Og synes det begynner å bli slitsomt.. det er det første jeg tenker på når jeg våkner på morgenen. Har vært på lavkarbo snart 8 mnd, og har sjekka vekta hver eneste dag siden da. Ikke klarer jeg å slutte med det, fordi jeg bare MÅ ha kontrollen på hva jeg spiste iløpet av gårdsdagen og hvordan den maten har påvirka vekta. Har hittil gått ned 17 kg. Synes egentlig det går veldig treigt, når jeg leser om de som går ned 20 på 3 mnd. Kan sies at jeg begynte på 100 kg, så har en god del igjen...:( Men ikke misforstå, jeg er veldig fornøyd med vekttapet, og igår rydda jeg skapet for de største klærne:)
Hvis du plages veldig av dette så er det faktisk bare til å sette vekk vekta.. Uansett hvor ivrig man er på veiinga så blir det litt lettere å la være hvis man må jobbe litt for å få ut vekta. Evt sett den hos noen andre.
Jeg må også veie meg hver dag. Føler at jeg har mer kontroll på den måten. Og så oppdaterer jeg ticker en gang i uka, slik at jeg lettere ser hva jeg gikk ned forrige uke :)
Syns at du er kjempeflink. Noen går selvfølgelig raskere ned i vekt enn andre, men du gjør ihvertfall mye riktig når du har klart å gå ned 17 kg :)
Lykke til videre, uansett om du gjemmer vekta eller ikke ;)
Det er mye som påvirker vekta. Væskebalanse og regelmessig dobesøk er vel to variabler som kan stå for flere kilo i løpet av en dag hvor vi somregel lurer på om vi har gått ned opptil noen hundre gram. Reel verktnedgang fra en dag til en annen er derfor ikke mulig å måle med vekt siden det vil være støy i forhold til de andre variablene selv med industrivekt. Vekta er nemlig ikke fullt så nøyaktig som presisjonen på displayet.
Du kan jo forsøke å korrigere for dette ved å bruke flytende gjennomsnitt, slik som man bruker for å spekulere i aksjer eller veie på morgenen en gang i uka dagen etter et dobesøk :)
Jeg veier meg også hver dag og jeg kjenner at jeg også blir lett "misunnelig" på de som drar fra meg mht. til vekttapet, men uansett har vi klart å ta av mye og hvert gram teller og det er deilig. Unn deg noe fint, et nytt plagg eller sko som får deg til å føle deg vel. Det synes jeg hjelper når destruktive tanker finner veien inn i hodet mitt.
I tillegg tror jeg huden har veldig godt av at vekttapet ikke går for raskt. Da får den tid til å henge med og krympe seg litt den også.
Jeg skal i utgangspunktet bare veie meg på mandager. Av en eller annen grunn pleier mandagsvekten være den laveste, så går det opp noen dager i uka, jeg blir deprimert av at det går oppover, legger vekta vekk i helgen, og har gått ned på mandagen... Jeg mistenker at stresset ved å veie meg hele tiden, påvirker kroppen min negativt. Så jeg må prøve å bli flinkere til ikke å veie meg hele tiden.
Kan du plassere vekten litt mer upraktisk eller utilgjengelig, evt. hos noen naboer eller venner i nærheten? Da blir det vanskeligere å "sjekke vekten fort", men det er fortsatt mulig å få gjort det når du planlegger det...
Jeg også hadde det slik en periode. Løsninga for meg var å sette unna vekta for en stund :) Når vekta står på badegulvet, er den mer "fristende" enn om den er bortgjemt i et skap. Blir ikke like lett tilgjengelig da. :)
Hvis det er slitsomt, sett den vekk.Gjør du det av redsel for å ha gått opp eller stagnert siden det er slitsomt/negativt? Er det ikke med håp om nedgang? Er det manglende nedgang hver dag som gjør det negativt/slitsomt? Eller blir det slankestress av det hele?
Det er ikke så annerledes å måtte se seg nøye i speilet daglig flere ganger om dagen som jeg gjør i mangel på vekt, he he. Jeg veier meg på treningssenteret tre ganger i uka før og etter trening. Jeg vil ha kontroll. Det gjør meg avslappet og jeg ser ikke noe negativt i det.
