Det har ikke vært til å unngå at kollegaene mine har lagt merke til at jeg er på ketolyse diett. Jeg har alltid medmeg "god mat" som omelettmuffins, kyllinglår etc, og jeg spiser aldri kaker og snop, fellesmat som lages innimellom etc.
Reaksjonene har vært litt ymse, mange har vært nysgjerrige, noen roser meg for at jeg holder ut, noen har kommentert vekttapet mitt, osv.
Siste tiden føler jeg at noeneksler litt blikk når jeg tar fram "spesialmaten min" og flere spør stadig om hvor lenge til jeg skal holde på med dette her, og om jeg ikke snart har nådd målet mitt. Dette har ført til at jeg omrent gruer meg til lunsjen.. er litt redd for at slankingen min er blitt en "snakkis" og kjenner jeg jeg prøver å unngå å snakke om emnet dersom noen tar det opp og det sitter flere kollegaer rundt bordet.
Jeg opplever som du tilbakemeldinger på vektnedgang, nyskjerrighet på hvordan jeg har fått det til, spørsmål om hvor lenge jeg skal holde på osv.
I tillegg er alle "opptatt av" hva for noe godt jeg har i matpakken til lunsj. Men jeg har ikke opplevd noen av de negative sidene du nevner, eller kanskje jeg rett og slett ikke oppfatter signalene slik.
Norge er et fritt land, og det er ingenting som regulerer hva som skal/kan være i matpakka. Alle står fritt til å ta med seg det de vil (vel stort sett da), eller la være å ha med mat i det hele. Dersom mine kollegaer begynner å legge seg opp i hva jeg spiser eller har med, og jeg opplever dette negativt, kommer de til å få en grei beskjed om hva jeg synes om det.
Slapp av og ikke bry deg om blikk eller at maten din muligens er blitt en snakkis. Det går over! Og etterhvert som de ser resultatene, så vil de måtte revurdere sine egne meninger.
Ta det som noe positivt at de snakker, da lærer de (forhåpentligvis) noe om lavkarbo og det blir et aktuellt tema.
Jeg er såpass gammel at jeg husker de første på arbeidsplassen som hadde med seg en salatboks (Grete Roede o.l.) i stedet for de obligatoriske brødskivene. DE fikk høre det! Og det var ikke at folk var så nyskjerrige, det var erting pga "kaninforet" de knasket i seg. Og det var ingen som misunte de den boksen med salat!
Sånn sett er vi jo kjempeheldige, for de fleste sitter jo og sikler etter lavkarbomatpakker :D
Når jeg har med meg rester av Afghansk gryte og det lukter himmelsk i hele lunchrommet, så er det ingen som synes at det er synd på meg som ikke spiser brød, tvert om.
Jeg opplever at de fleste er nyskjerrige og jeg forteller, men prøver å ikke "misjonere". Jeg er heller ikke den første lavkarberen på arbeidsplassen, så de fleste vet litt om dette.
Du kan jo svare på spørsmålet om hvor lenge du skal holde på med dette her me et annet spørsmål. Hvorfor skal jeg gå tilbake til den maten som gjorde meg tjukk og misfornøyd?
Så lenge du koser deg med maten din, og lar alle se det, så får de heller fortsette med sine tradisjonelle matpakker. Norge er et jævlig sært land. Det finnes ingen andre land i verden hvor folk er så opphengt i å ha med seg brødskiver med pålegg til jobb eller skole. Vi er rare, og sånn kommer det nok til å være en stund.
Hos oss blei lunchen min en snakkis, fordi jeg aldri (og jeg understreker aldri) hadde med meg salat til lunch. Heldigvis jobber jeg et sted hvor det bedrives helseforskning, og det blei interessante samtaler om kosthold og helse, framfor "hvorfor spiser du ikke det samme som oss". Godt jeg har intelligente og opplyste kolleger, selv om ikke alle er enige om at lavkarbo er best for alle (noe som for såvidt ikke er usant).
