikke oppleve kostholdsendring som et like stort halleluja, hehe.
Ikke for det, jeg tror det er sunt for de fleste å fokusere på ren og uprosessert mat - men noen tåler ditt og datt bedre enn andre. :)
Brumund sa for siden:
For meg er det også opplagt hvorfor noen velger å benytte lavkarbo. Men ut ifra at jeg skal innholdsanalysere forumet på lavkarbo.no trenger jeg data, altså dokumentasjon fra dere hvorfor dere nettopp velger lavkarbo. Noe som igjen vil hjelpe meg med å svare på min problemstilling ;) Noe velger det pga. å komme ned i vekt, mens andre kan slite med lavt blodsukker. Deretter knytter jeg det til tidligere forskning og litteratur som etterhvert vil bli en forksningsoppgave ;)
Photobscura sa for siden:
Spennende! Håper også at du holder oss oppdatert!
Brumund sa for siden:
Det skal jeg gjøre :) Hvis det blir en god oppgave (noe jeg håper på ;P) legger jeg den gjerne den ut her :)
knh sa for siden:
Jeg er ikke overvektig, og har heller ingen helseproblemer. Jeg er generelt opptatt av helse og ernæring, og også veldig interessert i Biokjemi. Tidlig i høst satt jeg meg ned og leste "Bedre uten brød" av Lutz og ble veldig inspirert. Synes den boka beskriver veldig godt på et molekylært nivå hvordan kroppen fungerer, og jeg og samboeren la da om kostholdet. Føltes ikke ut som det ble en veldig stor omveltning. Stortrives med kostholdet, og målet mitt er å opprettholde god helse.
Merker ikke like store forskjeller som mange andre beskriver, men så hadde jeg ingen spesielle "plager" fra før. Det jeg har merket er at jeg er mett veldig mye lenger, og unngår småspising. Dette er veldig praktisk i en stressende skolehverdag. Har også lite søtsug, og jeg gikk ned 5 kg fra september til jul. Og det beste av alt er at jeg storkoser meg med å prøve ut masse nydelige oppskrifter jeg aldri hadde kommet over om jeg ikke hadde lagt om til LCHF.
sistegang sa for siden:
Det med sukkeret skulle jeg ønske at jeg også kunne forklart like bra i mitt innlegg. Er så enig så enig.:)
Idamor sa for siden:
For min egen del så begynte jeg på lavkarbo/Ketolyse i fjor vinter etter å ha funnet ut at jeg har PCOS. Lavkarbo-kosthold fungerer bedre for meg enn "vanlig norsk husmannskost", både med tanke på vekttap og for muligheten for å øke på familien. Hadde jeg visst om at jeg har PCOS og alt hva det medfører, hadde jeg nok begynt med lavkarbo tidligere.
Utover det har jeg bare positivt å si om lavkarbo. Humøret mitt er bedre når jeg spiser riktig. Luft i magen er så og si borte. Og jeg føler meg bedre!
Etherena sa for siden:
Leif sa for siden:
Jeg har aldri vært overvektig men er opptatt av å optimalisere kroppens fysiske yteevne. Det er vanskelig å svare på hvordan dette kan oppnås men mest mulig naturlig mat er et godt sted å begynne. Alt som er industrielt bearbeidet og køddet med er vi ikke tilpasset å spise. Jeg er snart 40 år og tror ikke jeg har vært i så god form noen gang. Jeg er sterkere og mer utholdende nå enn da jeg var 20-25. Kan godt være at det er tilfeldigheter, og en ernæringsfysiolog jeg jobbet sammen med sa at jeg kom til å dø før jeg var 40 om jeg fortsatte å spise som jeg gjorde. Mulig hun får rett, jeg har aldri vært til lege og testet blodverdier osv men jeg følger magefølelsen. Jeg er også plaget av pollenallergi og maveproblemer. Maven har blitt mye bedre og det blir spennende å se om allergien er bedre når pollensesongen nærmer seg. Kroppen har, uten at det var et mål for meg, justert ned vekten med ca 5 kg og jeg har nå en bmi på 21. Likevel sitter folk i lunsjen, som opplagt er overvektige, og kritiserer kosten min mens de sitter å tygger på tjukke brødskiver med margarin og lettost.
Måtte forresten le da jeg leste boka til Frank Nilsson om lchf og trening. Det var en bushman en eller annen plass som jaktet på en antilope til fots. Etter seks timer ble antilopen sliten og gav opp og mannen fikk byttet sitt. Om jeg kommer der er jeg fornøyd :)
Heaven sa for siden:
Halleluja og amen!!!
