Lurer på om ketolysedietten påvirker humøret negativt? Noen som har erfaring med at man blir litt deprimerte, eller at det på annen måte kan slå ut på stemningslidelser.
Er selv bipolar og veit at rutiner og kosthold er viktig for at jeg skal holde meg stabil, i tillegg til piller selvfølgelig.
Derfor er jeg livredd for at enhver forandring kan påvirke sykdommen. Vekten min er med på å påvirke negativt, og vil av den grunn også gå ned i vekt, for å forhåpentligvis også få det bedre med meg sjøl, og av helsemessige grunner.
Svar her hadde vært kjempe fint, men om noen vil svare meg på PM, tar jeg imot svar det også:)
Min erfaring er at jeg har blitt mye mer stabil i humøret enn tidligere. Har ingen bipolar-lidelse, men har vært plaget med mye nedstemthet og noe angst tidligere. Dette er nå ikke-eksisterende... :cool: Endringen synes jeg kom tidlig - bare etter en mnd eller to. Har holdt på i 1.5 år nå, og har kun igjen et snev av pms.
De første ukene kan være tøffe mentalt i tillegg til fysisk, abstinenser etter karbo kan gjøre hjernen litt ehm - uttafor :) Dette går over! Noen plages lite andre plages mye - er man forberedt på hva som kan skje på foran er det etter min mening lettere å "holde ut" de dagene dette gjelder.
Flott! Vær klar over at du også kan velge å "gå av" karbo på en litt mer forsiktig måte over et par uker om du føler at hardcore reduksjon blir for tøff.
Hei! Jeg kan garantere deg at bare du "kommer deg over humpen", kommer humøret ditt til å bli mye bedre! Jeg har selv slitt mye med dype depresjoner, og merket en ekstrem forskjell! De siste månedene når jeg har "falt av vogna" og spist endel karbs og sukker, har jeg rett og slett blitt deprimert igjen! Så hvertfall for meg, har dette kostholdet hjulpet kjempemye! :)
Hei snuppa! Kos å se deg igjen :)
Nå er jeg fryktelig ny i gamet, og godt medisinert for tida, men jeg mener likevel at hele tilstanden min har blitt mer stabil etter jeg begynte på lavkarbo. Jeg føler meg på ingen måte "frisk", men mener bestemt at lavkarbo-livsstilen har bidratt positivt til min BP.
Håper denne kuren virker på humøret, fordi nå er jeg innlagt igjen. (ikke lett å på lavkarbo på psykehuset, spiser pålegg og får dem til å koke egg til meg om ikke det er mat jeg kan spise..)
Jeg vet ikke noe om bipolar i kombinasjon med lavkarbo, men kan ikke skjønne annet enn at mangel på blodsukkersvingninger må virke i positiv retning.
Jeg vil tro du vil få positive erfaringer:)
Hei! Føler med deg, har ei god veninne som er BP, og så mange som ikke skjønner denne tilstanden! Tar du litium eller lign. og er du fornøyd med behandlerne dine? Hvis du trenger tips kan jeg spørre min veninne, som fikk super-hjelp fra en professor i Oslo og med høy nok litium-dosering går det mye bedre for henne.
Hun har meg i sin "bok" som en av FÅ som skjønner jenta bak lidelsen, og hva det gjør med henne.
Joda og nei. Har en god behandler utenfor sykehus, som jeg er veldig fornøyd med. Går på stemningsstabilsernde, men det funker ikke så godt. Skal spørre om litium til mandag. Eller ECT. Svi hjernen litt. Trenger å komme meg opp, trenger å fikse meg sjøl.
Jeg står heller ikke på Lithium, fordi jeg er sterk motstander av det. Har blitt anbefalt det flere ganger, men ønsker selv å utsette det lengst mulig. Nå går jeg på en kombinasjon av antidepressiva, stemningsstabiliserende og anti psykotika. Dette i seg selv holdt meg ute av psykehuset et par-tre måneder av ganga, men etter jeg endra kostholdet har jeg vært mye mer stabil. Jeg håper virkelig at disse medisinene i kombinasjon med dietten kan få meg til å fungere normalt igjen.
Det høres spennende ut at du har gode virkninger i spesielt stabilitet. :) Har du vurdert 0-karbo kosthold og høyere fettprosent opp mot 80% el. lignende? Tanken er på samme måte som alkoholikere at man føler seg best hvis man holder seg helt unna? Bare en tanke.
Foreløpig er jeg såpass ny i gamet at jeg synes det er vanskelig å holde seg på null. Ligger på rundt 50-70 g karbo i døgnet, men har tenkt å kutte videre nedover. Men må som sagt lære meg mer om dette først.