Mannen min hadde samme "problemet". Nå, nesten 1 år senere og fremdeles (selvsagt) på LCHF, er det så og si ingen som reagerer. Alle bare roser vekttapet hans (30 kg) og flere har til og med hengt seg på og vil vite mer.
Om jeg får kommentarer så er det av typen:"Hva har du for noe spennende i dag?" og det er seriøst ment altså, ikke ironisk. :)
Er så heldig at vi har kjøleskap, micro og kokeplater på jobben så jeg mekker gjerne en omelett, varmer en porsjon hjemmelaget tomatsuppe med solsikkebrød til eller som i dag - lager en vidunderlig salat med alt mulig godt oppi, bl.a. smørstekt squash og bacon. :sikle:
Jeg har nettopp begynt i ny jobb og hos meg er det mange blikk, men og mange som lurer på hva jeg spiser, så jeg tilbyr de oppskrift for de syns det lukter så godt ;) Bare kjekt det ;) Bare ler inni meg av de rare blikkene.. SKal hun ikke spise brød?? Hehe.. Tror de reagerer litt ja :P Men jeg sier det som det er jeg.. Jeg spiser ikke brød, Det gjør meg oppblåst og dårlig.. Det aksepterer folk.. :D
Signerer på denne, og så er det en del av kollegaene som har begynt å spise varm mat til lunsj de også. Ikke nødvendigvis lavkarbomat, bare middagsrester og varmmat fra delien. :)
:ja: I dag hadde jeg salat av 1/2 pose mini familie fra Dole, paprika, agurk, jarlsbergost i små terninger, fetaost med noen skjeer av oljen, 1/2 avokado + litt smørstekte biter squash og bacon som jeg tømte over til slutt. :sikle: Lavkarbomat er såååå fargeløst og kjedelig ass! :rolleyes:
Og ja - jeg var mett i mange timer! Passet jo på å ha i både vanlig ost, fetaost og bacon + avokadoen. :)
Hos meg stillet de også spørsmål om hvor lenge jeg skulle holde på med det derre, da sier jeg at det er en livsstilsendring. Ingen som spør når du skal begynne å røyke igjen hvis du har vært flink å slutte, sammenligner jeg det med.
De er også nysgjerrige på hvordan maten smaker og da får de smake! Har ikke vært noe negativt om nista mi, men nå jobber jeg i en resturant og har mulighet til å få laget meg lavkarbomat der, men velger å ha med meg mat hjemmefra- DET synes de er spennende!
De første par gangene jeg hadde annen lunsj med, så ble det litt kommentarer. Så jeg bare svarte at man MÅ jo ikke spise daggammal kneip med brunost på til lunsj vet dere.
Hehe, en kollega av mannen satt og smurte seg kneipp med Soft Flora light og syltetøy på skviseflaske, og lurte på om ikke mannen min, som satt med egg og kylling-salat, var redd for kolesterolet. Hun mente i tillegg at kun "sånne derre kroppsbyggere" spiste kylling til lunsj, og lurte på om han skulle ha middag i tillegg når han kom hjem?
Jeg er helt enig i denne uttalelsen! Nå bor jeg og jobber på et sted der folk sier ting rett ut, uten innpakkning (på godt og vondt) og det er ikke noen tvil om at de misunner! Bare tenke på det selv... den deilige maten vi har med oss mot tørre brødskiver eller knekkebrød som flere faktisk spiser med dårlig samvittighet. Vi er nå heldige, som kan kose oss med luksusmåltider på jobben! :D
Prøv å la være å bry deg om kommentarene, hva tror du de hadde sagt om du kommenterte deres matpakke og matvaner? Det er i grunnen ingen som har noe med det!