Nille sa for siden:
Jeg har lang og god erfaring med dette kostholdet, siden jeg mer eller mindre har levd lavkarbo siden 1982. Etter at jeg la om kostholdet har jeg opplevd store helsegevinster og er nå i utrolig god form i forhold til alder. På grunn av urelaterte medisinke årsaker blir jeg grundig sjekket og tar en mengde blodprøver to ganger i året. Lever og nyrer er sjekket og funnet i utmerket stand. Alle blodprøver er så perfekte det er mulig å bli. Jeg har lavt blodtrykk og lavt kolesterol. Jeg er er et primaeksempel på at dette kostholdet er suverent for meg. Endokrinologen er spesielt fornøyd.
Den forslitte frasen "min kropp er mitt tempel" er i aller høyeste grad sann for meg. Jeg er veldig nøye med hva jeg putter i meg. Det jeg IKKE spiser er sukker, raffinert hvitt mel og stivelseholdige produkter. Jeg spiser heller ikke mat som inneholder transfett, men får nok i meg en del naturlig mettet fett av den gode typen. Jeg spiser lite frukt, hovedsaklig fordi magen min ikke liker det. For de som tåler frukt er litt frukt en naturlig del av et lavkarbo vedlikeholds kosthold. Etter mange år med mange "vondter" har jeg lært meg hva som er bra for kroppen min, hva den liker og ikke liker. At den liker lavkarbo kosthold er det ingen tvil om. Lav karbo og høy fett er min greie, men det finnes mange andre lavkarbo retninger med forholdsvis lav fett, som f.eks. South Beach. Som sagt ligger Fedon Lindberg på en trygg linje for de fleste og er ikke engang ketogent.
At noen "forståsegpåere" av og til kommer feiende inn her for å fortelle meg at det jeg gjør med kroppen min er skadelig tar jeg som en personlig fornærmelse. Det er mangel på kunnskap, noe som kan tilgis om en har og viser ørlite ydmykthet og ikke tramper på alle tær man kommer borti. Alle kan lære nye ting - jeg lærer noe nytt hver dag jeg. Det som er verre er en total mangel på respekt for andre menneskers livsstil.
BitTorres sa for siden:
Jeg kan fortelle at jeg begynte med lavkarbo for å se om det gikk an å trene på denne kosten (løper halvmaraton). Og gikk det an? Om det gjorde. Etter en forventet nedgang i energien i begynnelsen, fikk jeg en kraftig booster etter noen uker senere. Jeg kunne trene med høyere intensistet over lengre tid, og etter som tiden gikk, kunne jeg kjøre mange 100 % intervall økter, ettersom fett ikke gir melkesyre, men kun oksygenmangel (derav en voldsomt forbedret lungekapasitet).
Noe som var veldig snodig, var at maxpulsen steg (det går jo ikke an). Jeg er 41 år, og hadde en max på 191, ganske normalt. Etter noen uker registrerte klokka mi 208, noen uker senere 222, så 228, 236 og sist 248, altså helt syke tall. De kom alle på slutten av en "all out" drag etter langkjøring, der jeg hever farten til max og holder den så lenge jeg kan, som regel 10-15 minutter. Dette har jeg altså opplevd med en kost på ca 15 gram karbo, og svaret ligger antagelig i at hjertet får nok av riktig energi, fett og ketoner, og at mitokondriene har blitt langt større og flere enn på glukosebasert kost.
Flere årelange betennelser i ledd er forsvunnet, og jeg kunne for førse gang på 25 år ta push ups uten smerter i skuldrene. En kost for livet :)
blucher sa for siden:
Jeg valgte å prøve å lære mer om lavkarbokosthold primært fordi jeg ønsket vektnedgang. Hadde en nær bekjent som hadde prøvd moderat lavkarbo kombinert med trim og lyktes bra. Jeg hadde prøvd sukkerreduksjon tidligere, men ikke tenkt på frukten. Etterhvert som jeg leste meg opp, ble det rimelig klart at jeg trengte en skikkelig sukkeravvenning! Jeg er snart nede på normalvekts-BMI, har riktignok stagnert litt nå, men føler meg ganske sukkeravvent og ønsker meg IKKE tilbake der, så kommer til å fortsette lavkarbo videre. Ellers føler jeg meg mer mett, mindre fysen, har mer energi og føler meg generelt lettere i kroppen (ikke bare pga de 10 kg ned) samt har en bedre fungerende mage, så det er også grunner til at jeg fortsetter.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.