Hvis dagen din blir kjip om vekta går 100g opp fra i går, så har du et problem og bør låse inn vekta i et skap noen andre har nøkkel til. Om du synes det er kjempespennende å se hvordan vekta varierer så er det vel bare et ledd i underholdningen.
Er også avhengig av å veie meg vær dag ! å det legger grunnlaget for resten av dagen. Er det opp siden sist, blir det en dårlig dag der jeg føler meg feit, men har jeg gåt nedt, JA da blir dagen knall !! PSYKISK, huff..... :p:confused:
vil også påpeke det andre sier her inne med at vi er forskjellige, og at tolmodighet er hovedingrediensen :)
Kjenner meg igjen i trådstarter'n sin situasjon, for å si det sånn... :p Men det går bra nå da, for jeg har gått over til bare å veie meg én gang i uken. :ja:
Det med å legge bort vekta funket forsåvidt ikke for meg, og blir nesten litt sliten av å høre at alle anbefaler det - men IKKE misforstå, jeg skjønner jo at det funker for veldig mange!
Men tilbake til hvordan jeg klarte å slutte å veie meg hver dag: jeg har skaffet meg en sånn Tanitavekt (som viser vekt, vannprosent, muskelvekt osv.), og det som er så morsomt med den er at jeg kan se hvordan akkurat de verdiene varierer fra uke til uke (eller måned til måned om, man vil det). Hadde definitivt anbefalt det om du har råd (er sånn cirka en tusenlapp), for da blir man mer fristet til å vente for å se litt mer langtidig endring!
Uff, har følelsen av at noen kan komme til å tolke dette innlegget på en negativ måte - men igjen, det var bare det som funket FOR MEG! ;)
Et annet forslag (om man har jobb å stå opp til) kan jo være å rett og slett stå opp litt senere, for da har man det vel litt mer travelt og rekker derfor ikke å kaste seg på vekta. Evig problem med å rekke alt før jeg skal av gårde til skolen :p
Det er jo veldig lurt med en sånn vekt som Juli-x foreslår. Den forteller jo hva som gjør at vekten går opp, og det er jo som oftest vann som gjør når det er mye over kort tid. Vann og fett er jo to forskjellige ting, og en vekt som viser fettprosent er jo en vekt som virkelig forteller hvordan det står til, ikke bare vektmessig men også helsemessig.
Noenlunde sunn fettprosent:
Kvinner ca 25
Menn ca 16
Midje/hofte-ratio sier bare noe om forholdet mellom hofte og midje. Joda, det er generelt sunnere for kvinner å ha en smal midje i forhold til hoftene med tanke på disponering for livsstilsykdommer, men en person med en midje på 110 cm og hofter på 140 cm er jo fortsatt ganske overvektig, og jeg med min midje på 85 cm og hofter på 94 kommer litt dårlig ut, selv om jeg ikke har så mye overvekt lenger :o. Det er mer bare sånn kroppsfasongen min er, så jeg synes i grunn MHR er like håpløst som BMI :o. Fettprosent er vel egentlig kanskje det eneste som sier noe fornuftig om grad av over- eller undervekt. Som du sier, alt over tjue og under tredve hos oss kvinnsa er kurant!
Det er sant det, og tilleggsopplysningen er jo det at kvinner bør ha under 80 cm og menn bør ha under 94 cm som midjemål. Jeg tenkte det kanskje stod under spørsmålstegnene i den utregningsformelen, men det ser jeg jo at det ikke står.
Og som du sier så gir jo ratioen også et bilde av hvor sunn eller usunn overvekt man har når man er overvektig. Som også ligger i det med eplefasong eller pære. Eple er jo som kjent mye usunnere enn pærefasong, og der vil jo så klart ratioen vise akkurat det.
Ja, absolutt!