Masse lykke til med neste lunspausekosemat :goodluck:
Jeg spiste salat til lunsj før og jeg spiser salat til lunsj nå (vi har salatbar), bare kutta ut tørka frukt og krutonger og hiver på mer av skinke, kylling, fetaost og egg. Ingen som har merka noen ting:-D Tror vel egentlig ikke de hadde kommentert noe hvis de hadde merka det heller, ganske lite kritisk gjeng jeg jobber sammen med (eller mange særinger, så de er vant med det?!;))
Er relativt ofte på middag sammen med foreldre og søsken med familier, tror ikke de har merka noe heller! Til middag spiser jeg kjøttet og grønnsakene, det går stort sett greit. Lurer med litt lavkarbosnop til desserten, og spiser bare det, og ingen som skjønner at det er lavkarbosnop. Det er lite fokus på kosthold i familien, de er sunne og spreke og relativt slanke hele gjengen, så gidder ikke begynne å lage et tema av det heller.
jeg orker ikke diskusjonene om maten min på jobben. fikk nok i fjor (annen arbeidsplass). jeg sa at jeg tror at jeg tåler ikke mel eller noe med stivelse i, fordi jeg får vondt i magen. og det er egentlig sant men ville ikke teste meg ennå. og det med sukker sa jeg at jeg få vondt i hodet både av vanlig og fruktsukker. da er det ikke noe tema lenger. jeg vet at jeg burde si at jeg er på lavkarbo, men orker rett og slett ikke. men på denne måte får jeg fre og ro ;)
Har fatt en del kommentarer pa min forrige arbeidsplass, saerlig de gangene i januar da halve kontoret spiste en slags gronnsakssuppe for a ga ned julekiloene mens jeg gasset meg i ribbe:D
Men egentlig synes jeg det er mye verre med all den sosiale spisingen, bursdagskaker, fredagsbakst, julegodterier hele desember, paskegodterier, vafler og kake som mat til moter, eller frukt!:( ("Jeg skjonner at du ikke spiser kake, men du kan da ta en deilig banan...") Sier man nei hele tiden blir man ansett som litt saer, sann er det bare. Heldigvis fikk jeg sa flotte resultater at folk aldri vaget a kritisere. Og de som onsket infomasjon, fikk det.
Her jeg jobber na har vi kantine med masse varm mat, og ingen snoker i hva andre legger pa tallerkenen. Og det faktisk ganske mange etterhvert som ikke spiser brod, pasta, poteter og snop.
Har i flere år hatt med rester på jobb, helt siden min "periode med Fedon" i 2002. Har en familie som ikke er glad i rester, jeg restene har havna i lunsjboksen min. Så mine kollegaer reagerte ikke da jeg begynte med lavkarbomat. Syns forresten kommentaren at de ikke orker å lage noe annet en brødmat er litt morsom, å lage en boks med rester til mikroen er jo det raskeste i verden. Hos oss er det mange som har med ulike typer mat, så det er få som reagerer.
Noen ganger lager jeg bare litt ekstra til middagen, hiver det i en boks som står på benken til avkjøling mens vi spiser middag. Så havner den i kjøleskapet og deretter i microen på jobben dager etter. Snakker om arbeidskrevende lunsj da gitt! ;)
På min arbeidsplass er det heldigvis mangfold også i matveien. Her går det i alt fra knekkebrød/smørreost til de sykeste sammensatte måltider (som f.eks baguett, sjokomelk, kokosboller, litago og smootie i et og samme måltid). Har i tilleg en kollega som kjører lavkarbo for tiden, slik at vi er to som er gjenstand for misunnelse :p
Mye spørsmål og nysgjerrighet rundt min mat på jobb.. folk lurer på om det kan være bra m alt dette fettet , feks bacon til frokost.
Men fordet meste er folk interessert og skulle ønske de var like flinke..
og unnskyldningen til de fleste er at det mener det krever for mye planlegging. og det gjør det jo..