Vi har også planer om å prøve å bli gravid i løpet av året, og da bør jeg kutte så mye medisiner som mulig. Tanken på det skremmer vettet av meg, for sist jeg ble gravid, helt uplanlagt, så kutta jeg alle medisiner, og røyk rett inn på psykehuset. Har virkelig ikke lyst til å tilbringe et helt svangerskap på psykiatrisk. Men nå øyner jeg et håp da, om at jeg kanskje kan klare å holde meg relativt oppegående på lowcarb/nocarb. Blir spennende :)
Hmmm. Spennende. Jeg hadde/har en veldig god venninne som har bipolar lidelse. Vi har ikke hatt så mye kontakt de siste årene for vi har bodd på forskjellige kanter av landet. Men jeg har slitt en del med depresjon. Jeg hadde en nedtur i høst (etter å ha vært lavkarber i ca 5-6 mnd). Jeg gikk til psykolog i tre mnd. men merket at livet ble fort mye lettere. Vanligvis tar det meg mye lengre tid å bli "bra" igjen etter en sånn nedtur. Psykologen var også veldig interessert i kostholdet mitt. Hun jobber også på en smerteklinikk der de anbefaler et karboredusert middelhavskosthold til sine pasienter. Men ikke så lavkarbo og høyfett som min. Men hun var overbevist om at kosthold er viktig for mental helse. Jeg vet ikke nok om selve mekanismene til en bipolar hjerne i forhold til min deprimerte hjerne. Men min mentale helse har nok blitt bedre etter lavkarbo.
Jeg er også bipolar, og blir verken bedre eller verre av lavkarbo. Jeg står blant annet på Litium, og det er faktisk det som er den store synderen i forhold til at jeg har lagt på meg 30 kg (og jeg kan ikke seponere for da tar det ikke lange tida før jeg er innlagt på psyk igjen). På disse "medisinkiloene" er det bare lavkarbo som fungerer for meg. Har prøvd mer "tradisjonell" slanking, men kroppen holder på kiloene som om det skulle vært gull. Du kan forvente noen tøffe dager når du går fra vanlig kosthold til lavkarbo. Det gjelder forsåvidt alle - i og med at kroppen går over til å bruke fett som hovedenergi i stedet for glukose, men når du har kommet deg over den kneika, kommer det sikkert til å gå bra. Hvis du lurer på noe mer, må du gjerne sende en PM:)
Om det er lavkarbo som gjør at jeg har det slik jeg har det nå veit jeg ikke. Fordi jeg ramla rett i kjelleren dag tre. Men, snakka med noen om det istad, og han mente at det var mange mulige alternativer til hvorfor jeg havna ned nå, og at jeg burde fortsette å spise lavkarbo da jeg går ned i vekt, og at det i seg selv er med på å gjøre det hele litt bedre..
Så, ned 5.5 kilo på 1 uke og 1 dag. Jeg er kjempe motivert!
Jeg har bipolaritet i nærmeste familie, og blitt forsøkt utredet for det selv (har faktisk rømt fra en psykolog som ville utrede meg etter sterk mistanke :rolleyes:). Jeg har nok ikke vært av de psykeste, men psyk nok, og når jeg ser tilbake så er livet mitt helt annerledes på lavkarbo. Det er veldig jevnt. Angst var det eneste som satt igjen, men det har også blitt bedre.
Det hender jeg savner enkelte deler av de maniske periodene mine (driv, kreativitet etc), men jeg vil aldri gå tilbake til å ha det sånn. Jeg har bare tatt Truxal og Sobril, samt selvmedisinert meg med Johannesurt. I dag bruker jeg ikke noe!
Jeg er kanskje ikke det beste eksemplet, ettersom jeg hele tiden motsatte meg behandling, men det er en ENORM forskjell på min mentale formkurve i dag og ette jeg la om kostholdet for drøye fire år siden!
Linken til kreativitet og energi er fascinerende for meg, for det ser jeg også hos min veninne. Super-hukommelse og hvis jeg ber om hun kan hjelpe meg med noe kreativt (en logo eller et navn etc.) så går det en dag eller 2 og så pang har hun noe som bare er perfekt. :D
Men for noen bi-virkninger å ha slik direkte-forbindelse til skaperdelen av oss.. :(
Ja, det kan du trygt si! I sånne perioder kunne jeg jobbe i trekvart døgn i strekk med noe, nesten uten pauser, fullstendig lost i det jeg drev med. Men det er vel ikke sånn at psykiske lidelser i seg selv er det som gir en et kunsterisk talent, eller gjør en kreativ for den saks skyld, så jeg må finne andre måter å få tilgang på/kanalisere det. Jeg har nok åndsfriske venner som jobber med kunst/prosjekter til å vite at det er mulig :p.