Jeg synes også det med smertegrense for midje på kvinner og menn er litt forvirrende, for jeg har også hørt både 85 og 90 for kvinner, ja, og så har man det med høyde som spiller inn også (som jeg ikke kan skylde på med mine utrolig gjennomsnittlige 167 cm på strømpelesten) ... Sukk. Skal ikke være lett. Jeg har fortsatt noe å gå på i midjen, da. Men igjen kjenner jeg på kroppen min at den aldri kommer til å bli noen vepsetagl, med mindre jeg knerter et par ribbein. Jeg lider av kort-midje-syndromet, hvilket forsåvidt gir veldig lange bein, noe som jo er et greit offer :p.
(Sorry, nå ble det mye om meg her :rolleyes:).
Woooo! Takk! Den tar jeg rett inn i hjertet! :)
Ja, det må jeg jo si, jeg har faktisk gått inn 26 cm i livet! Utgangspunktet mitt var en MHF (når vi først snakker om det) på 1,1, såååå ...
Men, i forhold til trådens utgangspunkt. Vekt har jo en ganske relativ relevans. Når man har mye overvekt så teller det en del, men jo nærmere man kommer normalvekt, dess viktigere blir andre faktorer som mål, fettprosent, kroppssammensetning etc. Jeg veier meg når det faller meg inn. I blant er det hver dag, i blant er det en gang i uka. Litt etter innfallsmetoden, altså.
Trikset for meg er jo å ta det innover meg at kroppen kan oppføre seg ganske underlig tidivs. Rett før mens samler kroppen vann til blødning, og man går naturligvis opp. Spiser man sent på kvelden, har man gjerne mageinnhold når man tar en morgenveiing dagen etter. Er man syk er det heller ikke uvanlig å binde vann, trener mann samler ofte musklene litt vann. Og så videre, og så videre, og så videre. Om man er i stand til å ta på seg de brillene om man først vil veie seg hver dag, så er det lettere å dodge de nedturene som følge av stakkarslige 100-200 gram opp, for kroppen er ikke en konstant maskin, akkurat, og svingninger foregår. Hell opp et glass med vann og ta en titt på det. Det er som regel plass til 1 til 2 dl i et gjennomsnittlig kjøkkenglass, drikk vannet, og så har du "lagt på deg" kanskje 150 gram.
Det er hva som skjer på sikt som teller!
Nemlig!
Det er ikke interessant å se hva vekten er hver dag, for hvis den svinger fra dag til dag så viser det bare at noe har skjedd i forhold til alle de tingene (og sikkert mange flere) du nevner over her. Så dersom man virkelig er interessert i vekten, og om man har kvittet seg med fett, da er det bortkastet med daglig veiing. Å veie seg en gang i uken om morgenen etter at man har vært på toalettet er en fin regel, og den gir også et mer riktig bilde om man faktisk er på vei nedover, og at fettet bekjempes.
Ja, de periodene jeg går på vekta daglig så gjør jeg det mer enn noe annet enn nysgjerrighet på hva som skjer på grunn av hva, og passer på å se på det som skjer på sikt som det smo teller, mentalt har jeg torsdag som veiedag, uten at jeg praktiserer det direkte.
Våkner jeg om mårran og kjenner at jeg er stiv i fingrene vet jeg at det ikke er noen vits i å veie meg, f.eks. De siste par dagene før mensen gjelder det samme, videre når jeg er syk og sånn.
Alle må finne sin måte, og ingen måter er feil, heller. Det som er feil er når man fortviler og får ødelagt dagen på grunn av stillstand eller litt oppgang! Det er ikke noe godt å være så styrt av vekta! :o.
Litt feil av meg å si at det ikke er interessant å veie seg daglig, for man kan finne ut mye om kroppen på den måten. Men får ikke nødvendigvis et svar på minkende fettvekt. Men "å bli styrt av vekten" er nok plagsomt, så litt av løsningen kan kanskje være å sette seg inn i hva som faktisk skjer ved daglige svingninger.
Jeg kjente jo forrige "offisielle" veiedag, (grunnet "påskeutfordringen") at fingrene mine var stive som du sier, og jeg tenkte.... neiiii, nå blir det et dårlig ukesresultat. Men jeg overlevde nå det, og det var i alle fall i riktig retning, så bedre lykke neste gang :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