:ja: I går fikk vi skolebrød av en velmenende kar på jobben og jeg fikk min kollega til å spise det ene. :D Hun lurte på om ikke jeg skulle ha, men jeg svarte med et smil:"Nei, jeg spiser ikke sånt jeg." Og så måtte jeg jo forklare litt da og hun var veldig imponert over at jeg klarte å la være. Tok det med til Lille Gubben jeg og da forsvant det som dugg for sol. Før middagen. :lol:
Jeg klarte også å ligge unna pommes frites'en som Lille Gubben hadde til middag og er veldig fornøyd med gårsdagen. :) Det lå igjen en liten sjokoladebit her på jobbe i morrest og jeg kastet den i søpla fremfor å spise den selv. Stolt. :)
Jeg har litt av hvert. De fleste er oppriktig nysgjerrige, men det er noen som synes det er veldig gøy å kommentere litt negativt.
Han mest negative kollegaen sitter med to skiver kneipp med lett-margarin og noe magert pålegg. Jeg sitter der med bacon og eggerøre. Og han kommenterer: "Du kommer til å få mangelsykdommer av det der." :rulleøyne Haha, ja la oss sammenligne vitaminer og mineraler i måltidene våre. Jeg vinner lett.
Jeg var den første lavkarber på en arbeidsplass med 80-90 ansatte... Men jeg er ikke alene lenger. :snill: Men det er jeg som er "hardest".
I dag var det ei kollega som visstnok også er på en diett, vet ikke hva slags, men hun påstår å prøve å ikke spise karbohydrater og spiser stadig nutrilett barer.. som spurte meg litt rundt..
Hun syns det var veldig sært at jeg ikke spiste frukt, og kjøpte ikke argumentet at det er mye sukker i frukt.. "jammen det er jo sundt!!" Så spurte hun meg om jeg ikke koste meg med godteri i helgene. "Hæææ aldri???" var kommentaren til det.. Hun satt og spiste pastasalat til lunsj...greit nok det altså..men vil ikke påstå det er så effektiv kur.. men kanskje ikke det hun er ute etter.:)
Får foresten høre av flere kollegaer at jeg har tatt av...jøjje meg du har tatt av! Nå må du ikke ta av mer osv.. er kommentarer jeg har fått høre. Gøy!
Har spist salat på jobben siden august- de nyskjerrige har fått svar, og to menn har hevet seg på lavkarbo :D.
I dag ble lavkarbo snakkisen på personalrommet, og en av mine yngre kollegaer brøt av seg; bare dere ikke tar den superekstreme ketolysekuren hvor folk ikke kan spise et riskorn. De blir stokk dumme etter kort tid, og skjønner ikke hvor farlig kuren er... Jeg svarte med; pussig at han derre svensken kunne vinne OL på den kuren da. Kreves vel både vett og sunn kropp for å vinne skiløp? Da ble det en ekkel stillhet, før folk begynte å snakke om andre ting. Angrer på at jeg ikke spurte hvilken empiri han viste til. Får gjøre det neste gang temaet er oppe til debatt..
Mange har vært nysgjerrige på hva jeg har gjort for å gå ned så mye i vekt, interesserte. :)
Da jeg hadde gått ned omkring 15 kg begynte folk å si at det var på tide at jeg ga meg sånn at jeg ikke ble for tynn og litt sånn, men nå som jeg har gått ned enda mer og folk har blitt vant til at jeg er slank så er det ingen som nevner at jeg er for tynn. Nå får jeg bare skryt for at jeg ser bra ut.:)
Har ikke opplevd reaksjoner enda, siden jeg begynte for to dager siden. Men vet fra tidligere slankekurer at alle skal blande seg. Spesielt familiemedlemmer.
Synes det er irriterende jeg, føler jeg har så stort press på meg da. Kanskje positivt for noen med press, men jeg føler jeg klarer meg bedre uten.
Har derfor bestemt meg for å holde slankekuren hemmelig helt til noen andre eventuelt avslører meg.
De fleste synes det er spennede... Jeg synes derimot at det er litt vanskelig, jeg jobber turnus, og vi har alle måltidene på jobb.. så det er mye arbeid i forkant når jeg for eksempel jobber helg... må forbrede 8-9 måltider på fredag formiddag....
Men de ser resultater og er nyskjerrige på kuren:) Bare positive tilbakemeldinger...
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