Virker som BP og en eller to andre (aspergers for IQ?) nevnes oftest i slik forbindelse. Har du litt sånn behov for å rette på ting, kikke i skap 50 ganger, gå faste runder i huset, sjekke dørlåser etc?
Jeg har faktisk scora innenfor en autismetest en gang :o, men vet ikke akkurat hvor autistisk jeg egentlig er, da jeg har ganske gode sosiale antenner (synes jeg selv, i alle fall :D).
Har ikke spesielt oppheng i sånne ting du nevner, men kan være småbesatt av katalogisering; kronoligisk/alfabetisk, etc. Dette gjelder alt fra lp-er og cd-er til mp3-liste og bildearkiv på pc-en, i tillegg til dette med rettskriving og gramatikk, da. Men jeg var langt drøyere på det før, og kan nå la ting ligge litt usortert uten å 'klø' i sjela.
Men som eksen min som jobbet med spesialelever pleide å si. "Det finnes en autist i oss alle" :D.
Tenkte jeg og kan si litt siden jeg har bipolar lidelse (en av de lettere variantene heldigvis). Når humøret mitt holder på å bikke nedover får jeg ofte skikkelig karbosug. Dette har noe med at serotonin-nivåene hos oss BPer er lave i dårlige perioder og karbo øker serotonin-nivåene. Jeg sliter ihvertfall skikkelig med å følge lavkarbo når en ny bølgedal inntreffer, mne kan godt droppe mye karbo like etterpå :) Evt kan man ta SSRI-medikamenter (for de som tåler det uten å få mani\hypomani) siden dette også øker serotonin-nivåene og jeg vil tro at man da kan følge lavkarbo bedre.
Ift kreativitet har nok jeg og langt mer kreativitet enn de fleste av mine venner, MEN det meste av kreativiteten kommer i høygirperiodene mine og mange prosjekter blir ikke fullføt desverre, noe som skuffer ekstra i ettertid :(
En av podene mine er diagnotisert med BP, og uføretrygdet pga det.
Han spiser lavkarbo, men han blir faktisk dårligere om han presser karber. For ham fungerer det aller best å ligge mellom 50 og 100 karber pr dag. Over eller under dette, så merker han det.
Men BP`er jeg kjenner er like forskjellige som alle andre. Og det vil selvsagt påvirke hvordan de takler kostendringer.
Han er forøvrig helt uten medisiner, fordi han er sterk motstander av å stappe i seg medisiner som ikke kurerer, bare demper symptomer.
Jeg er ikke bipolar, men har tendenser mot depressjon. Jeg ble meget deprimert i starten av dette kostholdet, men dette bedret seg dramatisk da jeg økte bittelitt på karbohydratene. Føler meg faktisk BEDRE psykisk nå, enn før. MEN det avhenger av at jeg holder meg over 30g karbo. Ligger nå mellom 30 og 50 g om dagen, og fungerer utmerket. Lykke til :-)
Alle er forskjellige og det finnes ingen fasit for alle, men alle bør prøve forskjellige ting og finne ut hva de trives best med. For min del trives jeg godt med å kutte en god del på karbene og øke fettinntaket, spesielt i form av smør, olivenolje og linfrø\hampolje.
Hun er virkelig interessert i og følger med den nyeste forskningen på området. Hun er heller ikke verken pro-medikamenter, eller anti-medikamenter... men er åpen på at noen ganger trengs de, andre ganger gjør de mer skade enn gavn - og at det bør vurderes med hver person og hvert medikament.
Jeg skulle ønske det fantes MANGE leger med denne innstillingen.
Tror kanskje det er greit å minne om at bipolar lidelse ikke bare er nedturer og depresjon ;) Oppturene kan også påvirkes av kosthold så det er greit å holde et øye med det også, selv om det er himmelsk herlig når det setter i gang.
Mange får mindre behov for søvn på lavkarbo, mens mangel på søvn er en trigger for mange bipolare. Mindre sult gjør at man ikke trenger å spise så ofte som før og da er det ikke så lett å merke at man har jobbet med noe 21 timer i strekk og at noe er på ville veier. God selvfølelse fordi man går ned i vekt og gjør noe bra for kroppen er selvsagt, den må vi ta vare på. Problemet her er at bipolare kan se en evt. opptur som bare "godt humør" inntil det er for sent og man har brukt alle sparepengene og all energien og godvilje hos venner og familie og arbeidsgiver, og det ligger 14 uferdige prosjekter og venter mens hverdagen henter oss inn og vi ikke skjønner bæret av hva som har skjedd. (Der igjen har man en perfekt grobunn for depresjon, og sånn går no dagene..)
Sier ikke at det nødvendigvis er sånn hos alle, men at det kan være noe å ha i bakhodet om man har/er bipolar.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
